Han gjør alt annet enn han lover

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som jeg elsker høyt. Vi har to barn sammen, hus, katt og alt annet med. 
 

Vi slitet veldig med parforholdet, som venner fungerer vi. Delvis.
Men det er minimalt med nærhet. Ting som et kyss, en klem, et stryk på ryggen eller det å sitte ved siden av hverandre i sofaen og se noe sammen er sjeldent vi gjør. 
Det samme med sex og annen intimitet. Det har blitt minimalt med kommunikasjon også. 
 

og det er ikke fordi jeg ikke vil, men han viser ingen interesse. Det kan måneder eller uker uten noe av det nevnte over skjer. 
Vi har gått i terapi, hvor dette var «hans» problem, som han måtte jobbe med. Det er nå 1år siden terapien. 
Han var nemlig ikke sånn her før, det har blitt gradvis værre i løpet av 2år.

jeg selv jobber med mitt også, vi har jo begge bidratt til dette tullet. Men han holder igjen.. og nå har det gått så lenge. Så utrolig lenge uten nærhet. Eller god kommunikasjon. 
Jeg går til psykolog for å jobbe meg forbi mitt. Men han står på stedet hvil. Ingen interesse for terapi og gjør ikke en aktiv langvarig endring.  

jeg har forklart tydelig, på alle mulige måter, at jeg ønsker mer nærhet. Mer sex. Mer kyss. Mer klem. Mer av å snakke sammen. Jeg savner å bare stirre han i øyene og fortelle han at jeg elsker han for han. 
Om jeg forsøker nå så får jeg ikke kontakt, han sier «deg å» og ser heller på telefonen eller noe annet. Å sette seg ned med meg er det siste han vil. 
 

De eneste gangene jeg får oppmerksomheten er hvis jeg skriver melding til han, og «krever» svar. For jeg er knust over situasjonen og føler vi kommer til å ha det bedre separat. 
Da sier han alt det riktige. Han forstår meg. Han ønsker det samme. Han skal jobbe bedre med ting. 
Der og da føles det så godt og jeg vil tro han. 
 

Men så går det en uke.. to uker.. tre, fire og fem uker.. ingen endring. 
Han bruker heller tiden på å fiske. Eller skru bil. Og jeg ender alene. Vil jeg på stranda med barna så ender jeg med å dra alene. Vil jeg se film må jeg se alene. Hvis vi får barnefri ender det med at jeg er alene. Han fisker heller. 

Minner jeg han på det han lovte så sier han at han gjør det. Men jeg får det ikke med meg. Men jeg vet jo at vi ikke har kysset på en uke. Ikke en klem. Ikke sex på flere måneder. Jeg har sett en sesong med Games Of Thrones alene.. Han vil ikke se, og ikke kommer han med innspill hvis han vil se noe annet. jeg er alene.
Jeg forklarer dette, og da blir det krangling. For jeg maser. Og klager. Ingenting er bra nok. Og da gråter jeg, for jeg føler meg egentlig ikke kravstor. Men det blir for mye for han. Selv om han selv sier at det ikke er for mye. Men han blir sint på meg. Spesielt om jeg gråter, eller blir lei meg. Det trigger han. Jeg gråt ikke slik tidligere, dette har kommet den siste tiden. 
 

hadde han sagt at han syntes det var for mye så er det greit. da forstår jeg mer. Men han nekter og sier at han vil ha det bedre. Mer sex, bedre kommunikasjon og mer kvalitetstid sammen. Men det er bare ord.. 

Dere som står på utsiden og leser dette. Hjelp meg å tolke. Tidligere, spesielt for 1år siden så maste jeg. Og kverulerte for å få denne nærheten. Klagde. 
Men jeg gikk, og går enda i terapi. Og det har sluttet å være på samme måte. Jeg venter i uker. Jeg flørter, kler meg penere. Jeg har gått ned 18kg og ligner nesten helt på den jeg var når vi møttes. 
Jeg lar han styre med hobbyer uten å si noe. 
Men på et tidspunkt må jeg si noe. 
Jeg føler at han sier med handling at han ikke vil dette, vil vekk fra meg. Men det han sier er det motsatte. 
 

