Har noen av dere tatt abort? Vil dere dele erfaringer?

[AnonymBruker]

Vi har ett barn under 2 år, og nå er jeg gravid igjen.  Testen viste at jeg var 2-3 uker på vei. Vi vil mest sannsynlig ta abort,har alt bestilt time på sykehuset om 12 dager. Dette er et ekstremt vanskelig valg å ta og jeg har grått siden i går kveld (da vi fant ut at jeg var gravid).  Grunnen til at vi tar abort er økonomien,  vi bor i en 3-roms, mannen har ikke fast jobb, jeg har fast jobb.  Og vi er usikker på om vi greier å ta vare på to barn som er så små. Og det passer virkelig dårlig nå. Ble gravid fordi jeg var stressa og slurvet med p-pillene

 

Jeg vet det er ett tabubelagt tema,  men ønsker å spørre hvilke erfaringer dere hermed abort? Regner med at flere har tatt abort. Hvordan var formen etterpå? Her spør jeg både psykisk og fysisk...

Usikker på hvor jeg skulle poste denne tråden, moderator må gjerne flytte denne hvis den ikke passer inn her. 

Anonymkode: 1246d...723

[Khloe P.T]

Jeg har tatt abort to ganger. Den første gangen var jeg 14 år og forferdelig umoden. Barnefaren og jeg hadde lyst å beholde, men det var bare en romantisk drøm. Våre foreldre presset veldig på for abort og jeg gjennomførte det. Jeg husker ikke at det var noen store problemer hverken psykisk eller fysisk. 

Andre gang jeg tok abort var jeg 29 år. Da var jeg akkurat gått fra mannen jeg hadde to barn med og ble gravid med min nye kjæreste. Vi hadde begge barn fra før og ønsket ikke flere, i tillegg til at det var svært tidlig i forholdet. Heller ikke denne gangen hadde jeg noen problemer med inngrepet. Jeg var i helt fin form dagen etter. 

Når man er så kort på vei som 6-10 uker har ikke jeg noen problemer med abort. Det er verre med senaborter ved 18 + 

[AnonymBruker]

Tok abort når jeg var 29. Selv om alt «var på stell» med mann, hus, økonomi, jobb osv., har jeg rett og slett ikke lyst på barn. Ikke et ørlite snev av lyst heller. Ringte tvert til sykehuset når jeg fant det ut, var visst nesten ni uker på vei så var akkurat på grensen til å få hjemmeabort. Veldig vondt i magen når det sto på som verst, og blødde som en gris i et par timer utpå kvelden da ALT skulle ut(kom klumper med diverse for å si det sånn😬). Helt fin igjen dagen etter, blødde ikke noe heller. Men tok litt tid før mens og syklus var normal igjen, hadde mye småblødninger/spotting i nesten to måneder før alt ble som normalt igjen etter at mensen kom tilbake som vanlig.

 

Ikke angret et sekund, så psykisk gjorde det meg ingenting som helst. Kommer ikke noen barn her i huset. Tatt p-pillene mine hver dag etterpå!

Anonymkode: a49b4...699

[AnonymBruker]

Jeg tok Kirurgisk abort i uke 13 og det var helt jævlig psykisk.

Jeg tok abort mot min vilje siden barnefaren/ min ekskjæreste klikket fullstendig da jeg ble gravid, og truet meg til livs hvis jeg ikke tok det bort.

Etter aborten, som var full operasjon med narkose, fikk jeg store blødninger og ble innlagt igjen et par dager senere, da det viste seg at jeg hadde fått betennelse i livmoren som gikk over til blodforgiftning.

Det hadde kommet bakterier inn i livmoren under inngrepet, enten fra en hanske det ble hull i eller at de ikke fikk ut alle restene.

Jeg måtte gjennom en ny utskrapning og lå på intensiven en uke.

Husker bare at jeg lå der med masse slanger, og at legen sa at jeg hadde dødd hvis jeg hadde kommet to timer senere.

Jeg blødde daglig 1 år etter dette inngrepet.

Fikk også beskjed om at jeg aldri kom til å bli gravid, men jeg fikk et barn syv år senere.

Siden du er i et forhold og allerede har et barn og vet hva det går ut på, så ville jeg ha gått gjennom dette svangerskapet. Du har sikkert barneklær og barneutstyr som kan brukes på nytt, og det finnes alltid økonomiske støtteordninger dere kan få.

