Broren min har et barn jeg ikke visste om !

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget at broren min har et barn! Men han har ikke sagt noe om det til meg. Han har visst en baby som han ikke vedkjenner seg 😔 Er på ferie med storfamilien og overhørte foreldrene mine snakke om det, og fikk helt sjokk. 

Broren min er i 30-årene, og jeg har alltid sett på han som en grei kar, men han har hatt sine greier (men hvem har ikke det?).

Foreldrene våre er kjempelei seg for de vil gjerne ha kontakt med barnet, men broren min sier at da melder han seg ut og vil ikke snakke med noen i familien igjen - noensinne! 

Jeg har selv tre barn, og tenker så mye på den lille uskyldige babyen som er mine barns søskenbarn 😔 Jeg vil gjerne kontakte moren så vi får truffet den lille, men jeg kjenner henne ikke. I følge mine foreldre som har truffet henne så virker hun snill og oppegående og ønsker kontakt med vår familie, men min bror nekter henne det 🤔 da blir man jo litt skeptisk. Min bror vil ikke si hvorfor, bare at han aldri vil snakke om det og at vi får velge; han eller babyen.

Hele situasjonen er helt absurd i mine øyne. Jeg tror min bror er deprimert, han virker jo ikke rasjonell, men samtidig føler jeg at jeg kjenner han såpass at det må være noe virkelig galt for at han skal oppføre seg sånn.

 

Huff, jeg får ikke fred med disse tankene. Hva ville du ha gjort i en slik situasjon? Hvis moren er så «gal» at man ikke kan ha kontakt, burde hun da ha omsorg for et barn? Hvorfor virker det som broren min ikke bryr seg om barnet? 

Burde vi som familie velge å støtte broren min sin oppførsel? Eller burde vi ta til oss den lille uskyldige parten her?

 

Fant ut etter litt «stalking» at vi bor veldig nærme hverandre, så sannsynligvis ender dette barnet opp i samme klassetrinn som min yngste 🤔 sannsynligvis treffer vi dem på nærsenteret, gaten el. Skal man da bare late som ingenting?

 

Dette ble langt og sikkert litt rotete, men setter stor pris på andres tanker her. Kanskje noen kan hjelpe meg å se flere sider av saken?

Anonymkode: a0940...2bf

[AnonymBruker]

Gi det tid. Kanskje han er skamfull og i sjokk. At det skjedde noe han ikke var forberedt på. Det er jo fint at dere i familien tar det så fint da.

Anonymkode: e3fb6...adb

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke støttet min bror her ihvertfall. Barnet er uskyldig og har rett på sin familie. Barnet kommer først!

Anonymkode: 3a708...405

[sicario]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Gi det tid. Kanskje han er skamfull og i sjokk. At det skjedde noe han ikke var forberedt på. Det er jo fint at dere i familien tar det så fint da.

Anonymkode: e3fb6...adb

Er jo grenser for hvor stort «sjokk» det kan være egentlig. Har han pult uten kondom, så kommer det jo ikke som julekvelden på kjærringa liksom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg oppdaget at broren min har et barn! Men han har ikke sagt noe om det til meg. Han har visst en baby som han ikke vedkjenner seg 😔 Er på ferie med storfamilien og overhørte foreldrene mine snakke om det, og fikk helt sjokk. 

Broren min er i 30-årene, og jeg har alltid sett på han som en grei kar, men han har hatt sine greier (men hvem har ikke det?).

Foreldrene våre er kjempelei seg for de vil gjerne ha kontakt med barnet, men broren min sier at da melder han seg ut og vil ikke snakke med noen i familien igjen - noensinne! 

Jeg har selv tre barn, og tenker så mye på den lille uskyldige babyen som er mine barns søskenbarn 😔 Jeg vil gjerne kontakte moren så vi får truffet den lille, men jeg kjenner henne ikke. I følge mine foreldre som har truffet henne så virker hun snill og oppegående og ønsker kontakt med vår familie, men min bror nekter henne det 🤔 da blir man jo litt skeptisk. Min bror vil ikke si hvorfor, bare at han aldri vil snakke om det og at vi får velge; han eller babyen.

Hele situasjonen er helt absurd i mine øyne. Jeg tror min bror er deprimert, han virker jo ikke rasjonell, men samtidig føler jeg at jeg kjenner han såpass at det må være noe virkelig galt for at han skal oppføre seg sånn.

 

Huff, jeg får ikke fred med disse tankene. Hva ville du ha gjort i en slik situasjon? Hvis moren er så «gal» at man ikke kan ha kontakt, burde hun da ha omsorg for et barn? Hvorfor virker det som broren min ikke bryr seg om barnet? 

