Er dine venner «fin heiagjeng»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Nå la du ut dette på vennskap og sosiale relasjoner.

Hadde du startet debatt under karriere, med undertekst networking, ville jo svaret mitt vært et helt annet. 

Og jo, jeg og kvinnelige karrierer kan disse teoriene, og evner å anvende dem. 

Anonymkode: 6da51...4dc

Dette handler om vennskap. 
Som jeg skriver over:

 

Hvis du skal starte egen business, vil det hjelpe at venninner deler med andre?
At de anbefaler din bedrift til andre? 

Har venninne som driver en blogg med mange tusen lesere, fra starten har jeg bidrar til å dele og markedsføre den. Det er å heie.

Om du skal slanke deg, eller begynne å trene, hjelper det med oppmuntring og ros av resultater? En venninne gikk ned tjue kilo, vi roser henne og hun blomstrer. 

Om du sliter i forholdet, og lurer på om du klarer deg økonomisk eller praktisk ved et brudd, hjelper det med noen som sier «you can do it»? 

Jeg hjalp med å sette opp budsjett, forhandle med banket etc. Hun fikk trygghet for at hun fikset dette. Det er å heie. 

Eller er venninnene dine tyste uansett?

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette handler om vennskap. 
Som jeg skriver over:

 

 

Hvis du skal starte egen business, vil det hjelpe at venninner deler med andre?
At de anbefaler din bedrift til andre? 

Har venninne som driver en blogg med mange tusen lesere, fra starten har jeg bidrar til å dele og markedsføre den. Det er å heie.

Om du skal slanke deg, eller begynne å trene, hjelper det med oppmuntring og ros av resultater? En venninne gikk ned tjue kilo, vi roser henne og hun blomstrer. 

Om du sliter i forholdet, og lurer på om du klarer deg økonomisk eller praktisk ved et brudd, hjelper det med noen som sier «you can do it»? 

Jeg hjalp med å sette opp budsjett, forhandle med banket etc. Hun fikk trygghet for at hun fikset dette. Det er å heie. 

Eller er venninnene dine tyste uansett?

Anonymkode: 10820...a36

Som sagt tidligere i tråden.

Hadde 30 av mine venninner sagt "you can do it" hver gang jeg møtte en liten fartsdump i livet hadde jeg klikket i vinkel. 

Og igjen. Du blander sammen nære og gode vennskap, med bevisst relasjonsbygging. 

Anonymkode: 6da51...4dc

[AnonymBruker]

Kjenner jeg detter litt ut her; ikke lest alle svar. Men personlig så har jeg null behov for lykkeønskninger før en tannlegetime, for å sette det litt på spissen.

Anonymkode: 023f2...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Se innlegget over. Det handler om kvinner som vil noe, ta tak i eget liv, karriere, økonomi, helse, være en stemme i samfunnsdebatten osv. 

Menn roser hverandre, og brisker seg. Men når kvinner får mer guts må du lese inn lav selvfølelse.

Ditt innlegg er gjennomsyret av negativ holdning til kvinner fordi de er kvinner, og viser hvorfor det er viktig at kvinner - venninner - klapper når noen tør å ta plass og ikke bare er tause og ser en annen vei.

 

Anonymkode: 10820...a36

Sorry, ser dine desperate svar. 

Kvinner som har selvtillit og selvbildet, samt trygg på seg selv; trenger ikke noe heiagjeng i voksen alder.

Anonymkode: dc859...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sorry, ser dine desperate svar. 

Kvinner som har selvtillit og selvbildet, samt trygg på seg selv; trenger ikke noe heiagjeng i voksen alder.

Anonymkode: dc859...85d

Hva er galt med å trenge selvtillit for å påta seg større utfordringer? Om en venninne dom jobber dom grafisk designer vil starte eget byrå, trenger hun jo litt mer selvtillit enn om hun bare er ansatt. 

