«Hvorfor fikk du barn?»- drittlei av dette svaret her på KG!

[AnonymBruker]

Hvis det er én ukultur jeg er -drittlei- av på dette forumet, er det ALLE som velger å svare, konsekvent, til folk som sliter med barna sine på ulike måter: «Hvorfor fikk du barn?».

Eller en annen variant: «Stakkars barnet ditt som har deg som mor.»

I sekundet en stakkars utslitt småbarnsmor her inne i desperasjon klager sin stille nød over at en overengasjert 2-åring på speed som knuser ti tallerkner i minuttet og vekker mor annenhver time hele natta, kommer oppgulpet fra de selvberettigede drittsekkene som skal gi den stakkars utslitte mora dårlig samvittighet: Det er så fryktelig synd på barnet som har en sånn mor, og HVORFOR valgte hun egentlig å få barn?

Altså: Kan dere bare holde kjeft?! Et barneforum som dette må da få svingende få lov til å være stedet der man kan få klage sin nød iblant, og bli møtt med støtte og forståelse i stedet for moralisme og drittslenging?

Newsflash: Norge trenger unger. Massevis av barn! Og heldigvis for samfunnet velger altså mange av oss å få barn! Klapp på skulderen til oss!

Men det er altså ikke slik at man kan velge hvordan småbarnslivet faktisk blir. Det er ikke slik at man kan bestille et pertentlig, stille og veloppdragent barn, eller at alle mødre er superkvinner som bare ELSKER å løpe på tur i skogen i 8 timer, bake boller, bygge lego, være fredsmeglere og klatrestativ for så å kose seg med å bli vekket hver time resten av natta. Bare fordi de valgte å få barn.

Det må være lov til å ha perioder der man er utslitt av barnet sitt. Det betyr ikke at man ikke elsker barnet sitt høyere enn noe annet.

Det må være lov til å innrømme at livet som mamma ikke ble helt som man hadde tenkt. Man tror man er tålmodig, så viser det seg at man ikke ante hva tålmodighet var. Man tror kjærligheten fra partneren varer evig, så sitter man plutselig igjen alene med to krevende små. Man tror det var en selvsagthet å få friske unger, så sitter man plutselig der med et barn med masse spesielle behov.

Det siste man trenger da, er idioter som spør hvorfor man fikk barn, eller forteller at man er verdens største egoist.

En gang for alle: Hvorfor fikk jeg barn? Jo, som alle andre fikk jeg barn fordi jeg hadde brennende lyst til å sette et fantastisk barn til verden og elske det med hele mitt hjerte.

Det betyr ikke at småbarnslivet ble enkelt. Kan vi ikke bare støtte hverandre og hjelpe hverandre i stedet for å slenge dritt til dem som ligger nede?

Anonymkode: e5ae4...d94

[AnonymBruker]

Provosert?

Anonymkode: 134ff...059

[AnonymBruker]

Er så enig med deg, ts. Er drittlei av alle disse som alltid må spørre folk om hvorfor de fikk barn. Lurer på hvordan disse menneskene snakker til folk i det virkelige liv, om de er like ufyselige som her inne. 

Anonymkode: 1b397...b25

[Gjest Berit89]

Amen! 

[Uglems]

Hehe skjønner hva du mener. 

Oftere ser jeg disse frivillige barnløse det florerer av her på forumet som konsekvent skriver under innlegg lignende de du nevner her, hvor de skriver "dette er hvorfor jeg har valgt å ikke få barn". 

Annoying as f%*k

[SaraLynn]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis det er én ukultur jeg er -drittlei- av på dette forumet, er det ALLE som velger å svare, konsekvent, til folk som sliter med barna sine på ulike måter: «Hvorfor fikk du barn?».

Eller en annen variant: «Stakkars barnet ditt som har deg som mor.»

I sekundet en stakkars utslitt småbarnsmor her inne i desperasjon klager sin stille nød over at en overengasjert 2-åring på speed som knuser ti tallerkner i minuttet og vekker mor annenhver time hele natta, kommer oppgulpet fra de selvberettigede drittsekkene som skal gi den stakkars utslitte mora dårlig samvittighet: Det er så fryktelig synd på barnet som har en sånn mor, og HVORFOR valgte hun egentlig å få barn?

