Hva skal man med et forhold?

[AnonymBruker]

Sånn helt ærlig talt, hva er poenget? Som singel bruker man kun penger på seg selv, man slipper å stresse med en annens rot og møkk, man slipper å spørre en annen om alt mulig man har lyst til å gjøre og man slipper å finne seg i ting man ikke vil gjøre. Man får være i fred og bestemme selv når man ønsker noe sosialt. Man kan spise hva man vil når man vil, man kan se hva man vil på tv. Man trenger ikke rutiner eller planlegging (bortsett fra på jobb selvfølgelig). Man kommer hjem til fred og ro og ingen som maser eller forventer noe som helst. Hvorfor trakter så mange etter å leve et slitsomt liv? 

Anonymkode: 78887...db1

[Gjest Thatgirl]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Sånn helt ærlig talt, hva er poenget? Som singel bruker man kun penger på seg selv, man slipper å stresse med en annens rot og møkk, man slipper å spørre en annen om alt mulig man har lyst til å gjøre og man slipper å finne seg i ting man ikke vil gjøre. Man får være i fred og bestemme selv når man ønsker noe sosialt. Man kan spise hva man vil når man vil, man kan se hva man vil på tv. Man trenger ikke rutiner eller planlegging (bortsett fra på jobb selvfølgelig). Man kommer hjem til fred og ro og ingen som maser eller forventer noe som helst. Hvorfor trakter så mange etter å leve et slitsomt liv? 

Anonymkode: 78887...db1

Du har mange gode poeng! Tror det kommer ann på personligheten. Tenker at de mer introverte liker å være single kontra de ekstroverte, om du skjønner? Behovet for å være alene og styre sin egen hverdag fremfor å hele tiden ha noen i nærheten slik de mer ekstroverte foretrekker. 

[AnonymBruker]

Jeg var også skeptisk til å bo med en mann igjen, etter dårlig erfaring tidligere.

Tingen er at han som endte opp med å bli ektemannen min ikke er rotete eller møkkete. Han har faktisk oppdragelse, og er vant med å rydde etter seg selv. Han er en av få menn jeg har sett faktisk gjøre dette fra dag 1, og fortsatt.

Vi er begge introverte og trenger en del alenetid, men det ordner vi enten ved å sitte i samme rom og gjøre noe forskjellig (han med tv-spill, jeg på laptop f.eks), eller at vi holder på med hobbyer på ulike rom. Vi kan også se hva vi vil på tv, vi har to stk

Jeg liker å komme hjem til noen som elsker meg, og for å tilbringe tid med han. Jeg vil faktisk heller være med han enn å være alene, fordi jeg elsker han. Vi maser ikke på hverandre, vi tar hensyn og har ikke problem med å si nei om det er noe som absolutt ikke frister. Samtidig strekker vi oss langt for hverandre. 

Jeg hadde ikke villet bo med hvem som helst, så jeg forstår deg TS. Men akkurat denne mannen her passer jeg så bra med, at jeg gjorde et unntak for han  

Anonymkode: 030ff...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg var også skeptisk til å bo med en mann igjen, etter dårlig erfaring tidligere.

Tingen er at han som endte opp med å bli ektemannen min ikke er rotete eller møkkete. Han har faktisk oppdragelse, og er vant med å rydde etter seg selv. Han er en av få menn jeg har sett faktisk gjøre dette fra dag 1, og fortsatt.

Vi er begge introverte og trenger en del alenetid, men det ordner vi enten ved å sitte i samme rom og gjøre noe forskjellig (han med tv-spill, jeg på laptop f.eks), eller at vi holder på med hobbyer på ulike rom. Vi kan også se hva vi vil på tv, vi har to stk

Jeg liker å komme hjem til noen som elsker meg, og for å tilbringe tid med han. Jeg vil faktisk heller være med han enn å være alene, fordi jeg elsker han. Vi maser ikke på hverandre, vi tar hensyn og har ikke problem med å si nei om det er noe som absolutt ikke frister. Samtidig strekker vi oss langt for hverandre. 

