Amming av barnet på 1 år..

[AnonymBruker]

Jeg roper hurra! Både fordi barnet mitt er ett år, men også fordi jeg endelig kan i følge samvittigheten ovenfor meg selv, KUTTE UT AMMING. Amming har vært en fin reise, men de siste par mnd har det blitt kjipere og kjipere, og når barnet bikket 1’års dagen var det liksom «YES, målet er oppnådd».. barnet derimot, er ikke ferdig med nattamming. Barnet tar ikke smokken, barnet vil ikke ta flasken på natta, han vil bare ta pupp. Dette er ekstremt fortvilende når jeg er så klar for å slutte, og jeg virkelig har begynt å hate ammingen.

Når barnet var tre mnd tenkte jeg, «jeg forstår ikke hvorfor man ikke ammer hvis man har muligheten til det..», og nå ni mnd etterpå, føler jeg meg nesten voldtatt i eget sinn av denne jævla ammingen. Jeg jobber mye(har jobbet ganske lenge, så dette er ingen ny forandring)... jeg er tre mnd på vei med neste, og for hver amming av barnet får jeg mer avsmak - og jeg blir nærmest deprimert av å tenke på å amme et barn til. Vil jo at barnet skal få morsmelk, hvertfall de første pr mnd, men det blir fra flaske. Og jeg skal innføre smokk litt tidligere enn jeg gjorde med barnet jeg har fra før - for jeg holder på å fly på veggen av fortvilelse. Natta er blitt et evig kaos, og jeg får ikke sagt nok hvor mye jeg hater det med ammingen.. 

oppi det hele er det samboer som klager fordi det er så enkelt å bare stappe puppen i kjeften på ungen, så holder barnet kjeft. Jeg vil selvsagt ofre mye for barnet mitt, men det er ikke slik at jeg skal stupe til bunns psykisk fordi jeg skal føle på at jeg må utsette kroppen min for noe jeg over hode ikke vil. Han har ingen forståelse for hvor tungt det er blitt for meg å amme dette barnet, jeg prøver å snakke med han - men jeg har bare konkludert med at han er en mann og kommer mest sannsynlig ALDRI til å forstå. For meg er det mer slitsomt å amme, enn det er å høre på skrikingen «natten igjennom».. samboer klager også over dette her spesielt når det er helg. For da «har han egentlig en mulighet til å sove lenge»... og det gjør meg bare enda mer forbanna. For han er ikke den som må ligge våken hver natt å hate seg selv for å gi trygghet til barnet sitt. 
Skal til HS på onsdag, og jeg kjenner at det er så lenge å vente.. hvordan kan jeg slutte å amme et barn som ikke vil ha smokk, eller flaske? Jeg orker virkelig ikke mer.. og jeg håper jeg slipper å få kommentarer på hvor fæl jeg er som en mor fordi jeg føler meg som jeg gjør når jeg skal gi trygghet til barnet mitt...

alt annet er som regel greit, det er bare denne ammingen som er blitt så vanskelig for meg...

Anonymkode: b5d35...33a

[AnonymBruker]

Du er så absolutt ikke fæl! 

Jeg ammet barnet til det var 13-14mnd. Og synes det var trist å slutte. MEN.. vi hadde sluttet med nattamming for leeeeenge siden... Hvis vi fortsatt drev på med det som 1 åring hadde jeg slitt jeg også. 

Hvor sover barnet? 

Anonymkode: 9edda...44f

[AnonymBruker]

Har du prøvd smokkene fra Bibs? En del babyer, min inkludert, tar kun den typen. Det ble redningen på å kutte nattammingen her. Det og tåteflaske med vann når hn våknet på natten. Jeg hadde en som var veldig avhengig av pupp og hadde mange oppvåkninger, men det gikk overraskende bra å kutte ut nattammingen når jeg kjøpte inn smokker fra Bibs. Babyen trengte kanskje et par uker før hn brukte smokken flittig, men etter det har hn elsket smokken.

Anonymkode: 4de55...788

[AnonymBruker]

Er det en spesiell grunn til at du mistrives så sterkt med ammingen? Du trenger ikke svare, synes ikke du er fæl. Synes det er beundringsverdig og godt gjort av deg å holde ut så lenge når du mistrives så mye. 

