Å ikke få lov til å være lei seg

[AnonymBruker]

I barndommen fikk jeg ikke lov til å være lei meg. Hvis jeg var lei meg for noe ble jeg sendt opp på rommet mitt med beskjed om å slutte å sutre. En gang gråt jeg fordi katten var død, da fikk jeg beskjed om å komme meg ut av huset hvis jeg ikke kunne oppføre meg, og mamma skrek at det ikke bare var meg det var synd på. Negative følelser har ikke vært tillatt der. Får beskjed nå også at hvis jeg skal komme på besøk noen dager så må jeg være blid og glad hele tiden, hvis ikke vil de ikke ha meg der. Ja jeg hadde vært glad hele tiden om jeg kunne velge, men man kan ikke styre følelsene sine. Holder som regel følelsene inni meg. Jeg har ingen barn som dette går utover. Flere som hadde/har det sånn? Fortell.

Anonymkode: 0f859...352

[AnonymBruker]

Kanskje ikke så ekstremt som hos deg, men da jeg var liten skulle man ikke være sint, og man burde ikke være lei seg. Var jeg lei meg fikk jeg trøst i form av mat eller godis med én gang for at det skulle gå over. Jeg ble sjelden sint, men broren min hadde mer temperament og ble møtt med oppgitthet og streng-stemme da han ble sint.

Anonymkode: 242aa...207

[AnonymBruker]

Dette må være tøft. Ingen er glade hele tiden! Klem❤️

Anonymkode: e9fc5...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette må være tøft. Ingen er glade hele tiden! Klem❤️

Anonymkode: e9fc5...2f4

❤️

Anonymkode: 0f859...352

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I barndommen fikk jeg ikke lov til å være lei meg. Hvis jeg var lei meg for noe ble jeg sendt opp på rommet mitt med beskjed om å slutte å sutre. En gang gråt jeg fordi katten var død, da fikk jeg beskjed om å komme meg ut av huset hvis jeg ikke kunne oppføre meg, og mamma skrek at det ikke bare var meg det var synd på. Negative følelser har ikke vært tillatt der. Får beskjed nå også at hvis jeg skal komme på besøk noen dager så må jeg være blid og glad hele tiden, hvis ikke vil de ikke ha meg der. Ja jeg hadde vært glad hele tiden om jeg kunne velge, men man kan ikke styre følelsene sine. Holder som regel følelsene inni meg. Jeg har ingen barn som dette går utover. Flere som hadde/har det sånn? Fortell.

Anonymkode: 0f859...352

Så din mor fikk lov til å bli sint og kjefte på deg og ikke alltid være blid altså? Så fint for henne da! Men litt spesielt at hun får lov til å vise følelser hun ikke tillater andre å vise. Narsissist?

Føler du ellers at du har hatt en god barndom?

Ikke at jeg tror det, men man vet jo aldri.

Jeg fikk selv aldri vise noe annet enn smil og glede, så jeg kan relatere. Men resten av oppveksten var like drit så det hang vel sammen med at mamma ikke ville se tegn til hvor elendig hun var som mor. En glad unge = en god mor. Eller noe, jeg aner ikke. Men dama var gal på mange måter så er vel ikke vits i å prøve å forstå henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I barndommen fikk jeg ikke lov til å være lei meg. Hvis jeg var lei meg for noe ble jeg sendt opp på rommet mitt med beskjed om å slutte å sutre. En gang gråt jeg fordi katten var død, da fikk jeg beskjed om å komme meg ut av huset hvis jeg ikke kunne oppføre meg, og mamma skrek at det ikke bare var meg det var synd på. Negative følelser har ikke vært tillatt der. Får beskjed nå også at hvis jeg skal komme på besøk noen dager så må jeg være blid og glad hele tiden, hvis ikke vil de ikke ha meg der. Ja jeg hadde vært glad hele tiden om jeg kunne velge, men man kan ikke styre følelsene sine. Holder som regel følelsene inni meg. Jeg har ingen barn som dette går utover. Flere som hadde/har det sånn? Fortell.

Anonymkode: 0f859...352

Dessverre er det sånn mange steder, at folk ikke tåler at man er seg selv og viser dårlige følelser også. 
 

og man kan bli psykisk syk iløpet av livet og få enda sterkere følelsesutbrudd, men det er jo forbudt.

synes du skal kutte ut familien din om de ikke tåler at du er deg selv og bare skal servere godvær hele tiden. Eller ta ansvar for eget liv og stå opp for deg selv og si at de får bare ta deg som den du er, både dårlig og god.

Anonymkode: 6a2e0...a7d

[AnonymBruker]

loveli skrev (3 minutter siden):

Så din mor fikk lov til å bli sint og kjefte på deg og ikke alltid være blid altså? Så fint for henne da! Men litt spesielt at hun får lov til å vise følelser hun ikke tillater andre å vise. Narsissist?