Jeg hadde ikke villet bo med hvem som helst, så jeg forstår deg TS. Men akkurat denne mannen her passer jeg så bra med, at jeg gjorde et unntak for han  

Anonymkode: 030ff...a34

Ok, et sånt forhold er så sjeldent at det omtrent ikke eksisterer blant folk. Synes det bare virker som at de fleste stresser, og påvirker andre uten at de selv forstår det. Jeg merker at jeg kan bli stresset av andres forhold. 

Anonymkode: 78887...db1

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn helt ærlig talt, hva er poenget? Som singel bruker man kun penger på seg selv, man slipper å stresse med en annens rot og møkk, man slipper å spørre en annen om alt mulig man har lyst til å gjøre og man slipper å finne seg i ting man ikke vil gjøre. Man får være i fred og bestemme selv når man ønsker noe sosialt. Man kan spise hva man vil når man vil, man kan se hva man vil på tv. Man trenger ikke rutiner eller planlegging (bortsett fra på jobb selvfølgelig). Man kommer hjem til fred og ro og ingen som maser eller forventer noe som helst. Hvorfor trakter så mange etter å leve et slitsomt liv? 

Anonymkode: 78887...db1

Tja si det? Finnes det noe deiligere enn å komme sliten hjem til en kvinne som elsker en?...maten på bordet og senga klar..😃

[AnonymBruker]

Fordi et forhold som fungerer har ikke stress og mat, og det er fint å ha noen man kan ligge inntil på sofaen om kvelden og holde rundt, noen som lytter når man trenger det, noen som støtter og alltid stiller opp osv osv. 

Anonymkode: 65c57...6c1

[AnonymBruker]

ABM skrev (16 minutter siden):

Tja si det? Finnes det noe deiligere enn å komme sliten hjem til en kvinne som elsker en?...maten på bordet og senga klar..😃

Er de fleste så heldige da? Handler det ikke om at man må gi og ta? Jeg har faktisk forsøkt det en gang, og fant ut nesten med en gang at det ikke passet meg. Han hadde ordnet en fin middag, romantisk stemning osv... Jeg syntes det var teit. Ikke fordi han gjorde noe feil, men skjønte der og da at dette passer jeg ikke til. 

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Fordi et forhold som fungerer har ikke stress og mat, og det er fint å ha noen man kan ligge inntil på sofaen om kvelden og holde rundt, noen som lytter når man trenger det, noen som støtter og alltid stiller opp osv osv. 

Anonymkode: 65c57...6c1

Synes det høres mer ukomfortabelt ut å ligge å holde rundt et annet menneske. De fleste har venner som man kan snakke med, hvis man har behov for det. Jeg har ikke så behov for å snakke om så mye egentlig. 

Anonymkode: 78887...db1

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er de fleste så heldige da? Handler det ikke om at man må gi og ta? Jeg har faktisk forsøkt det en gang, og fant ut nesten med en gang at det ikke passet meg. Han hadde ordnet en fin middag, romantisk stemning osv... Jeg syntes det var teit. Ikke fordi han gjorde noe feil, men skjønte der og da at dette passer jeg ikke til. 

 

Synes det høres mer ukomfortabelt ut å ligge å holde rundt et annet menneske. De fleste har venner som man kan snakke med, hvis man har behov for det. Jeg har ikke så behov for å snakke om så mye egentlig. 

Anonymkode: 78887...db1

Ok..du er asosial mens jeg liker mennesker...folk kommer heldigvis i alle utgaver..😉

[AnonymBruker]

Synes det er helt fabelaktig å være i et forhold. Men man må være i et forhold som tilfører mer positivt enn negativt såklart. 

Hos oss er vi to som roter, men vi er også to som rydder og vasker. Vasker ikke noe oftere enn når jeg bodde alene, men nå vasker jeg kanskje bare annenhver gang - så sånn sett blir det jo egentlig mindre jobb. Og hvis den ene har en tøffere eller travlere periode kan den andre ta litt ekstra, og motsatt. Vi har heldigvis ganske lik smak i mat, og dessuten er mannen en super kokk, så der er jeg ganske heldig. 

Økonomisk er det også mange fordeler. Lettere kjøpe bolig på to inntekter i stedet for en, for eksempel. 

Hos oss er vi endel sammen, men det er også helt greit å gjøre ting hver for seg. Opplever sjelden at jeg må gjøre ting jeg ikke har lyst til (bortsett fra ting jeg hadde måttet gjort også som singel da). På ingen måte slitsomt eller masete her.

