Lurer av og til på hvordan det er å være død

[AnonymBruker]

Flere som tenker på dette noen ganger? Jeg syns det er skummelt å tenke på at man blir helt borte å ikke merker noe, som et svart intet liksom. Selv om man blir helt borte og ikke har noen bevissthet så er det ekkelt å tenke på. Kan jo også være at sjelen går videre og man blir gjenferd eller født på nytt, og det gir litt trøst å tenke på, men er jo ingen som vet noe så klart. Hva tror du?

Anonymkode: 82526...1ae

[sicario]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Flere som tenker på dette noen ganger? Jeg syns det er skummelt å tenke på at man blir helt borte å ikke merker noe, som et svart intet liksom. Selv om man blir helt borte og ikke har noen bevissthet så er det ekkelt å tenke på. Kan jo også være at sjelen går videre og man blir gjenferd eller født på nytt, og det gir litt trøst å tenke på, men er jo ingen som vet noe så klart. Hva tror du?

Anonymkode: 82526...1ae

Hvordan var det å være deg før du ble født?

samme blir svaret om hvordan det er å være deg når du er død.

[Gjest Villfisker]

Det finner man tidsnok ut. Det passer aldri, men er dessverre uunngåelig.

[AnonymBruker]

sicario skrev (2 minutter siden):

Hvordan var det å være deg før du ble født?

samme blir svaret om hvordan det er å være deg når du er død.

Ingenting. Kanskje et er på samme måte...

Anonymkode: 82526...1ae

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingenting. Kanskje et er på samme måte...

Anonymkode: 82526...1ae

Nettop 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Flere som tenker på dette noen ganger? Jeg syns det er skummelt å tenke på at man blir helt borte å ikke merker noe, som et svart intet liksom. Selv om man blir helt borte og ikke har noen bevissthet så er det ekkelt å tenke på. Kan jo også være at sjelen går videre og man blir gjenferd eller født på nytt, og det gir litt trøst å tenke på, men er jo ingen som vet noe så klart. Hva tror du?

Anonymkode: 82526...1ae

Jeg tror sjelen lever videre, og jeg tror også livet etter døden er uten all smerte og lidelse vi opplever her på jorden. Jeg tror at sjelene våre lever her på jorden for å erfare mest mulig av både positivt og negativt, godt og vondt, lykke og ulykke, kjærlighet og hat osv. Jeg tror vi skal lære av alt vi opplever «her nede», og vokse som sjel. Jeg tror så absolutt ikke vi bare forsvinner når vi dør❤️

Anonymkode: a41d4...779

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror sjelen lever videre, og jeg tror også livet etter døden er uten all smerte og lidelse vi opplever her på jorden. Jeg tror at sjelene våre lever her på jorden for å erfare mest mulig av både positivt og negativt, godt og vondt, lykke og ulykke, kjærlighet og hat osv. Jeg tror vi skal lære av alt vi opplever «her nede», og vokse som sjel. Jeg tror så absolutt ikke vi bare forsvinner når vi dør❤️

Anonymkode: a41d4...779

Det er uten smerte, men det er ikke kun å rømme fra dette livet og dø. Smertene vil da fortsette til neste liv

Anonymkode: 929e7...93b

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Flere som tenker på dette noen ganger? Jeg syns det er skummelt å tenke på at man blir helt borte å ikke merker noe, som et svart intet liksom. Selv om man blir helt borte og ikke har noen bevissthet så er det ekkelt å tenke på. Kan jo også være at sjelen går videre og man blir gjenferd eller født på nytt, og det gir litt trøst å tenke på, men er jo ingen som vet noe så klart. Hva tror du?

Anonymkode: 82526...1ae

Tenker på det altfor ofte. Håper bare ikke det er noe liv etterpå. Høres ikke skummelt ut at det er et svart intet, det høres avslappende ut.

[Gjest Trøst]

Dette husker jeg at jeg tenkte mye på som barn. Jeg forestilte meg hvordan det var å ikke tenke, ikke føle, ikke se, lukte eller smake, ikke høre, ikke snakke. At alt bare sto stille og ble bekmørkt, og at jeg ikke kunne puste. Jeg kunne sitte lenge slik, uten å puste, med øynene lukket og leve meg inn i det. Husker at jeg ble litt redd, men jaktet tankene og følelsene likevel, for det var så tomt, og tanken på at jeg en dag ville være under jorden, bortgjemt og glemt og ikke levende lenger, var egentlig betryggende samtidig som det var skremmende. 

Har aldri tenkt at jeg blir født på ny eller at jeg blir gående som gjenferd på jorden etter min bortgang. For meg har det vært en fjern tanke, allerede som barn. Jeg trodde ikke på spøkelser eller det overnaturlige, men jeg trodde på at mennesker kunne være like skumle som troen på gjenferd. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor, for jeg kan ikke huske å ha møtt så mange slemme mennesker som barn. Men kan det være at jeg skjønte at de var slemme, uten at de viste det? Fjern tanke det også, men den er jo der.

