Hva er grunnen til at noen får lett venner mens andre har vanskelig for det?

[AnonymBruker]

Tenker på både barn og voksne. 

Anonymkode: 8d4ad...a0a

[AnonymBruker]

Gjør et søk her inne, så finner du mange tråder om dette.

Anonymkode: dc349...e72

[AnonymBruker]

Fordi folk er forskjellige. 

Anonymkode: b8154...3cf

[AnonymBruker]

Normale personer får seg lett venner. Folk med psykiske sykdomer(adhd, angst, depresjon, nevroses) slitter med å få venner. 

Simple as that. 

Anonymkode: 489a4...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Normale personer får seg lett venner. Folk med psykiske sykdomer(adhd, angst, depresjon, nevroses) slitter med å få venner. 

Simple as that. 

Anonymkode: 489a4...ff9

Nei....så enkelt er det ikke.

Anonymkode: 8d4ad...a0a

[AnonymBruker]

For min del så handler det om hva slags energi ett menneske utstråler som avgjør hvorvidt jeg ønsker å bli venn med de eller ikke.

Anonymkode: b3ce0...a65

[AnonymBruker]

Noen er mer sosiale enn andre. Det er mye lettere å få nye venner dersom du er sosial og  aktivt oppsøker steder hvor det er andre. 
Så har du jo i tillegg det at noen er naturlig blide, positive og morsomme. 

Anonymkode: 1e1f3...c47

[Nathea]

Jeg sliter veldig med å få meg venner fordi jeg har hatt så mye dårligere opplevelser til det at jeg har mista all trua på at noen skal like meg. Jeg er aldri bra nok som den jeg er og jeg prøver å forandre meg til ett bedre menneske men uansett hvor mye jeg prøver så får jeg det ikke helt til. Jeg har ikke noe selvtillit. Skammer meg.

[AnonymBruker]

Nathea skrev (6 minutter siden):

Jeg sliter veldig med å få meg venner fordi jeg har hatt så mye dårligere opplevelser til det at jeg har mista all trua på at noen skal like meg. Jeg er aldri bra nok som den jeg er og jeg prøver å forandre meg til ett bedre menneske men uansett hvor mye jeg prøver så får jeg det ikke helt til. Jeg har ikke noe selvtillit. Skammer meg.

Jeg er helt sikker på at du er mer enn bra nok, som du er ❤

Anonymkode: 0d690...63b

[GammelKaktus]

Min erfaring er at folk som er lite "kresne" har mange venner. Mange definerer og venner helt annerledes enn andre. Tror og at mange som jobber ned mennesker enten blir lei eller vil bare ha mer... 

For min del så har jeg få som jeg betegner som venner. De fleste havner i kategorien bekjente.

Jeg blir lei av for mye mas😅 

[AnonymBruker]

Jeg har få venner, men de er veldig gode venner. Mine venner har jeg kjent siden jeg var barn. Som voksen sliter jeg med å få nye venner som varer. Jeg er sosial, jeg kommer veldig godt over ens med mine kollegaer, men jeg sliter med å få venner som jeg kan ringe å prate med. Som student fikk jeg nesten ingen venner. Jeg ble kjent med noen som jeg var på pub quiz med, og vi hadde det kjekt i lag, men vi var aldri sammen utenom at vi hadde pub quiz. Jeg hadde en lesegruppe jeg kom godt over ens med, men vi var aldri sammen utenom på universitet. 
Jeg var sosial med andre, men jeg greide aldri å knytte meg til de "nye" slik jeg kan med mine gamle venner. Det er utrolig vanskelig.

Nå i ny jobb er jeg veldig flink til å være sosial. Jeg er alltid med på alt sosialt, og jeg prøver å bli "close" med de jeg liker best. Men det krever mye av meg. Og enkelte at de jeg trives best med er ikke så interessert i meg fordi de syns jeg er for "ung", og det må jeg bare akseptere. 

Anonymkode: 7c297...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei....så enkelt er det ikke.

