AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #1 Skrevet 13. juli 2021 Idag sa jeg noe skikkelig slemt til dattera mi på fire år. Hun har hatt en litt utfordrende oppførsel i det siste, og det har virkelig vært intens siden i går kveld. Fra jeg sa vi skulle ta kveldsdusj, til legging og diverse har hun totalt ignorert meg, nektet høylytt og kastet ting på gulvet, hun har ødelagt ting og snakket surt. Idag har det fortsatt og vært egentlig enda verre fordi pappaen hennes har fri idag. Jeg satt i sofaen, sint og lei meg, og jeg presterte å si at "jeg er så sliten av å mase, du hører aldri etter, en dag orker jeg ikke mer og jeg kommer til å flytte vekk". Hun ble selvsagt kjempelei seg og begynte å gråte. Jeg fikk med ett dårlig samvittighet, ba om unnskyldning, det var en slem ting å si, at jeg aldri kommer til å flytte fra henne, at jeg er glad i henne uansett hvor sint jeg blir. Hun gav meg en kos, sa det gikk bra, var en engel i 14 minutter før det begynte igjen. Da tråkket jeg stille i dørene. Ser nå at dette er psykisk vold og jeg vet ikke hva jeg bør gjøre videre. Jeg veit ikke om det holder å skjerpe seg kraftig eller ringe bv i kveld for akuttplassering. Jeg er så sykt sliten av den oppførselen, at det som kommer ut er ikke alltid like hyggelig. Dette var første gangen jeg lirer av meg noe så ondskapsfullt, men kjenner at jeg trenger veiledning for å takle denne fasen. Råd? Anonymkode: 05612...7e0
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #2 Skrevet 13. juli 2021 Om dette er en engangsgreie og du i tillegg har skjønt at det var dumt går det fint. Du gjorde rett etterpå. Vi er alle mennesker. Ikke dvel ved dette, og ikke gjør det igjen❤️ Anonymkode: e83d7...d65 1
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #3 Skrevet 13. juli 2021 Hvis dette er det eneste du har gjort/sagt så er det både overdramatisk og merkelig å tenke på akuttplassering hos bv. Men du høres sliten ut. Kan du få avlastning av noen? Jeg hadde henvendt meg til helsestasjon og tatt en prat der, og i mellomtiden sørget for å få så mye søvn som mulig og å ta litt time-out innimellom. Fireåringer kan være krevende. Anonymkode: 227d0...10c 3
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #4 Skrevet 13. juli 2021 Hun er jo bare 4 år. Hvilken oppførsel er det du reagerer på? Hva sier/gjør hun? Anonymkode: 5c2fc...869
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #5 Skrevet 13. juli 2021 Er du seriøs nå? Unnskyld meg altså, men dette blir for dumt. Anonymkode: bef24...76f
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #6 Skrevet 13. juli 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvis dette er det eneste du har gjort/sagt så er det både overdramatisk og merkelig å tenke på akuttplassering hos bv. Men du høres sliten ut. Kan du få avlastning av noen? Jeg hadde henvendt meg til helsestasjon og tatt en prat der, og i mellomtiden sørget for å få så mye søvn som mulig og å ta litt time-out innimellom. Fireåringer kan være krevende. Anonymkode: 227d0...10c Har ingen å spørre. Selv familie synes hun er krevende, og det gjør meg vondt. Hun har det kanskje ikke så lett for tiden, og det siste hun trenger da, er noen som egentlig ikke vil. De gangene jeg er sliten, så pleier jeg å ta en unntaksdag hvor vi gjør at veldig lett, bestiller mat eller går ut og spiser, og koser oss ordentlig. Jeg ser at hun trives med det. Det er bare det at det var eskalert en del nå i det siste, og jeg tålte ikke så godt dette 😢 Når det kun er oss, meg og henne feks, er hun verdens letteste, hun