Løgn om "småting", og han blir sur for at jeg ikke stoler på han. Jeg holder på å bli sprø!

[AnonymBruker]

Nå skriver jeg dette innlegget, som jeg også har tenkt å vise han, i håp om at vi begge kan få noe konstruktiv kritikk fra noen utenforstående. Dette blir et langt innelgg, men håper noen tar seg tid til å lese.

Vi er sammen på tredje året snart, bor sammen. Jeg er en dame på 33, og han er noen år yngre. Vi har hatt et veldig turbulent forhold, med mye krangel. 
Det startet vel mest med at han dro på fest, og hvor han enkelte ganger drakk seg så dritings at han ikke visste hvem jeg var engang, altså veldig full. Han har også ved et par anledninger skjelt meg ut, men husker ikke dette dagen etterpå og beklager seg. 
Han havnet også i klammeri med politiet en gang han hadde en slik "blackout". Han har blitt så full at han har skadet seg (slått hode, falt osv). Satt en gang utenfor sykehuset og ventet i bilen i 8 timer imens han låg der og ble edru og under observasjon.

Dette har skjedd pga brennevin. Han lovte første gang at det aldri skulle skje igjen. Men så skjedde det nok engang. Også andre gang lovte han at det ikke skulle skje igjen, men det skjedde igjen. Og slik ble det flere ganger etterpå, til tross for at jeg advarte om at følelsene forsvinner litt etter litt for hver gang. 
Oppå alt dette har jeg måttet mase om hjelp hjemme, som å rydde etter seg selv. Jeg forventer ikke at han skal ta all klesvask, rundvaske leiligheten eller stå med rumpen til værs og vaske badet. Men jeg har vært en masekjærring mtp å rydde etter seg selv og kanskje bidra litt mere hjemme. Dette har jeg også sagt er med å gjør noe med følelsene, når jeg hele tiden må gå å mase om helt grunnleggende ting i hjemmet. 
Vi har ofte kranglet pga dette, jeg har vært sur, frekk og irritert fordi jeg føler alt ligger på meg. Han sier jeg må motivere han til å ha lyst til å bidra hjemme. Men jeg kjenner jeg selv sliter med å holde meg motivert til noe som helst når jeg føler alt blir tatt som en selvfølge. Jeg sliter med depresjon (i tillegg fått mørke tanker den siste tiden), jeg sover dårlig om natten, og jeg skal fungere både hjemme og på jobb. 
 

Det som plager meg aller mest er alle lovnadene som ikke blir holdt. Han er ute og drikker så og si hver frihelg nå de siste 3 mnd. Jeg spør hver hang; er det virkelig slik det skal være hver gang du har fri? Han ser meg i øynene og sier nei, det skal det ikke. Så kommer neste frihelg og på'n igjen. 
Han har også jugd om "småting" som f.eks hvem som er på festen han er på osv (andre damer). Han lovte meg han aldri skulle lyve om dette igjen, men ikveld så gjorde han det nok engang. 
Jeg har tillitsproblem, da han har drukket seg så full tidligere at han ikke engang vet at det er meg han prater med på telefonen, og når han er så full tenker jeg at alt kan skje. 
Oppå alt dette, så blir han irritert for at jeg ikke stoler på han. Jeg føler jeg begynner å miste virkelighetsoppfatningen, og at jeg begynner å tulle helt med hva som er rett og galt?? Dette gjør meg sprø, det bygger opp et sinne inni meg jeg ikke klarer å kontrollere. Jeg blir stygg i munnen til han, og lar frustrasjonen gå utover han på alle måter. Og slike følelser har jeg aldri hatt før.
 

Følelsen av at den som står deg nærmest tar deg forgitt er vond. At han ikke tar det jeg sier mer seriøst. Virker som han bare måååå strekke grensene litt mere for hver gang. Er han ikke redd for å miste meg? Jeg har nå havnet i en dyp depresjon, hvor jeg har begynt å stille spørsmål ved mine romantiske følelser ovenfor han😔 og jeg advarte tidlig om at hvis han skulle fortsette slik, så var det dette som kom til å bli endskapen. Det er så sårt og helt vilt frustrerende at han bare ikke har tatt deg jeg har sagt på alvor.
 

Samtidig, så er han så vanvittig snill og god ellers. Han finner seg i all dritten han får høre av meg, alle de dårlige dagene mine, han elsker meg og ser for seg resten av sitt liv med meg. Han er lojal og har mange gode verdier. Jeg vet ikke min arme råd lenger😔 føler jeg taper dette slaget snart, da jeg må velge mellom han eller min mentale helse😔 eller er det jeg som lager problem av bagateller (som han selv kaller det)?

