Hva feiler det mannen?

[AnonymBruker]

Venninna mi sin mann har forlatt henne til tross for barn nr 2 på vei. Barnet var ikke planlagt , men hans likevel og et ansvar han må ta. 
Da kona var 6 mnd på vei, velger han en kveld å bare flytte ut. Han måtte ha pause fra familielivet og kom ikke tilbake før det var gått 3 uker.  Men da med sporadisk kontakt. Synes ansvaret for barn og det å være i ekteskap plutselig ble overveldende for han. Mannen er 34. Mannen benekter utroskap og depresjon . Måtte bare ut som han sa. Forteller at familieliv ikke passer han og ønsker heller å ta seg av barna til faste tider , dvs annenhver helg. 
Jeg har vært på fest med denne mannen i ettertid av utflyttingen og han har til og med sittet og sagt til kompiser at «det er nå ikke sikkert at det er mine barn.. hvem vet??» Venninna mi har aldri vært utro eller gjort noe som han trenger å bekymre seg over, kanskje heller hun som skal være bekymret… 🤷🏼‍♀️ 
 

Hvorfor tenker han at dette skal han ta lett på? Hvorfor tenker han at ansvaret er helt greit å lempe over på henne mens han skal slappe av og leve livet ? 
 

han sier i ene øyeblikket at det kanskje kan bli de to igjen, mens i andre at kona kommer til å sukke lettet ut når sorgen og sjokket er borte 😌 

men kona er ikke lettet, bare fortvila… 

 

 

Anonymkode: b7d00...a4b

[AnonymBruker]

Han er lei av forholdet. 

På seg selv kjenner man andre, så om han flørter mye selv tenker han at hun sikkert kan gjøre det samme.

Anonymkode: afc20...4e0

[AnonymBruker]

Enten så er han ikke keen på barn, ellers så kan det hende at hun er litt vel hormonell og behandler ham dårlig. 

Anonymkode: 90078...15f

[~white lady~]

Høres ut som en mann i full panikk og tidlig 40-års krise. 
Han kan ikke akkurat tvinges tilbake til familielivet, men godt mulig han bare trenger en tenkepause. 
 

Når det er sagt, synes jeg han oppfører seg som en egoistisk drittsekk. Ikke bare forlater han gravid kone og barn, men han sitter og baksnakker henne på fest og stiller spørsmål ved om barna egentlig er hans. 
I mellomtiden må konemor klare seg alene med barn og hus og alt det praktiske (og økonomiske?) i ei tid der hun trenger ekstra støtte av partneren sin. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

...han sier i ene øyeblikket at det kanskje kan bli de to igjen, mens i andre at kona kommer til å sukke lettet ut når sorgen og sjokket er borte 😌

Anonymkode: b7d00...a4b

Typisk vinglepetter. 

Vel, ansvar får barn får han uansett. 

Anonymkode: afc20...4e0

[AnonymBruker]

Ubrukelig mann, rett å slett. Man kan ikke lage barn, å så plutselig ikke " være klar". Barna er der uansett. En feig, liten mann som ikke evner å ta ansvar. Hun bør egentlig  være glad hun er kvitt kreket.

Anonymkode: 14b99...f0e

[AnonymBruker]

Herregud for en idiot. Mannen min var også helt med på å få barn og ekteskap og alt. Jeg ble gravid og han fikk panikk. Han gikk ikke selv, bare lesset over alt på meg, ble aggressiv og sint, kjeftet og var skikkelig ekkel. Tok seg ikke av barnet. Etter to år så gikk jeg. Da fikk jeg slengt i trynet at han ville ha farskapstest og alt mulig rart. Nesten så jeg lurte på om han hadde fått demens eller noe, men det hadde han ikke. Det bare klikka for ham rett og slett.

Anonymkode: 04ab5...639