3-åringen skal på sin første ferie uten mamma

[Brukernavnnn]

Jeg har en sønn på 3,5 år som skal reise på én ukes ferie sammen med sin far og besteforeldre. Han er hos far/besteforeldre annenhver fredag til lørdag, så han har et godt forhold til dem. 

Han er godt forberedt på ferien, vi har snakket mye om det og han har vært inkludert i det som skjer rundt. Pakking, innkjøp osv. Jeg kan se og han sier selv at han gleder seg, men han har også uttrykt et par ganger at han ønsker at jeg skal være med. 
 

Jeg har vært alene med han siden han ble født og det lengste han har vært borte fra meg er i 2 dager. De skal reise til en plass som ligger 5 timer unna med bil. De har planlagt mange morsomme aktiviteter, så det er nok av ting for han å glede seg til. 

Selv tror jeg dette skal gå fint, men vil gjerne høre fra dere som har vært i lignende situasjon. 🙂  Gikk alt bra? Er det noe dere skulle ønske at dere hadde forbedret barnet bedre på? 

[AnonymBruker]

Har barn som er like gammelt. Hun hadde taklet set fint, jeg hadde ikke taklet det overhode…..

Anonymkode: 30c0b...02e

[indigob]

Barnet skal jo på ferie med sin egen far. Ser ikke hva som er problemet. 

[Brukernavnnn]

indigob skrev (Akkurat nå):

Barnet skal jo på ferie med sin egen far. Ser ikke hva som er problemet. 

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å se problemet når jeg ikke har skrevet at det er et problem..😉

[AnonymBruker]

Brukernavnnn skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å se problemet når jeg ikke har skrevet at det er et problem..😉

Jeg var alene med barna fra de var 4 og 6, første sommeren de skulle på ferie med far var grusom. Det var 2 uker. Jeg hadde det nok mye verre enn barna, det gikk bra. De hadde savnet meg, var vant med å være hos far hver annen helg fre-søn og hver annen tors-fred. Men det vil nok gå bra, så lenge barnet er trygg på far og besteforeldrene. Også viktig at du ikke viser at dette blir grusomt, det smitter over på barnet. Men tror ikke en får forberedt såpass små helt, de har jo ikke tidsperspektiv, en må bare fotelle og oppmuntre dem til at dette blir en flott ferie med mange opplevelser

Anonymkode: b5f77...b0c

[MapleSirup]

i min erfaring er ofte barn som får slike «utfordringer» langt mer selvstendig og standhaftige enn barn som aldri forlater Mamma og Pappas favn😊

[Brukernavnnn]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var alene med barna fra de var 4 og 6, første sommeren de skulle på ferie med far var grusom. Det var 2 uker. Jeg hadde det nok mye verre enn barna, det gikk bra. De hadde savnet meg, var vant med å være hos far hver annen helg fre-søn og hver annen tors-fred. Men det vil nok gå bra, så lenge barnet er trygg på far og besteforeldrene. Også viktig at du ikke viser at dette blir grusomt, det smitter over på barnet. Men tror ikke en får forberedt såpass små helt, de har jo ikke tidsperspektiv, en må bare fotelle og oppmuntre dem til at dette blir en flott ferie med mange opplevelser

Anonymkode: b5f77...b0c

Takk for svar!😊 Var den første ferien grusom for barna også? Eller "bare" deg? Jeg er utelukkende positiv når vi har snakket om ferien, også når det gjelder hva jeg skal gjøre når han er borte. Så jeg håper og tror at det skal gå fint😊

[Brukernavnnn]

MapleSirup skrev (1 minutt siden):

i min erfaring er ofte barn som får slike «utfordringer» langt mer selvstendig og standhaftige enn barn som aldri forlater Mamma og Pappas favn😊

Det tror jeg på!😊Å jeg ser absolutt at vi begge to har godt av denne ferieuken, selv om det selvfølgelig er litt sårt for mor😅😊

[MapleSirup]

