Arve en venninne?

[AnonymBruker]

Jeg har vært venninne med ei i 20 år. For ca 15 år siden sa hun at hun ville at jeg skulle arve henne..Hun har ikke mann eller barn. Hun vet at jeg sliter økonomisk og ikke eier min egen leilighet, så jeg ble rørt da hun sa det. Faren hennes har millioner og broren har hun ikke kontakt med. 

I de siste 5 årene har hun hatt en kjæreste. De bor ikke sammen. Kjæresten har bra økonomi og en datter. Sist gang jeg og venninnen var ute å gikk tur begynte vi å snakke om arv. Da sier hun at datteren til Kjæresten skal arve henne. Jeg ble litt skuffet. Det er jeg som har støttet henne i mange år før hun traff Kjæresten. Da slet hun psykisk og jeg stilte opp når som helst på døgnet. Gikk så langt at jeg ble sykemeldt. Jeg klarte ikke jobb, mann og barn pluss å stille opp så mye for henne.

Er jeg rar som blir litt skuffet? 

 

Anonymkode: e3fcc...74e

[AnonymBruker]

Det er vel ikke rart at du blir skuffet, men det er rart du ikke har skjønt at stedatteren hans kommer til å arve henne. Det er helt naturlig. 

Anonymkode: deb75...074

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel ikke rart at du blir skuffet, men det er rart du ikke har skjønt at stedatteren hans kommer til å arve henne. Det er helt naturlig. 

Anonymkode: deb75...074

Enig

Anonymkode: 2cd76...6ca

[AnonymBruker]

Da må hun skrive testamente, ellers går arven til broren. 

Anonymkode: 965e4...6f3

[AnonymBruker]

Huff da... ble du skuffet i lommeboken?.

Anonymkode: 817f0...0fb

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er barnløse. Og her oppsummerer du grunnen til at vi ikke har sagt til noen hvordan testatmentet vårt er.

Det er endret en gang allerede. Og vi kommer sikkert til å endre det mye i fremtiden. Fra at vi ønsket at våre søsken får alt, så til våre nevøer og nieser, til nå å se at de sannsynligvis har mer enn nok og det derfor er organisasjoner som har mye mer glede av disse pengene enn de vil få. 

Så ja, det er ok at du blir skuffet, men veldig klossete av henne å si noe slikt når alle vet at livet skjer. Og også det at hun nå snakker høyt om at en stedatter hun ikke bor med skal få alt. For plutselig endrer det seg også. 

Anonymkode: 38f2d...359

[AnonymBruker]

Da har du lært det til neste gang. Sett grenser for hvor mye du hjelper vennene dine, det skal jo ikke være sånn at man driver seg selv til sykemelding! 

Og, aldri forvent noe av noen. 

Stol kun på deg selv.

Og det er det. Det er ingenting mer du kan gjøre her. Selvfølgelig har du lov til å være skuffet, men hva mer kan du gjøre? Starte en stor krangel om at du har rett på pengene hennes etter at hun er død???

Anonymkode: 9f890...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke rart at du blir skuffet, men det er rart du ikke har skjønt at stedatteren hans kommer til å arve henne. Det er helt naturlig. 

Anonymkode: deb75...074

Venninnen min bor ikke sammen kjæresten. De eier hver din leiligheten og har ikke felles økonomi 

Anonymkode: e3fcc...74e

[Gjest Ringhalelemur]

Er det noen grunn til å tro at hun skal gå bort snart? For hvis ikke er jo denne arven per nå helt irrelevant for alle involverte. Hun må skrive testamente til den hun ønsker skal få arve henne, men hun kan jo endre dette tusen ganger før hun faktisk dør. For å si det sånn, det er jo ikke sikkert det blir noen av dere innen den dagen kommer. 

Jeg hadde ikke lagt så mye i det. Verken at hun sa du skulle arve henne for 15 år siden, eller at hun sier datter til kjæresten skal arve henne nå. Det er jo ikke engang sikkert det er noen penger igjen å arve når den dagen kommer. Kanskje du slett ikke sliter økonomisk lenger, eller kanskje du går bort før henne. Det er alt for mye "hva om" her, til å legge så mye i det. 

Jeg synes det er litt rart å snakke om arv med folk man verken er i slekt med eller som det er sannsynlig at skal gå bort snart. Noen ganger kan det jo være viktig og nyttig å ta en prat om arv feks i familier, for å unngå potensielle konflikter senere. Eller hvis man er terminalt syk. Men ellers er det en sånn ting som får komme når det eventuelt kommer, tenker jeg. 