 

 

Anonymkode: 23f5d...930

[Trotwood]

Wow, så flink som har holdt ut så lenge! 

Jeg likte heller aldri amming og skjønner virkelig ikke de som synes det er kos, selv om det er praktisk og bra for baby og alt det der. Det er noe dritt. Med første var målet å klare å amme 6 mnd, og vi holdt faktisk på et par mnd lenger, og dødsstolt av det. Da spiste jo barnet grøt så vi ga aldri noe morsmelkerstatning. Når man har ettåring som spiser godt med fast føde og drikker av kopp så trenger dere jo ikke gi noe flaske. 

Også må jo den der mannen din ta seg en bolle da. Han må ta netter hvis du skal få avvent. Vi avvente natt da jeg begynte å jobbe ved 6mnd og det gikk veldig fort når det var manen som tok alle nettene noen dager.

Nå ammer jeg helt fersk andremann, det er kjipe greier, men setter mål om å holde ut 6 mnd med denne og

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg roper hurra! Både fordi barnet mitt er ett år, men også fordi jeg endelig kan i følge samvittigheten ovenfor meg selv, KUTTE UT AMMING. Amming har vært en fin reise, men de siste par mnd har det blitt kjipere og kjipere, og når barnet bikket 1’års dagen var det liksom «YES, målet er oppnådd».. barnet derimot, er ikke ferdig med nattamming. Barnet tar ikke smokken, barnet vil ikke ta flasken på natta, han vil bare ta pupp. Dette er ekstremt fortvilende når jeg er så klar for å slutte, og jeg virkelig har begynt å hate ammingen.

Når barnet var tre mnd tenkte jeg, «jeg forstår ikke hvorfor man ikke ammer hvis man har muligheten til det..», og nå ni mnd etterpå, føler jeg meg nesten voldtatt i eget sinn av denne jævla ammingen. Jeg jobber mye(har jobbet ganske lenge, så dette er ingen ny forandring)... jeg er tre mnd på vei med neste, og for hver amming av barnet får jeg mer avsmak - og jeg blir nærmest deprimert av å tenke på å amme et barn til. Vil jo at barnet skal få morsmelk, hvertfall de første pr mnd, men det blir fra flaske. Og jeg skal innføre smokk litt tidligere enn jeg gjorde med barnet jeg har fra før - for jeg holder på å fly på veggen av fortvilelse. Natta er blitt et evig kaos, og jeg får ikke sagt nok hvor mye jeg hater det med ammingen.. 

oppi det hele er det samboer som klager fordi det er så enkelt å bare stappe puppen i kjeften på ungen, så holder barnet kjeft. Jeg vil selvsagt ofre mye for barnet mitt, men det er ikke slik at jeg skal stupe til bunns psykisk fordi jeg skal føle på at jeg må utsette kroppen min for noe jeg over hode ikke vil. Han har ingen forståelse for hvor tungt det er blitt for meg å amme dette barnet, jeg prøver å snakke med han - men jeg har bare konkludert med at han er en mann og kommer mest sannsynlig ALDRI til å forstå. For meg er det mer slitsomt å amme, enn det er å høre på skrikingen «natten igjennom».. samboer klager også over dette her spesielt når det er helg. For da «har han egentlig en mulighet til å sove lenge»... og det gjør meg bare enda mer forbanna. For han er ikke den som må ligge våken hver natt å hate seg selv for å gi trygghet til barnet sitt. 
Skal til HS på onsdag, og jeg kjenner at det er så lenge å vente.. hvordan kan jeg slutte å amme et barn som ikke vil ha smokk, eller flaske? Jeg orker virkelig ikke mer.. og jeg håper jeg slipper å få kommentarer på hvor fæl jeg er som en mor fordi jeg føler meg som jeg gjør når jeg skal gi trygghet til barnet mitt...

alt annet er som regel greit, det er bare denne ammingen som er blitt så vanskelig for meg...

Anonymkode: b5d35...33a

Du høres ut som et sjarmtroll. 

Anonymkode: 52b1e...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du høres ut som et sjarmtroll. 