Altså: Kan dere bare holde kjeft?! Et barneforum som dette må da få svingende få lov til å være stedet der man kan få klage sin nød iblant, og bli møtt med støtte og forståelse i stedet for moralisme og drittslenging?

Newsflash: Norge trenger unger. Massevis av barn! Og heldigvis for samfunnet velger altså mange av oss å få barn! Klapp på skulderen til oss!

Men det er altså ikke slik at man kan velge hvordan småbarnslivet faktisk blir. Det er ikke slik at man kan bestille et pertentlig, stille og veloppdragent barn, eller at alle mødre er superkvinner som bare ELSKER å løpe på tur i skogen i 8 timer, bake boller, bygge lego, være fredsmeglere og klatrestativ for så å kose seg med å bli vekket hver time resten av natta. Bare fordi de valgte å få barn.

Det må være lov til å ha perioder der man er utslitt av barnet sitt. Det betyr ikke at man ikke elsker barnet sitt høyere enn noe annet.

Det må være lov til å innrømme at livet som mamma ikke ble helt som man hadde tenkt. Man tror man er tålmodig, så viser det seg at man ikke ante hva tålmodighet var. Man tror kjærligheten fra partneren varer evig, så sitter man plutselig igjen alene med to krevende små. Man tror det var en selvsagthet å få friske unger, så sitter man plutselig der med et barn med masse spesielle behov.

Det siste man trenger da, er idioter som spør hvorfor man fikk barn, eller forteller at man er verdens største egoist.

En gang for alle: Hvorfor fikk jeg barn? Jo, som alle andre fikk jeg barn fordi jeg hadde brennende lyst til å sette et fantastisk barn til verden og elske det med hele mitt hjerte.

Det betyr ikke at småbarnslivet ble enkelt. Kan vi ikke bare støtte hverandre og hjelpe hverandre i stedet for å slenge dritt til dem som ligger nede?

Anonymkode: e5ae4...d94

Jeg er veldig enig med deg. 

Men, de som faktisk skriver ting som «du er en forferdelig mor» og slike ting til noen som skriver et sårbart innlegg, de er jo ikke helt bra. 

Jeg tenker at alt det du skriver nå, er for dem ikke en grunn til å slutte med det, men tvert om en grunn til å gjøre det mer. Desverre. De får noe ut av det. 

Det er tydeligvis utrolig mange slike mennesker på kvinneguiden. Og det er forferdelig ekkelt. 

Man kan ikke gjøre så mye annet enn å være glad for at man ikke er slik selv.
Og satse på at det ikke er representativt for folk generelt, men heller det at kvinneguiden tiltrekker seg slike mennesker fordi her kan de være anonyme, og få utløp for et behov og en personlighet som de vet ikke er akseptabelt  i det virkelige liv. 
 

[AnonymBruker]

Ikke svar henne...

Anonymkode: f92ca...a4f

[AnonymBruker]

Når du skriver på et forum der det er tusenvis av ulike mennesker og tankesett så kan du ikke forvente å få masse hjerter tilbake, samt noen som tørker tårene dine. Det er ikke sånn verden fungerer.

Anonymkode: 84a9d...b07

[AnonymBruker]

Tror det sitter endel uten barn her, en del i sykemeldt i graviditeten og folk med små barn i permisjon. Altså folk som ikke egentlig klarer å begripe at verden er litt større enn deres egne.

Anonymkode: 6c422...c4f

[MapleSirup]

Amen.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når du skriver på et forum der det er tusenvis av ulike mennesker og tankesett så kan du ikke forvente å få masse hjerter tilbake, samt noen som tørker tårene dine. Det er ikke sånn verden fungerer.

Anonymkode: 84a9d...b07

Det er stor forskjell på «masse hjerter og å tørke tårene», og det å skrive stygge ting. 
Det argumentet annullerer seg selv når man viser til slike ytterpunkter som om det bare finnes de alternativene. 

Anonymkode: 633b1...a32

[AnonymBruker]

Det er unødvendig å komme med ondskapsfulle svar, men jeg må si jeg undrer meg over hva slags rosenrøde forventninger man har hatt til å ha x antall barn tett på hverandre, for så å klage over lite egentid og «tidsklemme» når man står i situasjonen. Og jamring over besteforeldre i full jobb som ikke bidrar med å passe disse barna så ofte som en selv skulle ønske.

Anonymkode: 05c7c...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det må være lov til å innrømme at livet som mamma ikke ble helt som man hadde tenkt.

