Jeg blir fremstilt som den store stygge ulven

[AnonymBruker]

I mange år har jeg hatt en vennegjeng i byen jeg bodde i og studerte i. Det var en by langt fra der jeg kom fra, og hadde ingen slekt eller bekjente i byen før jeg flyttet dit

da jeg begynte å studere fikk jeg en vennegjeng, en gjeng hvor alle hadde kjærester ig jeg var singel… jeg var hele tiden åpen med de om at jeg slet med ensomhet og ville ofte finne på ting. Jeg følte ikke jeg ble så hørt av de, og de prioritere ofte kjæresteri osv.. når vi først fant på noe var det liksom fylla eller shopping…

den ene i gjengen jeg var nærmest, vi kaller henne «Anna» brukte å klage til meg dagLig Om ting som ikke egt var et problem feks «kollegaen min spurte om jeg så på paradise hotel» og masse andre kjæresteting.. litt kjipt å høre på masse kjæresteproblemer Når en selv er singel.. klagde På alt mellom himmel og jord, følte jeg ble brukt som en søppelbøtte. Aldri spurt hvordan jeg hadde det…

i fjor sommer gikk jeg gjennom en selvbestemt abort som var noe av det mest traumatiske jeg har vært gjennom. Selv om det var selvbestemt var det helt grusomt. Jeg endte på sykehuset flere ganger grunnet infeksjon og ingen av de i gjengen tilbød seg å hjelpe meg med noe, eller komme På besøk. Den ene i den gjengen «hilda» svarte ikke engang når jeg sa jeg var på sykehuset. Greit nok hun hadde en 3 mnd gammel baby men det føltes ganske kjipt… etter dette spurte de aldri hvordan det gikk med meg heller og da jeg sa jrg syns fet var vanskelig med mye babysnakk fikk jrg beskjed om å bare «suck it up»…
 

på et tidspunkt følte jeg meg så lei av klagingen til Anna at jeg var nær ved å dumpe henne som venn. Akkurat da ble hun dumpet og sto midt i et samlivsbrudd… kunne jo ikke forlate hun da ..

samtidig ble angsten og depresjonen min etter aborten verre og verre…

dette prøvde jeg å fortelle vennene mine i gjengen, men de var veldig sånn på st Anna hadde det verst. Jeg hadde tross alt valgt det selv…

på et tidspunkt fikk jeg beskjed av vennene mine om å ikke snakke om at jeg var med min kjæreste (hadde fått kjæreste nå) det var nemlig så sårt for Anna å se…

etter dette forsvant kontakten med Anna og meg. Og de andre i den gjengen hang sammen hele tiden, jeg spurte om vi kunne finne på noe en dag men de kunne aldri.. men hverandre hadde de tid til hele tiden…

etter hvert brøt jeg kontakten med alle. Og nå får keg høre de sitte snakke om hvor dårlig venn keg var for Anna som hadde det så vondt… 

Anonymkode: 8a35f...e6c

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva du spør om her. Jeg er lei for at du gikk gjennom det med aborten. 

Utover det synes jeg fort det blir litt dumt å si at du er lei av babysnakk, det inviterer egentlig til dårlig stemning. I stedet burde du heller begynt å snakke om andre ting. Også det med at du ikke fikk prate om kjæresten din fordi det var sårt for venninna di, det er også teit å kreve. Stemningen blir jo veldig spent og krevende hvis alle skal sitte å hysje på hverandre og bli satt munnkurv på hva som er ok å snakke om og ikke. 

Hvis det der var normalen i vennegjengen så synes jeg ikke du skal være så lei deg for at dere ikke er venner mer. 

Jeg vil råde deg til å ikke si ting som at du er lei av babysnakk direkte til noen. Folk har barn, og praten dreier ofte inn mot barna. Sånn er det. Du vil bare fremstå som en drittsekk hvis du holder på sånn, og plutselig er det du som er gravid. Samme med at du fikk deg kjæreste, mens du tidligere klaget til de andre om hvor ensom du var. Kan hende du sender ut noen signaler som andre fanger opp som du ikke ser selv. 

Anonymkode: c2d3d...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vet ikke helt hva du spør om her. Jeg er lei for at du gikk gjennom det med aborten. 

