Er så glad jeg er uføretrygda

[AnonymBruker]

Jeg er så glad jeg er uføretrygdet. Ligger på sofaen hele dagen, ser på tv, spiser goddis, drikker brus. Å pengene strømmer inn på konto. Livet er herlig. Kunne ikke ønsket meg et annet liv. 

Ja, jeg tuller. Tuller veldig. Jeg leser alle disse som er misunnelige på oss uføre. Og kanskje mest misunnelige på oss unge uføre, vi får jo tross alt litt ekstra penger. Disse som mener at vi ikke skulle hatt en krone. I hvertfall minst mulig. Å du skulle vært i mine sko. Vet ikke hvor lenge du hadde holdt ut.

Å apropo penger som vi ikke burde hatt noe av. I dag har jeg hentet ut 2 forskjellige medisiner på apoteket, medisiner jeg må ha. De to kostet meg 500 kr. Jeg går på totalt 7 forskjellige medisiner. Heldigvis er ikke alle like dyre. Og noen av de får jeg på blå resept. Men det koster. Jeg må ha spesialsko og såler, det koster! Jeg må ha andre hjelpemidler i huset. Det koster. Jeg må ha det varmt, det koster. Jeg er avhengig av bil, regjeringen fjernet stønad til bil, så jeg måtte kjøpe meg bil, en bil som jeg kan bruke. Dvs en som er lett på rattet. En med et bagasjelokk som ikke er for tungt.  Fordi sykdommen min er blitt verre, har jeg måtte ha automat. For å nevne noe. Det koster. 

Og sånn annet enn det økonomiske, skjønner jeg du misunner oss uføre. Slippe å stå opp på morningen, gå på jobb å treffe folk. Bedre å sitte alene dag etter dag. Venner blir borte etterhvert, når du ofte må takke nei til å bli med på noe. Fordi kroppen ikke vil. Å tillegg er det digg å våkne opp med smerter, slike smerter at du ikke helt skjønner hvordan du egentlig skal klare å stå opp av senga. De smertene er digg, og absolutt noe å misunne. Men hvorfor skal vi klage på det. Har jo tross alt masse penger. Det å legge seg i et smertehelvete er også digg. Spesielt når du har proppa kroppen full av smertelindring som ikke hjelper. Men da tenker jeg på alle pengene jeg får i trygd. Det hjelper.. Nå har jeg nettopp vært gjennom en operasjon som har gjort meg pleietrengende i flere mnd, så kult å være i 30 årene og måtte ha hjelp til å dusje og kle på seg. Digg å ha hjelp på do. Og da i tillegg masse smerter. Digg! Igjen hjelper det å tenke på alle pengene jeg får i trygd. 

Nei du, livet mitt er ikke noe å misunne. Å ha 18.000 utbetalt i mnd er ikke mye. Det dekker husleie, strøm, billån, mat og regninger. De få gangene jeg kjøper meg klær, er det billige klær, med flere års mellomrom. Klipt meg har jeg ikke gjort på mange år. Skal til tannlegen i august. Det er en stor ekstrautgift. 

Så hvis du fremdeles misunner meg livet mitt og de 18.000 jeg har i mnd, så må du jammen ha det ille i livet ditt. Men da er jeg sikker på at du kan gjøre noe med det. Sykdommen som jeg har hatt siden jeg var liten, og som har ødelagt kroppen min og livet mitt får jeg ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 8550c...8b1

[AnonymBruker]

Jeg er forresten utrolig takknemlig for at jeg får en trygd som gjør at jeg holder meg i live. Takknemlig for at jeg bor i Norge. Jeg klager ikke. Er bare møkk lei folk som ikke er syke og uføre, som slenger så mye ut av seg som de tydelig ikke har greie på. Møkk lei av at folk er misunnelige, for det er det de er, de som synes vi uføre har for mye i trygd. 