Ja å enda så får man både to og tre barn til. Og fortsatt ikke skjønner hvorfor besteforeldre ikke ønsker et "småbarnsliv" på nytt. 

Anonymkode: f92ca...a4f

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvis det er én ukultur jeg er -drittlei- av på dette forumet, er det ALLE som velger å svare, konsekvent, til folk som sliter med barna sine på ulike måter: «Hvorfor fikk du barn?».

Eller en annen variant: «Stakkars barnet ditt som har deg som mor.»

I sekundet en stakkars utslitt småbarnsmor her inne i desperasjon klager sin stille nød over at en overengasjert 2-åring på speed som knuser ti tallerkner i minuttet og vekker mor annenhver time hele natta, kommer oppgulpet fra de selvberettigede drittsekkene som skal gi den stakkars utslitte mora dårlig samvittighet: Det er så fryktelig synd på barnet som har en sånn mor, og HVORFOR valgte hun egentlig å få barn?

Altså: Kan dere bare holde kjeft?! Et barneforum som dette må da få svingende få lov til å være stedet der man kan få klage sin nød iblant, og bli møtt med støtte og forståelse i stedet for moralisme og drittslenging?

Newsflash: Norge trenger unger. Massevis av barn! Og heldigvis for samfunnet velger altså mange av oss å få barn! Klapp på skulderen til oss!

Men det er altså ikke slik at man kan velge hvordan småbarnslivet faktisk blir. Det er ikke slik at man kan bestille et pertentlig, stille og veloppdragent barn, eller at alle mødre er superkvinner som bare ELSKER å løpe på tur i skogen i 8 timer, bake boller, bygge lego, være fredsmeglere og klatrestativ for så å kose seg med å bli vekket hver time resten av natta. Bare fordi de valgte å få barn.

Det må være lov til å ha perioder der man er utslitt av barnet sitt. Det betyr ikke at man ikke elsker barnet sitt høyere enn noe annet.

Det må være lov til å innrømme at livet som mamma ikke ble helt som man hadde tenkt. Man tror man er tålmodig, så viser det seg at man ikke ante hva tålmodighet var. Man tror kjærligheten fra partneren varer evig, så sitter man plutselig igjen alene med to krevende små. Man tror det var en selvsagthet å få friske unger, så sitter man plutselig der med et barn med masse spesielle behov.

Det siste man trenger da, er idioter som spør hvorfor man fikk barn, eller forteller at man er verdens største egoist.

En gang for alle: Hvorfor fikk jeg barn? Jo, som alle andre fikk jeg barn fordi jeg hadde brennende lyst til å sette et fantastisk barn til verden og elske det med hele mitt hjerte.

Det betyr ikke at småbarnslivet ble enkelt. Kan vi ikke bare støtte hverandre og hjelpe hverandre i stedet for å slenge dritt til dem som ligger nede?

Anonymkode: e5ae4...d94

Refererer til linjene :" om du har en overengasjert 2 åring på speed som knuser ti tallerkener i minuttet og vekker mor annen hver time om natten.."

Jeg ville trygt kalle det å være en dårlig mor... 

- verden trenger definitivt ikke flere barn. Verden trenger at noen tar vare på de som allerede er her. 

Bortsett fra det så er jeg helt enig i at livet kan være tøft. Som planlagt blir det sjelden. Lov å gråte og klage sin nød likeså. Kanskje det handler litt om uheldig ordvalg også? 

Setningen "Hvorfor valgte du å få barn?" Er meningsløs og ikke hjelpsom. Barnet er her og hverdagsproblemene må løses. Men det må være lov å være ærlig å si hva som ikke er greit og hva som er feil. Feks moren som bare var inne hver dag med gardinene trukket for, og 3 åringen fikk ikke ut å leke. Det er galt. Føler med de stakkars barna i hjertet mitt. Det betyr ikke at jeg syntes jeg er perfekt for det er langt unna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja å enda så får man både to og tre barn til. Og fortsatt ikke skjønner hvorfor besteforeldre ikke ønsker et "småbarnsliv" på nytt. 

Anonymkode: f92ca...a4f

👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: 84a9d...b07

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs, men er helt enig med deg. Jeg synes egentlig man får sånne kommentarer uansett hva man skriver her på forumet. "Eksamen var vanskelig" "hvorfor studerer du da?" "hunden bjeffer" "hvorfor fikk du hund da?" og selvsagt "jeg kranglet med typen" "hvorfor er du sammen med ham?"