Man trenger tro på egne ferdigheter og der finnes nok av negative mennesker, det er jo du selv et bevis på. Om man bare hører dem, så er det klart motet vil svinte hos mange. Da hjelper det med venner som kan heie på deg og hjelpe, bed å tipse om din bedrift, ved å peke på dine styrker som du har og ev svakheter som du kan jobbe med for å lykkes. Som kommer på tuppetwareparty om det er det man vil, vil lære deg å smøre og gå ski om du er nybegynner, oppmuntre når du går på tryne. Din holdning er symptomatisk for kg; folk skal være selvforsynte av alt, ikke ønske eller forvente seg noe av andre, gi faen, det er en skam å ikke ha nok selvtillit. Du oser bitterhet og det jeg mener er en totalt fornektelse av at vi er sosiale dyr. 
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sagt tidligere i tråden.

Hadde 30 av mine venninner sagt "you can do it" hver gang jeg møtte en liten fartsdump i livet hadde jeg klikket i vinkel. 

Og igjen. Du blander sammen nære og gode vennskap, med bevisst relasjonsbygging. 

Anonymkode: 6da51...4dc

Relasjonsbygging og nettverking er et annet tema. Jeg spør om dine venner er personer som på eget initiativ gir deg anerkjennelser, hjelper deg til å lykkes når de kan, gleder seg med deg når du får noe til. Løsere relasjoner kan selvsagt gjøre det samme, men hva gjør vennene dine? 

Om du har 30 venninner, snakker du da om relasjoner. Dine fartsdumper er sannsynligvis ikke særlig store da. Om man kjemper mot kreft og er åpen om det vil mange få mer enn 30 oppmuntringer, ofte fra «relasjoner». Men hvor er venninnene? Jeg har de jeg vet heier og de jeg nå vet ser en annen vei (og derfor ikke anses lenger som venninner). 

 

Kjenner det er tungt å diskutere med deg når du legger vrangvilje - ikke leser innlegg, eller viser vilje til å forholde deg til eksemplene når jeg prøver å forklare - og janteloven til. Gud for en enegivampyr du må være. 

 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner jeg detter litt ut her; ikke lest alle svar. Men personlig så har jeg null behov for lykkeønskninger før en tannlegetime, for å sette det litt på spissen.

Anonymkode: 023f2...66c

Det er ikke dette jeg snakker om. 

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva er galt med å trenge selvtillit for å påta seg større utfordringer? Om en venninne dom jobber dom grafisk designer vil starte eget byrå, trenger hun jo litt mer selvtillit enn om hun bare er ansatt. 

Man trenger tro på egne ferdigheter og der finnes nok av negative mennesker, det er jo du selv et bevis på. Om man bare hører dem, så er det klart motet vil svinte hos mange. Da hjelper det med venner som kan heie på deg og hjelpe, bed å tipse om din bedrift, ved å peke på dine styrker som du har og ev svakheter som du kan jobbe med for å lykkes. Som kommer på tuppetwareparty om det er det man vil, vil lære deg å smøre og gå ski om du er nybegynner, oppmuntre når du går på tryne. Din holdning er symptomatisk for kg; folk skal være selvforsynte av alt, ikke ønske eller forvente seg noe av andre, gi faen, det er en skam å ikke ha nok selvtillit. Du oser bitterhet og det jeg mener er en totalt fornektelse av at vi er sosiale dyr. 

Anonymkode: 10820...a36

Du må skjerpe deg, slutte å rakke ned på andre som ikke er enige med deg. Du prøver å tillegge andre meninger i alle svarene her inne. Jeg er ikke negativ.

Heiagjengen kan nok oppfattes på flere måter, å hjelpe og gi tips er en helt annen ting.

Anonymkode: dc859...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da misforstår du. Heiagjeng er motgift mot janteloven som rammer kvinner sterkere enn menn.  

Menn skryter av hverandre, bare se på LinkedIn. Råd: Dropp mansplainingen.
 