Brukernavnnn skrev (3 minutter siden):

Det tror jeg på!😊Å jeg ser absolutt at vi begge to har godt av denne ferieuken, selv om det selvfølgelig er litt sårt for mor😅😊

Det er sårt når de er så små. 😊

[AnonymBruker]

Er glad i barna mine jeg og, men har aldri sett problemet i at noen av barna reiser bort med pappaen (vi er gift).   Merker lett på barn om de ikke slipper ut av mors bånd (ikke overnatting hos familie, venner osv), mange av de er blitt gjort til klengete mammadalter og speiler mammaen da de er blitt opplært til at det er «farlig» å ha litt avstand.

Som eksempel. Da datteren begynte å spille fotball da hun var liten sa jeg at det noen ganger ville gjøre vondt, men det var ikke farlig. Det gikk inn,  hun kan få en ball rett i nesa, men bare fortsetter å spille som ingenting.   Sånn blir det med avstand også, foreldre og barn må snakke om at noen ganger gjør barn/voksne ting med andre eller ikke kan være med, og så ikke gjøre så mye ut av det.  Barn aksepterer sånt, på samme måte som de godtar å gå i barnehagen- da er det også andre mennesker i nærheten. 

Anonymkode: 1dac8...531

[AnonymBruker]

For barna går det ofte bra så lenge de slipper å ha dårlig samvittighet for mamma/pappa som er alene hjemme uten dem. Skyldfølelsen over å «forlate» en forelder alene kan fort ødelegge for barnet. 
Så ikke fokuser for mye på at du kommer til å savne ham, at du blir alene eller hva du skal.

Går nok bra👍

Anonymkode: 02130...14d

[AnonymBruker]

Brukernavnnn skrev (11 timer siden):

Takk for svar!😊 Var den første ferien grusom for barna også? Eller "bare" deg? Jeg er utelukkende positiv når vi har snakket om ferien, også når det gjelder hva jeg skal gjøre når han er borte. Så jeg håper og tror at det skal gå fint😊

Ungene hadde det bra, men savnet etter meg var nok stort. de var jo vant til å være mye alene med meg,bodde alene et år med dem før de skulle på ferie med far. Men de var jo vant med å være hos han på samvær, men to uker vekk fra en forelder er mye. Men fokus var jo at tiden går fort, dere skal ha det gøy osv. Var nok verst for meg, absolutt. Men om din kun er 3,5 år ok kun er såpass lite på samvær så kan plutselig en uke være veldig lenge. Men det vil nok helst gå bra, plutselig er han hjemme igjen. 

Anonymkode: b5f77...b0c

[Hasselnøtter]

Selv etter mange år som skilt, er det vanskelig når ungene mine er lenge borte. Men det er vanskelig for meg, og ikke ungene, så da går det fint.

Det som er viktig, er som hun over nevner at ungen skal slippe å ha dårlig samvittighet overfor deg som mor. Vær positiv, snakk om turen som noe 100% fint, si at du gleder deg til at han skal få så fine opplevelser. Dersom han spør direkte om du kommer til å savne ham, så blås det bort med "ja det er klart, men mest av alt gleder jeg meg til å høre om alt du gjør på ferien" eller noe lignende. Ikke vis at du er lei deg, det vil ødelegge hele uken for ham. 

Uken blir helt sikkert kjempefin for alle sammen (bortsett fra deg kanskje), og kanskje det er på tide at han får mer samvær med far etter ferien? Om det er for stor overgang med 50/50 så kan dere begynne med f.eks torsdag til søndag annenhver uke. 

[AnonymBruker]

Brukernavnnn skrev (12 timer siden):

Det tror jeg på!😊Å jeg ser absolutt at vi begge to har godt av denne ferieuken, selv om det selvfølgelig er litt sårt for mor😅😊

Hvorfor snakker du om deg selv i tredje person?🙄 Barnet skal på ferie med far, skjerp deg. 

Anonymkode: edecc...d64