Anonymkode: 8d4ad...a0a

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Normale personer får seg lett venner. Folk med psykiske sykdomer(adhd, angst, depresjon, nevroses) slitter med å få venner. 

Simple as that. 

Anonymkode: 489a4...ff9

Hva er egentlig normale mennesker ? Ingen mennesker er normale i mine øyne. 
 

Føler meg oppegående selv om jeg har mine ting som jeg sliter med. 

Anonymkode: 9ae1a...2f1

[AnonymBruker]

Nathea skrev (6 timer siden):

Jeg sliter veldig med å få meg venner fordi jeg har hatt så mye dårligere opplevelser til det at jeg har mista all trua på at noen skal like meg. Jeg er aldri bra nok som den jeg er og jeg prøver å forandre meg til ett bedre menneske men uansett hvor mye jeg prøver så får jeg det ikke helt til. Jeg har ikke noe selvtillit. Skammer meg.

Kan sitere denne og har det samme problemet. Jeg blir keitete når jeg blir usikker pga forskjellige hendelser og folk misforstår meg og tar ting ille opp.
 

Føler mange ganger at folk er i sammen med meg når jeg er grei nok til å brukes som bruk og kast. Etter en del hendelser så føler jeg meg ikke god nok rett og slett.
 

Ett eksempel når ei som skulle på fest og skulle kun ha gratis overnatting,men skulle ikke vær med oss. Dette ser hun ikke selv selv om jeg har gitt beskjed om dette. 

Anonymkode: 9ae1a...2f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har få venner, men de er veldig gode venner. Mine venner har jeg kjent siden jeg var barn. Som voksen sliter jeg med å få nye venner som varer. Jeg er sosial, jeg kommer veldig godt over ens med mine kollegaer, men jeg sliter med å få venner som jeg kan ringe å prate med. Som student fikk jeg nesten ingen venner. Jeg ble kjent med noen som jeg var på pub quiz med, og vi hadde det kjekt i lag, men vi var aldri sammen utenom at vi hadde pub quiz. Jeg hadde en lesegruppe jeg kom godt over ens med, men vi var aldri sammen utenom på universitet. 
Jeg var sosial med andre, men jeg greide aldri å knytte meg til de "nye" slik jeg kan med mine gamle venner. Det er utrolig vanskelig.

Nå i ny jobb er jeg veldig flink til å være sosial. Jeg er alltid med på alt sosialt, og jeg prøver å bli "close" med de jeg liker best. Men det krever mye av meg. Og enkelte at de jeg trives best med er ikke så interessert i meg fordi de syns jeg er for "ung", og det må jeg bare akseptere. 

Anonymkode: 7c297...973

Falt litt av her, du har noen få gode venner. Men ingen å ringe til for å prate? Da har du vel ingen da.

Nysjerrig hva du legger i at du er sosial.

Anonymkode: dc349...e72

[AnonymBruker]

Tror det har mye å gjøre med å være ekstrovert. Det er lettere å bli kjent med andre som ekstrovert så de har mange fordeler. Ellers er det viktig at man er trygg på seg selv og har en viss selvtillit tror jeg. Og er omgjengelig og lett å ha med å gjøre. Så en kombinasjon av de egenskapene tror jeg gir best mulighet for venner. En motsatt kombinasjon gjør det vanskeligere. Men jeg tror ikke det er umulig for noen, man må bare finne sin type mennesker som man har nok til felles med til at det kan fungere bra. 

Anonymkode: f9ce5...9da

[AnonymBruker]

Jeg får lett venner, det samme gjør datteren min på 10. Vi er begge sosiale, sprudlende, morsomme og lojale typer som stiller opp i en knipe og har god selvfølelse.

Jeg er kresen på venner, særlig trenger jeg høy intelligens og gode samtaler, og jeg forventer en genuin interesse for meg og mitt når jeg viser genuin interesse for dem. 