TS

Anonymkode: 8550c...8b1

[AnonymBruker]

Vet du, jeg kan knapt forestille meg hvor begrenset livet ditt blir med sykdom og smerter. I tillegg til at man kan «falle utenfor» sosialt, kanskje venner faller fra og man ikke har kollegaer og de naturlige arenaene for sosialt samvær. Jeg synes det er VONDT å tenke på hvor mye hets man skal få fordi man er ufør. Ja, jeg er glad vi bor i et land som hjelper de som trenger det (kanskje en sannhet med litt begrensninger, men i det store bildet) - og at jeg vet at jeg ikke blir hjemløs om jeg er så uheldig at jeg blir syk eller skadet.

Men jeg tror de aller færreste som hetser uføre tenker på hvor mange aspekter ved livet går tapt, alle valgmulighetene som forsvinner, all livsgleden som fordufter og må kjempes i mot. Ensomhet og isolasjon og ja.. Sikkert mye mer enn jeg kan se for meg på stående fot. Man ruller seg ikke akkurat i penger når man får uføretrygd, så jeg skjønner ikke helt hva greia er. 
Jeg kan bare snakke for meg selv altså - men til tross for alle trøtte morgener jeg har lengtet etter helg og «gruet» meg til jobb, er jeg heldig fordi jeg kan gå på jobb. Og jeg kan skifte jobb, om jeg vil.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men jeg vil i alle fall sende deg varme tanker og et håp om at du får mange gode (smertefrie) dager ♥️

Anonymkode: 26590...dd9

[AnonymBruker]

Kjenner flere som deg men som ikke har fått diagnose før det var for seint for ung ufør tillegget. De har like mange utfordringer som deg og enda mindre penger for de har prøvd å holde ut i det lengste. Tenker at det er urettferdig at at noen skal få et par tusen ekstra bare fordi de var "heldige" og kom inn under ung ufør. 

Så jeg er helt for å fjerne ung ufør tillegget og heller øke uføretrygden til et respektabelt nivå for alle. Horribelt slik de gjør det i dag.

Anonymkode: 101af...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjenner flere som deg men som ikke har fått diagnose før det var for seint for ung ufør tillegget. De har like mange utfordringer som deg og enda mindre penger for de har prøvd å holde ut i det lengste. Tenker at det er urettferdig at at noen skal få et par tusen ekstra bare fordi de var "heldige" og kom inn under ung ufør. 

Så jeg er helt for å fjerne ung ufør tillegget og heller øke uføretrygden til et respektabelt nivå for alle. Horribelt slik de gjør det i dag.

Anonymkode: 101af...732

Ung ufør har vel ingenting med at de har prøvd å holde ut. Ung ufør får du fordi du har vært syk siden du var veldig ung, og ikke har hatt mulighet til å forsøke og jobbe i det hele tatt, og dermed ikke opparbeidet deg noen uføregrunnlag. 

Anonymkode: 8550c...8b1

[AnonymBruker]

Ufør jeg også, og ca 8000kr i utgifter til medisin hver mnd. Lever fett på de pengene som er igjen etter det. Slipper å være sosial og slipper å oppleve noe annet enn husets 4 vegger og kanskje noe på Netflix. Kan ligge å kose meg med store smerter dagen lang og litt oppkast en 10-11 ganger for dagen. Og næringsdrikken  som står i kjøleskapet som er det eneste jeg spiser/drikker DEN er nok alle misunnelig på, for tenk så deilig det er å slippe å måtte lage mat 

 

Livet som ufør er hærlig 

Anonymkode: e1678...d56

[AnonymBruker]

Å være ufør er dørgende kjedelig! Savner jobben jeg hadde, men greide den ikke.

Anonymkode: bfcc8...14c

[AnonymBruker]

Bra skrevet! 

