Klem til dere som har barn med en voldsutøver ❤️

[Silva Pluvialis]

Det er mange som har blitt utsatt for både fysisk, psykisk og seksuell vold av en partner. En del av de som rammes har også barn med denne personen. Og jeg må si at jeg har vondt av dere det gjelder.

Man hører støtt om voldsutøvere som stikker kjepper i hjulene, melder den voldsutsatte til barnevernet, overtar omsorgen, utsetter barna for et helvete, skaper en utrygg tilværelse, lyver, truer, trakasserer og manipulerer - og likevel så må den voldsutsatte forholde seg til dette mennesket. De er kanskje redd for personen, men kan ikke bare kutte alle bånd. De har kanskje PTSD, og ikke bare nok med det, de har barn også som kanskje har PTSD. Og ikke alltid bare ett, men flere. Flere barn som er preget. Flere barn som er redd for voldsutøver. I tillegg til seg selv og sine egne psykiske ettervirkninger, så må de balansere kontakten med voldsutøver og samtidig ivareta traumatiserte barn alene fordi voldsutøver er uegnet som omsorgsperson. Hvis ikke voldsutøver har manipulert hele systemet trill rundt da slik at alle tror at det er den voldsutsatte som er gal, og barna da er stuck hos voldsutøver, mens den voldsutsatte forelderen ikke blir trodd av noen.

Hjelp.. Jeg er så glad for at det ikke er meg, og jeg har så medfølelse med alle som må stå i dette. Alle som har vært så uheldig å havne i klørne på en så manipulerende, kynisk og psykopatisk person, og som attpåtil har barn involvert i dette. Det må være et sant mareritt ut av dimensjoner. Man må jo bli helt ødelagt av å måtte forholde seg til en så gal person over tid. 

All ære til dere som står i dette dag ut og dag inn. Dere er sterke. Jeg følte bare for å si det. Den kampen dere kjemper er helt vanvittig. Det må koste ekstremt mye. 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Kan bekrefte at det er er helvette å ha barn med sånne ja. 
Min psykopat viste ikke disse sidene av seg før jeg var 13 uker på vei. Altså på dagen. Da klikket det. Han slo meg aldri. 
men knuste tingene mine. Sparket i stykker ting til babyen. Rev i stykker klærne mine og sine. Spyttet på meg. Kastet ting på meg. Dyttet meg. Latet som om han skulle slå meg, eller skalle meg ned. 
når vi kjørte bil truet han med å kjøre inn i andre biler eller i fjell. 
truet med å henge seg selv og legge skylda på meg. Drepe meg. Skyte meg. Pleide å lage sånn pistol form av hendene sine, latet som om han siktet og skøyt på meg. skrek og gapte til oss. Lo av meg fordi jeg ikke hadde mer utdanning enn videregående. Lo av meg fordi jeg ikke hadde lappen på den tiden. Fortalte meg at jeg var ekkel. Stygg og ekkel. 
 

på slutten sparket han kattene våre. Og truet med å kvele barnet. 
Jeg rømte. Fikk hjelp av krisesenter og familie. Nektet han samvære frem til han ga rene pisseprøver (han begynte på steroider et par mnd før bruddet, jeg var kraftig imot). Og krevde at han fikk psykisk hjelp. Så ønsket jeg samvær med tilsyn. Det endte jo i retten det her. Med grunnlag for det han utsatte oss for. 
han nektet pisseprøver. Men kunne vise til 3 psykologtimer. Dette i en periode på 8mnd. Han nekter samvær med tilsyn. Men hans mor stilte motvillig opp likevel. Jeg hadde selvsagt ingen bevis på alt dette som hadde skjedd. Annet enn melding til venninner om ting han gjorde. Og mine foreldres frykt for han, de skjønte jo at noe var galt. Men det holder jo ikke i en rettssak. 
 

hvordan tror dere rettssaken endte? 😌 sakkyndig barnepsykolog mente at jeg satte min egen frykt foran barnet. Og jeg jobbet ikke for det beste for barnet. Far gjorde jo ikke noe galt, de så en mann som ikke ønsket annet enn kontakt med sin datter.. han fikk derfor 20% samvær. Men i samme sekund ba han om mindre, det ble visst litt for mye serru.. 

rett etter meldte han meg til barnevernet. Pga en venninne av meg, han mente ho var ustabil (ho er helt normal, men gjennomskuet han.Derfor likte han ho ikke). Og han meldte at jeg hadde søppel og brukte bleier rundt på gulvet hjemme hos meg. Jeg var psykisk syk (ja jeg fikk jo PTSD etter han). Og jeg ga ikke barnet nok mat for 1år siden. 
 

det var en tung runde. Men de henla saken etter 3mnd med tiltak. De var jo selvsagt bekymret for barnet i denne konflikten. 