Synes det er fint å ha en å dele sorger og gleder med, kunne prate med alt om og kunne finne på ting sammen med (når begge vil). 

Anonymkode: a1151...b3e

[AnonymBruker]

Aldri hatt et forhold hvor jeg ikke kan gjøre hva jeg vil, bruke penger på meg selv og må ta hensyn til så masse, så kjenner ikke igjen beskrivelsen din. 

Anonymkode: 57aa0...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, et sånt forhold er så sjeldent at det omtrent ikke eksisterer blant folk. Synes det bare virker som at de fleste stresser, og påvirker andre uten at de selv forstår det. Jeg merker at jeg kan bli stresset av andres forhold. 

Anonymkode: 78887...db1

Hva vet du om det er sjeldent - statistisk sett? Med det mener jeg - alle som er i forhold har valgmuligheten å være single. Det er jo en grunn til at de velger nettopp det.

Jeg er oppvokst med foreldre som har alenetid selv om de er sammen. Faren min har kontor og hobbyrom, og det har moren min også. De kan dra på hytta sammen, og hun drar hjem etter fem dager og han blir et par dager til om han vil det. 

De varige forholdene består som oftest av to mennesker som går eksepsjonelt godt sammen (og er bestevenner) eller to mennesker som gir hverandre passe med rom.

Anonymkode: ec316...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sånn helt ærlig talt, hva er poenget? Som singel bruker man kun penger på seg selv, man slipper å stresse med en annens rot og møkk, man slipper å spørre en annen om alt mulig man har lyst til å gjøre og man slipper å finne seg i ting man ikke vil gjøre. Man får være i fred og bestemme selv når man ønsker noe sosialt. Man kan spise hva man vil når man vil, man kan se hva man vil på tv. Man trenger ikke rutiner eller planlegging (bortsett fra på jobb selvfølgelig). Man kommer hjem til fred og ro og ingen som maser eller forventer noe som helst. Hvorfor trakter så mange etter å leve et slitsomt liv? 

Anonymkode: 78887...db1

Du er som meg. GO MGTOW!

Anonymkode: ad2fa...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er som meg. GO MGTOW!

Anonymkode: ad2fa...486

WGTOW! ☺️

Anonymkode: 78887...db1

[Million]

De fleste mennesker synes det er berikende for livskvaliteten å ha en person å elske på den romantiske måten (altså ikke bare sine søsken og foreldre etc). Sex, nærhet, fortrolighet, gode følelser.... alt det følger med et kjærlighetsforhold som regel (unntak finnes).

Men liker man seg best alene og få bestemme alt selv, er det jo ingenting i veien for det. Jeg har selv valgt å være singel og ikke gå på en eneste date etter at jeg skilte meg for fem år siden. Liker å ha det sånn, liker å være min egen sjef og slippe maset, etter 18 år i et dårlig forhold (dårlig betyr ikke mishandel e.l. altså, ikke noe fysisk eller psykisk mishandel i bildet!)

Heldigvis bestemmer vi alle selv om vi vil dele livet med en kjærlighetspartner eller ikke! Fritt frem!  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Synes det er helt fabelaktig å være i et forhold. Men man må være i et forhold som tilfører mer positivt enn negativt såklart. 

Hos oss er vi to som roter, men vi er også to som rydder og vasker. Vasker ikke noe oftere enn når jeg bodde alene, men nå vasker jeg kanskje bare annenhver gang - så sånn sett blir det jo egentlig mindre jobb. Og hvis den ene har en tøffere eller travlere periode kan den andre ta litt ekstra, og motsatt. Vi har heldigvis ganske lik smak i mat, og dessuten er mannen en super kokk, så der er jeg ganske heldig. 

Økonomisk er det også mange fordeler. Lettere kjøpe bolig på to inntekter i stedet for en, for eksempel. 

Hos oss er vi endel sammen, men det er også helt greit å gjøre ting hver for seg. Opplever sjelden at jeg må gjøre ting jeg ikke har lyst til (bortsett fra ting jeg hadde måttet gjort også som singel da). På ingen måte slitsomt eller masete her.

