Gå eller bli?

[Elbk]

Hei! Har kommet i en skikkelig skvis... Skal jeg bli eller gå fra samboer? Har vært sammen i 19 år, og har tre barn i alderen12-17 år. Føler samboer er egoistisk, og sexlivet har vært preget av hans ønsker. Og gjort ting jeg har mislikt i mange år, og for hver gang har en liten bit dødd inni meg. Har sagt ifra om dette mange ganger, men får da svar om at vi alle må ofre noe i et forhold. I en alder av 44 har jeg vel aldri opplevd altoppslukende og god sex, og er misunnelig på de som er lykkelige i parforholdet sitt. Dette, i tillegg til "vanlige" samlivsproblemer, har gjort at følelsene mine er borte. 

Et annet aspekt er at jeg de siste 8 mnd har hatt daglig kontakt med en mann på messenger. Vi gikk på videregående samtidig, og det var allerede da en connection som aldri ble testet ut. Vi har begge tenkt på hverandre i disse 25 årene, og googlet hverandre jevnlig. Vil tro at vi i snitt har sendt 50 meldinger daglig, og har en åpenhet og tilhørighet som er helt unik. Vi er vel begge enige om at vi er "meant to be". Jeg tror han er drømmemannen min, og ser for meg at han kan gjøre meg til verdens lykkeligste. 

Men, vi er begge bundet på hver vår kant, og syns begge det er vanskelig å bryte ut av familiene vi er er del av i dag. Skal jeg velge min lykke fremfor ungenes lykke? Og vet at jeg må ta det valget uavhengig av drømmemannen, men det er vanskelig å tenke klart... Det river meg i hjertet å skulle kutte ut drømmemannen, og det er nesten ikke et alternativ. Vi har møttes noen få ganger, men har aldri hatt sex. Han er dog verdens beste kysser, i motsetning til min samboer, der jeg nesten vemmes når han har kysset meg. 

Har noen opplevd noe lignende? Trenger sårt noen velmenende råd... Takk for eventuelle svar ❤

[AnonymBruker]

Ja. Opplevde presis det samme som deg, og alt jeg kan si er at den ville altoppslukende forelskelsen og «connection» som også jeg gikk fra eksmann for (og to barn flytter nå annen hver uke mellom oss) ender opp i hverdag til slutt det også. Men det blir ingen vanlig hverdag som nå; du får i tillegg en (sannsynlig for deg også) forsmådd ekskone å forholde deg til, hans barn i tillegg annenhver uke (og det er virkelig tøft å være bonusmamma) og du mister den gode kjernefamilien og blir en «glasshusfamilie» som alle skal mene noe om (må oppleves for å forstå hva jeg mener med dette). 
Hadde jeg vært deg nå, ville jeg kuttet denne flammen raskt. 
Hvis ikke: Skill deg og la det nye gro laaaaangsomt. Vær særboere. Se hva det blir til når ungene har flyttet ut. 
Tenk!! 

Anonymkode: 357f9...937

[Elbk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Opplevde presis det samme som deg, og alt jeg kan si er at den ville altoppslukende forelskelsen og «connection» som også jeg gikk fra eksmann for (og to barn flytter nå annen hver uke mellom oss) ender opp i hverdag til slutt det også. Men det blir ingen vanlig hverdag som nå; du får i tillegg en (sannsynlig for deg også) forsmådd ekskone å forholde deg til, hans barn i tillegg annenhver uke (og det er virkelig tøft å være bonusmamma) og du mister den gode kjernefamilien og blir en «glasshusfamilie» som alle skal mene noe om (må oppleves for å forstå hva jeg mener med dette). 
Hadde jeg vært deg nå, ville jeg kuttet denne flammen raskt. 
Hvis ikke: Skill deg og la det nye gro laaaaangsomt. Vær særboere. Se hva det blir til når ungene har flyttet ut. 
Tenk!! 

Anonymkode: 357f9...937

Så du er ikke sammen med din forelskelse i dag?