Du har vel ikke stilt opp for henne fordi du trodde du skulle få en arv? 

 

Endret 10. juli 2021 av Ringhalelemur
Fjernet unødvendig sitering av hovedinnlegget

[AnonymBruker]

Hun sa noe for 15år siden🙈 Du burde skjønt at etter all sannsynlighet ville det endret seg. At hun for eksempel fikk seg mann, barn/stebarn eller kvinnelig partner, eller noe. 
At du ikke har klart å få dreis på din egen økonomi iløpet av alle disse årene er spesielt….. 

Anonymkode: 650be...e8e

[AnonymBruker]

Jeg hadde testamente før jeg traff samboeren min, hvor min bestevenninne sto som arving etter meg, for jeg hadde ingen andre. Nå har jeg og min samboer kjøpt bolig sammen, har lån sammen, og gjensidig testamente. 

Min venninne visste aldri om dette, og det er jeg glad for. Veldig dumt av henne å si noe. Samtidig synes jeg ikke du har rett til å være skuffet. 

Anonymkode: cb2ea...871

[AnonymBruker]

Dette må være toppen bitterhet.

Ei venninne sa for 15 år siden.. Du føler deg sveket fordi du har stilt opp for henne når hun har hatt det tungt.. Ble du virkelig sykemeldt fordi du har støttet henne? Det er jo helt på trynet. Og nå er du bitter fordi du ikke arver noe likevel.

Ganske humoristisk egentlig. La meg gjette, du ønsker nå at det blir slutt mellom hun og kjæresten slik at du får arven likevel? 😂 

Anonymkode: a1291...9f4

[AnonymBruker]

Jeg er enslig,har ingen barn. Tannlegekontoret får arven min! Å det er for at jeg blir mobbet i familien for tannlegeskrekk. Har noen nevøer som tror de automatisk får arven etter meg. Men de viser ingen interesse av meg. Så hvorfor skal de arve alt etter meg? De kritiserer også tannlegekontor jeg går til. Det er så dyrt der. Jeg ser på det som at jeg får hjelp der. Og de forstår seg på min skrekk. Skulle ønske jeg var flue med god hørsel på veggen den dagen testamentet blir lest.

Anonymkode: 2c1c6...6de

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Venninnen min bor ikke sammen kjæresten. De eier hver din leiligheten og har ikke felles økonomi 

Anonymkode: e3fcc...74e

Du har fortsatt likevel mindre du skulle ha sagt om hennes økonomi, enn hva de har. 

Anonymkode: cac81...f22

[Brunello]

Det største sviket fra venninnens side er at hun ikke rakk å dø mens TS sto som begunstiget i testamentet.

[AnonymBruker]

Idiotisk av din venninne å si du skal arve henne. Eneste situasjon det er naturlig og forståelige ville være om hun lå på dødsleiet og døden var nær forestående. Og hvorfor skulle hun dø før deg? Skal du liksom se et lys i den økonomiske tunnelen som er betinget av at hun dør?

Om det var for å vise takknemlighet for at du stilte opp for henne, burde hun heller gitt deg en oppmerksom eller gjort noe veldig bra for det, ikke et løfte om en arv «en gang hvis jeg dør før deg». 
 

Bare legg det til siden og fokuser på å bruke kreftene på deg og dine.

Anonymkode: 37fb7...9d1

[AnonymBruker]

Hvis dere er på samme alder er det en sjanse for at du dør før henne eller at du er flyttet på gamlehjem før hun dør, da hadde du ikke fått noen glede av arven uansett.

Hun må jo dø før noen får noen arv etter henne. Så vært heller glad for at hun er i live og kan være din venninne.

Anonymkode: 34b87...ec2

[AnonymBruker]

Håper du ikke hadde planer om å drepe henne 😳

Anonymkode: 3de0d...dd6

[AnonymBruker]

On 7/10/2021 at 10:23 AM, AnonymBruker said:

Det er vel ikke rart at du blir skuffet, men det er rart du ikke har skjønt at stedatteren hans kommer til å arve henne. Det er helt naturlig. 

Anonymkode: deb75...074

Ikke alltid naturlig, men i de fleste tilfeller blir det kanskje slik ja.

Men TS, jeg har et spørsmål: hvordan ble det sagt den første gangen? I en alvorlig og seriøs samtale? Litt lattermild stemning? Var det en samtale eller bare en bisetning? 

Anonymkode: 2cd76...6ca

[Gjest Torstein]

Folk sier mye rart fra tid til annen. Det eneste som er sikkert er at folk forandrer mening over tid og etter hvert som ting rundt dem forandres.