Vanlig med stort fokus på foreldres yrke i barnehage?

[AnonymBruker]

Jeg er uføre og har barn som skal starte i bhg over nyttår. Jeg har jobbet i bhg før og da var det helt vanlig at dette var et tema under måltider eller lek. Da kunne ansatte ta opp helt ut av det blå nærmest hva pappaen til Per og mammaen til Trine gjorde og gjøre et poeng ut av det. Ikke bare med barna men de andre ansatte. Var også vanlig i de bhg jeg var at nye ansatte og vikarer spurte barna hva foreldrene jobbet med..

Er det vanlig at det er så stort fokus på det? Jeg skjønner at det er opplysninger som er nyttig for bhg men det virker ganske overdrevet hvis dette er vanlig rundt omkring. Mine barn har jo ikke et "godt nok" svar om de blir spurt... 

Anonymkode: bbb76...6b2

[AnonymBruker]

Nei, det har aldri vært tema i noen av barnehagene jeg har jobbet i. 

Anonymkode: c00fa...95d

[malifika]

Ja, det er et tema der jeg har jobbet. Men, bare fordi ansatte er oppriktig interessert i hvem foreldrene er. Vi snakker ikke om andre foreldres yrker med andre foreldre i barnehagen. Stort sett så blir det kun stort fokus på det dersom en forelder har et yrke som barna syntes er skikkelig kult. F.eks så syntes jentene det er stas med foreldre, hovedsakelig mammaer som jobber i sminkebutikker, er frisører eller jobber i butikker som har fine kjoler. For guttene sin del så er det skikkelig kult hvis noen av foreldrene jobber som brannmann, politi eller yrker hvor man kan bygge kule ting, eller kjører motorsykkel. Absolutt alle barna elsket den faren som jobbet som klovn og en dag kom han og lagde show for hele barnehagen.  Er man for eksempel en forelder som er ufør så forklarer vi bare barna at mammaen/pappaen til "Lukas" jobber med forskjellige prosjekter hjemme. 

Endret 11. juli 2021 av malifika

[AnonymBruker]

Jobber i barnehage og har aldri opplevd dette. Vi har foreldre som er alt fra leger, næringstopper, studenter, butikkansatte og uføre. Vi ser barna og ikke foreldrene i barna. 
Jeg legger merke til at det er INGEN sammenheng mellom flotte matpakker, beste parkdresser, høflige og rolige barn, sinte og utagerende barn osv. utifra foreldrenes yrkestittel. Men de foreldrene som har tid til barna sine, og har det rolig rundt seg, kortere dager er mer tilfreds enn det motsatte 

Anonymkode: 7e8f6...609

[AnonymBruker]

Vanlig samtaleemne i vår barnehage. Mange av barna er interessert i det i en viss alder, og vi følger opp det barna viser interesse for. 

Anonymkode: ff1cd...85d

[MapleSirup]

Det er en uting blant voksne også. Jeg spør aldri nye folk om hva de jobber med. Det er ikke relevant for meg før jeg evt skal bli godt kjent. Det bør ikke være det mest spennende ved deg. 
Jeg skulle ønske skammen rundt sykdom og uførhet opphørte. Jeg forstå godt at det er sårt å føle på den manglende statusen i tillegg til at man faktisk går glipp av enormt mye ved å ikke kunne jobbe.

[AnonymBruker]

Ja, vanlig.

 

Anonymkode: 44893...391

[Rosa Dartle]

Opplever ikke at det er vanlig hos oss, med unntak av de som har pappaer som er brannmann, politi, flyger, bonde, kjører gravemaskin osv. Der får vi høre om hva pappaene driver med. Tror ikke noen aner hva jeg som mamma driver med siden det er uinteressant når jeg ikke driver med noe som er relatert til store maskiner eller sirener 😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vanlig samtaleemne i vår barnehage. Mange av barna er interessert i det i en viss alder, og vi følger opp det barna viser interesse for. 

Anonymkode: ff1cd...85d

Dette! 4 åringen min spør hva alle foreldrene til vennene sine jobber med. Han er superinteressert! I vinter var det hvor gamle de er, og hvilken farge huset deres har, som var spennende. Det er barnets interesse som styrer det.

Anonymkode: 9e408...944

[AnonymBruker]

Da er et tips å svare bsrnet at ikke alle foreldre jobber. 

Anonymkode: fa151...b3b

[Whistler]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

........ Jeg har jobbet i bhg før og da var det helt vanlig at dette var et tema under måltider eller lek. Da kunne ansatte ta opp helt ut av det blå nærmest hva pappaen til Per og mammaen til Trine gjorde og gjøre et poeng ut av det. Ikke bare med barna men de andre ansatte. Var også vanlig i de bhg jeg var at nye ansatte og vikarer spurte barna hva foreldrene jobbet med..

