Kjennes ut som om "livet mitt er ferdig", hvor lenge varte det for dere?

[AnonymBruker]

Baby 8 mnd. 

Jeg har tatt ALLE de over 200 kveldene/nettene av hennes liv - - 

-- og jeg er så frustrert og full av stress nå. 

Det går fra morgen til kveld med husstell/hage/kjæledyr/organisering/handling/ta seg av baby. 

På kveldene etter flere timers prøvelser med legging og mye frustrasjon (kommer til slutt, jeg fokuserer på å lukke øynene og puste dypt når jeg legger baby), 

er det endelig korte stunder med "fri". Husarbeid jeg ikke har gjort, gjør jeg. Ellers prøver jeg å snike inn litt strikking/regnskap/regninger, Serie, forberedelser til morgendagen osv. 

Varer sjelden mer enn 15 min, så inn igjen til baby som har våknet. Ny runde med legging, deretter prøve å snike seg unna. 

And there goes the nights.

Samboer kan sitte så og si uforstyrret og gjøre sitt fram til leggings (pc), 

og jeg våkner til disk/bord som skal ryddes, og en ny dag er i gang... 

Jeg kjenner på en enorm frihetsberøvelse. 

Et tidspress uten like. 

Når vi skal gjøre noe sammen, kjenner jeg på tidspress når han "passer" ungen mens jeg gjør meg klar/forberedelser/ gjøremål. Han vil at ting skal  gjøres mest mulig effektivt, men sier han ikke mener å "hurry me". 

 

Jeg trenger hjelp, råd. Elsker jenten vår💗

Kjenner at hjernen er full av "sprettklare fjærer til springmadrass" og at jeg tror jeg snart en kveld kommer til å si hasta la vista, driter i det, nå legger jeg meg inn på spahotell et døgn. 🙈

Det er bare så.. arrh, jeg er litt kjørt. Beklager. 😓😖

Anonymkode: 2eeaf...b5e

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen. Det blir bedre. Min er 2 år nå, og jeg begynner endelig å kose meg i mammarollen.
Elsker sønnen min over alt på jord, men jeg har flere ganger tenkt at jeg ødela livet mitt ved å få barn.

Det er nok mange som tenker det samme i perioder, men det er tabubelagt å snakke høyt om det. 

Anonymkode: 9c90f...2e3

[AnonymBruker]

Har du snakket med samboeren din om dette? Det er absolutt ikke greit at du skal gjøre alt og han bare slappe av. Du må få ham på banen! Om du bare lar det skure og gå, kan det fort ende med samlivsbrudd.

Anonymkode: 597cb...cb3

[AnonymBruker]

Det er jo helt krise at du tar alle netter og gjør alt hjemme og føler at mannen "passer" barnet. Det må du få slutt på, prat med ham. 

Og, det blir bedre, plutselig legger ungen seg kl 19 og sover hele natta, etter å ha vært i barnehage hele dagen.

Anonymkode: ba823...254

[vinterdekor]

Dersom du har det slik, tror jeg du har godt av mer enn 1 døgn på SPA. Etter at du har vært på SPA, senk skuldrene, ikke løp inn til barnet ved hvert minste pip, la det gråte litt, og det går over av seg selv. Lykke til 💕

[AnonymBruker]

Her må jo samboeren din trå til!

Jeg hadde en samboer som stort sett gjorde alt bortsett fra baby. Der fordelte vi det vi kunne, men kvelder og netter falt på meg pga amming. For meg forsvant følelsen da jeg hadde avvent nattamming og ikke lenger ammet ved legging og vi kunne bytte på netter og kvelder ved rundt 1 år
Tilbake på jobb savna jeg babytida, og her sitter jeg med nr 2 og føler jeg har mister friheten…

Anonymkode: b089e...458

[AnonymBruker]

Jeg har vært alenemamma i 9 år. 24/7. BF stakk rett etter barnet var født så jeg har også tatt barnet mitt HVER natt. Også etter keisersnitt. Har lite familie. Det var sykt slitsomt, jeg fatter nesten ikke at jeg overlevde. Men det gjorde jeg. Og som deg elsket jeg og elsker barnet mitt over alt. Men jeg har tenkt «hva har jeg gjort med livet mitt»

Eneste jeg kan si at det blir bedre. Men  tror nesten jeg er glad jeg heller var alene enn å føle meg alene med en partner tilstedet.

