Starte nytt studie som 25-åring?

[AnonymBruker]

Siden vgs har jeg jobbet, reist, backpacka, hatt kjærester i andre land, lært flere språk og hatt det veldig gøy. 

Er nå 24, og ser mine jevnaldrende i ferd med å fullføre utdannelse og entre arbeidslivet, og føler meg rett og slett mislykka. Jeg tok bachelor i filosofi, ut av en sterk interesse, og allerede 200 000 i studentlån, men ser at jeg ikke vil gå videre med det, og føler det bare var bortkasta.

Vil nå jobbe og ta opp karakterer til høsten for å komme inn på jus eller økonomi, da dette er utdannelser som leder til de typene jobbene jeg vil ha, og den typen fremtid jeg kan tenke meg. Men samtidig - føler jeg kommer til å være eldst i klassen, og som sagt føler meg bare mislykka. Er da ikke ferdigutdannet før jeg er 29/30, og at arbeidsgivere kommer til å se negativt på at jeg har en annen urelatert utdannelse i bunn som jeg ikke får noe bruk for.

Føler jeg bare har vært tankeløs og uansvarlig, og tatt helt feil valg...

Har noen noen kloke eller trøstende ord å komme med? Burde jeg velge et kortere studie, f.eks sykepleie, eller bli lærer, siden jeg allerede har undervisningskompetanse i to fag, bare for å bli ferdig fortere? Eller burde jeg bare bite i det sure eplet, holde hodet kaldt og satse på å komme inn på et studie jeg faktisk brenner for?

Anonymkode: 6f900...d6d

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Du har «jobbet, reist, backpacka, lært flere språk»… vet du ikke hvor verdifullt det er for videre? Dessuten, gammel? Det er folk mye eldre enn deg som tar en utdanning, også kanskje en ny en. Chill, studenten 😊

Anonymkode: a2a91...9ad

[AnonymBruker]

Når du er 30 år vil du se tilbake og ikke skjønne at du følte deg for gammel for å studere når du var 25.

Anonymkode: 15470...5db

[Knirke]

Du kommer ikke til å være eldst i klassen. Mange studerer i 30-årene. Jeg begynte på nytt studie da jeg var 32, og i min klasse på Høgskolen var det 2 stk som var over 45. 

[AnonymBruker]

Jeg startet på bachelorstudie som 24 åring, og var ferdig i 2014.
Jeg var yngre enn snittalder.

Men du skal jobbe til du er ca 65. Når du er ferdig har du altså over 30 år igjen av arbeidslivet, det er lengre enn hva du har levd til nå...
Du spør om du bør ta noe kortere studie bare for å bli ferdig med det, eller om du bør gå for det du brenner for å har lyst til å jobbe med...?
Vil du jobbe i over tretti år med noe du ikke brenner for, bare for å bli ferdig med studiene 1-2 år tidligere? Eller vil du bruke 1-2 år ekstra å jobbe 30 år med noe du brenner for? Jeg kan selvføleglig ikke snakke for deg, men for men hadde den vektskåla vært veldig klar... jeg hadde lett blitt 1-2 år "forsinket" for å ha det bedre i 30 år etterpå!

Og ja, jeg er en av de som reiste, bodde utenlands og jobba ulike steder/bransjer før jeg startet studere.
Når jevngamle venner møtes nå når vi er 35, så er det ingen som ser ned på meg fordi jeg var ferdig utdannet senere, de derimot er oftere misunnelig fordi jeg har reist, jeg har bodd i ulike land, og jeg viste faktisk hva jeg ville når jeg begynte studere.

Anonymkode: ac6bf...6e0

[AnonymBruker]

Jeg er 33, og har søkt rettslære til høsten. Ikke falt meg inn en gang at jeg er for gammel. 😅

Anonymkode: 0a831...dcc

[AnonymBruker]

Jeg er 36 og skal begynne på ny bachelor til høsten. Har ikke tenkt noe over at det kan være rart før nå 😅

Anonymkode: f371b...7dc

[AnonymBruker]

Jeg håper du tuller. Du kommer ikke til å være eldst om du er 25 og studerer...

Anonymkode: eb2a1...523

[AnonymBruker]

Du har både reist og backpacka. Det er mer enn de fleste 40-åringer har rukket å oppleve. Så du kan ta det helt med ro. Du er fortsatt ung i de fleste arbeidsgivers øyne.

Anonymkode: c4f41...5e1

[mordi]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Siden vgs har jeg jobbet, reist, backpacka, hatt kjærester i andre land, lært flere språk og hatt det veldig gøy. 

Er nå 24, og ser mine jevnaldrende i ferd med å fullføre utdannelse og entre arbeidslivet, og føler meg rett og slett mislykka. Jeg tok bachelor i filosofi, ut av en sterk interesse, og allerede 200 000 i studentlån, men ser at jeg ikke vil gå videre med det, og føler det bare var bortkasta.

Vil nå jobbe og ta opp karakterer til høsten for å komme inn på jus eller økonomi, da dette er utdannelser som leder til de typene jobbene jeg vil ha, og den typen fremtid jeg kan tenke meg. Men samtidig - føler jeg kommer til å være eldst i klassen, og som sagt føler meg bare mislykka. Er da ikke ferdigutdannet før jeg er 29/30, og at arbeidsgivere kommer til å se negativt på at jeg har en annen urelatert utdannelse i bunn som jeg ikke får noe bruk for.

Føler jeg bare har vært tankeløs og uansvarlig, og tatt helt feil valg...

Har noen noen kloke eller trøstende ord å komme med? Burde jeg velge et kortere studie, f.eks sykepleie, eller bli lærer, siden jeg allerede har undervisningskompetanse i to fag, bare for å bli ferdig fortere? Eller burde jeg bare bite i det sure eplet, holde hodet kaldt og satse på å komme inn på et studie jeg faktisk brenner for?

Anonymkode: 6f900...d6d

Hvorfor tar folk sånne tulleutdannelser? Hvilke jobber kan man få med  bachelor i filosofi?

[AnonymBruker]

Hvorfor opprettes det så mange tråder om samme problemstilling? NEI DU ER IKKE FOR GAMMEL TIL Å STUDERE SOM 25-ÅRING!

Anonymkode: a690d...92b

[AnonymBruker]

Var 31 når jeg ble ferdig med bachelor i 2020. Du er ingen taper, jeg misunner folk som har vært ute å reist å levd livet. Har selv bare vaset bort mesteparten av 20 årene på tv og syns synd på meg selv. Men skal prøve å nå deg igjen TS på reisefronten straks det er ok å reise igjen. 🙂

Så TS det er mange som ligger etter deg i livets bergodalbane.

Anonymkode: d7595...909

[AnonymBruker]

Og jeg er 38 og vil inn på psykologi profesjon… har en annen utdanning fra før, og har surra mye. Men bortkastet? Nei! Livserfaring er vel bare bra.

Du er langt i fra for gammel, og du må jo velge det du VIL, ikke noe som tar kortest mulig tid.

Anonymkode: faa13...0ad