Et veldig godt råd er å bruke spiral når man har født, da trenger man ikke å tenke på å ta noen tabletter, så slipper du også havne i dette utføre en gang.

Lykke til❤

Anonymkode: 0cb75...68d

[AnonymBruker]

Tok medisinsk abort da jeg var 25, før abortpillen kom på markedet. Var samboer med han som gjorde meg gravid, vi brukte prevensjon (minipillen) som sviktet. Ingen av oss ønsket barn, jeg aller minst, for jeg har alltid visst at jeg ikke skulle ha barn. Følte bare lettelse da inngrepet var over, og har aldri angret eller hatt noen problemer med avgjørelsen. Heller ikke fysisk hadde jeg ubehag. 

Så for meg var aborten et enkelt og smertefritt valg.

Anonymkode: 35e92...f84

[AnonymBruker]

… kirurgisk abort… 

Anonymkode: 35e92...f84

[AnonymBruker]

Har tatt 3 aborter. Alle utskrapninger. Ikke noen plager og aldri angret. Er idag frivillig barnløs så det var nok det beste for meg.

Anonymkode: 70483...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ett barn under 2 år, og nå er jeg gravid igjen.  Testen viste at jeg var 2-3 uker på vei. Vi vil mest sannsynlig ta abort,har alt bestilt time på sykehuset om 12 dager. Dette er et ekstremt vanskelig valg å ta og jeg har grått siden i går kveld (da vi fant ut at jeg var gravid).  Grunnen til at vi tar abort er økonomien,  vi bor i en 3-roms, mannen har ikke fast jobb, jeg har fast jobb.  Og vi er usikker på om vi greier å ta vare på to barn som er så små. Og det passer virkelig dårlig nå. Ble gravid fordi jeg var stressa og slurvet med p-pillene

 

Jeg vet det er ett tabubelagt tema,  men ønsker å spørre hvilke erfaringer dere hermed abort? Regner med at flere har tatt abort. Hvordan var formen etterpå? Her spør jeg både psykisk og fysisk...

Usikker på hvor jeg skulle poste denne tråden, moderator må gjerne flytte denne hvis den ikke passer inn her. 

Anonymkode: 1246d...723

Tatt to ganger , selve aborten var uproblematisk, slet litt psykisk 2gang…men det var fordi jeg ble presset til abort og ikke ønsker det selv. Den dag idag går det fint, jeg ser nå at det kanskje var rett valg…men tenker av IG til «what if». Hadde jeg dog beholdt hadde jeg aldri hatt de flotte varna jeg har nå da ❤️
 

ellers var det ikke spesielt vondt , fikk smertestillende og formen var fin rett etterpå.

Anonymkode: 75c02...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har tatt 3 aborter. Alle utskrapninger. Ikke noen plager og aldri angret. Er idag frivillig barnløs så det var nok det beste for meg.

Anonymkode: 70483...f85

Hvorfor ikke heller beskytte seg mot uønsket graviditet? 3 aborter er ganske mye. 

I TS` tilfelle hadde jeg nok ikke tatt abort, men det er meg. Det bør jo være uvesentlig hva andre mener om et så personlig valg.

Anonymkode: 2ff52...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor ikke heller beskytte seg mot uønsket graviditet? 3 aborter er ganske mye.

Anonymkode: 2ff52...45f

Nei fordi de 2 siste var det meningen at jeg skulle beholde men ombestemte meg begge gangene.

Anonymkode: 70483...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ett barn under 2 år, og nå er jeg gravid igjen.  Testen viste at jeg var 2-3 uker på vei. Vi vil mest sannsynlig ta abort,har alt bestilt time på sykehuset om 12 dager. Dette er et ekstremt vanskelig valg å ta og jeg har grått siden i går kveld (da vi fant ut at jeg var gravid).  Grunnen til at vi tar abort er økonomien,  vi bor i en 3-roms, mannen har ikke fast jobb, jeg har fast jobb.  Og vi er usikker på om vi greier å ta vare på to barn som er så små. Og det passer virkelig dårlig nå. Ble gravid fordi jeg var stressa og slurvet med p-pillene

 

Jeg vet det er ett tabubelagt tema,  men ønsker å spørre hvilke erfaringer dere hermed abort? Regner med at flere har tatt abort. Hvordan var formen etterpå? Her spør jeg både psykisk og fysisk...