Og jeg synes Yrja Oftedahls råd her er bra: 

https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/6zxn1e/dette-kjennetegner-topplederne-som-lykkes

Anonymkode: 10820...a36

Denne artikkelen er jo rettet til arbeidslivet, karriere. Noe helt annet.

Anonymkode: dc859...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må skjerpe deg, slutte å rakke ned på andre som ikke er enige med deg. Du prøver å tillegge andre meninger i alle svarene her inne. Jeg er ikke negativ.

Heiagjengen kan nok oppfattes på flere måter, å hjelpe og gi tips er en helt annen ting.

Anonymkode: dc859...85d

Du vet ikke selv om du er enig fordi du ikke bryr deg om det jeg skriver. Som du sier kan heiagjeng sikkert oppfattes forskjellig, så det kunne jeg sikkert utdypet i første innlegg. Men når jeg gjør det, så går det jo ikke inn, og da er du jo ikke interessert i selve spørsmålet jeg stiller, bare i å krangle. 

Uenighet er greit, men ikke basert på ting jeg ikke har skrevet, og manglende vilje til å ta inn ny informasjon. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Denne artikkelen er jo rettet til arbeidslivet, karriere. Noe helt annet.

Anonymkode: dc859...85d

Ja som et eksempel på at heiagjeng er noe helt annet enn Facebook-meldinger om at du er fin og Instagram-hjerter. Og supplert med andre eksempler fra privatlivet. Men du er bare ute etter å krangle. Hva med eksemplene fra å hjelpe venninne som er usikker i fht samlivsbrudd? Venninne som tar helsemessige grep? Hvorfor ignorerer du de? For å krangle. 

Svarene dine på mine innledende spørsmål må vel da være at nei, jeg blir ikke heiet på, jeg heier ikke på noen. Jeg trenger ikke hjelp og backing og synes ikke om andre som lar seg oppmuntre av det. 
 

Det skurrer dig litt da folk med selvtillit ikke trenger krangle på kvinneguiden for å hevde seg selv. Kanskje du skal gå litt i deg selv og spørre hva du fikk ut av å være så negativ og kranglevoren i denne tråden?

 

 

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

Hasselnøtter skrev (6 timer siden):

Jeg har litt vanskelig for å sette meg inn i en situasjon der man har behov for å bli heiet på, i betydningen jeg leser inn i ordet.

Mine beste venninner vil meg alltid det beste, og samme andre veien. Vi gleder oss over de andres suksess, og hjelper eller trøster om det trengs (ofte etter at den det gjelder har presisert om hun ønsker problemløsing eller omsorg). Kanskje dette er det du mener med heiing, selv om det begrepet er fjernt for meg? Jeg kjenner meg jo igjen i en del av eksemplene du kommer med, selv om jeg ikke føler at vi står og heier på hverandre. Vi er bare venner, og gjør det venner gjør. 

Men på spørsmålet om det er viktig for meg. det nivået vi er på er veldig viktig for meg. At jeg kan komme til dem med ting, og bli sett og støttet. Men jeg trenger ikke at noen sier at jeg er flink eller fin. 

Dette er det jeg tenker på. Jeg innser fra gjestelisten min hvem som er der for meg og de jeg må innse at jeg egentlig kan «glemme».

Heiagjeng var et ord jeg plukket fra mediene, men finner heller ikke et annet enkeltbegrep som beskriver det.
 

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg et perfekt A4 liv med villa Volvo, valp og suksessrik jobb og har hatt de samme venninnene siden jeg gikk ut av barneskolen.

Jeg tror ikke jeg noensinne har blitt heiet fram, ikke så jeg husker iallfall, og kan ikke huske at jeg savnet det heller.

Har nok fått mer gode råd fra mine nærmeste venninner.

Nå har ikke jeg vært i arbeidslivet på 17 år fordi jeg ble hardt kvestet i en bilulykke, så livet mitt har dreiet seg om å stable meg selv på bena igjen sånn at jeg kan fungere bittelitt sosialt.

