Gå til innhold

Pottesur 7-åring


Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

må bare kommentere at hun kler på seg selv og ordner det selv. Steller seg helt selv på morgenen 🌼

Men av og til spør ho om hjelp. For hun er opptatt av at ting matcher hverandre og vil ha hjelp til å finne ut av det. Fordi det er en greie vi har når vi skal jåle oss opp til noe. Dette skjer altså ikke i hverdagen. 

Det er jo supert at dere har en god rutine i hverdagen, og så klart du kan bli med og finne klær når hun ønsker det. Da ville jeg bare satt grenser for hvordan du vil snakkes til mens du hjelper.

Jeg tror kanskje det er litt unntakstilstand nå. Det har nettopp vært ferie med masse inntrykk og service, og kanskje også en følelse av å være avvist av pappa? Ferietid er litt unntakstilstand uansett, og å skifte hjem i ferien kan være et ekstra uromoment. Vil tro stemningen bedrer seg når hun har fått lande litt hjemme hos deg og dere er kommet inn i deres rutiner igjen. 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tror jeg ville forsøkt og komme til bunns i hvorfor hun er så sur. Kan det ligge noe bak? 

Det er lov å være sur, det er lov å ha en dårlig dag. Men det er ikke lov å være frekk. 

Neste gang hun ber om hjelp med klær, si at du vil veldig gjerne hjelpe, men at da forventer du at hun er hyggelig. Kjefting og frekke kommentarer er uakseptabelt å være mot folk som vil hjelpe. Du må bare Den kommentaren om stemor høres det ut som hun sier bevisst for å gjøre deg lei deg. Vonde følelser skal man selvsagt anerkjenne, men det er noe helt annet. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her 😌

må bare kommentere at hun kler på seg selv og ordner det selv. Steller seg helt selv på morgenen 🌼

Men av og til spør ho om hjelp. For hun er opptatt av at ting matcher hverandre og vil ha hjelp til å finne ut av det. Fordi det er en greie vi har når vi skal jåle oss opp til noe. Dette skjer altså ikke i hverdagen. 
I hverdagen når det er skole så går jo dette problemfritt. Hun ordner og legger frem klær selv kvelden før. Og står klar når det er tid for frokost.


Uansett: jeg synes at det blir feil hvis jeg skal si nei til det, siden det er en måte for ho å be om tid med meg rundt en interesse vi har. Hun ønsker tilstedeværelse. Kanskje dumt eksempel av meg når jeg brukte det for å beskrive kjeftingen 🌼

Ellers så er det jo en del kjefting, som ikke trenger eller skal finne sted slik det gjør. En ting er jo å si ifra om noe, men nå er det for ille. 
 Men jeg tenker det er et godt tips å sjekke seg selv og sinnsstemning i situasjonen. Barn merker jo når du er sliten eller sur. Og de responderer på det, så bygger det opp en storm i begge ender. 
Jeg har ikke aktivt fokusert på det i situasjonene, så det bør jeg følge mer på 👍🏻 Kanskje ting ikke eskalerer på samme måte. 
Og rådet om å bare trekke meg tilbake er også fint, noe jeg egentlig gjør. Men er kanskje litt for tilgjengelig likevel. Får starte å la vær å sjekke inn uten at hun ber om hjelp 🤷🏻‍♀️
Og kanskje kommunisere grensene på en ny måte enn det jeg gjør nå. For det fungerer ikke optimalt akkurat nå. 
 

Det med stemor forteller ho; stemor er så hyggelig. Hun blir aldri sint og gir meg masse sjokolade. Men noen ganger må jeg spise leverpostei. 
- med andre ord så tror jeg stemor er litt mer bedagelig enn meg. Vi er to helt forskjellige typer. Hun er en engasjert stemor som er veldig glad i barn. 
Det merker jeg jo når vi snakker også, hun er mye mer mild. Sier ikke så mye om det skjer noe. F.eks ungen klappa til stemor i fjor 😬Stemor sa ingenting, men gikk sin vei.  Hun ble jo selvsagt veldig lei seg. Jeg tok meg av samtalen med barnet. 
 