Anonymkode: c539e...fb9

[AnonymBruker]

Jeg enser at HAN vil ut av forholdet, men tør ikke ta det siste steget. Han gir faen, og håper nok at DU skal "ordne opp" med å gå ut av forholdet. Du betyr ikke noe for han lenger.

Anonymkode: 7608a...03d

[Nymerïa]

Han har jo åpenbart ikke lyst på det samme som deg. Er nærhet med han verdt noe for deg når du vet at han ikke har lyst?

Jeg er fryktelig lei for at du opplever dette, jeg kan ikke tenke meg at du fortjener noe slikt. Men det endrer ikke saken.

[PM75]

Jeg har bare et siste forslag til deg som du kan vurdere å prøve. Og det er rett og slett å flytte fokuset bort fra han og til deg. Lev livet som om du er alenemor. Planlegg alt med ungene uten han. Planlegg egen fritid uten han. Dyrk egne interesser, fellesskap med familie og venner osv. Enten så føler han seg utenfor etter en stund og «banker på» for å komme inn i familielivet, eller så blir det tydelig at han er uinteressert. Fordelen med denne metoden er at du uansett utfall vil kunne få bedre dager. 

[AnonymBruker]

Hei ts her, takk for innspill og deres tanker ❤️
 

Jeg tenker det er et veldig godt forslag å leve som en alenemor. Bare fokusere på meg og barna. Jeg har gjort litt av det i det siste, men jeg får jobbe videre med det 👍🏻

Men jeg ser også tydelig at handlingene hans forteller at han ikke er interessert  

Jeg følte særlig på det nå.

Hadde ikke sett han siden jeg gikk for å legge barna kl 20. Jeg kom opp i stua kl 22:30 og han var vekk. 
Så jeg la meg ned på sofaen for å snakke med mitt indre barn (en del av jobben jeg gjør for meg selv). 

Han dukker plutselig opp, og sier han er sliten. Jeg reiser meg opp, sier at han gjerne må legge seg om han trenger det. 
Neida, han satt seg inntil meg og kysset meg. Og det var så godt. Samtidig så gjør det vondt, for jeg merker så godt lengselen etter nærhet. Vi sier ingenting der og da, for det skjedde egentlig litt fort. 

Så reiser han seg, og flyttet seg til andre enden av sofaen. Også setter han på film. Jeg spør hva han skal se. 
ingen svar, og jeg lar vær å si noe mer. I tilfelle jeg virker masete. 

filmen starter og han sier han liker denne filmen for det minner han om hjembyen hans. Jeg sier at jeg forstår det og byen hans er jo veldig fin, og Jeg flirer og sier at jeg har møtt han ene skuespilleren i filmen. 
Ingen svar da heller.. 

jeg hvisker «hørte du meg?» 

- ja. Svarer han. 

Jeg svarer «åja, okei».
og ikke noe mer ble sagt. 
Han enset meg ikke når jeg gikk ned nå. 

Det å sitte i hver sin ende av sofaen og se film er i seg selv ikke ille. Mange gjør det og koser seg. 

Men mangelen på kommunikasjon. Og følelsen av å bli ignorert gjør at det hele blir ensomt. 
Jeg vil ikke si noe i tilfelle jeg ødelegger noe. For han sier jeg maser sånn, og ingenting er bra nok for meg, når vi krangler. Og det jeg sier blir egentlig stort sett ignorert. 

Jeg satte veldig pris på det kysset. Men jeg ønsker at det var noe mer. En liten samtale. Kanskje holde litt mer rundt meg. Kanskje et kyss til? Bare det å bli anerkjent. 
 

Anonymkode: c539e...fb9

[AnonymBruker]

Han gir deg noen drypp her og der, nesten verre enn å ikke gjøre noe.

Synes du skal gjøre som PM75 foreslår, men også finne en måte å stenge han ute slik at han ikke kan komme med disse dryppene sine.

Alt, eller ingenting.