Føler du ellers at du har hatt en god barndom?

Ikke at jeg tror det, men man vet jo aldri.

Jeg fikk selv aldri vise noe annet enn smil og glede, så jeg kan relatere. Men resten av oppveksten var like drit så det hang vel sammen med at mamma ikke ville se tegn til hvor elendig hun var som mor. En glad unge = en god mor. Eller noe, jeg aner ikke. Men dama var gal på mange måter så er vel ikke vits i å prøve å forstå henne.

Ja, hun mente hun fikk lov til det, for det var vist annerledes med henne sa hun.

God av og til, men mye som ikke var bra akkurat

høres ikke bra ut. Håper du har det bedre nå 😊

Anonymkode: 0f859...352

[Tradegy]

Fikk så lyst å gi deg en klem  Dette du har vokst opp med, er en form for emosjonell svikt. Det er på ingen måte greit. Tipper det har foregått i generasjoner over, også har tiden stått stille hva gjelder å håndtere følelser. 

Dette kan du få hjelp av i form av profesjonelle, om du føler det hemmer deg i hverdagen. Du skal ikke behøve å takle dette alene. Kanskje kan noen støttesamtaler hos en psykolog hjelpe.

Endret 10. juli 2021 av Tradegy

[frøkenkoz]

Stakkars deg 😘😘😘

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (4 minutter siden):

Fikk så lyst å gi deg en klem  Dette du har vokst opp med, er en form for emosjonell svikt. Det er på ingen måte greit. Tipper det har foregått i generasjoner over, også har tiden stått stille hva gjelder å håndtere følelser. 

Dette kan du få hjelp av i form av profesjonelle, om du føler det hemmer deg i hverdagen. Du skal ikke behøve å takle dette alene. Kanskje kan noen støttesamtaler hos en psykolog hjelpe.

❤️

Anonymkode: 0f859...352

[Gjest WhisperingWind]

Stor forskjell mellom på å sutre fordi en ikke vil ha fisk til middag og sørge fordi husdyret dør. 

Og ikke minst alder på barnet. 

 

[AnonymBruker]

Det er viktig å lov til å vise alle følelser, og lære at det er greit å føle som vi føler. Samtidig tenker jeg at dersom du som voksen får beskjed om at hvis du skal komme på besøk så må du «være blid og glad», så vil jeg tro du litt ofte er trist og lei. Det er selvfølgelig helt lov, men det kan jo bli mitt mye å få besøk av noen som kommer med negativ energi. Det høres jo hjerterått ut å ikke få gråte når katten døde, men de hadde kanskje flere barn å ta hensyn til, og du hadde kanskje en voldsom reaksjon? De burde såklart ha gått ut med deg i så fall, men dette er jo lenge siden. Kanskje du skal forsøke å la det som har vært ligge. 

Anonymkode: d3e76...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I barndommen fikk jeg ikke lov til å være lei meg. Hvis jeg var lei meg for noe ble jeg sendt opp på rommet mitt med beskjed om å slutte å sutre. En gang gråt jeg fordi katten var død, da fikk jeg beskjed om å komme meg ut av huset hvis jeg ikke kunne oppføre meg, og mamma skrek at det ikke bare var meg det var synd på. Negative følelser har ikke vært tillatt der. Får beskjed nå også at hvis jeg skal komme på besøk noen dager så må jeg være blid og glad hele tiden, hvis ikke vil de ikke ha meg der. Ja jeg hadde vært glad hele tiden om jeg kunne velge, men man kan ikke styre følelsene sine. Holder som regel følelsene inni meg. Jeg har ingen barn som dette går utover. Flere som hadde/har det sånn? Fortell.

Anonymkode: 0f859...352

Jepp! Samme her, men jeg brukte 20-årene til å lære meg å prosessere og sette ord på følelser og å uttrykke tårer fremfor sinne.

Barnet har lært seg å sette ord på følelser fra han var 1,5 år og alle følelser er tillatt. (Men veiledet)

Anonymkode: c61af...447

[AnonymBruker]

Slik hadde jeg det også da jeg var barn.  Da min far mor døde fikk jeg beskjed om at hvis jeg ville gråte så fikk jeg gå på rommet mitt. Har brukt mange år på å kjenne på følelser og å lære meg å forholde meg til dem som voksen. 

Anonymkode: 8f65f...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slik hadde jeg det også da jeg var barn.  Da min far mor døde fikk jeg beskjed om at hvis jeg ville gråte så fikk jeg gå på rommet mitt. Har brukt mange år på å kjenne på følelser og å lære meg å forholde meg til dem som voksen. 