Jeg har en stor vennekrets (30-40 stk kanskje?) med svært lojale venner, som alltid stiller opp. Jeg kvitter meg kjapt med energivampyrer og folk som behandler meg dårlig, samtidig kommer jeg lett i kontakt med folk og knytter lett dype bånd siden jeg hopper over smalltalken. 😊

Jeg er snart 40, og har venner jeg har hatt siden ungdomskolen, og venner jeg har fått i år. Jenta mi får nye venner hvor enn hun går, på stranda eller på lekeplassen eller på hotellet vi bor på i ferien. Hun er inkluderende, hensynsfull, åpen, leker like gjerne med en 7-åring som en 13-åring, og diskriminerer ikke etter kjønn, handicap eller sosiale utfordringer. I tillegg er hun veldig rettferdig og fantasifull. ❤

Min største styrke i å få nye venner er at jeg tar initiativ. Jeg kan sende en mld til noen jeg traff på en grillfest og si "Hei! Det var så hyggelig å snakke med deg på festen, kan ikke vi treffes igjen, jeg vil være vennen din! 🥰"

Det er jo litt risikabelt kanskje, men har aldri slått feil til nå. Folk blir glade over å høre at noen liker de, og mange av mine nærmeste venninner har blitt det etter et slikt initiativ. ❤

Anonymkode: 66c80...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får lett venner, det samme gjør datteren min på 10. Vi er begge sosiale, sprudlende, morsomme og lojale typer som stiller opp i en knipe og har god selvfølelse.

Jeg er kresen på venner, særlig trenger jeg høy intelligens og gode samtaler, og jeg forventer en genuin interesse for meg og mitt når jeg viser genuin interesse for dem. 

Jeg har en stor vennekrets (30-40 stk kanskje?) med svært lojale venner, som alltid stiller opp. Jeg kvitter meg kjapt med energivampyrer og folk som behandler meg dårlig, samtidig kommer jeg lett i kontakt med folk og knytter lett dype bånd siden jeg hopper over smalltalken. 😊

Jeg er snart 40, og har venner jeg har hatt siden ungdomskolen, og venner jeg har fått i år. Jenta mi får nye venner hvor enn hun går, på stranda eller på lekeplassen eller på hotellet vi bor på i ferien. Hun er inkluderende, hensynsfull, åpen, leker like gjerne med en 7-åring som en 13-åring, og diskriminerer ikke etter kjønn, handicap eller sosiale utfordringer. I tillegg er hun veldig rettferdig og fantasifull. ❤

Min største styrke i å få nye venner er at jeg tar initiativ. Jeg kan sende en mld til noen jeg traff på en grillfest og si "Hei! Det var så hyggelig å snakke med deg på festen, kan ikke vi treffes igjen, jeg vil være vennen din! 🥰"

Det er jo litt risikabelt kanskje, men har aldri slått feil til nå. Folk blir glade over å høre at noen liker de, og mange av mine nærmeste venninner har blitt det etter et slikt initiativ. ❤

Anonymkode: 66c80...7dc

En venninne definerer meg som en som plukker venner. 😁 Henne traff jeg på et forum, likte det jeg så at hun skrev, og sendte henne en mld med noe ala "Hei! Vi burde være venner, jeg elsker alt du skriver om xxx! 😁

Nå har vi kjent hverandre i et år, og møttes 2 ganger (bor langt fra hverandre), men snakkes flere ganger i uka på telefonen. 🥰

Anonymkode: 66c80...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg får lett venner, det samme gjør datteren min på 10. Vi er begge sosiale, sprudlende, morsomme og lojale typer som stiller opp i en knipe og har god selvfølelse.

Jeg er kresen på venner, særlig trenger jeg høy intelligens og gode samtaler, og jeg forventer en genuin interesse for meg og mitt når jeg viser genuin interesse for dem. 