1år senere var det ny melding til barnevernet. Jeg er psykisk syk og det er til fare for barnet. Jeg ber om hjelp fra barnevernet, da hjelp til å hjelpe far. Han er ikke frisk. Og barnet ble redd han etter en hendelse. Men da var vi tilbake til det at han er en fantastisk far. Og jeg påvirker nok barnet.. de kunne ikke hjelpe han, men ville hjelpe meg. Da fikk jeg nok og takket nei. 
 

Så 1år etter det igjen. Jeg er slem på meldinger. Kaller han visst for en jævel og truer med å ta fra han foreldreretten. Vi ender hos familievernskontoret. Han krever å ha sin advokat og samboer der. De blir selvsagt ikke sluppet inn, men han sørger for å ha de med seg på venterommet. 
vi snakker om konflikten. Jeg og begge meklerne der ber om å få se meldingene jeg har skrevet til han. Men da var det plutselig ikke så viktig likevel.. han ville ikke gjøre mer ut av det. 
Men i løpet av møtene våre forteller jeg rett ut at han mishandlet meg. Han bekrefter det og sier selv at barnet så nesten alt som skjedde. Meklerene spør da: okei, så nå erkjenner du det **** forteller om her? Og ja, han sier at han erkjenner mishandlingen. Det ble da et faktum. 
Etter det anmelder jeg han for mishandling. For da fikk jeg nok. Han erkjente det, men har sluppet unna så lenge. Og jeg sliter pga han. 
på denne tiden hadde han heller ikke betalt bidrag på 1år. Han hadde 0 i inntekt brått 🤷🏻‍♀️
 

Det blir oppdrettet sak hos politiet. I avhøret benekter han først alt. Så forteller han etterhvert at jeg var ekkel og mentalt syk. At jeg luktet forferdelig vondt og gjorde han derfor kvalm. 
Og han forteller at pga meg vurderer han å rømme ut av landet. Eller ta livet sitt. Og det er min skyld. Og da skal moren hans ta over samværet.. politiet spør om han går til terapi eller lignende. Men nei, det gjorde han ikke og det vil han ikke. 
- saken ble henlagt på bevisets stilling. 
 

nå har det gått 2år til. Og hans partner meldte meg til barnevernet.. Kattene mine kommer inn med levende mus skjønner dere. Og da måtte vi sette opp musefeller i huset. Det var bekymringsverdig. Jeg og mannen min sover visst ikke sammen heller, så det var ustabilt for jentungen. 
Jeg er jo fortsatt psykisk syk, så det er en bekymring. Og visstnok skaper jeg ville konflikter ved å sende stygge meldinger om partneren hans.. Jeg maser også ekstremt på meldinger. 
og jeg tok blå hårfarge i luggen på ungen (sånn som går ut etter 20 vask). Der listet de opp instagrammen min, og antall bilder jeg hadde av dette håret hennes der. Det var altså bevis på at jeg totalskader håret til jentungen.

Og denne stakkars stemoren måtte jo redde håret hennes. Jeg tilbakeholdt visstnok samvær også, jeg saboterte masse samvær.. og jeg prøvde å suge penger ut av denne stakkars mannen. 
At jeg anmeldte han for mishandling kom som Lyn fra klar himmel for dem (spesielt ho), for det hadde visstnok aldri vært et tema i barnefordelingssaken.. 

skal si barnevernet ble satt ut når vi satt i møte og jeg la frem papiret fra tingretten, som bekrefter at mishandlingen var et tema. Det var jo hele grunnen til saken. Han hadde heller ikke betalt for bidrag de siste 3 årene (0 i inntekt i 3år), så de pengene jeg visstnok sugde til meg lurer jeg på hvor er 😅. 

