Dere som ventet med å vite barnets kjønn frem til fødsel :)

[AnonymBruker]

Hvordan var det? Hadde dere gjort det samme igjen? 

Og hva var grunnen til at dere ventet med å vite kjønnet frem til fødsel? 

Fordeler/ulemper? 

Er gravid, og har alltid hatt lyst til å vente til fødselen. Har ingen preferanse når det kommer til kjønn og tror derfor det kan bli spennende.

Anonymkode: 31ed3...d94

[AnonymBruker]

Ventet til uke 30. da kjente jeg at jeg måtte få mulighet til å kunne sette et navn på barnet og ha noe som gjorde barnet mer «kjent» og ikke så fjernt.

Ville vente til fødselen, men ble en tøff periode med nye hormoner i siste trimester, så trengte å føle en sterkere tilknytning

Anonymkode: 4aa68...6e6

[AnonymBruker]

Vi fikk vite kjønn med nr 1, med baby nr 2 ville vi ikke vite. Synes det var så mye mer spennende å ikke vite kjønn før fødsel at vi har valgt å ikke vite det med den kommende baby nr 3. 😊 

 

Klart er vi nysgjerrige, men trøbbel med tilknytning og slik har aldri vært et problem. Dette gir for meg ekstra piff og motivasjon på slutten av svangerskapet og til fødselen, når vi endelig skal få møte huleboeren 🥰 Så jeg vil absolutt anbefale dere det! 

Anonymkode: caafa...0c1

[Fru_K]

Vi ventet til fødselen og skulle jeg hatt flere barn hadde jeg gjort det samme igjen. Vi ville rett og slett bare ha det som en overraskelse :). Det var ikke noe problem for oss å ikke vite, men enkelte vordende beste- og oldeforeldre syntes det var fryktelig vanskelig! Det ga oss litt ekstra motivasjon faktisk, hehe.

Men det ble ikke som jeg hadde forestilt meg da barnet ble født. Jeg hadde gledet meg til å få holdt barnet opp, med en smilende jordmor som sa "gratulerer, dere har fått en nydelig **". Det ble litt smådramatisk og jeg ble liksom litt glemt og måtte spørre hva det ble, og fikk til svar "en gutt!" av ei fødselslege som ikke så på meg engang fordi hu styra med babyen nede mellom beina mine. Så, litt sånn antiklimaks, men likevel verdt spenningen 😊. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Fikk vite kjønnet på ordinær UL med nr 1, men ønsket å ikke vite det med nr 2. Med nr 1 følte jeg et sterkt kontrollbehov og tenkte at det var helt nødvendig å vite kjønn for at forberede innkjøp mm. Etter det skjønte jeg vel at det betyr null og niks og det går fint an å ta det litt på sparket når baby er født. Det å kjøpe rosa/blå bilstol, vognpose, vogn, soverom etc hadde jeg ikke noe behov for og kjørte det nøytralt.

Det var også et artig pluss at alle rundt meg ikke skjønte hvorfor vi valgte å ikke vite og var helt fra seg av nysgjerrighet. 
Jeg prøvde å holde meg nøytral frem til fødsel og ikke innstille meg på det kjønnet magefølelsen sa at det var. Klarte det nok ikke helt, og ut kom det kjønnet jeg ikke hadde ventet meg. Det hadde riktignok ingenting å si og var en gøy overraskelse.

Anonymkode: 79f4b...e22

[AnonymBruker]

Vi visste ikke kjønnet. Synes det var veldig spennende. Mange sier de vil vite så det er lettere ved valg av klær/utstyr og navnevalg. Vi kjøpte alt i nøytrale farger (noe som også er lettere å få solgt etter bruk) og valgte et jentenavn og et guttenavn på forhånd. Når barnet var født fikk vi klær/utstyr i barselgaver som var i typiske «jente/guttefarger». 

Anonymkode: e5928...bb7

[AnonymBruker]

Har to barn og ville ikke vite på noen av de, usikker på hvorfor men vi ville liksom beholde spenningen ☺️ Kjøpte alt i nøytrale farger uansett siden vi skulle ha mer enn ett barn ☺️ 

Anonymkode: 3b021...348

[AnonymBruker]

Vi visste ikke kjønnet på nr 2 fordi mannen min hadde et ønske om det, og jeg tenkte det sikkert gikk fint. For min del syns jeg det var pyton. Jeg koste meg med første svangerskap ved å velge ut klær i blått/rosa, male barnerom osv. Navn orka jeg ikke å forholde meg til i andre svangerskap, siden jeg ikke visste kjønnet. Vet vi bare kunne valgt oss et jentenavn og et guttenavn, men jeg klarte bare ikke, og utsatt navnevalget til hn ble født. Jeg syns også jeg fikk en bedre tilknytning til førstemann, da jeg "kjente" han bedre, visste liksom mer hvem det var. Ser det høres rart ut, men det var de følelsene jeg satt med. Kanskje det hadde vært annerledes om vi ikke visste med førstemann, og jeg ikke visste om noe annet. Men jeg syns absolutt at det var mer stas å vite kjønnet. Men dette er nok veldig individuelt 😊

Anonymkode: ccd50...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi visste ikke kjønnet på nr 2 fordi mannen min hadde et ønske om det, og jeg tenkte det sikkert gikk fint. For min del syns jeg det var pyton. Jeg koste meg med første svangerskap ved å velge ut klær i blått/rosa, male barnerom osv. Navn orka jeg ikke å forholde meg til i andre svangerskap, siden jeg ikke visste kjønnet. Vet vi bare kunne valgt oss et jentenavn og et guttenavn, men jeg klarte bare ikke, og utsatt navnevalget til hn ble født. Jeg syns også jeg fikk en bedre tilknytning til førstemann, da jeg "kjente" han bedre, visste liksom mer hvem det var. Ser det høres rart ut, men det var de følelsene jeg satt med. Kanskje det hadde vært annerledes om vi ikke visste med førstemann, og jeg ikke visste om noe annet. Men jeg syns absolutt at det var mer stas å vite kjønnet. Men dette er nok veldig individuelt 😊

Anonymkode: ccd50...448

Og forresten, så var det ikke noe spennende å få vite det under fødselen 😅 Vi var selvsagt spente når det nærmet seg, men da riene begynte for fullt, så hadde jeg jo glemt alt som heter kjønn. Jeg skulle ha baby, og baby fikk jeg. Gikk nok en stund etter hun var på brystet, før jordmor sa noe sånt som "så fin hun er", at jeg kvapp til litt og tenkte at "oi, hun, vi fikk visst ei jente". Hadde jo glemt hele greia, og jeg var så sliten at det hadde liksom ingen betydning, jeg var bare glad for å være ferdig. 

Anonymkode: ccd50...448