Anonymkode: 8f65f...71b

Farmor*

Anonymkode: 8f65f...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er viktig å lov til å vise alle følelser, og lære at det er greit å føle som vi føler. Samtidig tenker jeg at dersom du som voksen får beskjed om at hvis du skal komme på besøk så må du «være blid og glad», så vil jeg tro du litt ofte er trist og lei. Det er selvfølgelig helt lov, men det kan jo bli mitt mye å få besøk av noen som kommer med negativ energi. Det høres jo hjerterått ut å ikke få gråte når katten døde, men de hadde kanskje flere barn å ta hensyn til, og du hadde kanskje en voldsom reaksjon? De burde såklart ha gått ut med deg i så fall, men dette er jo lenge siden. Kanskje du skal forsøke å la det som har vært ligge. 

Anonymkode: d3e76...377

Er ikke så ofte trist og lei meg men foreldrene mine sier bare dette hver gang. Hadde ikke så voldsom reaksjon, men var jo lei meg. 
prøver men er ikke lett.

 

 

 

 

Anonymkode: 0f859...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er viktig å lov til å vise alle følelser, og lære at det er greit å føle som vi føler. Samtidig tenker jeg at dersom du som voksen får beskjed om at hvis du skal komme på besøk så må du «være blid og glad», så vil jeg tro du litt ofte er trist og lei. Det er selvfølgelig helt lov, men det kan jo bli mitt mye å få besøk av noen som kommer med negativ energi. Det høres jo hjerterått ut å ikke få gråte når katten døde, men de hadde kanskje flere barn å ta hensyn til, og du hadde kanskje en voldsom reaksjon? De burde såklart ha gått ut med deg i så fall, men dette er jo lenge siden. Kanskje du skal forsøke å la det som har vært ligge. 

Anonymkode: d3e76...377

For et grusomt svar?! Du er klar over at hun er datteren deres? Negativ energi?! Har du lest hva hun skrev om barndommen sin? Veldig spesielt at du bare antar at TS er "litt ofte trist og lei seg". Utfra hva jeg leser så ligger nok heller problemet hos mor her...
 

Og hvordan tenker du at TS bare skal "la det som har vært ligge? Det som"har vært" er jo tydeligvis høyst til stede den dag i dag!

Føler med deg TS! Noe av det viktigste foreldre skal lære sine barn er god følelsesregulering. Det læres ved god omsorg, sensitiv inntoning, bekreftelse og anerkjennelse av følelser. Her har din mor failet totalt. 

Anonymkode: 24bdb...bf8

[AnonymBruker]

Hos min far var det ikke lov å ha andre følelser enn glad. Han har ALDRI trøstet eller vist omsorg når noe leit har skjedd. Det gjør noe med deg at en voksen avfeier følelser på den måten. Hadde kranglet med ei venninne fordi hu ødela en fin bukett jeg hadde plukket, fordi den visstnok var stygg, dette hørte pappa, han tok tak i håret mitt og tviholdt meg mens han sa at her skulle man ikke være uvenn med noen så det fikk jeg bare slutte med med en gang. Noen av oss har hatt riktig så trivelige foreldre ja 🙄 har ikke kontakt med han i dag, sånne giftige mennesker bør man holde seg unna 

Anonymkode: ce048...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hos min far var det ikke lov å ha andre følelser enn glad. Han har ALDRI trøstet eller vist omsorg når noe leit har skjedd. Det gjør noe med deg at en voksen avfeier følelser på den måten. Hadde kranglet med ei venninne fordi hu ødela en fin bukett jeg hadde plukket, fordi den visstnok var stygg, dette hørte pappa, han tok tak i håret mitt og tviholdt meg mens han sa at her skulle man ikke være uvenn med noen så det fikk jeg bare slutte med med en gang. Noen av oss har hatt riktig så trivelige foreldre ja 🙄 har ikke kontakt med han i dag, sånne giftige mennesker bør man holde seg unna 

Anonymkode: ce048...d9f

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 0f859...352

[AnonymBruker]

Ift mine barn 

* Det er lov til å være lei seg, både når noe leit har skjedd el om det gjelder noe som vi har sagt nei til. 

* Mamma er her og kan trøste når du er lei deg, eller så kan man sitte på rommet. 

* Mamma orker ikke sutring. Griner du når du er lei deg, så kan mamma trøste, Griner du på sutrete måte, fordi du ikke skjønner leksene, så kan du sutre alene (i stua, på soverommet, hvor enn det er og det er jeg som går vekk) og når du er ferdig med å sutre så kommer du til mamma og jeg kan hjelpe til med leksene. 

* Sutrer de i butikken, og legger seg langflat på gulvet. Da sier jeg bare god natt og jeg går videre. De kan komme når de er våkne. Jeg går bare rundt en butikkhylle, og følger med derfra. Gråten/sutring blir det slutt på relativt fort, og ila et par minutter så kommer hun etter og finner meg rett rundt hjørnet. 

Enden på visa. Trøstende og omsorgsfull mor når de er lei seg el syke. Ingen kjære mor om de er sutrete og grinete. Gjelder fra omtrent 2-2,5 årsalderen. 

Anonymkode: 2ccbd...b60