Har ikke følelser igjen for mannen

[AnonymBruker]

Etter lang tid med skuffelser og sinne kjenner jeg at jeg er tom og likegyldig, har på en måte ikke noe følelser igjen for ham. Har bestilt time til parterapi.. Noen andre som har hatt det slik? Har det blitt bedre?

Anonymkode: 8d7ac...820

[Frank Franke]

Når det har blitt slik du beskriver skal det mye til med parterapi. Kom deg ut av det!

[AnonymBruker]

Når tanken på å gå ifra han først hadde satt seg tok det for mange år før jeg faktisk gjorde det. År jeg angrer på å ha kastet bort. Var en del skuffelser og sårende episoder som jeg godtok for "familien AS"

For oss var parterapi for sent.

Anonymkode: 570b6...a33

[AnonymBruker]

Men når dere gikk til parterapi da - hvordan «fant dere ut» at nå er det nok? Gjorde dere et siste forsøk på å bli forelsket igjen?

Anonymkode: 8d7ac...820

[AnonymBruker]

Er det i det hele tatt noen som har fått hjelp av parterapi utenom de som går i terapi helt i starten av forholdet?

Slik jeg forstår det så er parterapi egnet for å styrke forholdet, ikke for å redde forholdet.

Hadde heller gått i individuell terapi.

Og laget storm i forholdet. Noen ganger hjelper det med litt kaos.

Anonymkode: 27974...668

[AnonymBruker]

Ja jeg har hatt det slik. 

Var ikke håp om endring før han begynte å lytte til hva jeg ga uttrykk for. Vi måtte gjennom et brudd før han gjorde det. 

Så tok det tid. Måtte bygge opp tillit og forhold igjen. 

Håpløst om man ikke får den andre til å skjønne hva som har ført til dette, og at det så endrer seg. 

Ingen kan fikse et ødelagt forhold alene. 

Så det er vel mye opp til mannen din nå. Du er jo snart absolutt ferdig med ham. Bare et steg unna å ikke engang være villig til å jobbe for forholdet mer engang. 

Anonymkode: 66373...4dd

[Teethgrinding]

Parterapi er som regel noe man gjør før det har gått galt. Det er ingen reparasjon, men hjelp til selvhjelp. 

Alt for mange lar ting skure og gå for lenge uten at de tar i det. Så går de til parterapi for å ha tikket den boksen for moralens skyld, eller noe. Hva vet jeg. Antar at TS er der. 

[AnonymBruker]

DHG skrev (1 minutt siden):

Så går de til parterapi for å ha tikket den boksen for moralens skyld, eller noe. Hva vet jeg.

Ja, det er min følelse også.

Eneste jeg har tro på når det er dama som mister følelsene, er å lage bråk, ta plass, skramle med kasserollene og hevde seg selv.

Men det sitter ofte mye lengre inne. 

Anonymkode: 27974...668

[AnonymBruker]

DHG skrev (7 minutter siden):

Parterapi er som regel noe man gjør før det har gått galt. Det er ingen reparasjon, men hjelp til selvhjelp. 

Alt for mange lar ting skure og gå for lenge uten at de tar i det. Så går de til parterapi for å ha tikket den boksen for moralens skyld, eller noe. Hva vet jeg. Antar at TS er der. 

Jeg skrev over her at parterapi var for sent for oss. Og det du skriver her er nøyaktig hvorfor. Det var et slags siste forsøk, et krampetak for å redde noe som var for ødelagt til å bli reparert. Usikker om vi hadde hatt noe utbytte av å gå dit tidligere i vårt tilfelle, men jeg mener av erfaringsmessig grunner at det er som du sier. Hjelp til selvhjelp og ingen reparasjon.

Anonymkode: 570b6...a33

[AnonymBruker]

DHG skrev (43 minutter siden):

Parterapi er som regel noe man gjør før det har gått galt. Det er ingen reparasjon, men hjelp til selvhjelp. 