Anonymkode: 6dc3a...2b7

[AnonymBruker]

Føler meg deg, og deler din oppfatning. Bruker selv en god del penger på både smertestillende og beroligende (og hvis noen skulle tro noe annet, nei - man får ikke det på blå resept, selv om man så absolutt trenger det (derav resept)).

Livet med "dårlig" økonomi er svært begrenset, men det er ikke det verste for min del. Det å ikke ha utsikter til å bli bedre, til å få et "ordentlig" liv, til å kunne etablere seg, til å kunne kjøpe leilighet, til å få bedre inntekt - det tærer på. Og for mange av oss, så er det faktisk sånn. Sykdommen er livsvarig, og utsiktene for bedring er lik null med dagens behandlingsmetoder.

Joda, joda, vi går her hjemme dagen lang, og for noen kan det virke fristende, men jeg skal love dere; prøv det i noen mnd, og da med viten om at det er sånn for alltid, og dere kommer til å løpe tilbake til arbeidsplassen rimelig raskt.

Anonymkode: 4c14f...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er så glad jeg er uføretrygdet. Ligger på sofaen hele dagen, ser på tv, spiser goddis, drikker brus. Å pengene strømmer inn på konto. Livet er herlig. Kunne ikke ønsket meg et annet liv. 

Ja, jeg tuller. Tuller veldig. Jeg leser alle disse som er misunnelige på oss uføre. Og kanskje mest misunnelige på oss unge uføre, vi får jo tross alt litt ekstra penger. Disse som mener at vi ikke skulle hatt en krone. I hvertfall minst mulig. Å du skulle vært i mine sko. Vet ikke hvor lenge du hadde holdt ut.

Å apropo penger som vi ikke burde hatt noe av. I dag har jeg hentet ut 2 forskjellige medisiner på apoteket, medisiner jeg må ha. De to kostet meg 500 kr. Jeg går på totalt 7 forskjellige medisiner. Heldigvis er ikke alle like dyre. Og noen av de får jeg på blå resept. Men det koster. Jeg må ha spesialsko og såler, det koster! Jeg må ha andre hjelpemidler i huset. Det koster. Jeg må ha det varmt, det koster. Jeg er avhengig av bil, regjeringen fjernet stønad til bil, så jeg måtte kjøpe meg bil, en bil som jeg kan bruke. Dvs en som er lett på rattet. En med et bagasjelokk som ikke er for tungt.  Fordi sykdommen min er blitt verre, har jeg måtte ha automat. For å nevne noe. Det koster. 

Og sånn annet enn det økonomiske, skjønner jeg du misunner oss uføre. Slippe å stå opp på morningen, gå på jobb å treffe folk. Bedre å sitte alene dag etter dag. Venner blir borte etterhvert, når du ofte må takke nei til å bli med på noe. Fordi kroppen ikke vil. Å tillegg er det digg å våkne opp med smerter, slike smerter at du ikke helt skjønner hvordan du egentlig skal klare å stå opp av senga. De smertene er digg, og absolutt noe å misunne. Men hvorfor skal vi klage på det. Har jo tross alt masse penger. Det å legge seg i et smertehelvete er også digg. Spesielt når du har proppa kroppen full av smertelindring som ikke hjelper. Men da tenker jeg på alle pengene jeg får i trygd. Det hjelper.. Nå har jeg nettopp vært gjennom en operasjon som har gjort meg pleietrengende i flere mnd, så kult å være i 30 årene og måtte ha hjelp til å dusje og kle på seg. Digg å ha hjelp på do. Og da i tillegg masse smerter. Digg! Igjen hjelper det å tenke på alle pengene jeg får i trygd. 

Nei du, livet mitt er ikke noe å misunne. Å ha 18.000 utbetalt i mnd er ikke mye. Det dekker husleie, strøm, billån, mat og regninger. De få gangene jeg kjøper meg klær, er det billige klær, med flere års mellomrom. Klipt meg har jeg ikke gjort på mange år. Skal til tannlegen i august. Det er en stor ekstrautgift. 

Så hvis du fremdeles misunner meg livet mitt og de 18.000 jeg har i mnd, så må du jammen ha det ille i livet ditt. Men da er jeg sikker på at du kan gjøre noe med det. Sykdommen som jeg har hatt siden jeg var liten, og som har ødelagt kroppen min og livet mitt får jeg ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 8550c...8b1

Jeg tror ikke de som heter evner å se hele bildet. De tenker kun på hvor fint det ville vært å få noen penger og masse tilgjengelig fritid. DA skulle de sikkert gjort ditten og datten, hengt med venner, dratt på turer, trentog sett masse tv. Så glemmer de helt at turer og trening er uaktuelt, venner har forsvunnet og tv forlengst har blitt kjedelig. 

Anonymkode: 780b2...1d2

[AnonymBruker]

** hetser,  ikke heter 

Anonymkode: 780b2...1d2

[AnonymBruker]

Mye av det samme her. 

Det er klart at jeg drømte da jeg var liten, at jeg i begynnelsen av 40-årene nå ikke skulle eie en dritt og sitter og leier en hybel i det private. Hos en rik kakse som selv fikk subsidiert både renter og litt av hvert fra staten i sin tid - og ikke minst en kakse som fikk tatt del av den oppsvingen Norge har hatt de siste 20 - 25 årene. 

Så jeg må leie hos han, full pris. Yay! Skikkelig digg.

For å oppsummere litt av det sosiale:

NULL venner

NULL familie

NULL dame / kjæreste. Romantikk? Kommer aldri til å bli gift eller samboer eller noe som helst. 

Sex? Hva er det? Sex og nærhet har jeg ikke opplevd på over 20 år.

Det er klart at det er dette jeg har drømt om siden jeg var liten. Yeez. Woohoo. It's a "great" life :) 

Trenger egentlig ikke nevne all den andre elendigheten. Følelsen av å leve i et økonomisk fengsel, for det er det man gjør, i tillegg til kraftlige smerter og massive / brutale, mentale problemer. 

Man trenger nok ikke å bekymre seg for at jeg skal fylle 80 - 85 år. Jeg stryker nok LENGE før det.

En god del uføre dør faktisk tidligere, det er noe som aldri blir nevnt. 

 

 

Anonymkode: ce9a0...d5f

[kikkana]

Mange av disse ufør haterne er folk som har liten empatisk intelligens eller som oftest ser verden ut i fra sin enkle og snevre vinkel. Andre liker ikke å betale skatt og mener rett ut at alle skal klare seg selv. Noen er også redde for at staten skal gå konkurs. 

 

Men slik jeg ser det, så tjener staten Norge på dette her i alle fall pr dags dato. Fjerner du uføretrygd og tak over hodet på alle uføre. Vil det føre til en skyhøy arbeidsledighet, mye mer kriminalitet og mye mer rusbruk. Noe som vil koste staten mer en den betaler ut pr nå. En stat i usa gjorde en studie når det gjelder tak over hodet på gateboere og fant ut at staten tjente på dette og at disse i større grad klarte å komme seg ut av sin vanskelige situasjon. 

 

Men det er nå så. Arbeidslivet har blitt tøft og kommer bare til å kreve enda mer fremover. Hvis det er slik det kommer til å bli lagt opp, sier det seg selv at alt for mange ikke klarer å jobbe. Husker selv på 90 tallet at det var lettere å jobbe. Mindre oppgaver generelt og folk med lav iq eller smerter klarte å være på jobb. Verre nå dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er så glad jeg er uføretrygdet. Ligger på sofaen hele dagen, ser på tv, spiser goddis, drikker brus. Å pengene strømmer inn på konto. Livet er herlig. Kunne ikke ønsket meg et annet liv. 

Ja, jeg tuller. Tuller veldig. Jeg leser alle disse som er misunnelige på oss uføre. Og kanskje mest misunnelige på oss unge uføre, vi får jo tross alt litt ekstra penger. Disse som mener at vi ikke skulle hatt en krone. I hvertfall minst mulig. Å du skulle vært i mine sko. Vet ikke hvor lenge du hadde holdt ut.

Å apropo penger som vi ikke burde hatt noe av. I dag har jeg hentet ut 2 forskjellige medisiner på apoteket, medisiner jeg må ha. De to kostet meg 500 kr. Jeg går på totalt 7 forskjellige medisiner. Heldigvis er ikke alle like dyre. Og noen av de får jeg på blå resept. Men det koster. Jeg må ha spesialsko og såler, det koster! Jeg må ha andre hjelpemidler i huset. Det koster. Jeg må ha det varmt, det koster. Jeg er avhengig av bil, regjeringen fjernet stønad til bil, så jeg måtte kjøpe meg bil, en bil som jeg kan bruke. Dvs en som er lett på rattet. En med et bagasjelokk som ikke er for tungt.  Fordi sykdommen min er blitt verre, har jeg måtte ha automat. For å nevne noe. Det koster. 

Og sånn annet enn det økonomiske, skjønner jeg du misunner oss uføre. Slippe å stå opp på morningen, gå på jobb å treffe folk. Bedre å sitte alene dag etter dag. Venner blir borte etterhvert, når du ofte må takke nei til å bli med på noe. Fordi kroppen ikke vil. Å tillegg er det digg å våkne opp med smerter, slike smerter at du ikke helt skjønner hvordan du egentlig skal klare å stå opp av senga. De smertene er digg, og absolutt noe å misunne. Men hvorfor skal vi klage på det. Har jo tross alt masse penger. Det å legge seg i et smertehelvete er også digg. Spesielt når du har proppa kroppen full av smertelindring som ikke hjelper. Men da tenker jeg på alle pengene jeg får i trygd. Det hjelper.. Nå har jeg nettopp vært gjennom en operasjon som har gjort meg pleietrengende i flere mnd, så kult å være i 30 årene og måtte ha hjelp til å dusje og kle på seg. Digg å ha hjelp på do. Og da i tillegg masse smerter. Digg! Igjen hjelper det å tenke på alle pengene jeg får i trygd. 

Nei du, livet mitt er ikke noe å misunne. Å ha 18.000 utbetalt i mnd er ikke mye. Det dekker husleie, strøm, billån, mat og regninger. De få gangene jeg kjøper meg klær, er det billige klær, med flere års mellomrom. Klipt meg har jeg ikke gjort på mange år. Skal til tannlegen i august. Det er en stor ekstrautgift. 

Så hvis du fremdeles misunner meg livet mitt og de 18.000 jeg har i mnd, så må du jammen ha det ille i livet ditt. Men da er jeg sikker på at du kan gjøre noe med det. Sykdommen som jeg har hatt siden jeg var liten, og som har ødelagt kroppen min og livet mitt får jeg ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 8550c...8b1

19000 kr i full jobb her i mange år, med store helseutfordringer. Med 4 forskjellige medisiner, psykolog og kroppslig behandling, så skal jeg love deg at jeg ikke levde fett, heller. 

Nå har jeg endelig fått hjelp. Kræsjet fullstendig, og legen ville jobbe mot ufør. Jeg ville ikke, og nå får jeg behandling og utdanning av nav, slik at jeg kan få meg en bedre betalt jobb (og dermed jobbe mindre, men tjene mer). 

Det som ofte forundrer meg, er at mange på ufør tror at alle andre har det så enkelt. Nei, det var ikke enkelt å skulle klare seg på så lav lønn, med så store helseutfordringer, og samtidig jobbe fullt. Det var ikke noe moro å ringe til legen å si at jeg må ha sykemelding, fordi jeg ikke klarer å gå. Eller sitte på legevakta å gråte, fordi smertene ble for store. At jeg til slutt ble langtidssykemeldt, tror jeg oppriktig ikke kom som noe sjokk for noen. Jeg har (heldigvis!!!) Blitt mye bedre nå, med riktig behandling. Og det hjalp mye det året jeg var sykemeldt, og kunne fokusere fullt og helt på behandling, og meg selv. Det hjelper også veldig å vite at jeg har aap i bunn, om jeg ikke får til det jeg gjør nå. 

Jeg er utrolig takknemlig for det sikkerhetsnettet vi har i Norge. 

Anonymkode: 0dce7...df9

[AnonymBruker]

Er da ingen som misunner folk med 18 000 kr utbetalt i måneden som bare ligger og surkler på sofaen, slapp av. 

Anonymkode: df4f8...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ung ufør har vel ingenting med at de har prøvd å holde ut. Ung ufør får du fordi du har vært syk siden du var veldig ung, og ikke har hatt mulighet til å forsøke og jobbe i det hele tatt, og dermed ikke opparbeidet deg noen uføregrunnlag. 

Anonymkode: 8550c...8b1

Jo det har alt med det å gjøre. For å få ung ufør så må du ha søkt/blitt ufør før du fyller 36. Mange har vært syke siden de var tenåringer men, de har ikke fått noe diagnose før de kanskje er i 20 årene. Så må man ha forskjellige opplegg med behandling som tar tid. Sykemeldinger, avklaring osv.. dette tar tid og når man først kommer dit at man kan søke ufør så har man fort passert 36 og mister muligheten for å søke ung ufør. Da er man stuck med 16 000 pr mnd kontra 18 000 pr mnd ca. Og dette ER blodig urettferdig. Minste satsen bør være den samme uansett hvor gammel du er når du blir syk mener jeg. Kan gå med på at trygden kan behovsprøves etter sivil status, nedbetalt bolig, gjeld, behov for bil og slike ting. Men, såfremt en 40 åring og en 20 åring er i samme situasjon ift lav arbeidserfaring, begge leier leilighet etc så er det nærliggende å tenke seg at de har samme økonomisk behov, og da syntes jeg ikke at den ene fortjener noe mer enn den andre kun basert på alder. 

Anonymkode: 9f30b...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jo det har alt med det å gjøre. For å få ung ufør så må du ha søkt/blitt ufør før du fyller 36. Mange har vært syke siden de var tenåringer men, de har ikke fått noe diagnose før de kanskje er i 20 årene. Så må man ha forskjellige opplegg med behandling som tar tid. Sykemeldinger, avklaring osv.. dette tar tid og når man først kommer dit at man kan søke ufør så har man fort passert 36 og mister muligheten for å søke ung ufør. Da er man stuck med 16 000 pr mnd kontra 18 000 pr mnd ca. Og dette ER blodig urettferdig. 

Anonymkode: 9f30b...658

Blir ikke dere lei av å lyge om uføre, i dette tilfelle ung uføre? 

Nei, du mister ikke muligheten for å søke ung ufør hvis du er oppriktig syk da du var ung. 

Du skal ha jobbet OVER 50% i "ung ufør" årene for å ikke lenger ha rett til ung ufør etter 36-års alderen.

Jeg siterer:

• du søker om uføretrygd før fylte 36 år hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år

https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/ung-ufor

Det betyr i klartekst at du mister kun retten hvis du har jobbet over 50% etter fylte 26 år. Men hvis du ikke har jobbet over 50% i alderen 26 - 36 år gammel, så mister du ikke retten til å få ung ufør etter at du er blitt 36 år også.

Er så lei av dere som ellers sparker nedover, mens de rike og eliten koser seg bare. Lurer av og til hva dere som setter opp ulike uføregrupper mot hverandre - sånn liksom 16.000 vs 18.000 og bla bla, hva stemmer dere på? Dere er så spesiell gruppe faktisk. Samme med lavlønte som angriper uføre. Mens de i toppen av formues- og inntektspyramiden fortsetter å kose seg skikkelig. 

Det er ikke uføre som skal rette seg etter den ekstreme kapitalismen som herjer i flere lavlønte yrker. Det er dere ansatte i disse lavlønte yrkene som bør få oppe i hodet deres at det er veldig viktig å: 1) Organisere seg i fagforening 2) Stemme på partier på venstresiden. Hvis ikke dere gjør disse to tingene - hele tiden, hvert fjerde år, så har dere ikke noe å klage på. 

Fordi kapitalismen herjer og du kan være sikker på at de på høyresiden fortsetter å presse på og ødelegge for "lavlønn" yrkene. De skal "liberalisere", de skal gjøre det "dynamisk og fleksibelt". Svekke fagforeninger, og mye mer.

Forøvrig lurer jeg på hva slags arb.plasser er det dere jobber ved, dere som utgir dere (sikkert fake) for å være lavlønte? 

Til og med det siste og "laveste" yrket på denne lista her - "hjelpere i husdyrproduksjon" - tjener 26.500 brutto per måned i snitt. 

Vanlig, standard ufør (2,48 G) for enslige er til og med under "hjelpere i husdyrproduksjon". 

Mens ung ufør (2,91 G) for enslige, matcher akkurat den aller siste plasseringen på denne lista (hjelpere i husdyrproduksjon).

ALLE andre yrker på denne lista (fra og med gruppa "intervjuere" og oppover) gjør at man tjener mer penger enn uføre som er på diverse minstesatser. 

https://www.nettavisen.no/okonomi/her-er-snittlonnen-i-350-yrker/s/12-95-3424085636

 

 

Anonymkode: ce9a0...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2021 den 20.00):

Kjenner flere som deg men som ikke har fått diagnose før det var for seint for ung ufør tillegget. De har like mange utfordringer som deg og enda mindre penger for de har prøvd å holde ut i det lengste. Tenker at det er urettferdig at at noen skal få et par tusen ekstra bare fordi de var "heldige" og kom inn under ung ufør. 

Så jeg er helt for å fjerne ung ufør tillegget og heller øke uføretrygden til et respektabelt nivå for alle. Horribelt slik de gjør det i dag.

Anonymkode: 101af...732

Helt enig. Men det beløpet bør også økes til mer enn ung ufør er i dag. 

Anonymkode: 50bac...a63

[AnonymBruker]

Misunner deg ikke helsemessig. Men vi mennesker er misunnelige vesener, mange av oss, og vi kan jo misunne hverandre deler av livene våre selv om vi ikke misunner alt, feks myten om din frihet. Gresset virker til tider grønnere på den andre siden.

Anonymkode: 1bebb...97e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei jente som studerer godt og jobber i flere jobber. Hun virkelig strever for å oppnå.  Jobbet mye allerede som 13 åring. Nå er hun 22 og kjøpte leilighet med egne oppsparte penger. Alle vennene er kjempemissunnelige. Selv brukte de tiden på gaming, henge rundt, fest , sove. Men misunnelige, jo det er de. 

Vi mennesker blir lett misunnelige. Misunnelige på de som får noe vi ikke får. Om det er mer fritid, ferie, stillinger, arv og tilogmed trygd. En på jobben får tilbud om å rykke opp. Resten er misunnelige. En får firmabil. Resten er misunnelige. En får hjemmekontor. Resten er misunnelige. Er du lærer med lang sommerferie? Resten er misunnelige. Jobber lange vakter i nordsjøen, men har tre uker på og tre uker av? Resten er misunnelige. Sparte du i alle år til et feriehus i Spania? Resten er misunnelige. Selv de som ikke sparte men brukte Alle pengene på fest, merkeklær, designervesker og Pepsi max. Hjelper foreldrene dine deg med barnepass og penger? Resten er misunnelige. 

Anonymkode: 780b2...1d2