Vits i å søke ny jobb som gravid?

[Gjest 123 eller noe]

Det er få jobber og veldig dyrt her vi bor nå, så det beste hadde vært å flytte til en annen del av landet hvor hus er billigere og det er større sjanse for en bedre betalt jobb for mannen. Jeg jobber idag på kiwi, er låseansvarlig så hadde hatt store sjanser for å få en jobb i en annen butikk en annen plass i landet. Men er usikker på om det i det hele tatt er vits å søke, siden jeg er 3 måneder på vei. Jeg føler dette er noe man bør nevne med en gang for arbeidsgiver, siden jeg ikke vil de skal føle seg lurt og jeg kan få stress for det senere, men mannen mener det ikke bør nevnes siden de lettere kan si nei da. Er det i det hele tatt lov å diskriminere på denne måten? 

[rabarbrafrø]

Nei, det er ikkje lov å diskriminere på slikt, og du er ikkje pliktig å opplyse om graviditeta. Men kva du vel å gjere er naturlegvis opp til deg sjølv. Personleg hadde eg nok venta med denne opplysinga til etter eg evt hadde fått jobben - fleire av mine vener har gjort det på den måten, og med kun lykkeønskingar frå ledelsen. Du får jo jobben fordi du er den beste kandidaten, og blir jo ikkje borte SÅ lenge. Sakte men sikkert går verda framover for oss kvinner på denne fronten - det skal ikkje vere nødvendig for oss å tenkje meir på dette enn det menn gjer! Lykke til med jobbsøkinga! 

[AnonymBruker]

Jo, tidligere du er ærlig jo bedre fordi du gir arbeidsplassen mulighet til å finne en erstatning tidligere og kjøre opplæring.

Anonymkode: 8e7c5...fe7

[Gjest 123 eller noe]

Tusen takk for svar dere 2, selv om de var litt forskjellige. 😅 Har lyst å sende en sms til arbeidsgiver, om det er vits for gravide å søke på denne stillingen, at jeg er en låseansvarlig fra kjeden i en annen del av landet? Står jo nr på søknadssiden til Kiwi. Men jeg blir så usikker, hvis det minsker sjansene mine.. er jo bare 11 uker, men det synes godt allerede, hvis jeg ikke holder inne magen så jeg kommer til å slite på et evt jobbintervju. Vet noen om de tar intervju over tlf nå til dags? Vi vil østover, er så lei av vær og vind og skyhøye priser, men det er jo mer enn en dagstur bort dit...

[AnonymBruker]

rabarbrafrø skrev (20 minutter siden):

Nei, det er ikkje lov å diskriminere på slikt, og du er ikkje pliktig å opplyse om graviditeta. Men kva du vel å gjere er naturlegvis opp til deg sjølv. Personleg hadde eg nok venta med denne opplysinga til etter eg evt hadde fått jobben - fleire av mine vener har gjort det på den måten, og med kun lykkeønskingar frå ledelsen. Du får jo jobben fordi du er den beste kandidaten, og blir jo ikkje borte SÅ lenge. Sakte men sikkert går verda framover for oss kvinner på denne fronten - det skal ikkje vere nødvendig for oss å tenkje meir på dette enn det menn gjer! Lykke til med jobbsøkinga! 

Det er ikke lov å diskriminere på slikt, men da finner de bare en annen unnskyldning for å ikke velge deg. Så enkelt er det.

Selvfølgelig vil de ikke velge om du er gravid.

Anonymkode: f355e...0eb

[AnonymBruker]

Vi har to ganger ansatt gravide søkere. Ene og alene fordi de har vært de mest kvalifiserte søkerne. Dette er kommunal sektor som krever riktig og masse kompetanse, så det er kanskje litt annerledes enn i en matvarekjede der kanskje fler er kvalifiserte for samme stilling? Jeg vet ikke… jeg kjenner flere som driver egne kiwi’er, og de sier de får utallige søknader inn hele tiden.

jeg ville uansett søkt, du får tross alt ingen mulighet om du ikke søker

Anonymkode: b3485...567

[AnonymBruker]

Her er jeg beinhard, og sier IKKE opplys om graviditet i forkant. Det er ikke til nytte for deg, man skal ikke bli diskriminert på bakgrunn av det, men det blir man innimellom, kan ikke ta alle arbeidsgivere under en kam - men det hender.