Alt for mange lar ting skure og gå for lenge uten at de tar i det. Så går de til parterapi for å ha tikket den boksen for moralens skyld, eller noe. Hva vet jeg. Antar at TS er der. 

Dette var veldig spot on. Muuuliiig det hadde hjulpet med parterapi om vi hadde gått dit tre år tidligere. Men på den annen side var det da kun jeg som mente vi hadde problemer oss imellom, og en part kan ikke fikse forholdet alene.... Parterapi var for min del for å kunne si til meg selv (og min verkende samvittighet for å gjøre ungene mine til skilsmissebarn) at vi hadde prøvd alt..  Så ja, boksen ble tikket av. 

Anonymkode: 846e8...9f7

[AnonymBruker]

Frank Franke skrev (10 timer siden):

Når det har blitt slik du beskriver skal det mye til med parterapi. Kom deg ut av det!

Feil svar, må ikke gi opp så lett! 

Anonymkode: 86d67...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette var veldig spot on. Muuuliiig det hadde hjulpet med parterapi om vi hadde gått dit tre år tidligere. Men på den annen side var det da kun jeg som mente vi hadde problemer oss imellom, og en part kan ikke fikse forholdet alene.... Parterapi var for min del for å kunne si til meg selv (og min verkende samvittighet for å gjøre ungene mine til skilsmissebarn) at vi hadde prøvd alt..  Så ja, boksen ble tikket av. 

Anonymkode: 846e8...9f7

Dette! Jeg har sagt jeg ikke trives i vår situasjon i flere år nå, bedt om samtaler oss i mellom, bedt om at han blir med på samlivsterapi - uten hell. Nå når han føler han har kniven på strupen er han plutselig med, men jeg frykter det er for sent. Årevis med nedprioritering av forholdet har gjort sitt med følelsene mine. Og jeg prøvde også å rydde opp mitt eget liv først; ta videreutdanning, ny jobb og karriereskifte, trene masse og være snill med kroppen min. Selvom alt det ga meg bedre selvfølelse og sånt så hjalp det ikke med ensomheten jeg kjenner på i ekteskapet. Og det viser meg også at jeg egentlig klarer meg veldig fint alene.

Anonymkode: 5fbac...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå når han føler han har kniven på strupen er han plutselig med, men jeg frykter det er for sent.

Dette er grunnen til at jeg tror det hjelper bedre med bråk. Man behøver kanskje ikke bråke en gang, det holder kanskje med små adferdsendringer. 

Kvinner sliter seg ut på å prate, menn hører ikke ord.

Med en gang kvinner gjør noe, forsvinner, setter kniven på strupen, begynner å oppføre seg annerledes, da hører mannen det.

Mulig det holder om man trekker seg litt unna. Da vil vanedyret mannen reagere. 

Anonymkode: 27974...668

[AnonymBruker]

Jeg fikk faktisk sparket bak til å gå på fvk. Brukte veldig lang tid på å bestemme meg pga vi har 3 barn og lang historie sammen. Jeg hadde også følelsen av å være helt ferdig ganske lenge, men drøyde likevel. I dag er jeg glad for det, selv om jeg i ettertid også har tenkt at jeg burde gått mye før. Det er fordi jeg VET at alt var prøvd. Jeg insisterte på fvk, og mannen ble motvillig med. I mitt hode var jo det et forsøk på å redde forholdet, da jeg hadde en forestilling om at det er det fvk gjør. Ble derfor ganske paff da terapeuten (etter en time hver alene), spurte meg rett ut på slutten av fellestimen om jeg ønsket å avslutte. Der og da svarte jeg ja, og følte for første gang at det var greit å si høyt. Mannen tok det også til seg for første gang, og "våknet", men det var altså for sent. Mannlig terapeut, og det var sikkert bra! Hadde ikke tenkt på det før, men mannen følte nok at det ble mer alvorlig når det var en annen mann som ledet samtalen! 

