Barn med forferdelig oppførsel

[AnonymBruker]

Sommerferie er egt noe av det verste jeg vet om både det og helger for jeg har barn som ikke tåler å se hverandre. De krangler konstant. Nytter ikke kjøre bil med de kun krangling. Drar vi noe sted er alt uff og æsj, når skal vi hjem. Alt er kjedelig. 
 

Eldstemann er grei hjemme og driver med sitt, mens minste på 7 år er forferdelig klengete og krever at noe skjer hele tiden. Det er få og leke med da de fleste er borte på ferie. Han går da i hælene på oss og klager og krangler. Ikke noe vi finner på er bra nok. Bare 21 dager til sfo åpner takk og lov for det. 

Anonymkode: 8e00d...0a4

[AnonymBruker]

Dere kan jo bruke disse 21 dagene til å øve på å fungere sammen. Hvis man ikke vil ha barn som man selv synes har forferdelig oppførsel da. 

Anonymkode: 50a4c...00e

[AnonymBruker]

Ts: Hvordan kan du si at vi ikke fungerer sammen? Søsken krangler og slik har det vel alltid vært. Og vi tar de med ut både i skogen, på div utflukter, parker osv, men ingen ting er bra nok. Alt er kjedelig, det er varmt, liker ikke maten. Kjedelig å kjøre bil. Klaging fra a-å og det er ikke hyggelig når man bruker all ledig tid på de og de da bare klager og sutrer. 

Anonymkode: 8e00d...0a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts: Hvordan kan du si at vi ikke fungerer sammen? Søsken krangler og slik har det vel alltid vært. Og vi tar de med ut både i skogen, på div utflukter, parker osv, men ingen ting er bra nok. Alt er kjedelig, det er varmt, liker ikke maten. Kjedelig å kjøre bil. Klaging fra a-å og det er ikke hyggelig når man bruker all ledig tid på de og de da bare klager og sutrer. 

Anonymkode: 8e00d...0a4

Da får du dele ungene opp litt, finn på koselige ting med en og en! 

Anonymkode: d6b29...1e0

[AnonymBruker]

Har to barn med et par års mellomrom. Vi delte oss ofte opp og tok et barn hver og fant på noe for at ungene ikke skulle klage og sutre.  

Med en tenåring er det fortsatt bedre stemning 1-1 når begge barna ikke er med, selv om det i dag var klager på at yngste ikke var med når eldste alene ble med på stranda (og mamman kun ville sole seg og ikke holde med selskap i vannet)  

Hos oss handler kranglingen mest om kampen om vår oppmerksomhet på en måte. Synes også ofte ferie med begge to har vært preget av negativitet.

 

Anonymkode: 2355d...8bb

[AnonymBruker]

Be barna slutte å klage da?! Er ingen menneskerett å klage?

Anonymkode: c1345...8e6

[AnonymBruker]

Del opp, ha en unge hver.

Gi klar og tydelig beskjed om at sutring ikke er innafor!! Og da må sutring ha konsekvenser. F.eks. at da snur vi bilen og så drar vi hjem. 

Anonymkode: 76143...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts: Hvordan kan du si at vi ikke fungerer sammen? Søsken krangler og slik har det vel alltid vært. Og vi tar de med ut både i skogen, på div utflukter, parker osv, men ingen ting er bra nok. Alt er kjedelig, det er varmt, liker ikke maten. Kjedelig å kjøre bil. Klaging fra a-å og det er ikke hyggelig når man bruker all ledig tid på de og de da bare klager og sutrer. 

Anonymkode: 8e00d...0a4

Det er jo du som beskriver en familie som ikke fungerer sammen. Du liker ikke ferier, du teller ned til du kan slippe å være sammen med familien din.  

Jeg føler med deg, og skjønner godt at det er slitsomt etter hva du skriver. Men du legger altså all skyld på barna dine i det du skriver, og det er litt rart synes jeg. Begynn med å se på hva dere som voksne kan gjøre for å forbedre situasjonen. Det er vi som har ansvaret. 

Anonymkode: 50a4c...00e

[AnonymBruker]

Da hadde jeg seriøst latt dem bli igjen hjemme og dratt på besøk til andre.

Anonymkode: 93e5d...251

[AnonymBruker]

Tydeligvis oppdragelsen som har sviktet hvis en 7-åring styrer på og syter og klager. 
Kanskje bruke tiden på å snu dette. De voksne bestemmer, og sutring og klaging er ikke akseptert.

Hvem er sjefen i familien?