Anonymkode: 52b1e...e66

Ja det tenkte jeg også. Ble mer bekymret for språket ditt og hvordan du fremstår som person, enn at du ønsker å slutte med ammingen. -Stappe puppen i kjeften på ungen, så holder barnet kjeft. Og at du er forbanna fordi du må gi trygghet til ungen... 

Noen burde virkelig ikke ha barn! 

Anonymkode: 2cf5d...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det tenkte jeg også. Ble mer bekymret for språket ditt og hvordan du fremstår som person, enn at du ønsker å slutte med ammingen. -Stappe puppen i kjeften på ungen, så holder barnet kjeft. Og at du er forbanna fordi du må gi trygghet til ungen... 

Noen burde virkelig ikke ha barn! 

Anonymkode: 2cf5d...056

Ja, og du er et godt eksempel på nettopp det. 

Anonymkode: cf190...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du prøvd smokkene fra Bibs? En del babyer, min inkludert, tar kun den typen. Det ble redningen på å kutte nattammingen her. Det og tåteflaske med vann når hn våknet på natten. Jeg hadde en som var veldig avhengig av pupp og hadde mange oppvåkninger, men det gikk overraskende bra å kutte ut nattammingen når jeg kjøpte inn smokker fra Bibs. Babyen trengte kanskje et par uker før hn brukte smokken flittig, men etter det har hn elsket smokken.

Anonymkode: 4de55...788

Det er jo ikke lurt å bytte pupp med smokk når barnet ikke har tatt smokk før! 

Anonymkode: 52b1c...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg roper hurra! Både fordi barnet mitt er ett år, men også fordi jeg endelig kan i følge samvittigheten ovenfor meg selv, KUTTE UT AMMING. Amming har vært en fin reise, men de siste par mnd har det blitt kjipere og kjipere, og når barnet bikket 1’års dagen var det liksom «YES, målet er oppnådd».. barnet derimot, er ikke ferdig med nattamming. Barnet tar ikke smokken, barnet vil ikke ta flasken på natta, han vil bare ta pupp. Dette er ekstremt fortvilende når jeg er så klar for å slutte, og jeg virkelig har begynt å hate ammingen.

Når barnet var tre mnd tenkte jeg, «jeg forstår ikke hvorfor man ikke ammer hvis man har muligheten til det..», og nå ni mnd etterpå, føler jeg meg nesten voldtatt i eget sinn av denne jævla ammingen. Jeg jobber mye(har jobbet ganske lenge, så dette er ingen ny forandring)... jeg er tre mnd på vei med neste, og for hver amming av barnet får jeg mer avsmak - og jeg blir nærmest deprimert av å tenke på å amme et barn til. Vil jo at barnet skal få morsmelk, hvertfall de første pr mnd, men det blir fra flaske. Og jeg skal innføre smokk litt tidligere enn jeg gjorde med barnet jeg har fra før - for jeg holder på å fly på veggen av fortvilelse. Natta er blitt et evig kaos, og jeg får ikke sagt nok hvor mye jeg hater det med ammingen.. 

oppi det hele er det samboer som klager fordi det er så enkelt å bare stappe puppen i kjeften på ungen, så holder barnet kjeft. Jeg vil selvsagt ofre mye for barnet mitt, men det er ikke slik at jeg skal stupe til bunns psykisk fordi jeg skal føle på at jeg må utsette kroppen min for noe jeg over hode ikke vil. Han har ingen forståelse for hvor tungt det er blitt for meg å amme dette barnet, jeg prøver å snakke med han - men jeg har bare konkludert med at han er en mann og kommer mest sannsynlig ALDRI til å forstå. For meg er det mer slitsomt å amme, enn det er å høre på skrikingen «natten igjennom».. samboer klager også over dette her spesielt når det er helg. For da «har han egentlig en mulighet til å sove lenge»... og det gjør meg bare enda mer forbanna. For han er ikke den som må ligge våken hver natt å hate seg selv for å gi trygghet til barnet sitt. 
Skal til HS på onsdag, og jeg kjenner at det er så lenge å vente.. hvordan kan jeg slutte å amme et barn som ikke vil ha smokk, eller flaske? Jeg orker virkelig ikke mer.. og jeg håper jeg slipper å få kommentarer på hvor fæl jeg er som en mor fordi jeg føler meg som jeg gjør når jeg skal gi trygghet til barnet mitt...

alt annet er som regel greit, det er bare denne ammingen som er blitt så vanskelig for meg...