Anonymkode: e45bc...e61

[nomore82]

Gratulerer. Du har fått det et barn.

[AnonymBruker]

Bagateller!!? Kødder du? 

Anonymkode: 439ab...822

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Bagateller!!? Kødder du? 

Anonymkode: 439ab...822

Ts her:

Altså, det i hjemmet mener han er bagateller. Det er ikke det viktigste mener han. Jeg forventer ikke et glinsende hus, vel og merke. Bare at det ser representabelt ut. 

Anonymkode: e45bc...e61

[AnonymBruker]

Å dele på husarbeidet er sentralt i et forhold der begge er utearbeidende. Krangel om husarbeid er en veldig vanlig årsak til skilsmisse. Når dere krangler om det allerede nå, er det egentlig bare å gi opp.

Anonymkode: 92da7...5d0

[Kvinnenavn]

Det virker som han vil leve fritt og gjøre som han vil, når han vil, mens du vil at han skal «høre på deg» og la være å gå på fest hver frihelg. 

Hvis han vil leve slik og det ikke funker for deg, så kanskje dere burde gå hver deres vei? 
 

Vet ikke om jeg har skjønt situasjonen helt riktig, for vi får jo bare din versjon og det virker som du tror det skal hjelpe at han kan lese her hvor fælt vi andre skal synes du har det. Det hjelper nok ikke. Du kan ikke forandre han. Du har jo prøvd men han vil tydeligvis bare leve slik han gjør, så da må du ta et valg. Godta han slik han er, eller gå fra han og finn deg noen som vil leve den samme livsstilen som deg. Virker som siste alternativ er mest riktig for deg..

[nomore82]

Kan ikke du lese det du skriver selv og så tenke at det er noen andre - hva ville du rådet vedkommende til å gjøre?

[AnonymBruker]

Han der kommer neppe til å endre seg. Han har jo null styring på alkoholbruken sin. Ikke finn på å få barn med han i alle fall, du kommer til å slite deg ut.

Anonymkode: 07416...346

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Han der kommer neppe til å endre seg. Han har jo null styring på alkoholbruken sin. Ikke finn på å få barn med han i alle fall, du kommer til å slite deg ut.

Anonymkode: 07416...346

Ts her:

Han drikker heldigvis ikke brennevin lenger etter siste brøler, det ble så ille for hans egen del at han tok seg sammen. 
Så nå går det i pils når han er ute og drikker. 2 six-pack kan han ta med seg, så han blir likevel litt på'n.

Anonymkode: e45bc...e61

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kvinnenavn said:

Det virker som han vil leve fritt og gjøre som han vil, når han vil, mens du vil at han skal «høre på deg» og la være å gå på fest hver frihelg. 

Hvis han vil leve slik og det ikke funker for deg, så kanskje dere burde gå hver deres vei? 
 

Vet ikke om jeg har skjønt situasjonen helt riktig, for vi får jo bare din versjon og det virker som du tror det skal hjelpe at han kan lese her hvor fælt vi andre skal synes du har det. Det hjelper nok ikke. Du kan ikke forandre han. Du har jo prøvd men han vil tydeligvis bare leve slik han gjør, så da må du ta et valg. Godta han slik han er, eller gå fra han og finn deg noen som vil leve den samme livsstilen som deg. Virker som siste alternativ er mest riktig for deg..

Ts her:

Jeg vil ikke høre fra dere om hvor fælt jeg har det. Jeg ønsker konstruktiv kritikk rettet mot begge. Er det jeg som er problemet ønsker jeg selvfølgelig å høre det, da kan jeg iallefall finne noe å jobbe med. 
 

Anonymkode: e45bc...e61

[Silva Pluvialis]

Hvorfor blir du i dette forholdet? Det høres ikke sunt ut verken for deg eller han. 

[Kvinnenavn]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her:

Jeg vil ikke høre fra dere om hvor fælt jeg har det. Jeg ønsker konstruktiv kritikk rettet mot begge. Er det jeg som er problemet ønsker jeg selvfølgelig å høre det, da kan jeg iallefall finne noe å jobbe med. 
 

Anonymkode: e45bc...e61

Vanskelig å svare på det når man kun kan lese din versjon. 
Men uansett, din versjon av hvordan dette forholdet er, virker ikke å fungere så bra for deg. Det virker som at du helst vil at han skal oppføre seg helt annerledes enn hva han gjør. 
Det spiller ingen rolle hvem sin skyld det er, det du burde spørre deg selv om er om dette forholdet er det du vil ha?