Anonymkode: d6809...a33

[AnonymBruker]

Ts her. 
Jeg får bare fokusere på meg selv ja. 
og ja, det han gir er små drypp, det er det som holder meg gående. Og det han sier når han «lover» å gi mer kjærlighet og oppmerksomhet til forholdet. Jeg vil så inderlig at det blir som før. De første 3 årene var ikke perfekte, men de var i det minste mye mer kjærlige. Og han Ville snakke med meg. Og prøvde å forstå hvis det var noe. Selv om han ikke gjorde det, så prøvde han. 
Hvertfall i motsetning til de siste 2 årene nå. 
 

det er nok de små dryppene han også ser på som den delen jeg ikke ser.  Men 1 kyss på en uke? 
Sex en gang på flere mnd? Han gikk fra å ville ha sex 5 dager i uka, til å plutselig ikke ha på uker og måneder.. Jeg får det bare ikke til å stemme. Det endret seg så fort, og henter seg ikke inn igjen. 
Han får tilbudet, jeg kunne lett hatt sex 5-6 ganger i uken. Og jeg kjøper til og med sexy undertøy. Han sier bare «så fin!» også pusler han videre med sitt. 
sukk, blir nok en natt med vibratoren på meg 🤦🏻‍♀️ 

Anonymkode: c539e...fb9

[AnonymBruker]

Hjelpe meg. Kan ikke si annet enn at det høres ut akkurat som her.. Fungerer litt bedre når jeg ikke maser. Men ja..

Anonymkode: 8608e...b98

[AnonymBruker]

Kjedelig at vi er flere ja 🤷🏻‍♀️
Han sover på sofaen (han sover bedre der, og det fungerer fint når han står vakt på jobb og kan bli ringt midt på natta. Men han gjør ikke det nå). 
Så satt jeg meg inntil han og spurte om en klem. - okei, i ti sekunder. sa han. Og det fikk jeg. 

nå er jeg nede igjen, med begge barna i senga. Og tårene bare triller. Jeg må bare fokusere mer på meg selv.

Men det å kjenne varmen fra kroppen hans mot meg er et stort savn altså. Eller legge hodet inntil brystkassa hans, og kjenne pusten hans. Haha skulle tro han var død sånn som jeg skriver nå 🤦🏻‍♀️
Jeg får bare legge meg nå. Fokusere på god søvn, jobbe med meg selv, fortsette vektnedgangen (det hjelper meg utrolig mye psykisk) og fokusere på barna. 
 

-ts

Anonymkode: c539e...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kjedelig at vi er flere ja 🤷🏻‍♀️
Han sover på sofaen (han sover bedre der, og det fungerer fint når han står vakt på jobb og kan bli ringt midt på natta. Men han gjør ikke det nå). 
Så satt jeg meg inntil han og spurte om en klem. - okei, i ti sekunder. sa han. Og det fikk jeg. 

nå er jeg nede igjen, med begge barna i senga. Og tårene bare triller. Jeg må bare fokusere mer på meg selv.

Men det å kjenne varmen fra kroppen hans mot meg er et stort savn altså. Eller legge hodet inntil brystkassa hans, og kjenne pusten hans. Haha skulle tro han var død sånn som jeg skriver nå 🤦🏻‍♀️
Jeg får bare legge meg nå. Fokusere på god søvn, jobbe med meg selv, fortsette vektnedgangen (det hjelper meg utrolig mye psykisk) og fokusere på barna. 
 

-ts

Anonymkode: c539e...fb9

Håper at ting blir bedre snart

Anonymkode: 49a4c...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har gått i terapi, hvor dette var «hans» problem, som han måtte jobbe med. Det er nå 1år siden terapien. 
Han var nemlig ikke sånn her før, det har blitt gradvis værre i løpet av 2år.

Har han vært hos  fastlegen for dette med forandringene? Kan det være en medisinsk årsak til at han endret seg? Jeg synes at det bør utredes. Hvor gammel er han ca?

Anonymkode: 49a4c...528

[AnonymBruker]

Forandringer kan skyldes medisinske tilstander i hjernen. Hjernesvulst f.eks.

Hva har han selv sagt om forandringene og har han sagt noe om årsaken til at han forandret seg?

Hvis du spør han om ting som han gjorde før og som han ikke gjør nå (f.eks det å holde rundt hverandre og intimitet og sex og det å prate sammen), og du spør om han likte å gjøre det før (da han gjorde det mye) og du spør om han ikke liker å gjøre det nå og om hvorfor han eventuelt ikke liker å gjøre det nå, hva sier han?

Er han deprimert?

Har noe skjedd i livet hans?

Anonymkode: 49a4c...528

[AnonymBruker]

Har han forandret seg ovenfor barna og og din og hans familie og venner også? Har noen av de merket endringer i hans væremåte?