Anonymkode: b5d35...33a

Jeg har ingen gode råd, men vil bare gi en motsetning til de to anonyme eklingene over her. Når jeg var gravid med første så møtte jeg en annen gravid på noen treff på føden, som sa at hun ikke ønsket å amme nettopp fordi hun ikke taklet tanken på at kroppen hennes, puppene hennes, ikke var hennes. Hun følte seg distansert fra ammingen fordi det føltes så feil for henne. Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke klarte å forstå hva hun mente, for man skal jo ta vare på en baby og det skal jo være hovedfokuset, men jeg tenkte at hun kanskje hadde sine grunner. Hun var likevel åpen for å prøve, og vi endte faktisk opp på samme barselgruppe når babyene kom til verden. Jeg husker hvor malplassert hun så ut når hun prøvde å amme babyen sin foran oss andre, jeg så at det føltes helt feil for henne. Det gikk noen uker, mnd, før hun gikk helt over på flaske og mme. Hun ble en helt annen person. Hun var så komfortabel i rollen sin, og hun strålte og sprudlet og babyen var en blid kraftklump. 

Jeg ammet til barnet var 13-14 mnd, men kun om morgenen fra hun var 11-12 mnd. Og hun tok smokk. Og jeg er 100% sikker på at jeg hadde følt det samme som deg om hun ikke tok smokk, og nattammet enda etter så lang tid. Jeg tenker mannen din må med på helsestasjonen å legge en konkret plan sammen med deg og helsesøster om ammeslutt. Han må på banen, og han kan føle hva han vil om det hele inni seg, men han må fint holde kjeft og ta sin del av jobben nå. 

Anonymkode: cf190...a8f

[AnonymBruker]

Ja, mannen må på banen å hjelpe. Jeg ammet faktisk til 21 mnd, men sluttet med nattamming ved 7 1/2 mnd da pappaen begynte perm og tok da alle netter. Hadde også blitt sliten av nattamming så lenge som deg. Syns mannen skal bli med på HS og legge en plan sammen. Og vær helt ærlig med hva du føler. Du er i tillegg gravid igjen, så det blir vel ekstra slitsomt pga det.

Lykke til  

Anonymkode: 1f644...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ja det tenkte jeg også. Ble mer bekymret for språket ditt og hvordan du fremstår som person, enn at du ønsker å slutte med ammingen. -Stappe puppen i kjeften på ungen, så holder barnet kjeft. Og at du er forbanna fordi du må gi trygghet til ungen... 

Noen burde virkelig ikke ha barn! 

Anonymkode: 2cf5d...056

Jeg regner jo med at du ikke alltid er like pen i språket når du sitter på badet i tårer full av fortvilelse heller. Eller er du en sankt som gjør alt rett og føler og snakker alt bra hele tiden?:) holdningen din om at jeg ikke burde ha barn fordi barnet er ett år, og jeg blir så knust av amminingen sier jo mer om hvor trangsynt du er da.. men det er nå sikkert bare noe jeg tenker. Du har nok all grunn til å være bekymret:)

TS.

Anonymkode: b5d35...33a

[AnonymBruker]

Har ikke noen gode råd, men ville bare sende en klem. Så imponerende at du har ammet så lenge til tross for omstendighetene, og det viktigste er selvsagt at du har det bra. Ta mannen med på helsestasjonen og forklar situasjonen der, så får han kanskje litt perspektiv på ting 

Anonymkode: 762a7...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke lurt å bytte pupp med smokk når barnet ikke har tatt smokk før! 

Anonymkode: 52b1c...5dc

Hva mener du med det? At ikke det går? Min tok ikke smokk før hn var mange måneder og jeg oppdaget Bibs. Deretter kuttet jeg ut nattammingen og ga smokk.

Anonymkode: 4de55...788

[AnonymBruker]

For det første har du all grunn til å være stolt av deg selv! Heia deg som har holdt ut og holder ut😊 

Så: her må du sette mannen på plass og gi klar beskjed om at han må ta noen netter, at det også er hans barn og at selv om han liker å sove, så har ikke du fått lov å sove natten igjennom på over ett år, så han får værsågod å stille opp! 