[AnonymBruker]

Du skal motivere ham til å ha lyst til å gjøre husarbeide???

Tror han du har så veldig lyst, da? Det er noe som må gjøres, det er ikke en artig hobby. Voksne mennesker tar sin del.

Anonymkode: cec43...2f6

[AnonymBruker]

Du behandler han foraktelig fordi du forventer mer av han. Å rydde etter seg selv og ikke drikke seg dødens er et minimum man forventer av en voksen mann. Han må step up slik at du kan beundre ham igjen. Kvinner trenger å beundre og menn trenger å bli beundret i et forhold tror jeg. Han føler nok selvforakt og skam, innerst inne.

Kjeftingen din er jo resultat av at du fortsatt forventer av ham og fortsatt har følelser. Når du ikke føler mer, ingen kjefting. Kanskje kunne du tjent på å være mer diplomatisk og gi ham konkrete oppgaver i hjemmet feks. Tror ikke det er uvanlig blant mange par. Men også det kan føre til at du mister følelser, han er jo ikke et barn du skal oppdra. 

Anonymkode: 2afce...439

[Jordbæra]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nå skriver jeg dette innlegget, som jeg også har tenkt å vise han, i håp om at vi begge kan få noe konstruktiv kritikk fra noen utenforstående. Dette blir et langt innelgg, men håper noen tar seg tid til å lese.

Vi er sammen på tredje året snart, bor sammen. Jeg er en dame på 33, og han er noen år yngre. Vi har hatt et veldig turbulent forhold, med mye krangel. 
Det startet vel mest med at han dro på fest, og hvor han enkelte ganger drakk seg så dritings at han ikke visste hvem jeg var engang, altså veldig full. Han har også ved et par anledninger skjelt meg ut, men husker ikke dette dagen etterpå og beklager seg. 
Han havnet også i klammeri med politiet en gang han hadde en slik "blackout". Han har blitt så full at han har skadet seg (slått hode, falt osv). Satt en gang utenfor sykehuset og ventet i bilen i 8 timer imens han låg der og ble edru og under observasjon.

Dette har skjedd pga brennevin. Han lovte første gang at det aldri skulle skje igjen. Men så skjedde det nok engang. Også andre gang lovte han at det ikke skulle skje igjen, men det skjedde igjen. Og slik ble det flere ganger etterpå, til tross for at jeg advarte om at følelsene forsvinner litt etter litt for hver gang. 
Oppå alt dette har jeg måttet mase om hjelp hjemme, som å rydde etter seg selv. Jeg forventer ikke at han skal ta all klesvask, rundvaske leiligheten eller stå med rumpen til værs og vaske badet. Men jeg har vært en masekjærring mtp å rydde etter seg selv og kanskje bidra litt mere hjemme. Dette har jeg også sagt er med å gjør noe med følelsene, når jeg hele tiden må gå å mase om helt grunnleggende ting i hjemmet. 
Vi har ofte kranglet pga dette, jeg har vært sur, frekk og irritert fordi jeg føler alt ligger på meg. Han sier jeg må motivere han til å ha lyst til å bidra hjemme. Men jeg kjenner jeg selv sliter med å holde meg motivert til noe som helst når jeg føler alt blir tatt som en selvfølge. Jeg sliter med depresjon (i tillegg fått mørke tanker den siste tiden), jeg sover dårlig om natten, og jeg skal fungere både hjemme og på jobb. 
 

Det som plager meg aller mest er alle lovnadene som ikke blir holdt. Han er ute og drikker så og si hver frihelg nå de siste 3 mnd. Jeg spør hver hang; er det virkelig slik det skal være hver gang du har fri? Han ser meg i øynene og sier nei, det skal det ikke. Så kommer neste frihelg og på'n igjen. 
Han har også jugd om "småting" som f.eks hvem som er på festen han er på osv (andre damer). Han lovte meg han aldri skulle lyve om dette igjen, men ikveld så gjorde han det nok engang. 
Jeg har tillitsproblem, da han har drukket seg så full tidligere at han ikke engang vet at det er meg han prater med på telefonen, og når han er så full tenker jeg at alt kan skje. 
Oppå alt dette, så blir han irritert for at jeg ikke stoler på han. Jeg føler jeg begynner å miste virkelighetsoppfatningen, og at jeg begynner å tulle helt med hva som er rett og galt?? Dette gjør meg sprø, det bygger opp et sinne inni meg jeg ikke klarer å kontrollere. Jeg blir stygg i munnen til han, og lar frustrasjonen gå utover han på alle måter. Og slike følelser har jeg aldri hatt før.
 