Da har jeg virkelig følt for å få bli heiet frem, men det er i forhold til behandling og rehabilitering, og det er noe som mine friske venninner ikke forstår seg på.

Trening for de er å slanke seg og få sprettrumpe, ikke å lære seg å gå på nytt eller å trene for å klare å holde hodet.

Anonymkode: 6addf...fb9

[AnonymBruker]

Hmm tror jeg skjønner hva du mener. Jeg nærmer meg og 40, men har ikke så mange venner som deg. Jeg har en veldig god venninne som «heier» på meg. De fem andre perifere venninnene jeg har, er positive hvis jeg har noe nytt og spennende å fortelle.  Men får ikke komplimenter for utseende osv.

Så har jeg en gammel barndomsvenninne som er litt av og på, hun er mest opptatt av seg selv, men hvis livet er bra for henne kan hun finne på å være støttende for meg, men veldig ofte ikke. Har ikke så mye kontakt med henne, mest sporadisk.

Min største heier er min mamma, hun er helt ekstrem på å heie på meg, selv om jeg straks er 40 år. Det skal jeg gjøre med mine barn også, selv når de blir godt oppi årene 😅 Storesøsteren min heier også, men ikke like mye som mor.

Tror du skal tenke mer over relasjonene du har og hva de gir deg, om du føler deg respektert og støttet. Hvis det er det du mener er å heie. 

Anonymkode: 1ff4d...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Nå har ikke jeg et perfekt A4 liv med villa Volvo, valp og suksessrik jobb og har hatt de samme venninnene siden jeg gikk ut av barneskolen.

Jeg tror ikke jeg noensinne har blitt heiet fram, ikke så jeg husker iallfall, og kan ikke huske at jeg savnet det heller.

Har nok fått mer gode råd fra mine nærmeste venninner.

Nå har ikke jeg vært i arbeidslivet på 17 år fordi jeg ble hardt kvestet i en bilulykke, så livet mitt har dreiet seg om å stable meg selv på bena igjen sånn at jeg kan fungere bittelitt sosialt.

Da har jeg virkelig følt for å få bli heiet frem, men det er i forhold til behandling og rehabilitering, og det er noe som mine friske venninner ikke forstår seg på.

Trening for de er å slanke seg og få sprettrumpe, ikke å lære seg å gå på nytt eller å trene for å klare å holde hodet.

Anonymkode: 6addf...fb9

Takk for svar. Fy søren, du hadde virkelig fortjent en heiagjeng! Det hørtes fryktelig tøft ut. Selv om en ikke har hatt samme utfordring selv, bør de fleste forstå at det må være hardt og kanskje også at man ikke fullt ut kan forstå hva en slik kamp faktisk innebærer. Hadde du vært min venninne, ville jeg definitivt heiet på deg. Det hadde og satt egne kosmetiske bekymringer i perspektiv. Mulig mange må få noen trøkker eller litt livserfaring for å utvikle empati. Men mange ser ikke at de kan utgjøre en positiv forskjell for andre. 

Når dine venner ikke har skjønt det, kanskje du kan få tilgang til et miljø der andre har vært gjennom rehabilitering? Kanskje de er flinke til å heie på og backe? Og kanskje dine erfaringer har gitt deg gode forutsetninger for å backe andre? 

Jeg tenker at klapp på skulderen og et ektefølt «you can do it» koster så lite, men kan hjelpe så mye. Løp maraton en gang og hadde noen kilometer igjen, en fremmed medløper så at jeg var sliten, og gjorde nettopp det da han løp forbi; gav meg et klapp på skulderen og «you can do it!» - og det gav boostet som skulle til. Det kan for min del overføres til så mange områder og tøffe løp i livet. Og om man ikke «can do it» kan det være fint med noen som er der likevel. En skulder å gråte på.
 

Jeg innser at flesteparten på gjestelisten ikke er slik. Men desto mer setter jeg pris på de som er det.
 