Venninnen min reiste bort en helg på hytta med moren sin, så måtte far bare ta over ansvaret den helgen. Han klarte det med glans. Første natta hadde vært slitsom, men etter det gikk det fint. Barnet sov da på eget rom først 😉 De "forberedte" barnet i en ukes tid før, snakket om det og kortet ned på ammetiden om natta (20 minutter, så 15, så 10, så 5 og så dro hun). 

Jeg ammet ikke i det hele tatt. Puppen min er laget sånn at den trekker seg inn når noen sutter på den, så ungen fikk ikke tak. Masse melk, men bare helvete å få det til, så det droppa vi etter 2 dager på barsel. Her har fqr måttet stå opp halvparten av gangene om natta for å gi mat på flaske 😉 Det er tips til nestemann - pump deg på kvelden og få far til å gi hvertfall et av måltidene på flaske ila. Natta 😊

Anonymkode: 43cf2...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva mener du med det? At ikke det går? Min tok ikke smokk før hn var mange måneder og jeg oppdaget Bibs. Deretter kuttet jeg ut nattammingen og ga smokk.

Anonymkode: 4de55...788

Jeg har prøvd samme type smokk som bibs, og han vil ikke ha. Har prøvd å få han til å leke med de først så han forstår konseptet, men er ikke interessert.. og skal jeg være ærlig er jeg såpass desperat at jeg skulle bare så ønske at han plutselig bare tok smokken... 

Anonymkode: b5d35...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva mener du med det? At ikke det går? Min tok ikke smokk før hn var mange måneder og jeg oppdaget Bibs. Deretter kuttet jeg ut nattammingen og ga smokk.

Anonymkode: 4de55...788

Jeg mener at det er unødvendig av å gjøre et barn på over ett år avhengig av smokk! Barnet har jo tenner og smokk er ikke bra for tannstillingen!

Anonymkode: 52b1c...5dc

[Gjest Anonymus Notarius]

Du må avvenne ungen. Langt fra alle slutter av seg selv. Nattavvenning er veldig effektivt dersom du får far (eller en annen voksen dersom dere ikke bor sammen) til å ta alle nattoppvåkninger. Da er det smokk og byssing, men null pupp eller kontakt med mor. Etter noen dager (tok bare to med den ene av mine) slutter de å våkne så ofte, og mange begynner å sove natta gjennom. Det er ikke meninga at en 1-åring skal ammes om natta. Du lager jo masse jobb for deg selv, ikke rart du blir sliten.

[Gjest Albbas]

Det er helt normalt med sterk aversjon mot amming når man er gravid. 

Mannen din bør komme på banen og bidra med nattavvenning. Det blir noen fæle netter, men når det er overstått tenker du kanskje at dette skulle dere gjort lenge før... Ta en alvorsprat med mannen, det er ikke sunt for tilknytningen at du ammer på tross av egne følelser. ❤️

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, ammer selv et barn på over 1 år og det kan være heftig til tider, selv om vi har kuttet ut nattammingen. Spesielt heftig er det nok siden du også er gravid, og heller ikke får støtte fra mannen din 😓Husker det var enda verre da eldste ammet, for hun var enda mer avhengig, og da spesielt på natt. Ble nesten gal i hodet til tider, men klarte ikke å slutte tvert heller da hun var så avhengig (fant ut senere at hun nok har slitt med mageplager hele livet, det hjalp nok ikke på!).

Har bare et spørsmål - kan du muligens ha magnesiummangel? Har lest at dette kan forsterke aversjonen mot amming. Har full forståelse for at du er lei nå, men det er jo mulig at mangel på magnesium forsterker følelsene dine veldig. Amming av neste barn trenger kanskje ikke nødvendigvis å bli så ille, selv om du føler at det tærer veldig på deg å amme nå.

I tillegg har du kanskje mindre melk nå på grunn av svangerskapet? Ammet selv frem til jeg var omtrent 3 måneder på vei, og merket godt at jeg ble lettere irritert og lei av ammingen når mengden melk ble redusert.

Anonymkode: 55dc1...18f