Utover det synes jeg fort det blir litt dumt å si at du er lei av babysnakk, det inviterer egentlig til dårlig stemning. I stedet burde du heller begynt å snakke om andre ting. Også det med at du ikke fikk prate om kjæresten din fordi det var sårt for venninna di, det er også teit å kreve. Stemningen blir jo veldig spent og krevende hvis alle skal sitte å hysje på hverandre og bli satt munnkurv på hva som er ok å snakke om og ikke. 

Hvis det der var normalen i vennegjengen så synes jeg ikke du skal være så lei deg for at dere ikke er venner mer. 

Jeg vil råde deg til å ikke si ting som at du er lei av babysnakk direkte til noen. Folk har barn, og praten dreier ofte inn mot barna. Sånn er det. Du vil bare fremstå som en drittsekk hvis du holder på sånn, og plutselig er det du som er gravid. Samme med at du fikk deg kjæreste, mens du tidligere klaget til de andre om hvor ensom du var. Kan hende du sender ut noen signaler som andre fanger opp som du ikke ser selv. 

Anonymkode: c2d3d...d54

Jeg skal tåle å høre på babysnakk, men syns det er rart jeg må tåle det når andre ikke skal tåle kjærestesnakk og jeg må ta hensyn 

Anonymkode: 8a35f...e6c

[AnonymBruker]

Det virker som om de så på deg som en mer perifer venn. Du ville snakke mer fortrolig og ønsket at de stilte opp for deg og det var tydeligvis ikke naturlig for dem å gjøre. Du bør finne deg andre venner.

Anonymkode: f7009...69c

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skal tåle å høre på babysnakk, men syns det er rart jeg må tåle det når andre ikke skal tåle kjærestesnakk og jeg må ta hensyn 

Anonymkode: 8a35f...e6c

Ja, nemlig. Derfor burde du aldri nevnt det med at du ikke orker babysnakk. Da får du det slengt i trynet senere. 

Anonymkode: c2d3d...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, nemlig. Derfor burde du aldri nevnt det med at du ikke orker babysnakk. Da får du det slengt i trynet senere. 

Anonymkode: c2d3d...d54

Jeg nevnte det fordi det var en annen i nær relasjon som var gravid i det jeg tok abort, og jeg skjønte der ville bli vanskelig. 

Anonymkode: 8a35f...e6c

[AnonymBruker]

At de ikke brydde seg da du tok abort sa vel alt om de da. De er ikke verdige som dine venner.

Det første jeg ser for meg er en gjeng jenter fra Sørlandet.

Jeg var i en vennegjeng med masse sosiale koder man måtte passe inn i. Det orket jeg ikke og kuttet dem ut.

Anonymkode: 614c7...369

[Kvittering]

Du kan ikke forvente noe som helst av noen som helst i den verden her. Det er vanskelig, men jo tidligere du innser det jo bedre. 

[AnonymBruker]

En vennerelasjon som er ensidig vil som regel ikke vare. Det er gi og ta. Dersom du vil ha en nær venn må du ofre ganske mye tid og engasjement. Dette gjør vi fordi vi vi liker den andre ekstremt godt. Ofte handler det om kjemi mellom to personer. Liker du de her personene? Har dere noe til felles? Er det folk du VIL være med, og bruke tiden din på?

Når du går gjennom tøffe ting i livet, vil du se hvem som egentlig er vennene dine. Etter en sånn tøff periode (dødsfall) fant jeg ut at vennegjengen min ikke var så nære. De som stod meg nært i den tøffe tiden, er venner jeg setter ekstremt høyt.

Husk at du fortjener venner som er der for deg, på samme måte som du er der for dem.

Anonymkode: 4c134...f02

[AnonymBruker]

Høres ut som de ikke var flinke å støtte deg. Men jeg lurer på om du snakket med noen som hjalp deg med dette vanskelige?

Jeg har ikke tatt abort noen gang men gikk til psykolog etter et brudd. Forventa ikke at veninner stilte opp. Det gjorde de ikke faktisk.