Anonymkode: e44d1...cae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Baby 8 mnd. 

Jeg har tatt ALLE de over 200 kveldene/nettene av hennes liv - - 

-- og jeg er så frustrert og full av stress nå. 

Det går fra morgen til kveld med husstell/hage/kjæledyr/organisering/handling/ta seg av baby. 

På kveldene etter flere timers prøvelser med legging og mye frustrasjon (kommer til slutt, jeg fokuserer på å lukke øynene og puste dypt når jeg legger baby), 

er det endelig korte stunder med "fri". Husarbeid jeg ikke har gjort, gjør jeg. Ellers prøver jeg å snike inn litt strikking/regnskap/regninger, Serie, forberedelser til morgendagen osv. 

Varer sjelden mer enn 15 min, så inn igjen til baby som har våknet. Ny runde med legging, deretter prøve å snike seg unna. 

And there goes the nights.

Samboer kan sitte så og si uforstyrret og gjøre sitt fram til leggings (pc), 

og jeg våkner til disk/bord som skal ryddes, og en ny dag er i gang... 

Jeg kjenner på en enorm frihetsberøvelse. 

Et tidspress uten like. 

Når vi skal gjøre noe sammen, kjenner jeg på tidspress når han "passer" ungen mens jeg gjør meg klar/forberedelser/ gjøremål. Han vil at ting skal  gjøres mest mulig effektivt, men sier han ikke mener å "hurry me". 

 

Jeg trenger hjelp, råd. Elsker jenten vår💗

Kjenner at hjernen er full av "sprettklare fjærer til springmadrass" og at jeg tror jeg snart en kveld kommer til å si hasta la vista, driter i det, nå legger jeg meg inn på spahotell et døgn. 🙈

Det er bare så.. arrh, jeg er litt kjørt. Beklager. 😓😖

Anonymkode: 2eeaf...b5e

Skal han ha pappaperm snart?

Anonymkode: 3332d...76a

[AnonymBruker]

Gutten min er også 8 uker gammel. 

Akkurat denne tiden er veldig tøff, de krever mye nærhet, amming nesten hver 1-2 timer, bæring, skifting, osv..  Rutiner er bare å glemme med så liten baby. 

Jeg stresset meg veldig med første barnet mitt, med  å holde huset rent, lage mat, handle og samtidig amme, skifte, bære. Jeg holdt på å bli gal. Og det var mange netter uten søvn, middag osv..

Nå har jeg stor erfaring med andre, og tar ting veldig rolig. Gir masse nærhet og kos til baby, ammer så mye barnet vil, hviler mens jeg ammer.  Jeg  merker at barnet er rolig når JEG er rolig. 

Men alle babyer er forskjellige, og det er ikke lett uansett. Men bare husk: De vokser hver dag! Og jo mer de vokser, jo enklere blir det.

 

 

Nå har jeg stor erfaring med andre

Vet at det er lett å si, men  ikke gjør alt på en dag, ta det litt og litt. Prøv å hvile når barnet sover. Ikke stress deg, det påvirker barnet også, tro meg. Plutselig har du «stresset/urolig» barn. 

 

Anonymkode: 15e15...6de

[AnonymBruker]

Jeg BLIR en springfjærmadrass klar til å sprette av å lese om pappaen til barnet ditt. For han har ikke mye ansvarsfølelse eller? Du kan forvente mer av ham enn dette.

Om unnskyldningen er at jenta deres er mest knyttet til deg kan han kanskje jobbe litt med det? Han tar husarbeidet, han tar oppvåkninger på nettene. Som en start.

Ikke rart du klikker. Dette er for stor belastning på deg og han må skjerpe seg.