er nydelig, så føler det er avlastning nok. Men jeg kan jo ikke kaste faren ut av huset og nekte henne å møte andre mennesker fordi oppførselen hennes endrer seg. AnonymBruker skrev (1 time siden): Hun er jo bare 4 år. Hvilken oppførsel er det du reagerer på? Hva sier/gjør hun? Anonymkode: 5c2fc...869 Hun går igjennom en fase nå som gjør meg frustrert, for jeg er usikker på hva å gjøre. Hun hører generelt aldri etter, snakker stygt til oss og ødelegger ting. Jeg forstår ikke hvor hun har den oppførselen fra, siden vi er opptatt av å være gode rollemodeller, hvor vi snakker slik vi selv ønsker å bli snakket til osv. Men idag sprakk det virkelig. AnonymBruker skrev (1 time siden): Om dette er en engangsgreie og du i tillegg har skjønt at det var dumt går det fint. Du gjorde rett etterpå. Vi er alle mennesker. Ikke dvel ved dette, og ikke gjør det igjen❤️ Anonymkode: e83d7...d65 Ja, har aldri sagt noe slik før, men jeg har jo selvfølgelig vært unødvendig sint, men aldri sagt noe fælt liksom.. Anonymkode: 05612...7e0
Gjest WhisperingWind Skrevet 13. juli 2021 #7 Skrevet 13. juli 2021 Cos kurs. Asap. Er HELT normalt at små barn trasser og tester grenser. Du derimot må da finte atferden med å ignorere uønsket atferd, være konsekvent og rose ønsket atferd.
Gjest WhisperingWind Skrevet 13. juli 2021 #8 Skrevet 13. juli 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Har ingen å spørre. Selv familie synes hun er krevende, og det gjør meg vondt. Hun har det kanskje ikke så lett for tiden, og det siste hun trenger da, er noen som egentlig ikke vil. De gangene jeg er sliten, så pleier jeg å ta en unntaksdag hvor vi gjør at veldig lett, bestiller mat eller går ut og spiser, og koser oss ordentlig. Jeg ser at hun trives med det. Det er bare det at det var eskalert en del nå i det siste, og jeg tålte ikke så godt dette 😢 Når det kun er oss, meg og henne feks, er hun verdens letteste, hun er nydelig, så føler det er avlastning nok. Men jeg kan jo ikke kaste faren ut av huset og nekte henne å møte andre mennesker fordi oppførselen hennes endrer seg. Hun går igjennom en fase nå som gjør meg frustrert, for jeg er usikker på hva å gjøre. Hun hører generelt aldri etter, snakker stygt til oss og ødelegger ting. Jeg forstår ikke hvor hun har den oppførselen fra, siden vi er opptatt av å være gode rollemodeller, hvor vi snakker slik vi selv ønsker å bli snakket til osv. Men idag sprakk det virkelig. Ja, har aldri sagt noe slik før, men jeg har jo selvfølgelig vært unødvendig sint, men aldri sagt noe fælt liksom.. Anonymkode: 05612...7e0 Har ikke noe med dere å gjøre. Men det har med hvordan dere møter henne å gjøre. Min unge er den staeste, mest viljesterke og testende jævelen ever. Mini me🙊😗😜 Det funker IKKE å hisse meg, miste besinnelsen eller kjefte. Da vekker jeg Satan selv. Så her "slår jeg av alt". Nummer meg selv. Jeg er iskald og konsekvent. Anerkjenner ikke tullball. Han innser at han ikke får en reaksjon og at han heller ikke kommer noen vei. Han roer seg nå på sekunder. Han har lært å regulere følelsene sine og ikke minst ser at det er gøyere å gjøre de "rette" tingene for det medfører masse ros og oppmerksomhet kontra at jeg ikke gidder å gi reaksjon på negativ atferd. Kommer Omen på besøk i blant enda? Oh yeah. Men det varer sjeldent lenge. Han vet at han ikke kommer noen vei.
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2021 #9 Skrevet 13. juli 2021 Cos kurs.. veldig bra! det går seg til, hun er 4 Anonymkode: c3d45...0d3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå