Dere som ombestemte dere for antall barn...

[AnonymBruker]

Og fikk færre barn enn dere i utgangspunktet ønsker dere (samme hvilken grunn det var), hadde dere noe form For reaksjon på dette valget? Eller var det et enkelt valg, og aldri tenkt på det i ettertid? Fortell gjerne litt om prosessen rundt valget også. 
 

vi har to nyyydelige barn, og jeg ønsker dem alt godt her i verden. Jeg ønsker å følge dem opp så godt jeg kan på alle mulige måter. Både jeg og mannen min ønsker oss i utgangspunktet 3-4 barn, men nå kjenner vi begge på det at det er mer enn nok med de to vi har hvis vi skal klare å følge dem opp slik vi ønsker. Men jeg kjenner på en stor sorg over dette valget. Vet at det er fornuftig av oss å stoppe nå når vi kjenner det slik begge to, men hjertet henger ikke helt med på det. Jeg føler nesten jeg savner det barnet vi har valgt å ikke lage, en helt merklig følelse. 

Anonymkode: 7de6e...5c2

[Nymerïa]

Jeg hadde sett for meg 3, stoppet på 2. Jeg har ikke angret meg, jeg føler på ingen måte at det mangler et barn. Jeg er strålende fornøyd over å ha fått to så utmerkede mennesker i familien min som barna er. Jeg gleder meg over det jeg har i stedet for å henge meg opp i det jeg ikke har, det tror jeg er en fin leveregel på alle områder.

[Gjest kruspersilletaco]

Ja, jeg syns det var trist, men han ville ikke ha flere. Håper jeg ikke angrer senere, men foreløpig gjør jeg ikke det, syns bare det er litt vemodig..

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det samme. Har to barn, har alltid sett for meg tre. Av diverse grunner kan vi ikke få flere barn. Det er en slags sorg, og jwg tenker på det hver dag

Anonymkode: 6dfdb...bbb

[AnonymBruker]

Kjenner mye på savnet etter nr 3. Men vi er begge veldig enig om at de 2 vi har holder for oss. Kan ofte tenke på hvem den tredje ville vert og kan tenke langt frem i tid på julaftener med tenåringer og deres kjærester osv. Ville det blitt gutt eller jente? Ville personligheten lignet på søsknene sin? 
 

Vi hadde planer om 3 stk og hadde begge sett for oss det. Men ting har skjedd som har gjort at vi ikke bør få flere.

Anonymkode: dbcc9...b38

[Djækklåsst]

Skulle ha to, fikk tre fordi de yngste to er tvillinger. Så dermed motsatt av problemstillingen her. Men kunne jo aldri sett for meg å være uten noen av dem. Slitsomt til tider er det naturligvis.

[AnonymBruker]

Jeg synes 1 barn holdt i massevis. Hva andre måtte mene om det kan jeg ikke si at bryr meg noe som helst

Anonymkode: b0aa9...bd3

[AnonymBruker]

Jeg og mannen så alltid for oss 2 stk. Så fikk vi sønnen vår og vi hadde ikke den kapasiteten vi trodde. Vi har hele tiden blitt fortalt at familielivet er noe alle bør strebe etter. Å få flere barn er liksom forventet og man innfrir ikke forventningene hvis ikke. Vi har det veldig godt slik livet er nå, og tviler vi blir å satse på en til. Er mye mas fra andre men velger å lukke ørene. 

Anonymkode: 2a1a9...afe

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen i at det er lurt å stoppe med de to vi har, fornuftsmessig. Det er han som har bestemt at det holder med to, og jeg sier meg enig uten å føle meg enig, fordi han har gode argumenter. Jeg ønsket meg tre eller fire, og ombestemte meg fordi jeg falt for en mann som ville ha ett, og vi endte på et kompromiss.   

Anonymkode: fda49...338

[Gjest Elder Millennial]

Trodde alltid at jeg villa ha fire, men etter ett mareritt av en graviditet og fødsel med nr 2 kjente jeg at det var nok for min del. 
 

Nå tenker jeg at jeg heller kan glede meg til den dagen jeg eventuelt får barnebarn😅 all gleden, men ingenting av arbeidet😅🙈