Far er minimalt i bildet. Han ønsker ikke mer enn de 2 helgene i mnd. Gir fra seg ferier og lar stemor ta seg av det meste. Kommunikasjonen vår går igjennom stemor også. Far er utilgjengelig 🤷🏻‍♀️
Når jentungen kom hjem fra ferie sa ho at pappa var opptatt hele natta og sov hele dagen. Han har visst skole (jeg aner ikke noe om det, og tenker ikke å gnåle på han om dette siden vi har hatt nok kriger). 
Men stemor og farmor har stilt opp og de har gjort masse gøy! 
Så den tiden de har sammen er nok for liten til at det skjer så mye som skaper konflikt. 
Nå sklir samtalen her litt ut. Sier litt mye situasjonen vår kanskje. 

 

Anonymkode: 07f44...36b

Kan det være hun savner pappaen? Virker som han ikke er på bana. Og er sur på seg fordi det er mye deg, og stemor er så snill og pappa så bra. 

Anonymkode: 60fab...f22

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her. 
 

Hos far skal ho visstnok være en engel, aldri noen problemer. Hun var der i 3 uker nå, på ferie. Kjefta på farmor hadde ho visstnok, men var en fryd med far og stemor. Halve ferien var hun hos farmor, kanskje det var med på å holde en lett Tone med far? 
de ser hverandre bare hver andre helg ellers. 
 

uansett så gjør jeg det klart for ho hva som er greit og ikke. Men jeg setter grensa på en rolig måte og forsøker å snakke med henne om hva som skjer.

men det er som om ho blir drita sur pga den tilnærmingen. det er da ho kjefter mye. Jeg blir jo lei og ender med å bjeffe tilbake når ho ikke hører de første gangene om at nå er det nok. Til morgenen i dag blei ho sur igjen, da sa jeg stengt at nå må hun fortelle hva som er galt, hvis ikke så orker jeg ikke det sure opplegget hennes  

Tenker også at kanskje det handler om å bli kjent med følelsene sine? Kanskje det er et utviklingstrinn eller noe? 
flere med lignende opplevelser rundt denne alderen? 

Anonymkode: 07f44...36b

hun har gjerne ikke grenser hos far? får alltid viljen sin? Så får hun motstand fra deg og farmor tydeligvis og da bøir hun sikkert forvirret eller noe

Skrevet

Denne oppførselen er et resultat av dagens måte å oppdra unger på. Det er mye godt i det men veldig mange ender opp med respektløse, bortskjemte unger som tror de er sjefen og jordas senter.  Jeg har jobbet med barn en stund og ser en tydelig forskjell de siste 10 årene. Husker dere den ene ufyselige bortskjemte ungen på film eller serie? Nå kryr det av disse barna overalt. Det er mulig de blir trygge og fine voksne men de er veldig vanskelige bare. Møte følelser her og møte ønsker der….

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 11.7.2021 den 5.19):

Men hvorfor tillater du sånn oppførsel?

Anonymkode: 5c4ae...a6a

Hun kan jo ikke akkurat kontrollere hva barnet gjør. Det er ALLTID foreldrene sin skyld når barn er ufordragelige. Barn er selvstendige mennesker, ikke en robot som foreldre kan programmere ! 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
indigob skrev (8 timer siden):

Hun kan jo ikke akkurat kontrollere hva barnet gjør. Det er ALLTID foreldrene sin skyld når barn er ufordragelige. Barn er selvstendige mennesker, ikke en robot som foreldre kan programmere ! 

Det er foreldrenes jobb å oppdra barna, jo - visste du ikke det?

Anonymkode: 5c4ae...a6a

AnonymBruker
Skrevet

Dette er ikke lett... og noen barn er mer krevende enn andre.

Jeg måtte på et punkt innse at jeg ikke kunne ha samme "oppdragende" rolle på barnet når hun ble større, og begynte å nærme seg tenårene. Nå er sju litt yngre enn det, da, mi er ti år og kan være en håndfull. Men det å gi litt mer ansvar, slippe kontrollen litt, og la dem finne ut av ting selv. Det må komme på ett eller annet tidspunkt. :)

Jeg trodde min datter var ekstremt umoden for alderen, og barnslig, når hun var så trassig og sur hele tiden. Før jeg snudde rundt på mitt eget bilde av situasjonen, og innså at hun kanskje var blitt mer moden og klar for at jeg forholdt meg til henne på en annen måte. Trasset kom mye av at jeg behandlet henne som et småbarn, mens hun følte seg eldre.