Og bare det å skulle forklare at kattene kom inn med levende mus. Eller hvordan jeg og mannen min sov sammen. eller at jeg har sendt totalt 4 meldinger til han fra august til oktober..jeg driver altså ikke å maser, og han svarte på kun 1 av de. Eller at fargen i håret hennes var helt trygt og jo fikk det helt frivillig (de la det frem som om jeg tvang jo serru). Alt det var jo helt utrolig.

De fikk også en film med alle meldingene vi hadde sendt det siste året. Jeg beviste fort at jeg aldri var slem mot stemor på meldinger  

frem til da var barnevernet nok en gang harde på å fortelle hvilken fantastisk far han er. Litt sånn «mor er nok litt på kanten ja, stakkars mann». 

men etter det møtet fikk jeg bevist, svart på hvitt, at jeg ikke er den gale!

Jeg fikk også bevist at jeg, utenom de 8mnd noen år tidligere, aldri har tilbakeholdt samvær. En eneste jævla gang. Men HAN ga fra seg ferier og helger så det sang etter. 
De ønsket selvsagt å oppdrette sak pga konflikten. 
Far nekter å dukke opp på flere møter. Han nekter å ha direkte kontakt med meg eller barnevernet. Alt går igjennom dama hans.
Stemor er jo veldig ivrig på å stille opp. Barnevernet måtte ha en samtale med ho om at det faktisk ikke går. 😅 far nekter også å ha mer med ungen å gjøre, enn de 4 dagene i mnd han allerede har. Det er for slitsomt og jeg er så jævlig at det er umulig, forteller han. Han nekter også å gjøre noe for å forbedre samarbeidet. Dette står altså svart på hvitt i saksdokumentene fra barnevernet. 
 

Så nå oppdrettet jo sak, da pga ekstremt høyt konfliktnivå. De ber oss om å skjerpe oss. At vi må ta oss sammen, for vi gjør ikke det beste for barnet. 
Jeg har sendt han en melding om at jeg er enig med de, og er villig til å gjøre en real innsats. Jeg fikk aldri noe svar. 
 

med andre ord, ja det er et helvette du aldri slipper ut av. Om det er stille en stund så er det kun fordi de lader opp til nytt helvette. Uansett hvor grei eller tilbakeholden du er. Du kan aldri vinne eller få ro. Aldri. Og som mor vil MANGE stille seg kritisk til deg. Du vil møte så jævlig mye motgang. Og lite tillit. 
 

for mest sannsynlig er man jo selvsagt en som bare skal ødelegge for far. Og stjele pengene hans. Jeg har fått mange meldinger fra fremmede om hvilken hore jeg er (jeg har visstnok vært eskortepiker rett etter bruddet, jeg lurer på om det fungerte bra for meg altså). Og at jeg fortjener juling som krever 3700kr i bidrag fra en stakkars fyr som bare vil være en god pappa for datteren sin. 

Jeg har venninner med samme historier. En av de hadde heldigvis bevis nok til å sende far i fengsel og få besøksforbud. men de fleste av oss opplever aldri det. Vi blir dømt, for de som mishandler oss lyver. Og de er flinke til det. Og de blir trodd. For hvem stiller vel spørsmål til fedre som - det ser ut til- å ønske tid med barna sine? Det er jo unikt. Fantastiske menn altså! Slike menn må jo vernes om.. og mødrene fortjener straff.. for vi stjeler pengene dems, og vi lyver. Slik blir vi behandlet. Av de rundt oss og ofte av systemet. 
 

til og med min egen far nektet å tro meg. Frem til nå, flere år senere. For da fikk han se over flere år at eksen gjorde ting som ikke var greit.. Han klarte ikke å tro meg når jeg fortalte det for flere år siden. Da sa han «stakkars, han vil bare være en pappa. Hvorfor skal du straffa han fordi dere har krangla litt?». 


Med dette som bakgrunn så kommer jeg aldri til å tro på de fedrene som står frem som ofre for «gærne» mødre som nekter far samvær. For mest sannsynlig så er 99% av tilfellene slik at virkeligheten noe HELT annet. 