Anonymkode: 816ed...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fikk faktisk sparket bak til å gå på fvk. Brukte veldig lang tid på å bestemme meg pga vi har 3 barn og lang historie sammen. Jeg hadde også følelsen av å være helt ferdig ganske lenge, men drøyde likevel. I dag er jeg glad for det, selv om jeg i ettertid også har tenkt at jeg burde gått mye før. Det er fordi jeg VET at alt var prøvd. Jeg insisterte på fvk, og mannen ble motvillig med. I mitt hode var jo det et forsøk på å redde forholdet, da jeg hadde en forestilling om at det er det fvk gjør. Ble derfor ganske paff da terapeuten (etter en time hver alene), spurte meg rett ut på slutten av fellestimen om jeg ønsket å avslutte. Der og da svarte jeg ja, og følte for første gang at det var greit å si høyt. Mannen tok det også til seg for første gang, og "våknet", men det var altså for sent. Mannlig terapeut, og det var sikkert bra! Hadde ikke tenkt på det før, men mannen følte nok at det ble mer alvorlig når det var en annen mann som ledet samtalen! 

Anonymkode: 816ed...f1c

Har bestilt tile hos fvk til høsten, har sommeren på å bestemme meg (for meg selv) om jeg går all in for å redde forholdet eller om det er starten på mekling.. etter at jeg sa jeg skulle booke timen har han skjerpet seg noe så inn i helvette - ikke sinna lengre, tar iniativ, bruker meg ikke som søppelbøtte for alle de negative tankene sine - og det er jo vel og bra det men det kan faktisk hende det er for sent likevel - så nå har jeg egentlig litt dårlig samvittighet hvis jeg går når han har tatt seg i nakken og oppfører seg for første gang på lenge og jeg går evt likevel - men så har det en enormt positiv effekt på barn og. Og jeg merker at jeg slapper av mer - enten fordi jeg ikke går på tærne og venter på at han skal bli nedstemt/sinna hele tiden - eller så husker kroppen såvidt hvordan det var en gang i tiden - vet ikke helt, men har jo god tid til å finne det ut

 

ts

Anonymkode: 8d7ac...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har bestilt tile hos fvk til høsten, har sommeren på å bestemme meg (for meg selv) om jeg går all in for å redde forholdet eller om det er starten på mekling.. etter at jeg sa jeg skulle booke timen har han skjerpet seg noe så inn i helvette - ikke sinna lengre, tar iniativ, bruker meg ikke som søppelbøtte for alle de negative tankene sine - og det er jo vel og bra det men det kan faktisk hende det er for sent likevel - så nå har jeg egentlig litt dårlig samvittighet hvis jeg går når han har tatt seg i nakken og oppfører seg for første gang på lenge og jeg går evt likevel - men så har det en enormt positiv effekt på barn og. Og jeg merker at jeg slapper av mer - enten fordi jeg ikke går på tærne og venter på at han skal bli nedstemt/sinna hele tiden - eller så husker kroppen såvidt hvordan det var en gang i tiden - vet ikke helt, men har jo god tid til å finne det ut

 

ts

Anonymkode: 8d7ac...820

Da synes jeg du skal bruke sommeren på å føle på hva som er riktig. Jeg synes også du skal være ærlig med mannen på at det er det du gjør. Du skal hvertfall ikke fortsette forholdet for å være "snill" med mannen som skjerpet seg - det burde han ha gjort før lenge siden! Som sagt, jeg har god erfaring med mannlig terapeut på fvk. Min eks var sikker på at det kom til å være ei dame som var på "mitt lag", som han sa🙄 Om det blir brudd skal man fortsatt forholde seg til hverandre når man har barn, og da er ikke måten bruddet foregår på uvesentlig! Terapeuten vinklet det på en fin måte som ansvarliggjorde han uten å ødelegge for samarbeidet. Jeg følte meg godt ivaretatt og forstått. Lykke til 💓

Anonymkode: 816ed...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er grunnen til at jeg tror det hjelper bedre med bråk. Man behøver kanskje ikke bråke en gang, det holder kanskje med små adferdsendringer. 