Anonymkode: 49a4c...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har han vært hos  fastlegen for dette med forandringene? Kan det være en medisinsk årsak til at han endret seg? Jeg synes at det bør utredes. Hvor gammel er han ca?

Anonymkode: 49a4c...528

Vi er 28 begge to. 
Det er mulig det er noe pga kroppen, vi begge la på oss ca 20kg (det er mye ja, I know) men vi har gått ned nesten alt igjen nå. Mulig det endret noe for han? Ellers har ingenting nytt skjedd i livene våre, eller hans alene. 

Han skal være frisk. Fornøyd når han får gjøre hobbyene sine. Hyggelig med naboer. Får henge med venner så mye han vil. Familien min elsker han, han er svigemors drøm. Barna våre har ikke sagt noe, eller gitt antydning til at det er noe uvanlig. Utenom hvis vi har hatt det skikkelig dritt så blir han fortere grinete over ting. 
En kompis har kommentert at han er vanskelig, skal ha ting på sin måte. Dette sa han når vi hadde en fortrolig samtale, hvor jeg fortalte om problemene. Men det er nok ikke noe nytt. 
 

Når jeg spør om hvorfor om ting sier han at vi har to barn, og da blir ting slik. Eller så nekter han for at det er sånn her. og hvis jeg prøver å utdype samtalen for en bedre forståelse over ting blir han sint på meg. For da betyr det at jeg ikke vil godta det han sier. Men jeg forstår bare ikke! 

Og ja - man blir sliten. Men vi begge jobber fult. Og jeg er den som tar hovedansvar for barna fra kl 18. Det er pga jobben hans. han er hjemme altså, men må være tilgjengelig i tilfelle han trengs. 
Fra vi er hjemme ca 15.30 og frem til 18 er det felles ansvar. 
Jeg er likevel klar for sex. Flere ganger i uken. Og villig til kos, kyss og klem. Det er helt likt for meg som før disse 2 årene. Jeg elsker han og vil ha nærhet uavhengig av alt tullet vårt. 
 

Men om han ikke vil mer er det greit.. Dette har jeg sagt tydelig. Men da sier han at han liker kos og sex, akkurat som før. Han har like mye lyst, men er sliten. Også sier han at han er tiltaksløs. Men skal skjerpe seg. Og ting skal selvsagt ikke være sånn her. Og han vil gjerne ha mer sex osv. Og forteller meg hvor høyt han elsker meg, at det ikke er noe galt med meg osv. Men dette sier han kun når jeg er på randen til å dra. 

Men så går ukene da. Uten kommunikasjon. Sex, eller noen form for intimitet. Mye avvisning. Kan sende han nudes og får kun «☺️« i svar.  Ingen berøring eller noe. Samme hvis jeg sier rett ut at jeg vil ha sex. 
Nevner jeg problemene litt sånn enkelt blir han sint. Nekter for at ting er som de er, nekter for at han er avvisende. Nekter for alt, jeg er den vanskelige. Ingenting er bra nok for meg. 
Han kan være hard i stemmen mot meg, også gå ut døra og være super hyggelig mot naboen i neste sekund. Og jeg har nevnt dette for han. Han nekter helt. 
 

også går det en stund så tilstår han, sier at det jeg sier er sant.. Jeg blir helt surrete.. Noen ganger når han gjør det der tviler jeg litt på min egen virkelighet. 

Anonymkode: c539e...fb9

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal dra. Gjerne med barna en uke, men kanskje du rett og slett bør dra avgårde en uke uten mann og barn. Har du en venninne du kunne dratt til, jentetur el.l.? Det høres ut som han tar deg for gitt, kanskje han hadde fått en oppvekker om dere fikk litt avstand? Om du tar med barna kan det slå litt begge veier, mulig han bare ser godene ved å få tid for seg selv. Evt at han savner familielivet / dere og kjenner på en ensomhet. Jeg tror kanskje han har så mye tid til seg og sitt at det bedre hadde vært om du dro uten barna, fikk deg en husmorferie, og at han må stå på litt. Så kanskje han skjønner å verdsette alt du bidrar med/slutter å ta deg som en selvfølge?