............

Anonymkode: bbb76...6b2

Du var en del av en kultur hvor dette var vanlig, og nå er du bekymret for at det skal slå tilbake på deg?

Barna hopper bukk over det som ikke er spennende.  Brannmann, politi og militære er spennende.  Hva de voksne husker og bruker av opplysninger kan man jo ikke vite.

[AnonymBruker]

4 hours ago, malifika said:

Ja, det er et tema der jeg har jobbet. Men, bare fordi ansatte er oppriktig interessert i hvem foreldrene er. Vi snakker ikke om andre foreldres yrker med andre foreldre i barnehagen. Stort sett så blir det kun stort fokus på det dersom en forelder har et yrke som barna syntes er skikkelig kult. F.eks så syntes jentene det er stas med foreldre, hovedsakelig mammaer som jobber i sminkebutikker, er frisører eller jobber i butikker som har fine kjoler. For guttene sin del så er det skikkelig kult hvis noen av foreldrene jobber som brannmann, politi eller yrker hvor man kan bygge kule ting, eller kjører motorsykkel. Absolutt alle barna elsket den faren som jobbet som klovn og en dag kom han og lagde show for hele barnehagen.  Er man for eksempel en forelder som er ufør så forklarer vi bare barna at mammaen/pappaen til "Lukas" jobber med forskjellige prosjekter hjemme. 

Er det dere i barnehagen som legger opp til disse ekstreme kjønnsrollene eller har barna det med hjemmefra?

Anonymkode: b8d3e...efc

[Oxytenis]

Hmm.. kanskje det ikke skal så mye til før du føler at de kan ha et godt nok svar? hva hvis du av og til kan jobbe med veldedighet? «Mammaen til Lucas hjelper gatehundene i Syden» feks. 

[myMa]

MapleSirup skrev (2 timer siden):

Det er en uting blant voksne også. Jeg spør aldri nye folk om hva de jobber med. Det er ikke relevant for meg før jeg evt skal bli godt kjent. Det bør ikke være det mest spennende ved deg. 
Jeg skulle ønske skammen rundt sykdom og uførhet opphørte. Jeg forstå godt at det er sårt å føle på den manglende statusen i tillegg til at man faktisk går glipp av enormt mye ved å ikke kunne jobbe.

Er det en uting å snakke om hva man jobber med?? Har det klikka helt for samfunnet nå eller..

[AnonymBruker]

Ja, helt vanlig i min bhg. Både vi ansatte og barna snakker om det. Det er jo så kult med en mamma som kjører gravemaskin, eller en pappa som er sykepleier feks. Vi snakker jo ikke «ned» yrker. Det er jo bare litt sånn «oi tøft, kjører mammaen din gravemaskin!». Barn synes jo forskjellige jobber er spennede de også. Vi har jo feks hatt besøk av både politi og brannbil siden noen foreldre jobber der. 

Jeg personlig synes jo det er spennende å høre hva folk jobber med. Synes jo det er ekstra kult at «barbiedukka» jobber som advokat eller kjører lastebil liksom. Alltid interessert meg for hva folk jobber med/som, og aldri sett ned på et eneste yrke(men jeg føler at mitt eget yrke blir sett ned på da).

Anonymkode: 42202...a3e

[MapleSirup]

myMa skrev (12 minutter siden):

Er det en uting å snakke om hva man jobber med?? Har det klikka helt for samfunnet nå eller..

Ja, det er en uting når man treffer nye mennesker at det er noe av det første man spør om. Nettopp fordi det ikke definerer en som person.

Hvis su vil snakke som en voksen, så dropper du ordet «klikka» og samfunn» i samme setning for all fremtid. 

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (6 minutter siden):

Ja, det er en uting når man treffer nye mennesker at det er noe av det første man spør om. Nettopp fordi det ikke definerer en som person.

Hvis su vil snakke som en voksen, så dropper du ordet «klikka» og samfunn» i samme setning for all fremtid. 

Jeg kan være litt enig med deg i at man ikke trenger å starte med det spørsmålet  - men lurer litt på, hva skal man egentlig snakke med nye mennesker om? 

Hvis man ikke kan snakke om yrke/arbeidsplass fordi det kan være sårt for den som ikke har noen, så kan man vel heller ikke spørre om barn fordi det er sårt for den som ikke kan få barn. Noen måtte droppe ut av utdannelsen sin, og synes det er tøft. Noen sliter med kjærligheten, og finner det temaet sårt - mens andre sliter med økonomien og kan dermed ikke dra på ferie eller ha egen bolig.