Følelsen av at den som står deg nærmest tar deg forgitt er vond. At han ikke tar det jeg sier mer seriøst. Virker som han bare måååå strekke grensene litt mere for hver gang. Er han ikke redd for å miste meg? Jeg har nå havnet i en dyp depresjon, hvor jeg har begynt å stille spørsmål ved mine romantiske følelser ovenfor han😔 og jeg advarte tidlig om at hvis han skulle fortsette slik, så var det dette som kom til å bli endskapen. Det er så sårt og helt vilt frustrerende at han bare ikke har tatt deg jeg har sagt på alvor.
 

Samtidig, så er han så vanvittig snill og god ellers. Han finner seg i all dritten han får høre av meg, alle de dårlige dagene mine, han elsker meg og ser for seg resten av sitt liv med meg. Han er lojal og har mange gode verdier. Jeg vet ikke min arme råd lenger😔 føler jeg taper dette slaget snart, da jeg må velge mellom han eller min mentale helse😔 eller er det jeg som lager problem av bagateller (som han selv kaller det)?

Anonymkode: e45bc...e61

Har vært borti to slike. 

Når jeg endelig har klart å reise så har de begge vært overrasket. Din er nok av samme ulla, tar ingenting av det du sier seriøst. Tror ikke du mener det, forstår ikke alvoret, ser ikke problemet og fortsetter som før. De snakker seg jo bare ut av det og tror de har en rundt lillefingeren. 

Du må bare stoppe. Du vet hvem han er og hvordan livet ser ut. Om du klarer å leve med dette så gjør du det, for du kan ikke forandre han. 

[AnonymBruker]

TS, det er ikke mye konstruktiv kritikk til deg som man kan gi. Denne mannen er som han er, han er et barn og han vil ALDRI bli en god livspartner eller en god far sammen med deg. 

Ikke fordi det er noe galt med deg. Sannsynligvis blir han det aldri. Men du skal ha tro nok på deg selv til å vite at det du krever, er innafor. Fordi det er det. 

Turbulente forhold blir aldri stabile. Du kan ikke endre deg selv eller han. 

Gå. 

Anonymkode: af43d...663

[AnonymBruker]

Du må komme deg bort. Det er aldeles ikke ditt ansvar å skulle motivere mannebabyen til å rydde sin egen lort. At du skjeller ham ut etter noter er faktisk noe han fortjener, og du skal ikke måtte føle at han er uendelig snill og god fordi han holder ut med maset ditt. Nettopp fordi reale menn ikke skal måtte mases på. Reale menn lover ikke å redusere drikkinga, for så å drikke seg snydens hver helg. Han har null respekt for deg. 

Anonymkode: d6389...531

[AnonymBruker]

Du burde sjekke mobilen hans

Anonymkode: 2d23a...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ts her:

Jeg vil ikke høre fra dere om hvor fælt jeg har det. Jeg ønsker konstruktiv kritikk rettet mot begge. Er det jeg som er problemet ønsker jeg selvfølgelig å høre det, da kan jeg iallefall finne noe å jobbe med. 
 

Anonymkode: e45bc...e61

Nei, du er ikke problemet her i det hele tatt. Han er den som har problemer og du må tåle dritten fra hans problemer etterpå. 

Han må skjerpe seg. Han er voksen og i forhold så han må begynne å ta valg. Vil han ha deg, eller er flaska viktigere? Han kan drikke men han kan jo drikke halvparten av det han pleier drikke nå. 

Når det gjelder husarbeid så burde en voksen man klare å gjøre noe uten at dama hans maser ihjel. Duer ikke moren eller vaskedama hans. Da får han faen meg betale deg. 

Han må gi seg selv et spark i ræva ellers burde du revurdere om du orker en slik man om han ikke tar et tak ASAP

Anonymkode: 2fcaf...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TS, det er ikke mye konstruktiv kritikk til deg som man kan gi. Denne mannen er som han er, han er et barn og han vil ALDRI bli en god livspartner eller en god far sammen med deg. 

Ikke fordi det er noe galt med deg. Sannsynligvis blir han det aldri. Men du skal ha tro nok på deg selv til å vite at det du krever, er innafor. Fordi det er det. 

Turbulente forhold blir aldri stabile. Du kan ikke endre deg selv eller han. 

Gå. 

Anonymkode: af43d...663

Han er ikke et barn.  Barn drikker ikke alkohol. Han er umoden og uansvarlig voksen person.

Anonymkode: 2fcaf...61b