Usikker på hvor jeg skulle poste denne tråden, moderator må gjerne flytte denne hvis den ikke passer inn her. 

Anonymkode: 1246d...723

Tok abort når jeg var 18år. 11.1/2uke på vei. Narkose. Helt jævlig! Hadde ikke lyst å ta vekk, men mye press fra mannen da. Angrer på det den dag idag, og skulle hørt på meg selv. Har fått flere barn etterpå heldigvis men slet i flere år med å bli gravid igjen. 

Tenk nøye igjennom det. KUN du vet hva du føler og klarer!  Kjenner flere som ikke angrer eller tenker på det i ettertid. Jeg er veldig glad i barn og ville ikke ta abort, så er nok derfor jeg sliter sånn med valget!

Anonymkode: 1a5a1...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tok Kirurgisk abort i uke 13 og det var helt jævlig psykisk.

Jeg tok abort mot min vilje siden barnefaren/ min ekskjæreste klikket fullstendig da jeg ble gravid, og truet meg til livs hvis jeg ikke tok det bort.

Etter aborten, som var full operasjon med narkose, fikk jeg store blødninger og ble innlagt igjen et par dager senere, da det viste seg at jeg hadde fått betennelse i livmoren som gikk over til blodforgiftning.

Det hadde kommet bakterier inn i livmoren under inngrepet, enten fra en hanske det ble hull i eller at de ikke fikk ut alle restene.

Jeg måtte gjennom en ny utskrapning og lå på intensiven en uke.

Husker bare at jeg lå der med masse slanger, og at legen sa at jeg hadde dødd hvis jeg hadde kommet to timer senere.

Jeg blødde daglig 1 år etter dette inngrepet.

Fikk også beskjed om at jeg aldri kom til å bli gravid, men jeg fikk et barn syv år senere.

Siden du er i et forhold og allerede har et barn og vet hva det går ut på, så ville jeg ha gått gjennom dette svangerskapet. Du har sikkert barneklær og barneutstyr som kan brukes på nytt, og det finnes alltid økonomiske støtteordninger dere kan få.

Et veldig godt råd er å bruke spiral når man har født, da trenger man ikke å tenke på å ta noen tabletter, så slipper du også havne i dette utføre en gang.

Lykke til❤

Anonymkode: 0cb75...68d

Uff så trist Uke 13 er ganske sent i svangerskapet og jeg regner med at det måtte "godkjennes" av en nemd først. Bare det er tøft i seg selv. Og så mange komplikasjoner, her var du uheldig med alt. Håper det går bra med deg nå

Vi er ganske sikre på at vi ikke skal beholde. Jeg vet at det ordner seg på ett hvis økonomisk,  bor jo i Norge tross alt.  Men både jeg og mannen er veldig opptatt av å komme oss opp og frem i livet. Vi vil aldri belage oss på å få barn i håp om at det ordner seg med støtteordninger.  Det blir helt feil tidspunkt for oss, både med tanke på økonomi og alder på første ungen vår. 

Anonymkode: 1246d...723

[AnonymBruker]

altså.. jeg her for abort.. men når noen tar både to og tre aborter fordi de ombestemmer seg... da blir det for dumt.... beskytt dere!

Anonymkode: 47cf3...b5c

[AnonymBruker]

Har gjort det og slitt med hver eneste dag og er nå nærmere 50. Jeg ville ikke gjort det hadde jeg vært deg. Det er en enorm belastning og en anger jeg ikke kan beskrive.

Anonymkode: 7817d...9f7

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har ett barn under 2 år, og nå er jeg gravid igjen.  Testen viste at jeg var 2-3 uker på vei. Vi vil mest sannsynlig ta abort,har alt bestilt time på sykehuset om 12 dager. Dette er et ekstremt vanskelig valg å ta og jeg har grått siden i går kveld (da vi fant ut at jeg var gravid).  Grunnen til at vi tar abort er økonomien,  vi bor i en 3-roms, mannen har ikke fast jobb, jeg har fast jobb.  Og vi er usikker på om vi greier å ta vare på to barn som er så små. Og det passer virkelig dårlig nå. Ble gravid fordi jeg var stressa og slurvet med p-pillene

 

Jeg vet det er ett tabubelagt tema,  men ønsker å spørre hvilke erfaringer dere hermed abort? Regner med at flere har tatt abort. Hvordan var formen etterpå? Her spør jeg både psykisk og fysisk...