Anonymkode: 2be2a...172

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kan bekrefte at det er er helvette å ha barn med sånne ja. 
Min psykopat viste ikke disse sidene av seg før jeg var 13 uker på vei. Altså på dagen. Da klikket det. Han slo meg aldri. 
men knuste tingene mine. Sparket i stykker ting til babyen. Rev i stykker klærne mine og sine. Spyttet på meg. Kastet ting på meg. Dyttet meg. Latet som om han skulle slå meg, eller skalle meg ned. 
når vi kjørte bil truet han med å kjøre inn i andre biler eller i fjell. 
truet med å henge seg selv og legge skylda på meg. Drepe meg. Skyte meg. Pleide å lage sånn pistol form av hendene sine, latet som om han siktet og skøyt på meg. skrek og gapte til oss. Lo av meg fordi jeg ikke hadde mer utdanning enn videregående. Lo av meg fordi jeg ikke hadde lappen på den tiden. Fortalte meg at jeg var ekkel. Stygg og ekkel. 
 

på slutten sparket han kattene våre. Og truet med å kvele barnet. 
Jeg rømte. Fikk hjelp av krisesenter og familie. Nektet han samvære frem til han ga rene pisseprøver (han begynte på steroider et par mnd før bruddet, jeg var kraftig imot). Og krevde at han fikk psykisk hjelp. Så ønsket jeg samvær med tilsyn. Det endte jo i retten det her. Med grunnlag for det han utsatte oss for. 
han nektet pisseprøver. Men kunne vise til 3 psykologtimer. Dette i en periode på 8mnd. Han nekter samvær med tilsyn. Men hans mor stilte motvillig opp likevel. Jeg hadde selvsagt ingen bevis på alt dette som hadde skjedd. Annet enn melding til venninner om ting han gjorde. Og mine foreldres frykt for han, de skjønte jo at noe var galt. Men det holder jo ikke i en rettssak. 
 

hvordan tror dere rettssaken endte? 😌 sakkyndig barnepsykolog mente at jeg satte min egen frykt foran barnet. Og jeg jobbet ikke for det beste for barnet. Far gjorde jo ikke noe galt, de så en mann som ikke ønsket annet enn kontakt med sin datter.. han fikk derfor 20% samvær. Men i samme sekund ba han om mindre, det ble visst litt for mye serru.. 

rett etter meldte han meg til barnevernet. Pga en venninne av meg, han mente ho var ustabil (ho er helt normal, men gjennomskuet han.Derfor likte han ho ikke). Og han meldte at jeg hadde søppel og brukte bleier rundt på gulvet hjemme hos meg. Jeg var psykisk syk (ja jeg fikk jo PTSD etter han). Og jeg ga ikke barnet nok mat for 1år siden. 
 

det var en tung runde. Men de henla saken etter 3mnd med tiltak. De var jo selvsagt bekymret for barnet i denne konflikten. 

1år senere var det ny melding til barnevernet. Jeg er psykisk syk og det er til fare for barnet. Jeg ber om hjelp fra barnevernet, da hjelp til å hjelpe far. Han er ikke frisk. Og barnet ble redd han etter en hendelse. Men da var vi tilbake til det at han er en fantastisk far. Og jeg påvirker nok barnet.. de kunne ikke hjelpe han, men ville hjelpe meg. Da fikk jeg nok og takket nei. 
 

Så 1år etter det igjen. Jeg er slem på meldinger. Kaller han visst for en jævel og truer med å ta fra han foreldreretten. Vi ender hos familievernskontoret. Han krever å ha sin advokat og samboer der. De blir selvsagt ikke sluppet inn, men han sørger for å ha de med seg på venterommet. 
vi snakker om konflikten. Jeg og begge meklerne der ber om å få se meldingene jeg har skrevet til han. Men da var det plutselig ikke så viktig likevel.. han ville ikke gjøre mer ut av det. 
Men i løpet av møtene våre forteller jeg rett ut at han mishandlet meg. Han bekrefter det og sier selv at barnet så nesten alt som skjedde. Meklerene spør da: okei, så nå erkjenner du det **** forteller om her? Og ja, han sier at han erkjenner mishandlingen. Det ble da et faktum. 
Etter det anmelder jeg han for mishandling. For da fikk jeg nok. Han erkjente det, men har sluppet unna så lenge. Og jeg sliter pga han. 
på denne tiden hadde han heller ikke betalt bidrag på 1år. Han hadde 0 i inntekt brått 🤷🏻‍♀️
 