Du har absolutt ingen plikt til å opplyse om det i forkant av ansettelse.

Jeg er dog enig i at dersom du får jobben, bør du opplyse om at du er gravid, slik at prosessen med å finne en vikar kan begynne. Selvom du her heller ikke er pliktig før det er 3 mnd igjen til permisjonen starter.

Dessverre er det mange kvinner som kjenner på den følelsen du har nå, og det skal man ikke. Du skal søke på den jobben du ønsker, enten du er 3 eller 7 mnd gravid. Om det er praktisk for deg selv, det er jo en helt annen sak. 

Anonymkode: 65f82...3f8

[Gjest 123 eller noe]

Så demotiverende. Det er jo ikke for evig og alltid man er gravid heller, og når permisjon er over, er man jo den samme arbeidsglade personen som tar 3 paller frukt på rekordtid, rydder hele butikken og kommer daglig med strålende humør og er punktlig. Nå er jeg jo ikke så flink på frukt og tunge løft, men rydder det fint, tar coronavasken, og holder humøret oppe i kassen i timesvis. Alt dette kan de gå glipp av bare fordi jeg er litt funksjonsnedsatt om noen måneder? Dette barnet er jo ønsket og prøvd lenge på, og det hadde kommet om det var nå eller senere... det burde jo være ett fett for arbeidsplassen når de ansetter en kvinne under 40!

[Gjest 123 eller noe]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her er jeg beinhard, og sier IKKE opplys om graviditet i forkant. Det er ikke til nytte for deg, man skal ikke bli diskriminert på bakgrunn av det, men det blir man innimellom, kan ikke ta alle arbeidsgivere under en kam - men det hender.

Du har absolutt ingen plikt til å opplyse om det i forkant av ansettelse.

Jeg er dog enig i at dersom du får jobben, bør du opplyse om at du er gravid, slik at prosessen med å finne en vikar kan begynne. Selvom du her heller ikke er pliktig før det er 3 mnd igjen til permisjonen starter.

Dessverre er det mange kvinner som kjenner på den følelsen du har nå, og det skal man ikke. Du skal søke på den jobben du ønsker, enten du er 3 eller 7 mnd gravid. Om det er praktisk for deg selv, det er jo en helt annen sak. 

Anonymkode: 65f82...3f8

Du har et godt poeng her, men kjenner på den dårlige samvittigheten for å holde tilbake informasjon, og senere føle meg til bry. Hvorfor skal de gi meg en jobb, bare for å stresse med å sette igang en ansettelsesprossess/vikar igjen for meg rett etterpå? 

---

Jeg begynner å bli så desperat etter å få byttet jobb, det er mye negativ stemning, og et såkalt giftig arbeidsmiljø på min arbeidsplass. "Alle" baksnakker alle. Jeg holder meg unna den snakken og prater ikke med noen pga dette, men jeg vet de snakker om meg, noen konfronterte meg tilogmed at det er brysomt jeg må være 50% sykemeldt for jeg "kan vel umulig være SÅ dårlig, selv om jeg bare spyr ned doen på jobben. Det hører med graviditeten det!" og de blir sinte og gjør grimaser til hverandre om meg, når jeg spør om noen kan ta kassen 2 minutter mens jeg går og tisser (ca annenhver time). Folk får tro og mene det de vil, men de trenger ikke å plage meg med det. Andre blir baksnakket for å lage kluss med vaktlistene når de blir sykemeldt 2 uker for å ha falt og slått ryggen ut av spill. Hadde så klart holdt ut ett år til også trukket østover etterpå, men det er et ork å gå gravid i dette miljøet. Butikken er kjent som den med det dårligste arbeidsmiljøet i hele området, sa distriktsjefen selv. Så det er hovedgrunnen til at jeg vil bytte. Jobben i seg selv er jo kjempekjekk.

[AnonymBruker]

Jeg fant en drømmestilling et par dager etter positiv test. Ble innkalt på intervju, var da kanskje et par måneder på vei, men sa ingenting. Man sier ikke akkurat ifra om det så tidlig, ting kan fortsatt skje. 