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hmm tror jeg skjønner hva du mener. Jeg nærmer meg og 40, men har ikke så mange venner som deg. Jeg har en veldig god venninne som «heier» på meg. De fem andre perifere venninnene jeg har, er positive hvis jeg har noe nytt og spennende å fortelle.  Men får ikke komplimenter for utseende osv.

Så har jeg en gammel barndomsvenninne som er litt av og på, hun er mest opptatt av seg selv, men hvis livet er bra for henne kan hun finne på å være støttende for meg, men veldig ofte ikke. Har ikke så mye kontakt med henne, mest sporadisk.

Min største heier er min mamma, hun er helt ekstrem på å heie på meg, selv om jeg straks er 40 år. Det skal jeg gjøre med mine barn også, selv når de blir godt oppi årene 😅 Storesøsteren min heier også, men ikke like mye som mor.

Tror du skal tenke mer over relasjonene du har og hva de gir deg, om du føler deg respektert og støttet. Hvis det er det du mener er å heie. 

Anonymkode: 1ff4d...c90

Det trengs ikke mange, men utrolig deilig med de som man vet man alltid har i ryggen! Har som nevnt en trio fra barndommen, ulempen er at vi bor ulike steder og er på ulike arenaer men merker hvor stor pris jeg setter på at de alltid støtter og gleder seg med meg når det går bra, feks kom gjennom en samlivskrise. Andre «nære» venner jeg betrodde meg til, lot ikke høre fra seg. Egentlig som du beskriver din venninne. 

Jeg føler meg respektert, føler også de ofte vil være i mitt selskap, eller mine selskaper, men at det er solskinnsvenner eller de oppsøker meg når det er noe de har bruk for (tips, råd, åpne dører for dem, noe å gjøre på 17. mai). Men føler meg ikke støttet. Merket det særlig i fm noen større endringer i livet de siste årene.

Min far heiet på meg, hadde usvikelig tro på mine evner, tok mitt parti mot øvrigheten osv og er den jeg kan takke for min utdannelse, men han er dessverre død nå. Søster heier ikke, snarere konkurrerer. Min mor heier heller ikke, hun tror jeg skal mislykkes med alt. Så da er det veldig verdsatt med noen som heier. 

 

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2021 den 0.43):

I fm at jeg snart fyller rundt år omtrent halvveis i livet og skal sette opp gjestelisten, reflekterer jeg over venner og vennskap og innser hvor mye det betyr å føle at venninner heler på meg. Jeg selv heier mye, det være seg jobbintervju, ny utdannelse, helsemessige grep, samlivsbrudd, nye utfordringer. Men de fleste av mine venninner er elendige på å heie. Mener litt mer enn en like på FB eller IG.  Jeg heier på dem; backer dem før jobbintervju, ny utdannelse, helsemessige endringer, samlivsproblemer osv, idiotforklarer daten som dumpet, trøster om de ikke fikk jobben, tipser om muligheter, hjelper det jeg kan, jubler med dem når de lykkes, og hjelper dem med å se lyspunktene om nederlaget inntreffer (er alltid noe å gripe fatt i).  Men når jeg har ups and downs er det null respons (bortsett fra et revitalisert vennskap med en trio fra barndommen, de er fantastiske). Har jeg feil type venner? 

Er det viktig for deg? heier venninnene dine på deg? Er du flink å heie? 

Er kvinner dårlige til å heie? Tror vi at vi er bedre enn vi er? Når helst du på noen sist?

Anonymkode: 10820...a36

Det er fint å ha venner som heier litt på deg. Samtidig har vi ulik personlighet, og ikke alle har samme måte å uttrykke seg på. Du kan noen ganger skjønne at venner heier på deg og håper det går bra med deg gjennom måten de er mot deg på også. Angående alle de tingene du beskriver kunne det vært litt slitsomt for meg å skulle være engasjert og heiende rundt alt. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i deg som venn og håper du lykkes, men med min personlighet har jeg ikke overskudd til å alltid virke heiende ovenfor alle mine venner. Det kan være fint å venner som er heiende hvis du føler for det, men om noen er mindre engasjerte trenger det ikke være fordi de ikke bryr seg. 