Når jeg dør så dør min sjel med meg. Dette innså jeg også når jeg for første gang så et dødt menneske og holdt i en livløs hånd. Den var kald og myk, den andre kvinnen som var der med meg, sa at det så ut som hun sov. Men jeg syntes ikke det. Hun var død, veldig død, kroppen var forlatt og sjelen borte. Men jeg husker også at jeg ikke ble redd. Hjertet slo fortere, og jeg fikk tårer i øynene og strøk kvinnen over ansiktet, det falt meg plutselig naturlig å berøre en død person. For noen kan det høres brutalt ut. Men det var langt ifra brutalt. Mye skjedde med meg etter denne opplevelsen, det skjedde i forbindelse med jobb, og jeg har stått i samme jobb siden. 

Når jeg har stått i samme rom med noen som sovner inn, har jeg kjent på en spesiell følelse. Den er ikke sånn kjempe intens, men den er følbar, og den kjennes ut som et gnagsår i brystet. I etterkant er reaksjonen sterk, det kan bli mye tårer, eller så blir det sinne. Og en følelse av lengsel etter vesenet som nå har forsvunnet, som har vært unik som alle oss andre. Merkelig nok kan det noen ganger vekke en følelse av verdiløshet i meg, selv om jeg anså mennesket som sovnet inn, som verdifullt. 

Det eneste i livet som er uunngåelig, er døden. Det finnes ikke evig liv. Og jeg tror ikke at sjelen din går igjen på jorden. Hadde alle sjeler blitt igjen, hadde ikke jordkloden klart å bære vekten. At noe så meningsfullt skal være vektløst, gir ikke mening. 

Nå har jeg også klart å skremme meg selv. Jeg er passiv, og dagene går og livet fortsetter selv om jeg ikke deltar i det. Nok av mitt eget hode nå. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg tenker at det er som å sove en evig søvn uten drømmer. 

[Gjest Saph]

Du går tilbake til å være ingenting. Klarer ikke tro på at det er noe mere, for da må det være noe mere for alt som er i live. Hva skjer etter døden for mark? Mygg? Sild? Jeg tror de går tilbake til å være ingenting, så da gjelder det mennesker også. 

[Conal]

Han som har blitt EN med Gud, han har blitt udødelig.

Han som gjør Mahasamadhi, han er ikke død, han lever.

Døden er liv. 

Døden er Kjærlighet.

Egoet skal dø... Jeg er ikke egoet. Jeg er GUD. Jeg er Bevissthet. Jeg kan ikke dø.

[AnonymBruker]

Mahasamadhi?

Anonymkode: 8d655...cf7

[AnonymBruker]

On 7/12/2021 at 7:42 PM, sicario said:

Hvordan var det å være deg før du ble født?

samme blir svaret om hvordan det er å være deg når du er død.

Herlig godt poeng!

Anonymkode: 28bd9...830

[vinterdekor]

sicario skrev (På 2021-7-12 den 19.42):

Hvordan var det å være deg før du ble født?

samme blir svaret om hvordan det er å være deg når du er død.

Ja, samme svar som før du ble født.

Det er forresten nå det begynner å bli interessant. Har vi en sjel som vandrer fra person til person - hvem er sjela egentlig?

[AnonymBruker]

Vi husker ikke da vi var i magen eller da vi bare var noen måneder gamle/et år gammel. Men det skjedde jo? I nuet opplevde vi ting, men vi husker det ikke. Derfor tror jeg ikke noe på at det ikke skjer noe med sjelen vår etter døden. Det er nok det samme som før vi ble skapt - vi blir kanskje tildelt en kropp? 

Anonymkode: a881b...c3f

[AnonymBruker]

Meg over her som skriver igjen. Jeg har slitt en del med dødsangst, verst var det for inntil 4-5 år siden. Men jeg tror så absolutt på et liv etter døden, ellers blir det for skummelt å håndtere disse tankene. Tror også på gjenferd og har flere episoder med dette/har sett mye. Noen av opplevelsene er sammen med 1-3 andre personer, noe som styrker troverdigheten i det vi så eller hørte, som var fra avdøde personer. 

Anonymkode: a881b...c3f

[AnonymBruker]

On 7/12/2021 at 7:39 PM, AnonymBruker said:

Flere som tenker på dette noen ganger? Jeg syns det er skummelt å tenke på at man blir helt borte å ikke merker noe, som et svart intet liksom. Selv om man blir helt borte og ikke har noen bevissthet så er det ekkelt å tenke på. Kan jo også være at sjelen går videre og man blir gjenferd eller født på nytt, og det gir litt trøst å tenke på, men er jo ingen som vet noe så klart. Hva tror du?

Anonymkode: 82526...1ae

Jeg tenker at hvis man plutselig har blitt et jeg i en kropp i denne verden ut av tilsynelatende ingenting, hvorfor skal det ikke kunne skje igjen i et nytt liv? Om det er en sjel som vandrer eller om det bare er slik naturlovene virker det vet man jo derimot ikke.

Anonymkode: 45b30...435

[Gjest Glut]

Håper ihvertfall at det er bedre enn å leve. Livet er jævla oppskrytt. Jeg skjønner ikke hvorfor folk synes det er så jævlig stas å leve og at dem er så redd for døden. Det er mysterium for meg.  Jeg ser frem til døden for min egen del. Tror det blir en OK opplevelse. Håper bare jeg ikke dør i søvne eller noe. Jeg har lyst å være våken når det skjer.

[grease80s]

Enkelt. Som skrevet før, det er som  før en ble født.