Uansett, noen uker senere fikk jeg tilbud om jobben. Ettersom oppstart da ville være en måned før jeg gikk ut i permisjon, sa jeg ifra da i telefonen om situasjonen. Min kommende leder svarte da at det bare var hyggelig, og at jeg tross alt skulle være der i mange år fremover, så det gikk helt fint. 

Fødte prematurt, så rakk aldri å starte der før fødsel, men første gang jeg og baby var innom og hilste, kom leder med et babyteppe hun hadde strikket. 

Er på samme arbeidsplass fortsatt, og stortrives. 

Så det finnes solskinnshistorier også. Jeg sa riktignok ingenting på intervjuet da. 

Anonymkode: c4b0a...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fant en drømmestilling et par dager etter positiv test. Ble innkalt på intervju, var da kanskje et par måneder på vei, men sa ingenting. Man sier ikke akkurat ifra om det så tidlig, ting kan fortsatt skje. 

Uansett, noen uker senere fikk jeg tilbud om jobben. Ettersom oppstart da ville være en måned før jeg gikk ut i permisjon, sa jeg ifra da i telefonen om situasjonen. Min kommende leder svarte da at det bare var hyggelig, og at jeg tross alt skulle være der i mange år fremover, så det gikk helt fint. 

Fødte prematurt, så rakk aldri å starte der før fødsel, men første gang jeg og baby var innom og hilste, kom leder med et babyteppe hun hadde strikket. 

Er på samme arbeidsplass fortsatt, og stortrives. 

Så det finnes solskinnshistorier også. Jeg sa riktignok ingenting på intervjuet da. 

Anonymkode: c4b0a...8d8

Herregud, det hørtes ut som en skikkelig koselig arbeidsplass! 

Anonymkode: 2e3c1...485

[AnonymBruker]

Ikke si noe 😊 Du er ikke pliktig å si at du er gravid før tre måneder før du skal ut i permisjon. Selv var jeg to måneder på vei på intervju og tre måneder på vei da jeg startet i min nye jobb. Etter et par uker når jeg hadde vist hva jeg var god for, fortalte jeg at jeg var gravid. Jeg fikk bare lykkeønskninger. 

Jeg var attpåtil bare ansatt i et vikariat, og måtte derfor ut i permisjon allerede halvveis i vikariatet. Ledelsen var så fornøyd med innsatsen min det halvåret, at jeg underveis i permisjonen fikk tilbud om fast stilling og hadde derfor jobb å komme tilbake til etterpå. Veldig deilig

Man er tross alt gravid og i permisjon i svært kort tid i et langt arbeidsliv, og det viktigste er faktisk hvilken innsats du gjør når du er på jobb. 

Alle arbeidsgivere som ansetter kvinner i fertil alder er klar over risikoen for at den ansatte blir gravid. Det er ikke lov til å diskriminere gravide i en ansettelsesprosess, men dessverre vil du legge opp til avslag om du forteller det. Du gjør faktisk arbeidsgiver en tjeneste ved å ikke si noe, siden vedkommende bryter loven dersom han eller hun vektlegger svangerskapet. 

Anonymkode: a329d...019

[AnonymBruker]

Du bør ikke si noe om graviditet på et eventuelt intervju, spesielt ikke til en butikkjobb hvor det er mange søkere å velge i for arbeidsgiver. Helt ærlig, i din situasjon tror jeg at jeg ville ventet med flytting til permisjonen og så begynt å søke jobber på nytt sted da. Det er ikke så fryktelig lenge til du kan ta permisjon, for alt du vet kan du også bli mer sykemeldt utover i svangerskapet når det blir tyngre. Det er mange om beinet nå på denne typen jobber og som gravid vil du ikke stå først på listen over aktuelle kandidater, det er den harde realiteten. Du må ta høyde for at det kan ta tid å få jobb nå også på grunn av korona. Nå har du en jobb, og selv om arbeidsmiljøet er dritt, så prøv å heve deg over det og kryss av i kalenderen for hvor hver dag du er nærmere permisjon. 

Anonymkode: be870...7fc

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta ut 100% sykemelding pga. dårlig arbeidsmiljø? Må jo slite fryktelig på psyken og jobbe på et slikt sted. Så kan dere vente med å flytte til permisjonen starter, også søker du ny jobb under permisjonen? 

Anonymkode: 119f0...283