Redd for nærhet og ødelegger alle dates

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er galt med meg, men jeg sliter med å komme innpå folk. Dette gjelder også vennskap, jeg er mye mer omgjengelig med folk jeg kjenner dårlig enn når vi blir bedre kjent. Da bygger det seg opp en usikkerhet og etter hvert en vegg. 

Men det merkes først skikkelig på dame fronten. Denne grunnleggende usikkerheten gjør meg handlingslammet, jeg føler liksom at ingen liker meg. Innerst inne, uansett hva som skjer. Selv når de er veldig pågående og gir mange komplimenter, så biter det bare ikke.

Ofte går dagene ut i en slags deprimerende tomhet. Vi møttes, vi snakket. Ofte om mye, det var gøy, og hun virker bra. Men det er liksom en ubrutt barriere som ligger der, som jeg ikke kan tråkke over. Noen ganger går det likevel veien, mens andre ganger ender det i utrolig kleine situasjoner. Som da vi satt ved siden av hverandre i sofaen, samtalen stilnet, det liksom skulle skje noe, og jeg unnskyldte meg om at jeg hadde planer, dro ut og sende henne hjem. Eller som den gangen stod inntil hverandre, så hverandre i øynene, kom nærmere og nærmere før jeg utbrøt at "dette går ikke" sammen med en haug elendige bortforklaringer. Det var en traumatisk opplevelse. Muligvis for henne, men i alle fall for meg, kjenner det fortsatt nå flere måneder etterpå. For det sementerte liksom at det er noe grunnleggende galt. Likte henne jo egentlig. Men tror hun tok det dårlig, og det er veldig forståelig. 

Men hvordan kommer jeg meg ut av dette? Kan umulig fortsette sånn her.

Anonymkode: 7339e...534

[AnonymBruker]

Terapi? Det virker som du kan ha noen traumer i forhold til dette fra barndom? Tror feks EQ terapi, som er direkte rettet mot realasjoner og det å bygge selvfølelse kanskje kan hjelpe deg.

Anonymkode: 0c8cd...af6

[AnonymBruker]

oi detter var noe jeg kunne skrevet for flere år siden. Men jeg kom fra en isolerte kristelig familie  og hadde en traumatisk barndom(omsorgssvikt) i historien. Dette er det jeg har gjort for å fikse problemet

- Jeg begynte med det overfladiske. Jeg gikk ned i vekt og begynte å trene regelmessig. Kjøpte meg klær som jeg føler meg fin og selvsikker i. Begynte med lagsport, og svømming. Det tok tid, men ble etter hvert komfortabel med min egen kropp, nakenhet og jeg kunne oppriktig kle meg sexy uten å føle som en feit gris med leppestift. 

-Gikk et halvår til en psykolog. 

- Jeg begynte ikke å date får jeg ble 26 år. Jeg brukte 6 år på skaffe meg gode venner, fokusere på studie, jobb og lærte hvordan jeg skal opprettholde relasjoner. 

-  Da jeg begynte å date, begynte jeg smått. Klem som hei og hadde. valgte plasser jeg var mest komfortabel. Det er kanskje lettere for kvinner å si de er nervøse, Men de gangene jeg ikke sa det og var i lignende sofa sitasjoner, Var jeg mer i nuet og ikke i hodet. De gangene jeg begynte å bli fanget i hodet sa jeg til meg selv "Smil, se opp, Det er ikke krise om det går til helvette" Første klining deretter sex er alltid rar uansett. du vet ikke hva den andre liker. 

Anonymkode: a4af3...d91