Kvinner sliter seg ut på å prate, menn hører ikke ord.

Med en gang kvinner gjør noe, forsvinner, setter kniven på strupen, begynner å oppføre seg annerledes, da hører mannen det.

Mulig det holder om man trekker seg litt unna. Da vil vanedyret mannen reagere. 

Anonymkode: 27974...668

Ikke alltid dessverre.. min personlige opplevelse er at først når jeg dro på visninger alene for å finne meg et annet sted å bo så reagerte mannen og ble med på parterapi. Han jattet med på parterapien men kalte meg kald og kynisk (under parterapien) siden jeg bad om endring fra hans side. Og endringen i vårt tilfelle var at han skulle ta tak i sin egen helsesituasjon. Han synes jeg var slem som tok det opp. 
Han har ikke endrer seg men synes nok selv han har gjort sitt siden han ble med i terapi… når corona er over og samfunnet blir mer normalt igjen så tviler jeg på at jeg gidder å holde ut med han stort lengre. Nå er vi bare gift pga barn og at det er praktisk ifht logistikk. Tvinger meg selv til å ha sex med han kaaaanskje en gang i mnd (med hjelp av mye vin) for å holde på husfreden. 
 

Anonymkode: 03480...9aa

[AnonymBruker]

Det verste er at jeg nå nesten er redd for å få følelser for ham igjen - og jeg vet ikke helt hvorfor - jeg burde jo prøve å få det fint med ham igjen, men det er akkurat som om det er lettere å gå hvis jeg forholdet meg kald og ikke har det fint.

Anonymkode: 8d7ac...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ikke alltid dessverre.. min personlige opplevelse er at først når jeg dro på visninger alene for å finne meg et annet sted å bo så reagerte mannen og ble med på parterapi. Han jattet med på parterapien men kalte meg kald og kynisk (under parterapien) siden jeg bad om endring fra hans side. Og endringen i vårt tilfelle var at han skulle ta tak i sin egen helsesituasjon. Han synes jeg var slem som tok det opp. 
Han har ikke endrer seg men synes nok selv han har gjort sitt siden han ble med i terapi… når corona er over og samfunnet blir mer normalt igjen så tviler jeg på at jeg gidder å holde ut med han stort lengre. Nå er vi bare gift pga barn og at det er praktisk ifht logistikk. Tvinger meg selv til å ha sex med han kaaaanskje en gang i mnd (med hjelp av mye vin) for å holde på husfreden. 
 

Anonymkode: 03480...9aa

Les hva du har skrevet. Dette høres ikke særlig sunt ut for noen, særlig ikke for barna! 

Anonymkode: 816ed...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ikke alltid dessverre.. min personlige opplevelse er at først når jeg dro på visninger alene for å finne meg et annet sted å bo så reagerte mannen og ble med på parterapi. Han jattet med på parterapien men kalte meg kald og kynisk (under parterapien) siden jeg bad om endring fra hans side. Og endringen i vårt tilfelle var at han skulle ta tak i sin egen helsesituasjon. Han synes jeg var slem som tok det opp. 
Han har ikke endrer seg men synes nok selv han har gjort sitt siden han ble med i terapi… når corona er over og samfunnet blir mer normalt igjen så tviler jeg på at jeg gidder å holde ut med han stort lengre. Nå er vi bare gift pga barn og at det er praktisk ifht logistikk. Tvinger meg selv til å ha sex med han kaaaanskje en gang i mnd (med hjelp av mye vin) for å holde på husfreden. 
 

Anonymkode: 03480...9aa

Men det du beskriver er jo nettopp det jeg forsøkte å få frem. Da du dro på visninger (endret adferd) så våknet mannen til.

Anonymkode: 27974...668