Burde vi som familie velge å støtte broren min sin oppførsel? Eller burde vi ta til oss den lille uskyldige parten her?

 

Fant ut etter litt «stalking» at vi bor veldig nærme hverandre, så sannsynligvis ender dette barnet opp i samme klassetrinn som min yngste 🤔 sannsynligvis treffer vi dem på nærsenteret, gaten el. Skal man da bare late som ingenting?

 

Dette ble langt og sikkert litt rotete, men setter stor pris på andres tanker her. Kanskje noen kan hjelpe meg å se flere sider av saken?

Anonymkode: a0940...2bf

Da hadde jeg heller hatt kontakt med den lille babyen enn den store babyen. For en oppførsel.. 

Anonymkode: fc99f...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Broren min er i 30-årene, og jeg har alltid sett på han som en grei kar, men han har hatt sine greier (men hvem har ikke det?).

 

Dette ble langt og sikkert litt rotete, men setter stor pris på andres tanker her. Kanskje noen kan hjelpe meg å se flere sider av saken?

Anonymkode: a0940...2bf

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med det uthevede? Hvilke «greier» mener du? Er han en raring/særing? Blitt mobbet?  Har han vært borti stoff? Jomfru til han var over 30, og så ble det  barn etter første ligg?

Jeg hadde aldri akseptert at min bror fikk et barn han ikke ville vedkjenne seg. Menn som lager barn og ikke tar ansvar for de har jeg ingen respekt for. 
Er han usikker på om barnet er hans? Eller er han en av de som ikke skjønner at det blir barn når man ikke bruker prevensjon? («Hun lurte meg»)

Ville som en over skriver; prioritert den lille babyen før den store babyen.

Anonymkode: d731c...437

[AnonymBruker]

Jeg ville ha gitt det litt tid, men tatt opp temaet med broren for å høre hva som ligger bak. Sannsynligvis er han bare umoden / ikke klar for farsrollen.

Dersom du møter moren med barnet på butikken eller et annet offentlig sted, kan du jo nikke mot barnet og si noe pent. Alá: «Han/ hun er helt nydelig!». Da skjønner moren at du ikke er fiendtlig innstilt. 😊

Anonymkode: 1f1c8...4ff

[Ulrikke]

Hadde glatt valgt babyen overfor broren min her. Han er voksne nok til å ta et valg. Babyen er avhengig av andres valg. 

Hvis faren velger å stå på sitt har barnet ihvertfall besteforeldre og tante fra farssiden som kan bidra til at barnet vet hvor det kommer fra. 

Broren din vet sannsynligvis ikke helt hvordan han skal forholde seg. Hadde ikke latt meg presse til å følge hans anvisninger. Kanskje det blir enklere for ham å endre mening på sikt dersom resten av familien har kontakt med barnet. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok valgt å ta kontakt med moren og barnet i denne situasjonen.

Broren din er voksen nok til å ta sine valg, men barnet er ikke det. Det høres ikke rimelig ut at broren din skal ta fra barnet sitt halve familien!

Broren din bør iallfall komme med en bedre forklaring. Så jeg hadde kommet til å sagt at dersom du ikke kan komme med en veldig god forklaring på hvorfor vi ikke bør ha kontakt med henne, så kommer vi til å ta kontakt. Og lagt til at babyen jo er uskyldig oppi denne situasjonen, og fortjener å ha en familie!

Anonymkode: 7f4e7...f67

[AnonymBruker]

Du vet alt for lite om dette. Ser ut som om jeg er den eneste som mener at dette er din brors business? Hold deg unna en lang stund. Kanskje han åpnet seg etter hvert.

Kanskje barnemora har ny mann, har urimelige krav til din bror osv osv? Kanskje din bror er redd for økonomiske forpliktelser, og har godtatt å holde avstand? Han kjenner hennes intensjoner.

Han er voksen.

Anonymkode: 2e660...228

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk han barn hvis han oppfører seg slik? 

Anonymkode: 54941...a9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Burde vi som familie velge å støtte broren min sin oppførsel? Eller burde vi ta til oss den lille uskyldige parten her?

Anonymkode: a0940...2bf

Personlig mener jeg du finner svaret i din egen tekst - barnet er uskyldig, og bør være den som får støtte. Menn som ikke vedkjenner seg egne barn har jeg særs lite sympati for

Anonymkode: 7c2db...0a2

[AnonymBruker]

Vent til barnet begynner på skolen. Han kan ha blitt lurt av barnemoren, alt fra å lage hull i kondomene til å lyve om hormonprevensjon. Det er enkelt å moralisere, men det er ikke alltid like lett å gjøre det rette. Hadde han vært min bror hadde jeg sagt at jeg vil gi han noen år til å komme over det, for noe må det være som hindrer han å være en far til sit eget biologiske barn. Men ser jeg at barnet begynner på skolen, uten at han har mannet seg opp, så vill jeg gå forbi han og ta kontakt meg barnemoren. 