Anonymkode: fde1f...f72

[AnonymBruker]

Har tatt eldste barnet mitt alene hver natt, det var liksom ikke vits å vekke mannen, det er uansett jeg som skal amme. Og keg følte ikke meg trygg med å bare gi så liten baby fra meg, og sove videre. 
Nå tar jeg andre barnet også alene, mannen har tilbudt flere ganger å passe på, men har sagt at jeg klarer meg, selv om jeg er trøtt. Det er liksom helt unaturlig å la andre ta barnet  for meg, når de er så små :) Vet ikke jeg, sånn er jeg. Alle er forskjellige.

Hvis du ikke klarer, må du kreve hjelp fra mannen, sånn er det bare

Anonymkode: 15e15...6de

[AnonymBruker]

Herremin jeg er så glad jeg fikk barn med en oppegående mann.

Anonymkode: 2c063...a50

[Prøver18]

Er så glad jeg ikke vil ha barn 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herremin jeg er så glad jeg fikk barn med en oppegående mann.

Anonymkode: 2c063...a50

Du vet at du kan la være å så noe dritt, hvis du ikke har noen råd å komme med?

Anonymkode: 15e15...6de

[AnonymBruker]

Det er faen meg IKKE RIKTIG at han skal ha masse fritid og du lite/ingenting! Han må skjerpe seg kraftig og i det minste ta mer av husarbeidet. Det skulle bare mangle!

Anonymkode: d020d...863

[AnonymBruker]

Slutt

Å 

Gjøre

Husarbeidet 

 

Altså. Det jeg mener er at du må prøve å la en del ting ligge. Det MÅ ikke være strøkent hjemme når man har baby og er sliten. Og hvis du slutter å gjøre ting, så kommer samboeren din til å stille spørsmål ved det og da svarer du ærlig og forteller at hvis han ønsker qt det skal være rent og ryddig rundt dere så må han bidra. Du tar baby på fulltid, da får ham ta ansvar for alt annet i hjemmet. Og gjør noe for deg selv litt oftere. Spis lunsj med ei venninne, bruk litt god tid i matbutikken, dra på hyttetur med mamma - whatever floats your boat. 

La mannen din ta vare på ungen en helg (du kan pumpe, god mulighet for å avvenne nattamming), la han kjenne på hvordan det er å ha barn hele tiden, ikke bare være to. Du skal sove og spise god mat og slappe av. Det var jo en grunn til at dere fikk barn, så stol på at han klarer å ta det ansvaret 😊 (jeg er ikke i tvil om samboeren min sin evne til å ta vare på ungen, men ønsker fortsatt en tlfsamtale ila helgen, og snaps fra hva de driver med fordi jeg savner de når jeg er borte😂)

Anonymkode: 10f66...5da

[AnonymBruker]

Få mannen din på banen for svarte! Hva er det med dere kvinner som gjør absolutt alt - og mannen sitter på ræva?!🤯

Anonymkode: 5a3fd...f3e

[AnonymBruker]

La mannen hjelpe til med ( handling, klesvask, vasking rydding matlaging osv. mini her er 10 mnd. Ute hjelp av mannen så hadde jeg nok blitt gjerne xD 

 

Anonymkode: 88099...ed4

[AnonymBruker]

Hei, ts her 

Her var det mange hjelpsomme svar, takker for det. 

Samboer tror at puppen er magisk, men sannheten er at jeg må bysse, synge, trille, bære, bæresele osv mer enn hva jeg bruker puppen til å få henne til å sovne. Dette har jeg sagt til han, vist, prøvd å si at "lat som jeg ikke er hjemme", men jeg tror at han får litt tunnelsyn. Håper dette løsner når jeg er ferdig med permisjonen min. 

Han er en god og grei mann, som virkelig har utviklet seg følelsesmessig som person etter at han ble far. I hans familie er det veldig "kaldt", og jeg synes det er herlig å se når han holder på med jenten vår. 

Han kan ha rot liggende lenge. 

Det kan ikke jeg. 