Anonymkode: 012d6...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tydeligvis oppdragelsen som har sviktet hvis en 7-åring styrer på og syter og klager. 
Kanskje bruke tiden på å snu dette. De voksne bestemmer, og sutring og klaging er ikke akseptert.

Hvem er sjefen i familien?

Anonymkode: 012d6...464

Barna! Det er helt tydelig!

Anonymkode: 59403...9cd

[Ulrikke]

Hvis det ikke er sånn du ønsker å ha det, så må du gjøre noe med det!

Still krav til ungene. Sutring får konsekvenser (reise hjem, snu hvis dere er på vei, rydder bort det dere driver med osv). Yt ekstra når det IKKE sutres så ungene merker at det lønner seg. Påminnelser om tonefall, EN sjanse til å skjerpe seg ved påminnelse, deretter konsekvens.

Følelsene man har, har man selvfølgelig lov til å ha. Men måten de kommer ut på, måten man snakker til hverandre på og behandler andre på, DET kan man gjøre noe med. Tro meg, ungene blir ikke mer sjarmerende og enkle å ha med å gjøre når de blir 14 dersom de får holde på sånn nå! Sett deg ned med 7-åringen og virkelig SNAKK. Ikke enetale, men samtale - nå blir det endringer, og han påvirker selv hvordan det blir for ham!

Vi har hatt fire barn her i huset, og sutring har aldri vært tolerert fra de passerte et par år, unntak ved sykdom osv selvfølgelig. De har aldri oppnådd noe ved sutring eller "kommando", tvert i mot har vi gått i streik da, vi voksne. Ved normalt tonefall oppnås det mye mer. Lær barna å sette ord på følelsene, da blir de enklere å regulere. 15-åringen er den siste som er igjen hjemme nå, hun kan av og til få et tonefall som høres småfrekt ut, hun hører det selv og har gjort det i MANGE år - og sier deretter "oi, det hørtes skikkelig frekt ut, det var ikke meningen, jeg er bare innmari sliten" for eksempel. 

Ikke la ungene være sjefer. Ikke la dem oppnå noe med sutring og dårlig oppførsel. Snakk med dem på en ordentlig måte, og still krav. Gi litt ekstra når de klarer det. Hjelp dem å bli folk som andre orker å omgås i årene framover! I tillegg får dere mye mer hyggelige ferier og fridager sammen.

Endret 12. juli 2021 av Ulrikke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ts: Hvordan kan du si at vi ikke fungerer sammen? Søsken krangler og slik har det vel alltid vært. Og vi tar de med ut både i skogen, på div utflukter, parker osv, men ingen ting er bra nok. Alt er kjedelig, det er varmt, liker ikke maten. Kjedelig å kjøre bil. Klaging fra a-å og det er ikke hyggelig når man bruker all ledig tid på de og de da bare klager og sutrer. 

Anonymkode: 8e00d...0a4

Søsken krangler? Nei, de trenger ikke krangle. Jeg har to barn som det skiller litt under 2 år på, de krangler ikke. De kan erte hverandre litt og være llitt uenige, men krangler ikke. De er tenåringer nå, men alltid vært så flott på tur fordi dem alltid har hatt hverandre. Jeg er tante til barn shvor det er flere barn i familien, heller ingen krangling. Blir litt hva ungene er vant med og fått lov til tenker jeg

Anonymkode: 6fdea...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Søsken krangler? Nei, de trenger ikke krangle. Jeg har to barn som det skiller litt under 2 år på, de krangler ikke. De kan erte hverandre litt og være llitt uenige, men krangler ikke. De er tenåringer nå, men alltid vært så flott på tur fordi dem alltid har hatt hverandre. Jeg er tante til barn shvor det er flere barn i familien, heller ingen krangling. Blir litt hva ungene er vant med og fått lov til tenker jeg

Anonymkode: 6fdea...20e

Det trenger det virkelig ikke være, jeg var en drittunge når jeg var barn uten at det var noen sin skyld, jeg har en 3 år yngre bror som jeg plaget og kranglet med hele tiden, og det var alltid jeg som startet. Mine foreldre var absolutt ikke ettergivende eller ikke strenge nok, men hjalp ikke mer enn 3 min det på meg, aner ikke hvor mange ganger vi snudde i bilen pga at jeg ikke gjorde som jeg fikk beskjed om, lærte aldri 😝. Noen barn er bare sånn, det er nok det som kalles personlighet gitt, nå skal det sies at som tenåring var jeg en engel, så gjorde fra meg opprøret i ung alder.

