Gå til innhold

Pårørende, alene og hjelpesløs!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Heihei! ☀️

Jeg er pårørende til en kreftpasient med uhelbredelig og langtkommen sykdom. Sammen har vi et barn i barnehagealder. 
Ting et mildt sagt vanskelig for tiden, og nyhetene om at sykdommen er uhelbredelig er for meg nokså ny. Fikk denne beskjeden i April, samtidig som jeg fikk beskjed om at det er snakk om måneder igjen. 
 

Det jeg er forundret over er at jeg og barnet vårt ikke har fått noe som helst oppfølging i denne situasjonen. Jeg har så utrolig mange spørsmål og tanker, men ingen steder å dele dette. Jeg har aldri følt meg så alene og hjelpesløs i en situasjon. Jeg føler på at jeg trenger hjelp, men jeg aner hvor jeg kan få det, eller om jeg i det hele tatt har krav på det. Jeg har prøvd fastlegen, men fikk avslag på henvisning til psykolog, da de mener ansvaret ligger hos kreftkoordinator. Jeg prøvde så å kontakte kreftkoordinator, men jeg får ikke svar på henvendelsene mine. 

Jeg har begynt å gå til en privatpraktiserende psykolog, men det er ikke bærekraftig. Det koster altfor mye. 
 

Barnet har begynt å vise tegn til at han plages av noe i barnehagen, og det er vel derfor jeg begynner å kjenne på at det ikke er holdbart å måtte stå i dette alene. Jeg vet ikke hvordan et barn i den alderen skal involveres i en slik situasjon, hva som skal formidles og hvordan, og hvordan jeg eventuelt fanger opp hva han tenker på og plages med. 
 

usikker på hvor jeg vil med dette, men jeg håper vel kanskje på at noen vet hva jeg kan gjøre 😔
 

Anonymkode: d6cb2...7b7

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du har ikke tatt kontakt med sorggruppe? Det er en sorg du også går igjennom og her kan du  møte andre som er i tilsvarende situasjoner. Vet at kirken ofte har egne sorggrupper og det er ikke snakk om religiøst snakk da, men grupper hvor man kan møtes og bare få ventilere og få litt hjelp til bearbeiding.  Prøv ditt lokale kirkekontor og sjekk med dem om de kan bistå deg. Beste ønsker det er tøft å stå i slikt alene. 

Skrevet

Jeg har følt på noe av det samme, men min situasjon er ikke så kritisk som din.  Min mor har kreft og det har vært tre tøffe år, men aldri noen oppfølging av noe slag. Var noen som nevnte at Kreftforeningen har diverse tilbud, en telefonlinje bla, - men jeg hadde ikke hørt noe om det før noen tilfeldig sa det til meg.

i din situasjon er det rart at hverken lege/kreftenhet på sykehus/kreftforeningen har vært inne i bildet og tilbudt hjelp av noe slag... Trodde det var annerledes når det var barn i bildet.

Jeg har vel ikke noe konkret, men hva med å spørre legen? Begynne der og se hva du kan få ut av det? Tungt å gjør det alene, men kanskje noen hjelper deg etterhvert.

God klem :klem:

AnonymBruker
Skrevet

Det finnes privatpraktiserende psykologer som har firkortordning! Men du må henvisese via en lege. Det burde ikke være noe problem for legen din så lenge du fikk avslag hos DPS. (Privatpraktiserende er uansett mye bedre enn DPS)

 https://www.ung.no/oss/psykisk/296367.html

Anonymkode: 5e225...d21

AnonymBruker
Skrevet

Det finnes kanskje en pårørendeforening for den krefttypen mannen din har?

Anonymkode: f4539...a14

AnonymBruker
Skrevet

Hør på sykehuset om han er der, da min far døde fikk vi mye hjelp fra lindrende avs og barnebarna hadde egne timer med de ansatte hvor de fikk spurt om det de lurte på

Anonymkode: 91e1f...7d5

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Heihei! ☀️

Jeg er pårørende til en kreftpasient med uhelbredelig og langtkommen sykdom. Sammen har vi et barn i barnehagealder. 
Ting et mildt sagt vanskelig for tiden, og nyhetene om at sykdommen er uhelbredelig er for meg nokså ny. Fikk denne beskjeden i April, samtidig som jeg fikk beskjed om at det er snakk om måneder igjen. 
 

Det jeg er forundret over er at jeg og barnet vårt ikke har fått noe som helst oppfølging i denne situasjonen. Jeg har så utrolig mange spørsmål og tanker, men ingen steder å dele dette. Jeg har aldri følt meg så alene og hjelpesløs i en situasjon. Jeg føler på at jeg trenger hjelp, men jeg aner hvor jeg kan få det, eller om jeg i det hele tatt har krav på det. Jeg har prøvd fastlegen, men fikk avslag på henvisning til psykolog, da de mener ansvaret ligger hos kreftkoordinator. Jeg prøvde så å kontakte kreftkoordinator, men jeg får ikke svar på henvendelsene mine. 

Jeg har begynt å gå til en privatpraktiserende psykolog, men det er ikke bærekraftig. Det koster altfor mye. 
 

Barnet har begynt å vise tegn til at han plages av noe i barnehagen, og det er vel derfor jeg begynner å kjenne på at det ikke er holdbart å måtte stå i dette alene. Jeg vet ikke hvordan et barn i den alderen skal involveres i en slik situasjon, hva som skal formidles og hvordan, og hvordan jeg eventuelt fanger opp hva han tenker på og plages med. 
 

usikker på hvor jeg vil med dette, men jeg håper vel kanskje på at noen vet hva jeg kan gjøre 😔
 

Anonymkode: d6cb2...7b7

Alle avdelinger skal ha en barneansvarlig sykepleier. Du kan be om å få snakke med denne. Det er nok varierende hvor engasjert denne er, men de skal ha litt mer kunnskap enn de andre om hvilke tilbud som finnes og hvilke rettigheter barn har. Det er lovfelt at helsepersonell skal sørge for at barn i denne situasjonen får den hjelpen de trenger. Dette kan også bare være støtte og omsorg av foreldre, men nå når du føler at du trenger hjelp til å ivareta denne delen av omsorgen til barnet skal avdelingen kunne hjelpe deg med dette. 
 

Det er rart du ikke får svar fra kreftkoordinator. Har du ringt? Sykehuset skal evt kunne hjelpe med å opprette kontakt med denne også. 
 

Du kan også ta kontakt med helsestasjonen og høre om de kan bidra med noe? Helsestasjoner har psykolog, kanskje dere kan benytte dere av dette? 
 

Er det et vardesenter tilknyttet sykehuset til partneren din? Her har de psykolog, familieterapeut og diverse lavterskeltilbud både for pasienter og pårørende. 
 

Det er sant som du sier. Man blir overlatt mye til seg selv som pårørende. Det er egentlig helt uforståelig at det ikke er et nett som automatisk fanger opp hele familien. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ta kontakt med pårørendesenter i din kommune. De tilbyr samtaler og hjelp til både voksne og barn 👍

Anonymkode: 401d3...1b9

Skrevet

Kanskje kreftforeningen og / eller familievernskontoret kan hjelpe deg TS, veilede til grupper og terapi, familievern er mer enn bare for par og mekling.. ❤️  

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette greier du ts. Det kommer til å gå bra med dere. Mrn det er fryktelig vondt å stå i det nå. 

Anonymkode: 1ed78...6f6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...