Det blir oppdrettet sak hos politiet. I avhøret benekter han først alt. Så forteller han etterhvert at jeg var ekkel og mentalt syk. At jeg luktet forferdelig vondt og gjorde han derfor kvalm. 
Og han forteller at pga meg vurderer han å rømme ut av landet. Eller ta livet sitt. Og det er min skyld. Og da skal moren hans ta over samværet.. politiet spør om han går til terapi eller lignende. Men nei, det gjorde han ikke og det vil han ikke. 
- saken ble henlagt på bevisets stilling. 
 

nå har det gått 2år til. Og hans partner meldte meg til barnevernet.. Kattene mine kommer inn med levende mus skjønner dere. Og da måtte vi sette opp musefeller i huset. Det var bekymringsverdig. Jeg og mannen min sover visst ikke sammen heller, så det var ustabilt for jentungen. 
Jeg er jo fortsatt psykisk syk, så det er en bekymring. Og visstnok skaper jeg ville konflikter ved å sende stygge meldinger om partneren hans.. Jeg maser også ekstremt på meldinger. 
og jeg tok blå hårfarge i luggen på ungen (sånn som går ut etter 20 vask). Der listet de opp instagrammen min, og antall bilder jeg hadde av dette håret hennes der. Det var altså bevis på at jeg totalskader håret til jentungen.

Og denne stakkars stemoren måtte jo redde håret hennes. Jeg tilbakeholdt visstnok samvær også, jeg saboterte masse samvær.. og jeg prøvde å suge penger ut av denne stakkars mannen. 
At jeg anmeldte han for mishandling kom som Lyn fra klar himmel for dem (spesielt ho), for det hadde visstnok aldri vært et tema i barnefordelingssaken.. 

skal si barnevernet ble satt ut når vi satt i møte og jeg la frem papiret fra tingretten, som bekrefter at mishandlingen var et tema. Det var jo hele grunnen til saken. Han hadde heller ikke betalt for bidrag de siste 3 årene (0 i inntekt i 3år), så de pengene jeg visstnok sugde til meg lurer jeg på hvor er 😅. 

Og bare det å skulle forklare at kattene kom inn med levende mus. Eller hvordan jeg og mannen min sov sammen. eller at jeg har sendt totalt 4 meldinger til han fra august til oktober..jeg driver altså ikke å maser, og han svarte på kun 1 av de. Eller at fargen i håret hennes var helt trygt og jo fikk det helt frivillig (de la det frem som om jeg tvang jo serru). Alt det var jo helt utrolig.

De fikk også en film med alle meldingene vi hadde sendt det siste året. Jeg beviste fort at jeg aldri var slem mot stemor på meldinger  

frem til da var barnevernet nok en gang harde på å fortelle hvilken fantastisk far han er. Litt sånn «mor er nok litt på kanten ja, stakkars mann». 

men etter det møtet fikk jeg bevist, svart på hvitt, at jeg ikke er den gale!

Jeg fikk også bevist at jeg, utenom de 8mnd noen år tidligere, aldri har tilbakeholdt samvær. En eneste jævla gang. Men HAN ga fra seg ferier og helger så det sang etter. 
De ønsket selvsagt å oppdrette sak pga konflikten. 
Far nekter å dukke opp på flere møter. Han nekter å ha direkte kontakt med meg eller barnevernet. Alt går igjennom dama hans.
Stemor er jo veldig ivrig på å stille opp. Barnevernet måtte ha en samtale med ho om at det faktisk ikke går. 😅 far nekter også å ha mer med ungen å gjøre, enn de 4 dagene i mnd han allerede har. Det er for slitsomt og jeg er så jævlig at det er umulig, forteller han. Han nekter også å gjøre noe for å forbedre samarbeidet. Dette står altså svart på hvitt i saksdokumentene fra barnevernet. 
 

Så nå oppdrettet jo sak, da pga ekstremt høyt konfliktnivå. De ber oss om å skjerpe oss. At vi må ta oss sammen, for vi gjør ikke det beste for barnet. 
Jeg har sendt han en melding om at jeg er enig med de, og er villig til å gjøre en real innsats. Jeg fikk aldri noe svar. 
 

med andre ord, ja det er et helvette du aldri slipper ut av. Om det er stille en stund så er det kun fordi de lader opp til nytt helvette. Uansett hvor grei eller tilbakeholden du er. Du kan aldri vinne eller få ro. Aldri. Og som mor vil MANGE stille seg kritisk til deg. Du vil møte så jævlig mye motgang. Og lite tillit. 
 

for mest sannsynlig er man jo selvsagt en som bare skal ødelegge for far. Og stjele pengene hans. Jeg har fått mange meldinger fra fremmede om hvilken hore jeg er (jeg har visstnok vært eskortepiker rett etter bruddet, jeg lurer på om det fungerte bra for meg altså). Og at jeg fortjener juling som krever 3700kr i bidrag fra en stakkars fyr som bare vil være en god pappa for datteren sin. 