Jeg har en stor vennekrets (30-40 stk kanskje?) med svært lojale venner, som alltid stiller opp. Jeg kvitter meg kjapt med energivampyrer og folk som behandler meg dårlig, samtidig kommer jeg lett i kontakt med folk og knytter lett dype bånd siden jeg hopper over smalltalken. 😊

Jeg er snart 40, og har venner jeg har hatt siden ungdomskolen, og venner jeg har fått i år. Jenta mi får nye venner hvor enn hun går, på stranda eller på lekeplassen eller på hotellet vi bor på i ferien. Hun er inkluderende, hensynsfull, åpen, leker like gjerne med en 7-åring som en 13-åring, og diskriminerer ikke etter kjønn, handicap eller sosiale utfordringer. I tillegg er hun veldig rettferdig og fantasifull. ❤

Min største styrke i å få nye venner er at jeg tar initiativ. Jeg kan sende en mld til noen jeg traff på en grillfest og si "Hei! Det var så hyggelig å snakke med deg på festen, kan ikke vi treffes igjen, jeg vil være vennen din! 🥰"

Det er jo litt risikabelt kanskje, men har aldri slått feil til nå. Folk blir glade over å høre at noen liker de, og mange av mine nærmeste venninner har blitt det etter et slikt initiativ. ❤

Anonymkode: 66c80...7dc

Sorry, denne tror jeg ikke på. Ingen har 30-40 venner som alltid stiller opp.

Anonymkode: dc349...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Sorry, denne tror jeg ikke på. Ingen har 30-40 venner som alltid stiller opp.

Anonymkode: dc349...e72

Nei vel. 🤷‍♀️

Alle stiller vel ikke akkurat opp samtidig, vet ikke helt hva du så for deg her? En flokk med mennesker som valfarter til huset vårt hvis jeg får en flis i fingeren? 🤣

Men alle stiller opp når jeg trenger de, noen er der når jeg har en dårlig dag på jobben og trenger å ventilere, noen gir meg råd når jeg krangler med mannen, noen støtter meg når jeg trenger råd om barneoppdragelse, noen kommer på døra med suppe når hele familien går ned for telling med influensa, noen kom og vasket hus med oss forrige gang vi flyttet, noen låner oss bilen når vår ikke vil starte, noen måkte oppkjørselen den gangen jeg var høygravid og mannen var på jobbttur, noen stiller med åpent hus og deilig middag når vi er på ferie, noen gir meg råd ved helseutfordringer, noen har skaffet meg jobben min ved å anbefale meg til arbeidsgiver, noen går jeg turer med, noen sender sjokolade når jeg har en dårlig uke, noen snakker meg i timesvis på telefon med, noen deler jeg hobby med osv osv. 🥰

I mine vennskap gjør vi det vi kan for hverandre, og siden jeg har så mange venner, blir det ikke så mye som skal til for hver. 😊

Anonymkode: 66c80...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei vel. 🤷‍♀️

Alle stiller vel ikke akkurat opp samtidig, vet ikke helt hva du så for deg her? En flokk med mennesker som valfarter til huset vårt hvis jeg får en flis i fingeren? 🤣

Men alle stiller opp når jeg trenger de, noen er der når jeg har en dårlig dag på jobben og trenger å ventilere, noen gir meg råd når jeg krangler med mannen, noen støtter meg når jeg trenger råd om barneoppdragelse, noen kommer på døra med suppe når hele familien går ned for telling med influensa, noen kom og vasket hus med oss forrige gang vi flyttet, noen låner oss bilen når vår ikke vil starte, noen måkte oppkjørselen den gangen jeg var høygravid og mannen var på jobbttur, noen stiller med åpent hus og deilig middag når vi er på ferie, noen gir meg råd ved helseutfordringer, noen har skaffet meg jobben min ved å anbefale meg til arbeidsgiver, noen går jeg turer med, noen sender sjokolade når jeg har en dårlig uke, noen snakker meg i timesvis på telefon med, noen deler jeg hobby med osv osv. 🥰

I mine vennskap gjør vi det vi kan for hverandre, og siden jeg har så mange venner, blir det ikke så mye som skal til for hver. 😊

Anonymkode: 66c80...7dc

Jada, du skal få leve videre på dette  Alt er lov i internettverden.

Anonymkode: dc349...e72