Anonymkode: 5e0c6...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2021 den 0.43):

I fm at jeg snart fyller rundt år omtrent halvveis i livet og skal sette opp gjestelisten, reflekterer jeg over venner og vennskap og innser hvor mye det betyr å føle at venninner heler på meg. Jeg selv heier mye, det være seg jobbintervju, ny utdannelse, helsemessige grep, samlivsbrudd, nye utfordringer. Men de fleste av mine venninner er elendige på å heie. Mener litt mer enn en like på FB eller IG.  Jeg heier på dem; backer dem før jobbintervju, ny utdannelse, helsemessige endringer, samlivsproblemer osv, idiotforklarer daten som dumpet, trøster om de ikke fikk jobben, tipser om muligheter, hjelper det jeg kan, jubler med dem når de lykkes, og hjelper dem med å se lyspunktene om nederlaget inntreffer (er alltid noe å gripe fatt i).  Men når jeg har ups and downs er det null respons (bortsett fra et revitalisert vennskap med en trio fra barndommen, de er fantastiske). Har jeg feil type venner? 

Er det viktig for deg? heier venninnene dine på deg? Er du flink å heie? 

Er kvinner dårlige til å heie? Tror vi at vi er bedre enn vi er? Når helst du på noen sist?

Anonymkode: 10820...a36

Jeg er ca like gammel som deg. Og min opplevelse er samme: de fleste bryr seg kun om seg selv. Men de liker godt å bli heier på… Jeg liker å heie- vil si jeg er medium god på det. Kjæresten min heier på meg og jfg på han, utover det husker jeg ikke siste noen heiet på meh.. 

Anonymkode: 83ef4...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er fint å ha venner som heier litt på deg. Samtidig har vi ulik personlighet, og ikke alle har samme måte å uttrykke seg på. Du kan noen ganger skjønne at venner heier på deg og håper det går bra med deg gjennom måten de er mot deg på også. Angående alle de tingene du beskriver kunne det vært litt slitsomt for meg å skulle være engasjert og heiende rundt alt. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i deg som venn og håper du lykkes, men med min personlighet har jeg ikke overskudd til å alltid virke heiende ovenfor alle mine venner. Det kan være fint å venner som er heiende hvis du føler for det, men om noen er mindre engasjerte trenger det ikke være fordi de ikke bryr seg. 

Anonymkode: 5e0c6...efb

Ja, folk er ulike. Og jeg innser jo at jeg er ganske forskjellig fra de fleste venninnene mine. Har blitt vant til det, og ikke tenkt over det før, annet enn at jeg har tenkt at de er veldig norske («flate»). Nå tenker jeg at de i tillegg kanskje ikke selv ser at de kan ha en positiv effekt på andres liv. jeg mener at om man har noe positivt å si, si det. Om en liten tjeneste kan gjøre stor forskjell, gjør det.
 

Og da handler det ikke om «godt jobba» for en tannlegetime (med mindre man har tannlegeskrekk), men om ting som betyr noe, mål man har jobbet for eller kamper man står i. Jeg tror jeg må søke vennskap med folk som har samme holdning som meg selv. 

Anonymkode: 10820...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er ca like gammel som deg. Og min opplevelse er samme: de fleste bryr seg kun om seg selv. Men de liker godt å bli heier på… Jeg liker å heie- vil si jeg er medium god på det. Kjæresten min heier på meg og jfg på han, utover det husker jeg ikke siste noen heiet på meh.. 

Anonymkode: 83ef4...9ac

Ja, nettopp. Er nok medium selv, eller kanskje litt mer en medium, men hadde mistet litt gnisten til jeg plutselig fikk drahjelp fra uventet hold (gamle venninner). Og min mann er heldigvis en trofast heier 🙂 

Anonymkode: 10820...a36