Men det føles nok ekstra ille når det handler om noe så nært som barn, og nå er jo det noe veldig mange får. Det finnes problemer med absolutt alt i livet, men vi har jo lov å klage og be om råd likevel. Dessuten er det helt meningsløst. Jeg hater "råd" eller argumenter som går på ting man ikke får gjort noe med. Det hjelper ikke!

Anonymkode: cde1b...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er unødvendig å komme med ondskapsfulle svar, men jeg må si jeg undrer meg over hva slags rosenrøde forventninger man har hatt til å ha x antall barn tett på hverandre, for så å klage over lite egentid og «tidsklemme» når man står i situasjonen. Og jamring over besteforeldre i full jobb som ikke bidrar med å passe disse barna så ofte som en selv skulle ønske.

Anonymkode: 05c7c...cd3

This!!

Ofte er det igrunn ikke så mye ondskapsfulle kommentarer men det er kan komme spm om hvorfor en velger å få mange barn og klage på dårlig økonomi, tidsklemma, dårlig søvn, besteforeldre eller tanter og onkler som ikke ønsker å være "barnehage" for barna, etc. Dette er virkelig ikke ondskapsfulle kommentarer, og kg i seg selv er ikke et småbarnsforum hvor bare småbarnsforeldre kan klage sin ånde nød uten noe form for kritiske spørsmål og svar! Tror en det bør en heller holde seg til barselsgruppen sin og bare der..

Anonymkode: 1b836...077

[AnonymBruker]

Samme med setningen «stakkars barn»

Anonymkode: 38d73...d8a

[AnonymBruker]

Jeg heier på besteforeldrene som ønsker å leve livet uten å være lenket til fast barnepass i uka, i helgene og ferier. De er ferdig med småbarnslivet for lengst.

Å komme på besøk er ok. Det blir ikke det samme ansvaret.

Lurer på om de foreldre som skriker høyst om besteforeldre som aldri stiller opp. Om de selv har tenkt å sitte lenket for barnepass i 50- 70 årsalderen?

Anonymkode: f92ca...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

This!!

Ofte er det igrunn ikke så mye ondskapsfulle kommentarer men det er kan komme spm om hvorfor en velger å få mange barn og klage på dårlig økonomi, tidsklemma, dårlig søvn, besteforeldre eller tanter og onkler som ikke ønsker å være "barnehage" for barna, etc. Dette er virkelig ikke ondskapsfulle kommentarer, og kg i seg selv er ikke et småbarnsforum hvor bare småbarnsforeldre kan klage sin ånde nød uten noe form for kritiske spørsmål og svar! Tror en det bør en heller holde seg til barselsgruppen sin og bare der..

Anonymkode: 1b836...077

Jo, det er ofte ganske ondskapsfulle kommentarer til mødre som virkelig sliter. Senest de trådene med hun som gruet seg til sommerferien, hun som var utslitt av å være alenemor for to viltre gutter eller hun som hadde et barn hun ikke taklet.

Alle tre eksempler på mødre som genuint sliter, som ønsker hjelp, og som blir møtt på en ekstremt nedlatende måte, der de blir fortalt hvor grusomme mødre de er. Som om det hjelper å pålegge dem skam…

Jeg er helt enig i at for eksempel mødre som ønsker øvrig familie som barnevakter skal kunne bli møtt med noen utfordrende spørsmål, men det er jo VIRKELIG forskjell på å spørre «Synes du ikke du forventer litt mye av besteforeldrene nå» og «Hvorfor fikk du unger hvis du ikke vil være sammen med dem?»

Sistnevnte er jo både et dumt og slemt spørsmål. SELVFØLGELIG får man barn for å være sammen med dem, men man har da virkelig behov for litt avlastning iblant for å ikke gå fullstendig på veggen….

Altså, for å snu på det: Det mest egoistiske hadde jo vært om alle valgte å IKKE få barn. Og bare kunne tenke på meg, meg, meg resten av livet. Da hadde jo samfunnet gått RETT vest. 

Det er virkelig ikke de stakkars utslitte alenemødrene som biter tenna sammen og er superhelter hver bidige dag som bør bli hengt ut som egoister her inne…! 

Anonymkode: e5ae4...d94