Anonymkode: f5c06...e52

[Gjest Blondie65]

Alle som har hatt mer enn et barn i et baksete vet at det kan være en uutholdelig prøvelse. Det er rett og slett kjedsomhet.

"Mamma, Per tar på mitt sete."

"Nei det gjorde jeg ikke det."

Hyyyyl. "Ole slo meg".

"Au, Per tok på setet mitt igjen og slo meg når jeg tok hånden vekk".

Jepp, jeg har vært i det baksetet gitt.

Kur? Kortere intervall mellom pausene. Be ungene telle bilmerker, bilskilt eller lignende slik at de blir engasjerte.

Den klengete oppførselen får du ikke gjort noe med med mindre du forteller: "Hør her, Per. Nå skal jeg først legge inn i oppvaskmaskinen, og deretter sette på noen klær. Etter det kan vi finne på noe." Og så holder du det du lover. Du må kanskje være streng og si at jo mer du blir forstyrret jo mindre tid vil det bli til dette.

For øvrig, TS: det å ha små barn og ferie er dessverre ikke det samme som å ha ferie for seg selv. Det blir det ikke heller før barna er større og styrer seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Søsken krangler? Nei, de trenger ikke krangle. Jeg har to barn som det skiller litt under 2 år på, de krangler ikke. De kan erte hverandre litt og være llitt uenige, men krangler ikke. De er tenåringer nå, men alltid vært så flott på tur fordi dem alltid har hatt hverandre. Jeg er tante til barn shvor det er flere barn i familien, heller ingen krangling. Blir litt hva ungene er vant med og fått lov til tenker jeg

Anonymkode: 6fdea...20e

Å kjære allverden , barn er forskjellige , du skjønner det?

Anonymkode: 8ce45...2c5

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (9 timer siden):

Hvis det ikke er sånn du ønsker å ha det, så må du gjøre noe med det!

Still krav til ungene. Sutring får konsekvenser (reise hjem, snu hvis dere er på vei, rydder bort det dere driver med osv). Yt ekstra når det IKKE sutres så ungene merker at det lønner seg. Påminnelser om tonefall, EN sjanse til å skjerpe seg ved påminnelse, deretter konsekvens.

Følelsene man har, har man selvfølgelig lov til å ha. Men måten de kommer ut på, måten man snakker til hverandre på og behandler andre på, DET kan man gjøre noe med. Tro meg, ungene blir ikke mer sjarmerende og enkle å ha med å gjøre når de blir 14 dersom de får holde på sånn nå! Sett deg ned med 7-åringen og virkelig SNAKK. Ikke enetale, men samtale - nå blir det endringer, og han påvirker selv hvordan det blir for ham!

Vi har hatt fire barn her i huset, og sutring har aldri vært tolerert fra de passerte et par år, unntak ved sykdom osv selvfølgelig. De har aldri oppnådd noe ved sutring eller "kommando", tvert i mot har vi gått i streik da, vi voksne. Ved normalt tonefall oppnås det mye mer. Lær barna å sette ord på følelsene, da blir de enklere å regulere. 15-åringen er den siste som er igjen hjemme nå, hun kan av og til få et tonefall som høres småfrekt ut, hun hører det selv og har gjort det i MANGE år - og sier deretter "oi, det hørtes skikkelig frekt ut, det var ikke meningen, jeg er bare innmari sliten" for eksempel. 

Ikke la ungene være sjefer. Ikke la dem oppnå noe med sutring og dårlig oppførsel. Snakk med dem på en ordentlig måte, og still krav. Gi litt ekstra når de klarer det. Hjelp dem å bli folk som andre orker å omgås i årene framover! I tillegg får dere mye mer hyggelige ferier og fridager sammen.

Her fikk ts mange gode råd! Vi ser en del av disse barna i barnehagen, som ikke får grenser hjemme. Barn trenger voksne som setter grenser. Det virker som noen foreldre i dag tror at man ikke skal sette grenser for barna. Når barna får gjøre og oppføre seg som de vil, og ingenting får konsekvenser tror jo barna det er sånn verden fungerer. Tro meg når jeg sier vi barnehagelærere merker det på denne generasjonens barn. Det merkes i skolen og. Barn må lære seg å behandle andre på en fin måte. Noen mer enn andre. At søsken krangler er helt normalt, det er ikke dermed sagt at foreldre skal sitte stille og godta alt bråket.

Anonymkode: 6cd5a...30b