Jeg er hun som ser sur ut i butikken...

[AnonymBruker]

Ja, i hvert fall en av de. Kanskje du til og med jobber i butikk og lurer på hvorfor noen som har handlet der i flere år ikke slår av en prat.

Men jeg ville bare opplyse om at bak en stram og tilsynelatende sur eller overlegen fasade kan ligge en hel innsjø av sosial angst. 

Så før du dømmer en person du egentlig ikke kjenner, ha det jeg sier i bakhodet. 

Ikke alle skjelver og ser ut som de skal løpe svettende vekk. Det er en helt feil forestilling. 

Jeg for eksempel ser stram ut i maska fordi det flyr tusen tanker i hodet om at sikkert alle ser dumt på meg, at jeg sikkert ser rar ut og ingen vil like meg. Hvis jeg kommer i prat med noen snakker jeg kanskje alt for fort og er litt for blid for å skjule hva sin egentlig skjer. 

Og etter samtalen er over angrer jeg på det jeg har sagt og skammer meg i ettertid og tenker at NESTE gang skal jeg være rolig og NESTE gang skal jeg egentlig være meg selv. Men hver neste gang så slår de stygge tankene til. 

Jeg er gift med barn og får dagene til å gå opp på et vis selv om jeg må treffe mennesker. Men jeg er så kjempe ensom. Føler at folk ikke gir meg en sjanse til å vise hvem jeg er. Jeg åpner meg nemlig ikke etter bare 2-3 treff. 

Og hvis en av dere som leser har sosial angst selv så vil jeg gi deg en varm virtuell klem ❣️

Anonymkode: 8d8da...655

[AnonymBruker]

Det kan ikke være lett å ha det slik, og jeg sender deg mange gode og varme tanker! 

Jeg vet ikke hvordan det er å ha sosial angst, eller generalisert angst for den saks skyld, men jeg vil bare si at det mye sannhet i det gamle ordtaket: "hvis du visste hvor lite andre folk tenker på deg ville du blitt fornærmet".

De aller fleste har mer enn nok med seg selv til å bry seg med hvordan andre vanlige mennesker ser ut, hvordan de snakker, og hvordan de oppfører seg, det er de som er utenfor normalen (utagerer på en eller annen måte) som får oppmerksomheten.
Og de få som bryr seg, enten gjør de det fordi de har det dårlig med seg selv og må tråkke ned andre for å føle seg større selv, eller så gjør de det fordi de oppriktig har omsorg for fremmede.

Anonymkode: c4d25...0b6

[AnonymBruker]

Og jeg må også legge til, jeg er heller ikke en som folk blir kjent med etter 2-3 møter.
Jeg har ikke angst, men jeg er en veldig privat person som bruker lang tid på å få tillit til andre.

Anonymkode: c4d25...0b6

[Gjest Glut]

Jeg hadde sosial angst i mange år. Det var så ille at det ødela livet mitt fullstendig. I mange mange år hadde jeg det slik som du beskriver i posten din. Det er imidlertid mulig å gjøre noe med det. Leger og hjelpeapparat forsøkte å si dette til meg. Det er mulig å komme over det. Jeg nektet å tro dem, var overbevist om at det ikke var mulig å hjelp meg på noen måte. Dem hadde rett. Det er faktisk mulig å gjøre noe med det, men det er ikke lett. Jeg har nå kommet meg over det, og plages ikke lenger slik som jeg gjorde før. Det føles helt fantastisk. Det er mulig for deg også, selv om det er veldig vanskelig å tro på akkurat nå. Ikke gi opp.

[AnonymBruker]

Glut skrev (19 minutter siden):

Jeg hadde sosial angst i mange år. Det var så ille at det ødela livet mitt fullstendig. I mange mange år hadde jeg det slik som du beskriver i posten din. Det er imidlertid mulig å gjøre noe med det. Leger og hjelpeapparat forsøkte å si dette til meg. Det er mulig å komme over det. Jeg nektet å tro dem, var overbevist om at det ikke var mulig å hjelp meg på noen måte. Dem hadde rett. Det er faktisk mulig å gjøre noe med det, men det er ikke lett. Jeg har nå kommet meg over det, og plages ikke lenger slik som jeg gjorde før. Det føles helt fantastisk. Det er mulig for deg også, selv om det er veldig vanskelig å tro på akkurat nå. Ikke gi opp.

