Bekymret for et familiemedlem, neon tips?

[AnonymBruker]

(LANG TEKST )

 

Jeg har en kusine som er noen år yngre enn meg (vi er begge i 20 årene). Vi bor i hver vår by, men har hele livet hatt et godt forhold da hun også er enebarn som meg. Vi sees ikke så ofte, 1 gang i året og da mer bestemt i ferier. Noen ganger kan det gå lengre tid også, så dette er ikke et problem jeg må forholde meg til daglig om dere skjønner. Problemet er at for de første så lyger hun helt enormt! Hun kan lyge om de minste ting som feks alt fra pris på klær og ting hun har gjort. Det virker så naturlig for henne, og når jeg stiller kritiske spørsmål for å "vippe henne av pinnen" og åpenbart viser at jeg ikke stiller meg troverdig til det hun sier så bare forsetter hun og endrer ikke på forklaringen. Man kan tenke at dette kanskje er uskyldig, noe som det er til en VISS grad...

Andre problemer er at hun menger seg med folk som er vesentlig eldre enn henne, og hun har allerede 2 forhold bak seg der den ene har vært 20 og 30 år eldre enn henne, og hun er kun i starten av 20 årene. Han som var 30 år eldre ble hun sammen med når hun knappe var myndig. Dette er mennesker som har yrker som hun åpenbart ser opp til. Hun er litt av en "guttejente", liker fart og spenning og føler seg tøff når hun er sammen med gutter som kan gi henne det, noe som er greit nok. Det som gjør meg bekymret er at hun fremstår som bipolar eller et snev av sosiopatiske personlighetstrekk, jeg er ingen psykolog, men jeg har forhold bak med med 1 gutt som har sittet i fengsel nettopp som et resultat av "sosiopatiske trekk" så jeg kan kjennetegnene. Hun er kynisk, svært kynisk. Forholder vårt har vært turbulent de siste årene, spesielt etter vi ble tenåringer. Hun kan kutte meg ut, slette meg på alt av some, visst hun føler seg presset eller at jeg stiller kritiske spørsmål. Noe jeg syntes er sært når man er familie. Hun har nevnt i ettertid at noen ganger får hun nok og vil vekk fra alt og alle, og derfor kutter hun kontakt. Det er en av de tingene som bekymrer meg da vi tross alt er en liten familie. På den andre siden så virker hun til dels sykelig opptatt av å få bekreftelse, hun poster innlegg daglig på SOME (på alle plattformer).

Hun rullerer på venner ofte virker det sånn og har nesten bare "nære" guttevenner. Samt når jeg har tilbragt tid i hjembyen med henne der jeg ikke har sett henne på over ett år kan hun plutselig ha forlatt meg for å være med en gutt hun holder på med, der jeg må betale tusenvis i taxi for å komme meg hjem da vi har kjørt båt til en annen by midt på natten. Jeg vet hun ser opp til meg som en "storesøster" hun aldri fikk, men enkelte ganger har oppførselen hennes vært motbydelig. Hun kan feks sitte å skryte over at hun slår ned folk, og når jeg har selv blitt forbanna på henne har hun prøvd å ta meg i hånden, knepet meg og utøvet fysisk "vold". Jenten virker ustabil og usikker..

Samt det som toppet seg var nå når hun jobbet (jobber på sjøen), ble hentet pgr problematikk med ryggen. Jeg vet hva som feilet henne da jeg snakket med moren, men plutselig skriver hun en "felles snap" at hun har fått to brudd i ryggen? Noe som ikke stemmer, og er veldig spesielt å lyge om. Det som gjør meg mest irritert er at hun ligger på sykehus i flere dager, blir trillet i rullestol på flyplassen og 2 dager ankomst hjemme drar hun på skytetrening med en hagle og har BRUDD i ryggen??? Jeg bare syntes den lygingen og bekreftelsebehovet går over stokk og stein. Den redningsaksjonen hun satte i gang koster ikke akkurat småpenger, det er å misbruke ressurser vil jeg påstå. Det er nesten slik at jeg har lyst til å "melde henne til jobben", men det gjør jeg ikke av prinsipp... Jeg bare er redd for at hun blir verre med årene og kan utvikle seg til å bli bipolar og for all del manisk? Fordi hun er så opp og ned mtp å plutselig kutte familie for å i neste sekund adde meg igjen og kalle meg for verdens aller beste "storesøster"..  Jeg bare orker ikke dette, men samtidig vil jeg ikke kutte henne ut da hun er meg utrolig nær ...

Anonymkode: 18cac...fbc