Noen som har opplevd at andre har forandret seg veldig som person, altså til det bedre?

[AnonymBruker]

Jeg prøver å bli til en bedre person. Har gjennom samtaleterapi bedt om, og fått  , konstruktive tilbakemld på ting ved min personlighet som ikke er så bra og som bør jobbes med. 

Men føler hele tiden jeg detter tilbake til gamle synder. For eksempel det å prate i munnen på andre og avbryte. Jeg skammer meg også over å si at jeg også kan være fæl til å baktale andre. Pluss noen andre ting.

Men hvorfor får andre til å bli bedre mennesker men ikke jeg? Jeg så på nyhetene om en som tidligere var tung kriminell og drev med gjengkriminalitet, nå i dag var han blitt leder i en ungdomsklubb og opptatt med å hjelpe ungdom til å ta sunne valg i livet og ikke de dårlige som han selv tok. 

Virker ikke som jeg har det i meg og bli en bedre versjon av meg selv. Nå har jeg holdt på så lenge med å prøve og så detter jeg tilbake til gamle synder hvor jeg baktaler folk og skaper konflikter. Noe håp for meg?

Anonymkode: de98e...259

[AnonymBruker]

det er generelt vanskelig å endre hvordan man er, men over tid går det. det er også forskjell på personlighet og fysiske handlinger. som han du så om som drev med kriminalitet og gikk over til å gjøre gode ting er annerledes enn å slutte å avbryte som går på personlighet, inn lærte mønstre å reagere på. 

de siste fem årene har jeg jobbet med meg selv. jeg har også den uvanen å snakke mye i munnen, snakke før jeg tenker og ikke svare konkret på spørsmålene (svare på alt rundt). 

jeg har gått aktivt inn for å endre mønstre. har tatt en og en ting, fordi det er vanskelig å gjøre alt samtidig. mine spørsmål har også gått inn i hverandre. ved å tenke gjennom eksakt hva jeg skulle si så reduserte jeg også avbrytelser og svarte på spørsmålene. 

jeg har også tenkt "er det viktig det jeg skal si". 

dette med å avbryte er det som har vært vanskeligst for meg. når jeg blir engasjert eller det er flere osm prater konstant uten pauser er det vanskeligere-da rekker jeg ikke å si noe før samtalen er videre. jeg kan også snakke mye når jeg ikke er helt sikker på de jeg er med, eller ikke kjenner de så godt. 

men jeg prøver å være bevisst i samtaler på å tenke "pust ut, la.. snakke ferdig, hvis du ikke får sagt det er det ikke farlig, hvis de ønsker noe spør de deg" osv. det har blitt mye bedre men enda strever jeg litt. 

min samboer mener at det handler om min oppvekst hvor jeg måtte avbryte for å komme til ordet, og at jeg heller ikke har blitt flink til å se pausene og hvor i samtaler det er pauser. så nå fokuserer jeg mer på "når passer det" enn "ikke avbryte", etter årene ser jeg også at det ikke lengre er like viktig for meg å alltid skulle si min mening, det handler nok mer om trygghet på meg selv og de jeg er rundt. 

Anonymkode: 8dfb6...183

[AnonymBruker]

Men er det noen som har møtt igjen noen de ikke har sett på noen år og tenkt "wow så forandret hun er blitt" altså på en positiv måte

Anonymkode: de98e...259

[Carrot]

mennesker endrer seg kun fordi de selv ønsker det, ikke fordi de får høre at de må det.. Ønsker du forandre deg for din egen del? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot said:

mennesker endrer seg kun fordi de selv ønsker det, ikke fordi de får høre at de må det.. Ønsker du forandre deg for din egen del? 

Ja! Dette fordi jeg via andre har fått høre hva andre folk virkelig synes om meg, og det var ikke så veldig mye positivt. Jeg har lyst til å bli sett på som noe positivt, ikke en som skaper konflikter og er vrang........

Anonymkode: de98e...259

[Carrot]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja! Dette fordi jeg via andre har fått høre hva andre folk virkelig synes om meg, og det var ikke så veldig mye positivt. Jeg har lyst til å bli sett på som noe positivt, ikke en som skaper konflikter og er vrang........

Anonymkode: de98e...259

Du baserer deg på andres oppfatning, men hva syns du selv - er du vrang og skaper konflikter? Hvordan ser du deg selv? Det er like viktig på en måte for en varig endring om du selv syns du bør endre på dette fordi du kjenner på det.. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelug. De uvanene jeg har er ting jeg setter lite pris på hos andre. Baktaling er jo ikke akkurat positivt. Å avbryte andre, flere har tatt avstand fra meg. Fordi de prøver å fortelle noe de synes er vondt og vanskelig f.eks og bare vil få sagt det og så kommer jeg å avbryter og snakker om meg selv sånn at de ikke får sagt ferdig. 

Anonymkode: de98e...259

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelug. De uvanene jeg har er ting jeg setter lite pris på hos andre. Baktaling er jo ikke akkurat positivt. Å avbryte andre, flere har tatt avstand fra meg. Fordi de prøver å fortelle noe de synes er vondt og vanskelig f.eks og bare vil få sagt det og så kommer jeg å avbryter og snakker om meg selv sånn at de ikke får sagt ferdig. 

Anonymkode: de98e...259

Så i de situasjoner hvor du gjør dette, for eksempel baktalingen eller avbrytelsene, hva utløser dette? Når du finner ut hvorfor du gjør noe er det lettere å bryte mønsteret. Noen gjør det fordi de føler de ikke får nok oppmerksomhet, noen fordi de på en misforstått måte tror de realterer til andre da, noen gjør det fordi de rett og slett ikke bryr seg om vedkommende osv osv.. Det du må finne ut av er hva som er din greie, det hjelper lite med teknikker om man ikke også har noe å henge de på og relatere de til om man virkelig ønsker en endring tror jeg.. Det er svært mange mennesker som ser seg selv som et "offer" og som sier "jeg klarer ikke forandre meg" eller "jeg vil jo men" - så endring må komme innenfra tror jeg, kommer ditt ønske om endring innenfra?