Usikker på hvor jeg skulle poste denne tråden, moderator må gjerne flytte denne hvis den ikke passer inn her. 

Anonymkode: 1246d...723

Ville ikke tatt abort grunnet økonomi, når dere allerede er en familie ❤ Du kan slite med det valget i lang tid..Man får absurde tanker i år fremover. Tenk deg om 🌷

[Blue81]

Det er dere to som må kjenne på situasjonen, og hva som er rett for dere. Jeg har ingen problemer med å forstå at økonomien er en seriøs stopper for et barn til akkurat nå. Det er faktisk veldig slitsomt å bekymre seg for økonomi hele tiden. Jeg har tatt abort to ganger selv,én gang da jeg var ung og på vei ut av et grusomt forhold,og en gang i voksen alder. Begge gangene fikk jeg tabletter,reiste hjem over natten,og var på sykehuset dagen etterpå under selve "utdrivelsen " . Mye blødninger, og ganske vondt vondt,litt som en veldig heftig mensen. Frysebyer mens det stod på. Var veldig sliten i noen dager. Det psykiske var verst etter den siste gangen,selv om jeg ikke hadde et reelt valg mtp egen helse,og to barn med store oppfølgingsbehov. Har likevel aldri angret,men skal ikke påstå at det har vært helt enkelt heller. Jeg fikk veldig god samtalehjelp hos amathea den siste gangen.Der fikk jeg snakke med noen veldig fine personer,og det var til stor hjelp for meg. Vil anbefale deg å snakke med amathea uansett hva du har bestemt deg for. Du kan også få oppfølgings samtale hos de.  Stor klem til deg,det er noe dritt å stå i situasjonen du er i nå.

[AnonymBruker]

Nei, men dette er en viktig tema. 

Anonymkode: 74294...77d

[AnonymBruker]

Ja. 
Skrapning i uke 11-12. Oppdaget ganske seint. Jeg var 22-23, nylig tatt eksamen og begynt i jobb. Samboeren min var ikke ei fyr jeg følte passet som pappa og jeg ville jobbe etter utdanningen. 
 

Blev gravid ved ett uhell en sommerfest då samboer ikke brukte kondom eller hoppet av. Jeg husker jeg var så sint når det skjedde. 
 

Søvd og skrapet. Litt trøtt og sliten dagen etter, ikke noe mer. 
angrer ikke. 
 

jeg er ellers veldig glad idag jeg ikke har barn med ham. Det hadde vært mange tråder på KG om ex som ikke holder avtaler eller passer tider

Anonymkode: 3b628...3d9

[AnonymBruker]

Tok abort i 2007. Møtte opp på sykehuset, fikk en tablett. Dro hjem og så tilbake igjen en dag eller to senere. Husker ikke helt. Fikk da en ny pille. Var mye smerter og ble innlagt og fikk mye morfin. Kastet opp en hel del, var to runder på do hvor mye kom ut. 
Hele seansen startet ved 9-tiden og jeg fikk ikke reist hjem før 18-19 tiden på kvelden. Var litt medtatt i et par dager, men så kom jeg meg

Psykisk har det gått helt greit. Jeg har aldri ønsket meg barn og skal aldri ha barn. Til tross for det så har jeg tenkt litt på det, om valget var riktig eller ei selv om jeg innerst inne vet at valget var riktig. Jeg tror det er helt normalt. Det har ikke plaget meg, bare tanken som har streifet meg

Anonymkode: 2461b...139

[AnonymBruker]

Hatt én spontanabort og én selvvalgt abort. Begge mens jeg gikk på p-piller.. Begge gangene var jeg i 20-årene, men det var ikke riktig tidspunkt, fordi bf var ikke klar. Jeg er allerede alene med ett barn, og ønsker ikke en ny runde med det. Selv om aborten i seg selv var sår, kan jeg ikke si at jeg har slitt noe nevneverdig med det, fordi situasjonen hadde vært vanskeligere, om jeg hadde beholdt. Begge gangene klarte jeg ikke å få i gang prosessen med hjemmeabort, så måtte ta piller i to runder. Siste gang endte det med kirurgisk abort, etter to runder hjemme. Det var litt mer big deal, og tøft der og da. Men er over det nå. 

Anonymkode: 0171d...261