Hun er fremdeles krevende, dette er ingen mirakelkur, men det å gi henne mer ansvar har faktisk hjulpet litt på forholdet mellom oss.

Anonymkode: 217c8...159

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er foreldrenes jobb å oppdra barna, jo - visste du ikke det?

Anonymkode: 5c4ae...a6a

Jo, jeg har barn så det vet jeg, men foreldre kan ikke  klandres for et hvert ord og en hver handling barnet gjør. 

Endret av indigob
  • Liker 1
Skrevet

Hadde jeg oppført meg sånn uansett alder, så hadde det blitt husarrest. Samme med mine barn da de var små.

Jeg kjenner ikke igjen sånn væremåte hverken fra meg selv eller barna mine.

Hvorfor tillate dette? Nå er det sommerferie og kan hun ikke oppføre seg, så send henne på rommet. Start med 1 time husarrest og gir hun seg ikke så øk til hun skjønner hvor kjedelig det er å sitte på rommet. 

Skrevet
Blomsterpotta skrev (3 minutter siden):

Hadde jeg oppført meg sånn uansett alder, så hadde det blitt husarrest. Samme med mine barn da de var små.

Jeg kjenner ikke igjen sånn væremåte hverken fra meg selv eller barna mine.

Hvorfor tillate dette? Nå er det sommerferie og kan hun ikke oppføre seg, så send henne på rommet. Start med 1 time husarrest og gir hun seg ikke så øk til hun skjønner hvor kjedelig det er å sitte på rommet. 

jeg synes så synd på barn som har foreldre som gjør sånn. Hvordan skal båndet mellom dere bli når barna er eldre? Jeg tror på å snakke med barnet, vise ubetinget kjærlighet eller foreslå en jentetur så dere kan komme nærmere hverandre  kanskje ? jeg gir aldri mitt barn husarrest eller stenger det inne på et rom! Hvordan skal fa barnet kunne åpne seg for meg ? en slik oppførsel kommer jo ikke av at man vil være slem, men noe knagger barnet. Mye bedre å komme til bunns i det enn å være sånn. høres forferdelig ut! Stakkars barn! 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg år gå mot strømmen og si at jeg tenker dette er normalt for alderen? 🤷‍♀️

Man må jo snakke med barna om hvordan man snakker til hverandre osv, men jeg velger å heller ta det litt slik som du sier med «nå er vi litt irriterte/sultne/slitne/varme». 

Det tar brodden av det meste.

Og det ER som regel derfor det noen ganger eskalerer - og noen får nok, og gråting med dårlig samvittighet for barnet osv. 

Jeg tenker det har noe for seg å lære at ikke alle voksne alltid har rett, alle voksne er ikke autoritet på mikronivå osv. Og at også vi voksne har følelser og behov. 

Gidder ikke henge på som en klegg, det synes også jeg er sinnsykt irriterende om hodet mitt koker litt ekstra. 

 

  • Liker 1
Skrevet
Blomsterpotta skrev (8 minutter siden):

Hadde jeg oppført meg sånn uansett alder, så hadde det blitt husarrest. Samme med mine barn da de var små.

Jeg kjenner ikke igjen sånn væremåte hverken fra meg selv eller barna mine.

Hvorfor tillate dette? Nå er det sommerferie og kan hun ikke oppføre seg, så send henne på rommet. Start med 1 time husarrest og gir hun seg ikke så øk til hun skjønner hvor kjedelig det er å sitte på rommet. 

Jo, men hva lærer man av det?

Det var vanlig irettesettelse når jeg var barn.

Inn på rommet/legge seg tidligere osv.

Men jeg lærte absolutt nix om kommunikasjon og håndtering av komplekse eller ulike type følelser.

Det måtte jeg jo trene meg på selv i voksen alder. 

Jeg ønsker at mitt barn skal være mer emosjonelt tilpasset og reflektert enn vi i tidligere generasjoner har vært.

Men klart, noen ganger er det bare nok. Og jeg parerer ofte gjentakende tull med «sånn er det bare» når hvorfor er forklart 3 ganger osv.