Det er ikke lett å bli kjent, hvis man ikke kan snakke om noen temaer som poentensielt kan være vanskelig for noen. Man kan jo spørre om interesser og sånn, så klart - men det virker bare litt kunstig å unngå alle tema som handler om jobb, utdannelse, barn, parforhold, hus og ferie i frykt for å såre noen. Jeg tenker det viktigste er at man har respekt og er hyggelig, uansett tema. Hvis vi ønsker at folk skal bli kjent med oss, må vi tåle at folk spør om ting.

Anonymkode: 1e2e0...1a5

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan være litt enig med deg i at man ikke trenger å starte med det spørsmålet  - men lurer litt på, hva skal man egentlig snakke med nye mennesker om? 

Hvis man ikke kan snakke om yrke/arbeidsplass fordi det kan være sårt for den som ikke har noen, så kan man vel heller ikke spørre om barn fordi det er sårt for den som ikke kan få barn. Noen måtte droppe ut av utdannelsen sin, og synes det er tøft. Noen sliter med kjærligheten, og finner det temaet sårt - mens andre sliter med økonomien og kan dermed ikke dra på ferie eller ha egen bolig.

Det er ikke lett å bli kjent, hvis man ikke kan snakke om noen temaer som poentensielt kan være vanskelig for noen. Man kan jo spørre om interesser og sånn, så klart - men det virker bare litt kunstig å unngå alle tema som handler om jobb, utdannelse, barn, parforhold, hus og ferie i frykt for å såre noen. Jeg tenker det viktigste er at man har respekt og er hyggelig, uansett tema. Hvis vi ønsker at folk skal bli kjent med oss, må vi tåle at folk spør om ting.

Anonymkode: 1e2e0...1a5

Ja, jeg skjønner poenget ditt. Men det er ikke et tema med mindre man skal bli bedre kjent. Det er en masse settinger der det er et unødvendig tema og ikke relevant for situasjonen. Da kan man bare la være. 
Man spør ikke fremmede om hvorfor de ikke har barn.

Endret 11. juli 2021 av MapleSirup

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg skjønner poenget ditt. Men det er ikke et tema med mindre man skal bli bedre kjent. Det er en masse settinger der det er et unødvendig tema og ikke relevant for situasjonen. Da kan man bare la være. 
Man spør ikke fremmede om hvorfor de ikke har barn.

Ja, helt enig i at dette er hvis man skal bli kjent! Hvis man er i en bli-kjent-fase der man faktisk er interessert i personen, synes jeg man må «få lov» til å spørre om arbeidsliv, familie osv. Er det folk man møter mer tilfeldig og ikke skal møte så mye igjen, er jeg enig i at det er irrelevant - og man kan droppe det. 

Ellers helt enig i at man ikke skal spørre fremmede hvorfor de ikke har barn. Som barnløs synes jeg det er helt ok å bli spurt OM jeg har barn, men ikke spørring og graving om hvorfor. Da skal man kjenne meg veldig godt altså. 

Anonymkode: 1e2e0...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan være litt enig med deg i at man ikke trenger å starte med det spørsmålet  - men lurer litt på, hva skal man egentlig snakke med nye mennesker om? 

Hvis man ikke kan snakke om yrke/arbeidsplass fordi det kan være sårt for den som ikke har noen, så kan man vel heller ikke spørre om barn fordi det er sårt for den som ikke kan få barn. Noen måtte droppe ut av utdannelsen sin, og synes det er tøft. Noen sliter med kjærligheten, og finner det temaet sårt - mens andre sliter med økonomien og kan dermed ikke dra på ferie eller ha egen bolig.

Det er ikke lett å bli kjent, hvis man ikke kan snakke om noen temaer som poentensielt kan være vanskelig for noen. Man kan jo spørre om interesser og sånn, så klart - men det virker bare litt kunstig å unngå alle tema som handler om jobb, utdannelse, barn, parforhold, hus og ferie i frykt for å såre noen. Jeg tenker det viktigste er at man har respekt og er hyggelig, uansett tema. Hvis vi ønsker at folk skal bli kjent med oss, må vi tåle at folk spør om ting.

Anonymkode: 1e2e0...1a5

Og jeg syns det er vanskelig å prate om interesser, da jeg ikke har noen. Blir litt hakking og stamming da🙈 

Det beste er å ikke prate mer en nødvendig med folk tenker jeg

Anonymkode: d9481...57c