Min ro og psykiske helse trives ikke i rot da jeg vokste opp i et hjem med larver, piss, maur, haugevis med møkk og uorden jeg har ikke OCD, men rydder opp etter meg og liker rene flater. Ting skal på plassen sin. 

Han hjelper til på andre måter. 

Ja, det siger at han har mye mer fritid enn meg og "sløser det vekk på dødtid", mens så mye kunne vært gjort. Vi har et par oppussingsprosjekt både inne og ute, som jeg tar tak i når jeg har mulighet. 

Men hadde det vært jeg i hans rolle, hadde jeg gjort det enn å sitte å spille/scrolle. 

Jeg har vist min frustrasjon flere ganger, og han er klar over at jeg tar flere tak enn hva han gjør. 

Men han trives sånn som han har det. Vi har forskjellig energinivå (selv om det irriterer meg og at jeg mener det "bare er til å ta seg selv i nakken", selv om jeg synes det også er urettferdig, for jeg må respektere han som person og hvordan han trives. 

Det er oppmuntrende å høre at det går seg til. Jeg vet jo egentlig det, jeg bare holder på å tørne. 

Jeg elsker både samboer (vår så snill, ikke skriv dritt om han, vi er alle forskjellige) og baby, og jeg gleder meg til den tiden hvor ungene er 15+ og vi kan se tilbake og framover de neste 30 åra 🥰

TS

 

Anonymkode: 2eeaf...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei, ts her 

Her var det mange hjelpsomme svar, takker for det. 

Samboer tror at puppen er magisk, men sannheten er at jeg må bysse, synge, trille, bære, bæresele osv mer enn hva jeg bruker puppen til å få henne til å sovne. Dette har jeg sagt til han, vist, prøvd å si at "lat som jeg ikke er hjemme", men jeg tror at han får litt tunnelsyn. Håper dette løsner når jeg er ferdig med permisjonen min. 

Han er en god og grei mann, som virkelig har utviklet seg følelsesmessig som person etter at han ble far. I hans familie er det veldig "kaldt", og jeg synes det er herlig å se når han holder på med jenten vår. 

Han kan ha rot liggende lenge. 

Det kan ikke jeg. 

Min ro og psykiske helse trives ikke i rot da jeg vokste opp i et hjem med larver, piss, maur, haugevis med møkk og uorden jeg har ikke OCD, men rydder opp etter meg og liker rene flater. Ting skal på plassen sin. 

Han hjelper til på andre måter. 

Ja, det siger at han har mye mer fritid enn meg og "sløser det vekk på dødtid", mens så mye kunne vært gjort. Vi har et par oppussingsprosjekt både inne og ute, som jeg tar tak i når jeg har mulighet. 

Men hadde det vært jeg i hans rolle, hadde jeg gjort det enn å sitte å spille/scrolle. 

Jeg har vist min frustrasjon flere ganger, og han er klar over at jeg tar flere tak enn hva han gjør. 

Men han trives sånn som han har det. Vi har forskjellig energinivå (selv om det irriterer meg og at jeg mener det "bare er til å ta seg selv i nakken", selv om jeg synes det også er urettferdig, for jeg må respektere han som person og hvordan han trives. 

Det er oppmuntrende å høre at det går seg til. Jeg vet jo egentlig det, jeg bare holder på å tørne. 

Jeg elsker både samboer (vår så snill, ikke skriv dritt om han, vi er alle forskjellige) og baby, og jeg gleder meg til den tiden hvor ungene er 15+ og vi kan se tilbake og framover de neste 30 åra 🥰

TS

 

Anonymkode: 2eeaf...b5e

Dette er ikke dritt om mannen din: han er umoden og du lager utallige unnskyldninger for han. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste, og jeg syns ærlig talt ikke du bør klage når du lar det sture og gå slik. Dette er ikke greit, at du skal bli utslitt og psykisk syk mens mannen din gosser seg foran datamaskinen fra etter middag og til leggetid. 

Anonymkode: 2bb4f...ce1