Eksponeringsterapi har begrenset effekt på meg

Anonymkode: 17dce...bf8

[Gjest Glut]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Eksponeringsterapi har begrenset effekt på meg

Anonymkode: 17dce...bf8

Det finnes mange andre metoder. 

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd så lenge du ikke ‘passer på’ meg. 

Anonymkode: c36b7...073

[AnonymBruker]

Da jeg jobbet i butikk brydde jeg meg ikke så veldig om at kundene virket litt stramme i maska og ikke snakket med meg, det var helt greit. Det som plaget meg var skikkelig sure og vrange kunder som kom med sure kommentarer, sutret og klagde, og aldri ble fornøyde. Så lenge du oppfører deg høflig og ikke er sikkelig Karen (storforlangende og krangler på alt), så tror jeg nok de færreste bryr seg om at du ikke er en småpratende solstråle Om ikke annet, så er det jo mer effektivt med kunder som ikke småprater og bruker lengre tid enn nødvendig i kassa.

Anonymkode: 76dcc...c0f

[AnonymBruker]

Jeg har også sosial angst, og sliter spesielt i butikker. Etterhvert har jeg funnet ut at å ha et bittelitelite smil er nøkkelen til å gli inn i mengden. Dersom du smiler mye eller ser veldig sur ut, så legger folk mye mer merke til deg enn om du er nøytral med et litt mildere uttrykk. Er du sur, så ser de på deg for å se om du ser sur ut hele tiden, og lurer på hvorfor du er så sur. Ser du veldig glad ut så ser forlk også mer på deg, og i verste fall begynner de å snakke med deg. Jeg ser på antydningen til smil som en maske, og klarer å se folk i øynene ved at jeg tenker at de ser bare masken og siden den er ganske nøytral så ser de bort igjen ganske raskt. 

Anonymkode: 4ebdd...260

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mange år i kundeservicebransjen. Og jeg kan trøste deg med at med flere hundre kunder i løpet av en dag, så tenker jeg ikke noe nevneverdig over om noen ser blide, sure, nøytrale ut, om de slår av en prat, eller om alt de sier er "hei", "nei/ja takk", og "hade".

Mange som strever med det samme og, og husk at de aller fleste er mest opptatt av seg selv, og sitt. ❤

Anonymkode: 584bc...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det kan ikke være lett å ha det slik, og jeg sender deg mange gode og varme tanker! 

Jeg vet ikke hvordan det er å ha sosial angst, eller generalisert angst for den saks skyld, men jeg vil bare si at det mye sannhet i det gamle ordtaket: "hvis du visste hvor lite andre folk tenker på deg ville du blitt fornærmet".

De aller fleste har mer enn nok med seg selv til å bry seg med hvordan andre vanlige mennesker ser ut, hvordan de snakker, og hvordan de oppfører seg, det er de som er utenfor normalen (utagerer på en eller annen måte) som får oppmerksomheten.
Og de få som bryr seg, enten gjør de det fordi de har det dårlig med seg selv og må tråkke ned andre for å føle seg større selv, eller så gjør de det fordi de oppriktig har omsorg for fremmede.

Anonymkode: c4d25...0b6

Ts her. Takk, snille fine deg. 

Anonymkode: 8d8da...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har jobbet mange år i kundeservicebransjen. Og jeg kan trøste deg med at med flere hundre kunder i løpet av en dag, så tenker jeg ikke noe nevneverdig over om noen ser blide, sure, nøytrale ut, om de slår av en prat, eller om alt de sier er "hei", "nei/ja takk", og "hade".

Mange som strever med det samme og, og husk at de aller fleste er mest opptatt av seg selv, og sitt. ❤

Anonymkode: 584bc...b68

Ts her. Godt å høre at dette ikke er noe som blir tenkt så mye over. Men vit at hvis jeg har vært i kassa hos for eksempel deg flere ganger har jeg hatt så lyst til å smile og se deg i øynene uten å se stiv ut i blikket. Jeg verdsetter så at dere er der og sier hei selv om jeg kanskje ser nervøs ut. 

Klem til deg ❣️

Anonymkode: 8d8da...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er fornøyd så lenge du ikke ‘passer på’ meg. 

Anonymkode: c36b7...073

Passer på? 

Anonymkode: 8d8da...655