Anonymkode: 30813...d1d

[AnonymBruker]

I valget bror vs baby er jo verden lekende enkel. 

Man velger baby. Og så slipper man broren. Og så feirer man dette utmerkede valget resten av sitt liv.

Anonymkode: 6b026...46e

[AnonymBruker]

Ta en prat med broren din. Si at du ønsker kontakt med barnet, og at det ikke trenger å kombineres med han om han ikke ønsker det.

Du kan ikke bestemme at han skal ha kontakt med barnet, på lik linje kan ikke han bestemme at du ikke skal det.

Da får dere holde de relasjonene separert.

Ville også funnet ut hva årsaken til at han ønsker 0 kontakt er før jeg gjorde noe. Er det absurd og irrasjonelt, hadde jeg satt barnet først, men som sagt holdt han utenfor den relasjonen.

Det at dere i familien tar kontakt med barnet, kan faktisk på sikt bli løsningen for at han skal bli kjent med sitt barn og at barnet får en pappa.

Anonymkode: e3ebb...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vent til barnet begynner på skolen. Han kan ha blitt lurt av barnemoren, alt fra å lage hull i kondomene til å lyve om hormonprevensjon. Det er enkelt å moralisere, men det er ikke alltid like lett å gjøre det rette. Hadde han vært min bror hadde jeg sagt at jeg vil gi han noen år til å komme over det, for noe må det være som hindrer han å være en far til sit eget biologiske barn. Men ser jeg at barnet begynner på skolen, uten at han har mannet seg opp, så vill jeg gå forbi han og ta kontakt meg barnemoren. 

Anonymkode: 30813...d1d

Vente til barnet begynner på skolen?? Unner ikke broren den tålmodigheten fra familien, og ikke barnet heller.

Anonymkode: c35db...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vent til barnet begynner på skolen. Han kan ha blitt lurt av barnemoren, alt fra å lage hull i kondomene til å lyve om hormonprevensjon. Det er enkelt å moralisere, men det er ikke alltid like lett å gjøre det rette. Hadde han vært min bror hadde jeg sagt at jeg vil gi han noen år til å komme over det, for noe må det være som hindrer han å være en far til sit eget biologiske barn. Men ser jeg at barnet begynner på skolen, uten at han har mannet seg opp, så vill jeg gå forbi han og ta kontakt meg barnemoren. 

Anonymkode: 30813...d1d

Men hva har dette med babyen å gjøre, mener du? Babyen har da verken tuklet med prevensjon eller annet.

Jeg vet de konservativt religiøse tror på arvesynd. Men vettuge folk gjør det ikke. 

Anonymkode: 6b026...46e

[AnonymBruker]

Var oppe i en lignende situasjon for noen år siden. Viste seg at min manns bror hadde fått en barn han ikke vedkjente seg. Han sa det samme, at han ikke ønsket kontakt med barnet og at han ikke ønsket kontakt med oss/svigers om vi tok kontakt med moren.

Husker mannen min ble skikkelig forbanna og sa "Det kan du godt velge, men barnet har ikke valgt dette". Så han tok kontakt med moren og vi fikk etter hvert veldig god kontakt med både moren og barnet. Mannens bror var ikke blid til å begynne med, men det gikk seg heldigvis til etter hvert og han har også god kontakt med barnet nå og et godt samarbeid med mor. Broren min sa at han hadde garantert valgt det samme igjen.

Anonymkode: 04eb7...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva har dette med babyen å gjøre, mener du? Babyen har da verken tuklet med prevensjon eller annet.

Jeg vet de konservativt religiøse tror på arvesynd. Men vettuge folk gjør det ikke. 

Anonymkode: 6b026...46e

Babyen er  selvfølgelig uskyldig og fortjener foreldre som er omsorgsfulle foreldre. Men min rolle som en søster er å ta vare på min bror i denne fasen. Vi vet ikke hvor stor babyen er nå, men den første fasen i livet trenger babyen stor set bare mor. Jeg mener som familie så skal man unne hverandre respekt og tålmodighet. så som skrevet ville jeg git det tid, før jeg begynte å "ordne opp"

Anonymkode: 30813...d1d

[AnonymBruker]

sicario skrev (24 minutter siden):

Er jo grenser for hvor stort «sjokk» det kan være egentlig. Har han pult uten kondom, så kommer det jo ikke som julekvelden på kjærringa liksom.

Å hva om hun har gått på prevensjon da?

Anonymkode: 8c124...67f