Jeg har venninner med samme historier. En av de hadde heldigvis bevis nok til å sende far i fengsel og få besøksforbud. men de fleste av oss opplever aldri det. Vi blir dømt, for de som mishandler oss lyver. Og de er flinke til det. Og de blir trodd. For hvem stiller vel spørsmål til fedre som - det ser ut til- å ønske tid med barna sine? Det er jo unikt. Fantastiske menn altså! Slike menn må jo vernes om.. og mødrene fortjener straff.. for vi stjeler pengene dems, og vi lyver. Slik blir vi behandlet. Av de rundt oss og ofte av systemet. 
 

til og med min egen far nektet å tro meg. Frem til nå, flere år senere. For da fikk han se over flere år at eksen gjorde ting som ikke var greit.. Han klarte ikke å tro meg når jeg fortalte det for flere år siden. Da sa han «stakkars, han vil bare være en pappa. Hvorfor skal du straffa han fordi dere har krangla litt?». 


Med dette som bakgrunn så kommer jeg aldri til å tro på de fedrene som står frem som ofre for «gærne» mødre som nekter far samvær. For mest sannsynlig så er 99% av tilfellene slik at virkeligheten noe HELT annet. 

Anonymkode: 2be2a...172

Å kjære deg. For et mareritt. Kjenner jeg blir svett av å lese hvordan han har tyrannisert hele familien. Jeg tror deg. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Kan bekrefte at det er er helvette å ha barn med sånne ja. 
Min psykopat viste ikke disse sidene av seg før jeg var 13 uker på vei. Altså på dagen. Da klikket det. Han slo meg aldri. 
men knuste tingene mine. Sparket i stykker ting til babyen. Rev i stykker klærne mine og sine. Spyttet på meg. Kastet ting på meg. Dyttet meg. Latet som om han skulle slå meg, eller skalle meg ned. 
når vi kjørte bil truet han med å kjøre inn i andre biler eller i fjell. 
truet med å henge seg selv og legge skylda på meg. Drepe meg. Skyte meg. Pleide å lage sånn pistol form av hendene sine, latet som om han siktet og skøyt på meg. skrek og gapte til oss. Lo av meg fordi jeg ikke hadde mer utdanning enn videregående. Lo av meg fordi jeg ikke hadde lappen på den tiden. Fortalte meg at jeg var ekkel. Stygg og ekkel. 
 

på slutten sparket han kattene våre. Og truet med å kvele barnet. 
Jeg rømte. Fikk hjelp av krisesenter og familie. Nektet han samvære frem til han ga rene pisseprøver (han begynte på steroider et par mnd før bruddet, jeg var kraftig imot). Og krevde at han fikk psykisk hjelp. Så ønsket jeg samvær med tilsyn. Det endte jo i retten det her. Med grunnlag for det han utsatte oss for. 
han nektet pisseprøver. Men kunne vise til 3 psykologtimer. Dette i en periode på 8mnd. Han nekter samvær med tilsyn. Men hans mor stilte motvillig opp likevel. Jeg hadde selvsagt ingen bevis på alt dette som hadde skjedd. Annet enn melding til venninner om ting han gjorde. Og mine foreldres frykt for han, de skjønte jo at noe var galt. Men det holder jo ikke i en rettssak. 
 

hvordan tror dere rettssaken endte? 😌 sakkyndig barnepsykolog mente at jeg satte min egen frykt foran barnet. Og jeg jobbet ikke for det beste for barnet. Far gjorde jo ikke noe galt, de så en mann som ikke ønsket annet enn kontakt med sin datter.. han fikk derfor 20% samvær. Men i samme sekund ba han om mindre, det ble visst litt for mye serru.. 

rett etter meldte han meg til barnevernet. Pga en venninne av meg, han mente ho var ustabil (ho er helt normal, men gjennomskuet han.Derfor likte han ho ikke). Og han meldte at jeg hadde søppel og brukte bleier rundt på gulvet hjemme hos meg. Jeg var psykisk syk (ja jeg fikk jo PTSD etter han). Og jeg ga ikke barnet nok mat for 1år siden. 
 

det var en tung runde. Men de henla saken etter 3mnd med tiltak. De var jo selvsagt bekymret for barnet i denne konflikten. 

