Hvorfor gir jeg ikke opp?

[AKanonym]

Har i nå ett halvt år hatt kontakt med en fyr. Veldig mye av og på, men faller alltid tilbake til noe. Jeg har i grunn fått beskjed om at det ikke er noe seriøst, men likevel er det jo noe der. Hvertfall for meg.

Han er en typisk tafatt mann, og veldig vanskelig å komme inn på. Men jeg klamrer meg fast til håpet, selv om jeg sier til meg selv at det ikke er seriøst. Og vet vel egentlig ikke selv om jeg vil noe mer. Men har en helt syk tiltrekning til han uten at jeg skjønner hvorfor. Ingen av mine venner ser noe i han og han er ingen typisk damemagnet. 

Vi har møttes lite, men av det jeg har sett har han en ekstrem ro og prøver ikke å imponere meg med masse tull. Det syns jeg er ekstremt deilig!! 

Men jeg føler at vi nå fort havner i "hvem klarer å bry seg minst". Han er ikke en som gir så voldsomt mye bekreftelse, mens jeg er typen som ikke har noe problem med å gi bekreftelse. Noe jeg har skjønt ødelegger spenningen for mange. Men jeg sliter så voldsomt med det spillet. Vil jo egentlig prate sammen hele tiden. Og så fort en av oss drikker går det i ett sett. Og da er det ikke for å møtes for å ligge, men vi bare prater om alt og ingenting. Så får jo noen ganger inntrykk av at kanskje han føler litt på det samme. Men det er veldig mulig han gir fullstending faen og. 

Men hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Vi er i midten av 20 årene, så er ikke noe krise uansett hva som skjer. Men merker jeg sliter med å bare droppe greia. Har en magefølelse på at dette er noe jeg skal klare med tålmodighet, selv om han har sagt han ikke vil noe seriøst. Så ja dum er jeg jo 

Har noen vært i liknede og hva har dere gjort for å rydde opp?