Anonymkode: d47cd...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han får tilbudet, jeg kunne lett hatt sex 5-6 ganger i uken. Og jeg kjøper til og med sexy undertøy. Han sier bare «så fin!» også pusler han videre med sitt. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han sover på sofaen (han sover bedre der, og det fungerer fint når han står vakt på jobb og kan bli ringt midt på natta. Men han gjør ikke det nå). 
Så satt jeg meg inntil han og spurte om en klem. - okei, i ti sekunder. sa han. Og det fikk jeg. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mye avvisning. Kan sende han nudes og får kun «☺️« i svar.  Ingen berøring eller noe. Samme hvis jeg sier rett ut at jeg vil ha sex. 

Må jo si at ut fra det du skriver i siste innleggene, så får jeg et inntrykk av at du pusher fyren nokså hardt, enda han gir fint lite tilbake.

Hadde jeg fått så lite av en mann f.eks., så ville jeg gjort full retrett, helt til jeg merket at han kom etter. Og hadde noen gjort dette mot meg, så hadde jeg følt meg kvalt, fordi jeg ville opplevd den andre som lite respektfull overfor både meg og overfor seg selv. Da er det rett og slett utrolig vanskelig å kjenne varme følelser.

Alle sosiale relasjoner er avhengig av en balanse, som en dumphuske hvor begge to er omtrent like tunge og begge to får muligheten til å skyve fra med nokså stor enkelhet. Ellers vil man fort ende med stillstand og den ene i bakken. 

Jeg setter en knapp på at det er noe sånt som dette som har fått utvikle seg over tid, og at du ville hatt nytte av å trekke deg helt tilbake og være kald. Både for din egen skyld og for hans.

Du kan jo bruke tiden på å reflektere over hvofor du gir mye mer enn du får tilbake. 

Anonymkode: d6809...a33

[AnonymBruker]

Huff, dette høres ikke godt ut, ts.  Kanskje dere ville hatt godt av litt tid fra hverandre? 
Hadde jeg vært i samme situasjon som deg, tror jeg ikke at jeg ville holdt ut. Ingen nærhet og det å stadig bli ignorert ville fått meg til å gå. 

Anonymkode: afbc9...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei ts her, takk for innspill og deres tanker ❤️
 

Jeg tenker det er et veldig godt forslag å leve som en alenemor. Bare fokusere på meg og barna. Jeg har gjort litt av det i det siste, men jeg får jobbe videre med det 👍🏻

Men jeg ser også tydelig at handlingene hans forteller at han ikke er interessert  

Jeg følte særlig på det nå.

Hadde ikke sett han siden jeg gikk for å legge barna kl 20. Jeg kom opp i stua kl 22:30 og han var vekk. 
Så jeg la meg ned på sofaen for å snakke med mitt indre barn (en del av jobben jeg gjør for meg selv). 

Han dukker plutselig opp, og sier han er sliten. Jeg reiser meg opp, sier at han gjerne må legge seg om han trenger det. 
Neida, han satt seg inntil meg og kysset meg. Og det var så godt. Samtidig så gjør det vondt, for jeg merker så godt lengselen etter nærhet. Vi sier ingenting der og da, for det skjedde egentlig litt fort. 

Så reiser han seg, og flyttet seg til andre enden av sofaen. Også setter han på film. Jeg spør hva han skal se. 
ingen svar, og jeg lar vær å si noe mer. I tilfelle jeg virker masete. 

filmen starter og han sier han liker denne filmen for det minner han om hjembyen hans. Jeg sier at jeg forstår det og byen hans er jo veldig fin, og Jeg flirer og sier at jeg har møtt han ene skuespilleren i filmen. 
Ingen svar da heller.. 

jeg hvisker «hørte du meg?» 

- ja. Svarer han. 

Jeg svarer «åja, okei».
og ikke noe mer ble sagt. 
Han enset meg ikke når jeg gikk ned nå. 

Det å sitte i hver sin ende av sofaen og se film er i seg selv ikke ille. Mange gjør det og koser seg. 

Men mangelen på kommunikasjon. Og følelsen av å bli ignorert gjør at det hele blir ensomt. 
Jeg vil ikke si noe i tilfelle jeg ødelegger noe. For han sier jeg maser sånn, og ingenting er bra nok for meg, når vi krangler. Og det jeg sier blir egentlig stort sett ignorert. 