Anonymkode: 2e9ac...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

I mange år har jeg hatt en vennegjeng i byen jeg bodde i og studerte i. Det var en by langt fra der jeg kom fra, og hadde ingen slekt eller bekjente i byen før jeg flyttet dit

da jeg begynte å studere fikk jeg en vennegjeng, en gjeng hvor alle hadde kjærester ig jeg var singel… jeg var hele tiden åpen med de om at jeg slet med ensomhet og ville ofte finne på ting. Jeg følte ikke jeg ble så hørt av de, og de prioritere ofte kjæresteri osv.. når vi først fant på noe var det liksom fylla eller shopping…

den ene i gjengen jeg var nærmest, vi kaller henne «Anna» brukte å klage til meg dagLig Om ting som ikke egt var et problem feks «kollegaen min spurte om jeg så på paradise hotel» og masse andre kjæresteting.. litt kjipt å høre på masse kjæresteproblemer Når en selv er singel.. klagde På alt mellom himmel og jord, følte jeg ble brukt som en søppelbøtte. Aldri spurt hvordan jeg hadde det…

i fjor sommer gikk jeg gjennom en selvbestemt abort som var noe av det mest traumatiske jeg har vært gjennom. Selv om det var selvbestemt var det helt grusomt. Jeg endte på sykehuset flere ganger grunnet infeksjon og ingen av de i gjengen tilbød seg å hjelpe meg med noe, eller komme På besøk. Den ene i den gjengen «hilda» svarte ikke engang når jeg sa jeg var på sykehuset. Greit nok hun hadde en 3 mnd gammel baby men det føltes ganske kjipt… etter dette spurte de aldri hvordan det gikk med meg heller og da jeg sa jrg syns fet var vanskelig med mye babysnakk fikk jrg beskjed om å bare «suck it up»…
 

på et tidspunkt følte jeg meg så lei av klagingen til Anna at jeg var nær ved å dumpe henne som venn. Akkurat da ble hun dumpet og sto midt i et samlivsbrudd… kunne jo ikke forlate hun da ..

samtidig ble angsten og depresjonen min etter aborten verre og verre…

dette prøvde jeg å fortelle vennene mine i gjengen, men de var veldig sånn på st Anna hadde det verst. Jeg hadde tross alt valgt det selv…

på et tidspunkt fikk jeg beskjed av vennene mine om å ikke snakke om at jeg var med min kjæreste (hadde fått kjæreste nå) det var nemlig så sårt for Anna å se…

etter dette forsvant kontakten med Anna og meg. Og de andre i den gjengen hang sammen hele tiden, jeg spurte om vi kunne finne på noe en dag men de kunne aldri.. men hverandre hadde de tid til hele tiden…

etter hvert brøt jeg kontakten med alle. Og nå får keg høre de sitte snakke om hvor dårlig venn keg var for Anna som hadde det så vondt… 

Anonymkode: 8a35f...e6c

Hørtes ikke ut som bra venner, bra du ble kvitt søpla. Finn deg bedre venner etter hvert. 

Anonymkode: 1bd6b...1b3

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg leser mellom linjene her, men det høres litt ut som de andre i gjengen hadde mer til felles enn med deg? Det er utrolig kjipt å være med i en gjeng, men så er man liksom litt mindre med i gjengen enn de andre… 

Du har følt at du ikke blir hørt, du føler de andre tar parti mot deg, og at du skal ta hensyn til deres utfordringer i livet og ikke snakke om ditt og datt, men når det gjelder dine utfordringer skal du «suck it up».  Nei, det virker ikke som var så gode venner - eller var spesielt opptatt av å beholde deg som venn… 

Tror du har det bedre uten dem. Man må jo i, i en gjeng, klare å støtte flere som har det tungt - ikke gjøre det til en konkurranse der bare den ene teller. 

Anonymkode: fe718...edf

[AnonymBruker]

Huff da:(

Anonymkode: 8a35f...e6c

[AnonymBruker]

De andre har kanskje mer til felles enn deg tenker jeg, og så høres det ut som du er litt i utakt med resten. Jeg bodde sammen med en venninne som tok abort tre dager etter at en annen venninne fødte førstemann. Hvis hun hadde nektet å høre om det så hadde jeg kuttet henne ut også. Det er fult mulig å unngå graviditet i dagens Norge, så selv om abort er kjipt er det noe du kunne unngått, og ikke noe andre skal måtte legge om livet sitt for. De fleste får heller ikke besøk på sykehuset i forbindelse med abort, i alle fall ikke i koronatiden. Å be folk kutt ut babysnakk er bare taktløst. 

Anonymkode: 03ad0...ea2