1år senere var det ny melding til barnevernet. Jeg er psykisk syk og det er til fare for barnet. Jeg ber om hjelp fra barnevernet, da hjelp til å hjelpe far. Han er ikke frisk. Og barnet ble redd han etter en hendelse. Men da var vi tilbake til det at han er en fantastisk far. Og jeg påvirker nok barnet.. de kunne ikke hjelpe han, men ville hjelpe meg. Da fikk jeg nok og takket nei. 
 

Så 1år etter det igjen. Jeg er slem på meldinger. Kaller han visst for en jævel og truer med å ta fra han foreldreretten. Vi ender hos familievernskontoret. Han krever å ha sin advokat og samboer der. De blir selvsagt ikke sluppet inn, men han sørger for å ha de med seg på venterommet. 
vi snakker om konflikten. Jeg og begge meklerne der ber om å få se meldingene jeg har skrevet til han. Men da var det plutselig ikke så viktig likevel.. han ville ikke gjøre mer ut av det. 
Men i løpet av møtene våre forteller jeg rett ut at han mishandlet meg. Han bekrefter det og sier selv at barnet så nesten alt som skjedde. Meklerene spør da: okei, så nå erkjenner du det **** forteller om her? Og ja, han sier at han erkjenner mishandlingen. Det ble da et faktum. 
Etter det anmelder jeg han for mishandling. For da fikk jeg nok. Han erkjente det, men har sluppet unna så lenge. Og jeg sliter pga han. 
på denne tiden hadde han heller ikke betalt bidrag på 1år. Han hadde 0 i inntekt brått 🤷🏻‍♀️
 

Det blir oppdrettet sak hos politiet. I avhøret benekter han først alt. Så forteller han etterhvert at jeg var ekkel og mentalt syk. At jeg luktet forferdelig vondt og gjorde han derfor kvalm. 
Og han forteller at pga meg vurderer han å rømme ut av landet. Eller ta livet sitt. Og det er min skyld. Og da skal moren hans ta over samværet.. politiet spør om han går til terapi eller lignende. Men nei, det gjorde han ikke og det vil han ikke. 
- saken ble henlagt på bevisets stilling. 
 

nå har det gått 2år til. Og hans partner meldte meg til barnevernet.. Kattene mine kommer inn med levende mus skjønner dere. Og da måtte vi sette opp musefeller i huset. Det var bekymringsverdig. Jeg og mannen min sover visst ikke sammen heller, så det var ustabilt for jentungen. 
Jeg er jo fortsatt psykisk syk, så det er en bekymring. Og visstnok skaper jeg ville konflikter ved å sende stygge meldinger om partneren hans.. Jeg maser også ekstremt på meldinger. 
og jeg tok blå hårfarge i luggen på ungen (sånn som går ut etter 20 vask). Der listet de opp instagrammen min, og antall bilder jeg hadde av dette håret hennes der. Det var altså bevis på at jeg totalskader håret til jentungen.

Og denne stakkars stemoren måtte jo redde håret hennes. Jeg tilbakeholdt visstnok samvær også, jeg saboterte masse samvær.. og jeg prøvde å suge penger ut av denne stakkars mannen. 
At jeg anmeldte han for mishandling kom som Lyn fra klar himmel for dem (spesielt ho), for det hadde visstnok aldri vært et tema i barnefordelingssaken.. 

skal si barnevernet ble satt ut når vi satt i møte og jeg la frem papiret fra tingretten, som bekrefter at mishandlingen var et tema. Det var jo hele grunnen til saken. Han hadde heller ikke betalt for bidrag de siste 3 årene (0 i inntekt i 3år), så de pengene jeg visstnok sugde til meg lurer jeg på hvor er 😅. 