Synes det er fint å ha en å dele sorger og gleder med, kunne prate med alt om og kunne finne på ting sammen med (når begge vil). 

Anonymkode: a1151...b3e

Jeg rydder og vasker heller en gang ekstra etter meg selv enn å vaske og rydde etter en annen i det hele tatt. Jeg bestemmer også selv når, for det er ingen annen enn meg som ser det eller nevner det. 

Jeg har kjøpt egen bolig. Klarer fint å betale lån og felleskostnader, samtidig som jeg klarer å spare en fast sum i mnd. og bruke penger på det jeg vil. 

Hvilke ting mener du at du måtte gjort som du ikke ville likt som singel?

Man kan gjøre alt man liker som singel og trenger ikke et forhold til det. Å snakke om alt mulig høres ut som mas for meg. 

Anonymkode: 78887...db1

[EmilieH]

Jeg var skeptisk til kjæreste etter eksen og var singel i mange år. Men nå har jeg funnet en mann som er renslig, vasker, rydder, ikke krever for mye og gir meg plass til å være meg. Og jeg gir han plass til å være han. 

Fantastisk å ha en å gjøre ting med, snakke med, en som rett og slett er der i gode og dårlige tider. Og som elsker meg uansett! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sånn helt ærlig talt, hva er poenget? Som singel bruker man kun penger på seg selv, man slipper å stresse med en annens rot og møkk, man slipper å spørre en annen om alt mulig man har lyst til å gjøre og man slipper å finne seg i ting man ikke vil gjøre. Man får være i fred og bestemme selv når man ønsker noe sosialt. Man kan spise hva man vil når man vil, man kan se hva man vil på tv. Man trenger ikke rutiner eller planlegging (bortsett fra på jobb selvfølgelig). Man kommer hjem til fred og ro og ingen som maser eller forventer noe som helst. Hvorfor trakter så mange etter å leve et slitsomt liv? 

Anonymkode: 78887...db1

Det handler jo om at du er genuint ekstremt glad i den andre personen. Hans rot klarer jeg helt seriøst ikke å bli irritert over, å bruke penger på han er noe jeg heller ønsker å gjøre, jeg får være i fred når jeg ønsker jeg bare sier jeg vil ha alenetid. Kjæresten min maser ikke, og er ganske rolig. Om jeg vil være sosial så kan jeg være det når jeg vil. Skjønner ikke helt hva du tror et forhold er, eller hvilke erfaringer du har hatt tidligere, men de samsvarer ikke med mine erfaringer. 

Anonymkode: adb07...6f7

[AnonymBruker]

Jeg er i et samboerforhold på 16. året og har alle tingene du lister opp. Kan spise hva jeg vil, se hva jeg vil på TV... i tillegg har jeg noen å dele hverdagen med, noen som hjelper med det praktiske, noen å dele livet med, kjærlighet og sex.

Anonymkode: d17c3...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er i et samboerforhold på 16. året og har alle tingene du lister opp. Kan spise hva jeg vil, se hva jeg vil på TV... i tillegg har jeg noen å dele hverdagen med, noen som hjelper med det praktiske, noen å dele livet med, kjærlighet og sex.

Anonymkode: d17c3...3ba

Var de to tingene du nevnte der de eneste jeg nevnte som du kjenner deg igjen i? 

Anonymkode: 78887...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sånn helt ærlig talt, hva er poenget? Som singel bruker man kun penger på seg selv, man slipper å stresse med en annens rot og møkk, man slipper å spørre en annen om alt mulig man har lyst til å gjøre og man slipper å finne seg i ting man ikke vil gjøre. Man får være i fred og bestemme selv når man ønsker noe sosialt. Man kan spise hva man vil når man vil, man kan se hva man vil på tv. Man trenger ikke rutiner eller planlegging (bortsett fra på jobb selvfølgelig). Man kommer hjem til fred og ro og ingen som maser eller forventer noe som helst. Hvorfor trakter så mange etter å leve et slitsomt liv? 

Anonymkode: 78887...db1

Føler jeg har alle disse tingene i et forhold, ingen restriksjoner osv. Det er stille og rolig osv.. Lite mas.

Jeg slipper å være ensom da? 

Anonymkode: 8897a...541