Jeg satte veldig pris på det kysset. Men jeg ønsker at det var noe mer. En liten samtale. Kanskje holde litt mer rundt meg. Kanskje et kyss til? Bare det å bli anerkjent. 
 

Anonymkode: c539e...fb9

Du bruker 2,5 t på å legge barna og etterpå legger du deg på sofaen og prater med ditt indre barn..... Ikke rart han har gått lei. Du overanalyserer alt og virker litt skrullete og needy. 

Anonymkode: 4892b...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi er 28 begge to. 
Det er mulig det er noe pga kroppen, vi begge la på oss ca 20kg (det er mye ja, I know) men vi har gått ned nesten alt igjen nå. Mulig det endret noe for han? Ellers har ingenting nytt skjedd i livene våre, eller hans alene. 

Han skal være frisk. Fornøyd når han får gjøre hobbyene sine. Hyggelig med naboer. Får henge med venner så mye han vil. Familien min elsker han, han er svigemors drøm. Barna våre har ikke sagt noe, eller gitt antydning til at det er noe uvanlig. Utenom hvis vi har hatt det skikkelig dritt så blir han fortere grinete over ting. 
En kompis har kommentert at han er vanskelig, skal ha ting på sin måte. Dette sa han når vi hadde en fortrolig samtale, hvor jeg fortalte om problemene. Men det er nok ikke noe nytt. 
 

Når jeg spør om hvorfor om ting sier han at vi har to barn, og da blir ting slik. Eller så nekter han for at det er sånn her. og hvis jeg prøver å utdype samtalen for en bedre forståelse over ting blir han sint på meg. For da betyr det at jeg ikke vil godta det han sier. Men jeg forstår bare ikke! 

Og ja - man blir sliten. Men vi begge jobber fult. Og jeg er den som tar hovedansvar for barna fra kl 18. Det er pga jobben hans. han er hjemme altså, men må være tilgjengelig i tilfelle han trengs. 
Fra vi er hjemme ca 15.30 og frem til 18 er det felles ansvar. 
Jeg er likevel klar for sex. Flere ganger i uken. Og villig til kos, kyss og klem. Det er helt likt for meg som før disse 2 årene. Jeg elsker han og vil ha nærhet uavhengig av alt tullet vårt. 
 

Men om han ikke vil mer er det greit.. Dette har jeg sagt tydelig. Men da sier han at han liker kos og sex, akkurat som før. Han har like mye lyst, men er sliten. Også sier han at han er tiltaksløs. Men skal skjerpe seg. Og ting skal selvsagt ikke være sånn her. Og han vil gjerne ha mer sex osv. Og forteller meg hvor høyt han elsker meg, at det ikke er noe galt med meg osv. Men dette sier han kun når jeg er på randen til å dra. 

Men så går ukene da. Uten kommunikasjon. Sex, eller noen form for intimitet. Mye avvisning. Kan sende han nudes og får kun «☺️« i svar.  Ingen berøring eller noe. Samme hvis jeg sier rett ut at jeg vil ha sex. 
Nevner jeg problemene litt sånn enkelt blir han sint. Nekter for at ting er som de er, nekter for at han er avvisende. Nekter for alt, jeg er den vanskelige. Ingenting er bra nok for meg. 
Han kan være hard i stemmen mot meg, også gå ut døra og være super hyggelig mot naboen i neste sekund. Og jeg har nevnt dette for han. Han nekter helt. 
 

også går det en stund så tilstår han, sier at det jeg sier er sant.. Jeg blir helt surrete.. Noen ganger når han gjør det der tviler jeg litt på min egen virkelighet. 

Anonymkode: c539e...fb9

Hvor mange år etter at dere flyttet sammen, endret han seg?

Hvis han fortsetter slik som nå, ville jeg ha avsluttet forholdet med han. Det er ødeleggende for deg å leve i et slikt forhold.

Ta godt vare på deg selv ♥️

Anonymkode: 49a4c...528

[AnonymBruker]

Du kan eventuelt ta kontakt med hans fastlege og fortelle om endringene hos mannen din og spørre legen om legen kan vurdere om mannen din trenger utredning i tilfelle det er noe medisinsk (feks noe i hjernen, feks hjernesvulst) som er årsaken.

Eventuelt ta kontakt med familievernkontoret igjen for samtaler der sammen med din mann.

Anonymkode: 49a4c...528