Du oppnår ikke noe med det der utover at man vet straff kan komme, men man lærer seg ikke hvorfor eller hvordan noe som helst. 

  • Liker 1
Skrevet
indigob skrev (40 minutter siden):

jeg synes så synd på barn som har foreldre som gjør sånn. Hvordan skal båndet mellom dere bli når barna er eldre? Jeg tror på å snakke med barnet, vise ubetinget kjærlighet eller foreslå en jentetur så dere kan komme nærmere hverandre  kanskje ? jeg gir aldri mitt barn husarrest eller stenger det inne på et rom! Hvordan skal fa barnet kunne åpne seg for meg ? en slik oppførsel kommer jo ikke av at man vil være slem, men noe knagger barnet. Mye bedre å komme til bunns i det enn å være sånn. høres forferdelig ut! Stakkars barn! 

 

Fløff skrev (35 minutter siden):

Jo, men hva lærer man av det?

Det var vanlig irettesettelse når jeg var barn.

Inn på rommet/legge seg tidligere osv.

Men jeg lærte absolutt nix om kommunikasjon og håndtering av komplekse eller ulike type følelser.

Det måtte jeg jo trene meg på selv i voksen alder. 

Jeg ønsker at mitt barn skal være mer emosjonelt tilpasset og reflektert enn vi i tidligere generasjoner har vært.

Men klart, noen ganger er det bare nok. Og jeg parerer ofte gjentakende tull med «sånn er det bare» når hvorfor er forklart 3 ganger osv.

Du oppnår ikke noe med det der utover at man vet straff kan komme, men man lærer seg ikke hvorfor eller hvordan noe som helst. 

Barna mine er voksne nå og vi har ett utrolig godt forhold. De har alltid kommet til meg med problemer eller hva det nå måtte være. Jeg har snakket med de om dette flere ganger og de ler av hvordan de kunne oppføre seg, men er helt enig i at husarrest var på sin plass. Nå gjorde de ikke som denne 7 åringen i HI så mange ganger før de skjønte at sånn oppførsel ikke er akseptert.

Barna får ikke traumer av å være på sitt eget rom hverken av egen vilje eller å bli henvist dit til de tar seg sammen. Det blir ikke til at de ser på rommet sitt dom ett fengsel eller noe negativt.

For all del, dull med barna deres med pedagogisk dikkedarer, så skal vi se hvem som er best trent til å møte hverdagen i voksen alder hvor ingen vil dulle med de.

 

Skrevet
Blomsterpotta skrev (2 timer siden):

 

Barna mine er voksne nå og vi har ett utrolig godt forhold. De har alltid kommet til meg med problemer eller hva det nå måtte være. Jeg har snakket med de om dette flere ganger og de ler av hvordan de kunne oppføre seg, men er helt enig i at husarrest var på sin plass. Nå gjorde de ikke som denne 7 åringen i HI så mange ganger før de skjønte at sånn oppførsel ikke er akseptert.

Barna får ikke traumer av å være på sitt eget rom hverken av egen vilje eller å bli henvist dit til de tar seg sammen. Det blir ikke til at de ser på rommet sitt dom ett fengsel eller noe negativt.

For all del, dull med barna deres med pedagogisk dikkedarer, så skal vi se hvem som er best trent til å møte hverdagen i voksen alder hvor ingen vil dulle med de.

 

Herlighet 😅

Jeg nevnte forøvrig aldri traumer, jeg sa: man lærer ikke noe om håndtering av komplekse følelser.

Eller om andres følelser i standpunkt i opphetet debatt. 

AnonymBruker
Skrevet
Blomsterpotta skrev (4 timer siden):

Hadde jeg oppført meg sånn uansett alder, så hadde det blitt husarrest. Samme med mine barn da de var små.

Jeg kjenner ikke igjen sånn væremåte hverken fra meg selv eller barna mine.

Hvorfor tillate dette? Nå er det sommerferie og kan hun ikke oppføre seg, så send henne på rommet. Start med 1 time husarrest og gir hun seg ikke så øk til hun skjønner hvor kjedelig det er å sitte på rommet. 

Nei husarrest er avlegg , takk Gud for det. Ingen oppegående foreldre gir barna det.

Anonymkode: 84972...ed0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...