Og bare det å skulle forklare at kattene kom inn med levende mus. Eller hvordan jeg og mannen min sov sammen. eller at jeg har sendt totalt 4 meldinger til han fra august til oktober..jeg driver altså ikke å maser, og han svarte på kun 1 av de. Eller at fargen i håret hennes var helt trygt og jo fikk det helt frivillig (de la det frem som om jeg tvang jo serru). Alt det var jo helt utrolig.

De fikk også en film med alle meldingene vi hadde sendt det siste året. Jeg beviste fort at jeg aldri var slem mot stemor på meldinger  

frem til da var barnevernet nok en gang harde på å fortelle hvilken fantastisk far han er. Litt sånn «mor er nok litt på kanten ja, stakkars mann». 

men etter det møtet fikk jeg bevist, svart på hvitt, at jeg ikke er den gale!

Jeg fikk også bevist at jeg, utenom de 8mnd noen år tidligere, aldri har tilbakeholdt samvær. En eneste jævla gang. Men HAN ga fra seg ferier og helger så det sang etter. 
De ønsket selvsagt å oppdrette sak pga konflikten. 
Far nekter å dukke opp på flere møter. Han nekter å ha direkte kontakt med meg eller barnevernet. Alt går igjennom dama hans.
Stemor er jo veldig ivrig på å stille opp. Barnevernet måtte ha en samtale med ho om at det faktisk ikke går. 😅 far nekter også å ha mer med ungen å gjøre, enn de 4 dagene i mnd han allerede har. Det er for slitsomt og jeg er så jævlig at det er umulig, forteller han. Han nekter også å gjøre noe for å forbedre samarbeidet. Dette står altså svart på hvitt i saksdokumentene fra barnevernet. 
 

Så nå oppdrettet jo sak, da pga ekstremt høyt konfliktnivå. De ber oss om å skjerpe oss. At vi må ta oss sammen, for vi gjør ikke det beste for barnet. 
Jeg har sendt han en melding om at jeg er enig med de, og er villig til å gjøre en real innsats. Jeg fikk aldri noe svar. 
 

med andre ord, ja det er et helvette du aldri slipper ut av. Om det er stille en stund så er det kun fordi de lader opp til nytt helvette. Uansett hvor grei eller tilbakeholden du er. Du kan aldri vinne eller få ro. Aldri. Og som mor vil MANGE stille seg kritisk til deg. Du vil møte så jævlig mye motgang. Og lite tillit. 
 

for mest sannsynlig er man jo selvsagt en som bare skal ødelegge for far. Og stjele pengene hans. Jeg har fått mange meldinger fra fremmede om hvilken hore jeg er (jeg har visstnok vært eskortepiker rett etter bruddet, jeg lurer på om det fungerte bra for meg altså). Og at jeg fortjener juling som krever 3700kr i bidrag fra en stakkars fyr som bare vil være en god pappa for datteren sin. 

Jeg har venninner med samme historier. En av de hadde heldigvis bevis nok til å sende far i fengsel og få besøksforbud. men de fleste av oss opplever aldri det. Vi blir dømt, for de som mishandler oss lyver. Og de er flinke til det. Og de blir trodd. For hvem stiller vel spørsmål til fedre som - det ser ut til- å ønske tid med barna sine? Det er jo unikt. Fantastiske menn altså! Slike menn må jo vernes om.. og mødrene fortjener straff.. for vi stjeler pengene dems, og vi lyver. Slik blir vi behandlet. Av de rundt oss og ofte av systemet. 
 

til og med min egen far nektet å tro meg. Frem til nå, flere år senere. For da fikk han se over flere år at eksen gjorde ting som ikke var greit.. Han klarte ikke å tro meg når jeg fortalte det for flere år siden. Da sa han «stakkars, han vil bare være en pappa. Hvorfor skal du straffa han fordi dere har krangla litt?». 


Med dette som bakgrunn så kommer jeg aldri til å tro på de fedrene som står frem som ofre for «gærne» mødre som nekter far samvær. For mest sannsynlig så er 99% av tilfellene slik at virkeligheten noe HELT annet. 

Anonymkode: 2be2a...172

Hadde det slik i 3 mnd etter brudd og sørget for tydelige bevis fra første tegn til noe. Anmeldte han etter en måned for det var så ille. Da fant han it at han skulle melde meg til barnevernet. Jeg fikk tlf fra barnevernet 3t etter jeg ba om å få besøksforbud. 

Håper ikke dette er min fremtid.. 

Anonymkode: dc638...f58