Hva var størst overgang - fra barnløs til ett barn, eller fra ett til to barn?

[AnonymBruker]

Ja, dere som har (minst) to barn - hva var den største overgangen? 

 

Anonymkode: 30519...f81

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, overgangen var størst fra ett til to barn. Hvis jeg bare har ett av barna nå er det rene ferien, kan ikke skjønne at jeg syntes det var slitsomt med en. Det er jo mye som blir dobbelt opp, to som skal ha mat, to som skal legges, to som skal fås klare til å gå ut døra, to som vil forskjellige ting osv osv. Dessuten er denne søskenkranglingen slitsom, den har jeg en del av nå.. 3 og 6 år. Sammen er de dynamitt 😆

Anonymkode: 1a73d...1b9

[AnonymBruker]

Verst var ingen til ett. Ingen tvil. 

Fra å kun trenge å tenke på seg selv, til å i det hele tatt ha barn å ta hensyn til, HELE TIDEN... én til var ingen stress her i huset i hvert fall..

Anonymkode: 4d15b...493

[AnonymBruker]

Overgangen var definitivt størst fra 0-1! Da måtte hele livet endres. Med nummer to levde vi allerede det livet, hadde rutinene inne og var vant til og sette oss selv sist. 

Anonymkode: caacd...9fa

[AnonymBruker]

Jeg bare tante, men for søstera mi var det vanskeligst fra null til en. Fordi hun eldste liker ikke å være alene, uansett når det er. Hun kunne ikke være alene i to sekunder uten å bli misfornøyd. Kunne ikke ligge alene som baby, ville aldri sove, kunne ikke leke alene da hun ble gammel nok til det. Hun må alltid ha noen rundt seg.

Men da hun fikk en søster, så ifra lillesøster var liten baby, så hadde hun selskap med lillesøster. Storesøster passet så utrolig godt på lillesøster. Og lillesøster ble faktisk også underholdt av storesøster. Og nå er de som erteris. Henger alltid sammen. De er 3 og 4,5 nå. Hun eldste blir så glad når de får besøk eller de skal besøke andre. Hun eeelsker folk.

Anonymkode: 1f9f4...f72

[AnonymBruker]

Det var et sjokk å gå fra 0 til 1. Men i ettertid ler vi av hvor håpløst naive vi var. Og hvor lite stress det var, sånn egentlig. Det ble et nytt sjokk fra 2 til 3, fordi vi plutselig ble i mindretall som voksne. Gleder meg til å gå fra 3 til 4. Håper vi kan få mange barn!

Anonymkode: ee5b4...931

[AnonymBruker]

Det var en tråd om dette for ikke så lenge siden, og jeg svarer det samme igjen: Dette kommer nok an på hvor krevende babyperiodene er. Jeg har bare ett barn selv, men vi har hatt en veldig krevende babyperiode. Nå er han straks ett år, og ting begynner endelig å bli ganske greit. Hadde jeg fått en "enkel" baby neste gang, så ville jeg nok sittet med inntrykket av at overgangen var størst fra 0-1 barn. Dersom nestemann derimot blir like krevende som den første, vil kanskje overgangen være størst fra 1 til 2, siden man har ett barn til å ivareta, og ikke bare kan la alt dreie seg om babyen hele tiden. 

Anonymkode: b3d97...eb2

[AnonymBruker]

Jeg har fire.

Størst overgang fra null til ett, så fra tre til fire.

Anonymkode: 441e4...761

[AnonymBruker]

Fra 0-1 uten tvil. Fra å ha full frihet til å ha et barn som "bestemmer" var den største overgangen. Det var heftig fra 1-2 også, men ikke på samme måte. Da dreide jo livene våre seg i hovedsak om barna uansett. Forskjellen var at det plutselig ble mer hektisk å komme seg ut, legge osv. Plutselig hadde vi ingen ledige hender til matlaging osv en liten periode. Men rutinene der kom veldig fort. Nå som minste er 9 mnd synes jeg nesten det er mindre stress enn når eldste var 9 mnd. For hun blir i stor grad underholdt av storebroren og krever dermed ikke like mye.

Anonymkode: 7ba33...62d

[AnonymBruker]

For meg var det også helt klart fra 0 til 1. Jeg var helt uerfaren med babyer da vi fikk første, og syns egentlig det var lettere å komme meg ut med nyfødt og 1,5 åring enn det var å komme meg ut med eldste som nyfødt. Vi hadde nok enkle babyperioder, med unntak av at det var mye nattevåk med den yngste de første månedene. En eventuell overgang fra 2 til 3 tror jeg hadde vært tøffest for meg, fordi det kjennes som det kunne veltet lasset i perioder jeg er alene med dem.

Anonymkode: b1e85...fdc

[AnonymBruker]

Størst overgang fra 2 til 3. 3 til 4 gikk igjen overraskende greit 

Anonymkode: 62d28...358

[Amatariel]

Størst overgang fra 1-2 syns jeg! Var så klar da nr.1 kom og syns ikke vi forandret livet så mye. Men vi hadde bare 1 ganske mange år, samt var studenter med mye fritid. Når nr.2 kom hadde vi jobber og mye mindre fritid. Følte ikke tiden strakk helt til alltid.

[AnonymBruker]

En er som en og to er som ti 😊

Anonymkode: 150c5...02f

[AnonymBruker]

0-1 uten tvil! 1-2 var piece of cake i forhold.

Anonymkode: e7f08...948

[Gjest 96erjente]

Fra 2-3😅

Endret 15. juli 2021 av 96erjente

[AnonymBruker]

Jeg syns overgangen fra 1-2 var tøffest. Det jeg ikke helt hadde innsett var hvor annerledes permisjonen ble i forhold til første. Etter tøffe våkenetter ble vi (baby og jeg) vekket av storebror før kl 07. Deretter travle morgener med frokost påkledning og levering i bhg. På dagtid var det ulike ærender og tiden baby sov gikk til husarbeid (det var ikke instavennelig hjem den perioden, men det viktigste måtte jo bli gjort). Så henting i bhg med baby på slep, middag, underholdning og legging av begge to. Ikke så mye kos og avslapping akkurat. Men herlig og travelt.

Mannen min jobber mye og reiser en del i jobben så jeg var og er mye alene med dem selv om vi er samboere.

Anonymkode: 1c83f...0ff