Må jeg fortelle ny arbeidsgiver om kronisk sykdom? Usikker på hva jeg bør gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk, men klarer meg greit i jobb. Har en 80%-stilling et sted hvor de vet om sykdommen min, og legger greit til rette for den. Men jeg sliter litt økonomisk, trenger mer inntekt, og får ikke høyere stillingsprosent der. 

Så jeg har søkt på en 10%-stilling et annet sted, ren helgejobb, var på intervju og har fått tilbud om stillingen. Får kontrakt for gjennomlesning snart. Men... jeg har ikke sagt noe til ny arbeidsgiver om sykdommen min... De hadde mange søkere, og hadde jeg sagt ifra, hadde jeg garantert ikke fått jobben.

Om jeg forstår det rett, har jeg plikt til å opplyse om sykdom/forhold som kan påvirke jobben/arbeidsgiver. Men jeg er usikker på om den vil det. Til vanlig fungerer jeg helt fint, og sykdommen er ikke merkbar. Men jeg kan få anfall, og da er jeg selvsagt ute av stand til å jobbe, og kan knapt nok ta vare på meg selv. Anfallene er ikke farlige, men kan selvsagt oppleves som skumle for folk som ikke vet hva som foregår. Får jeg et anfall er jeg nede for telling resten av dagen. Begge jobbene er av en slik art at jeg ikke har ansvar for andre mennesker sikkerhet, så ingen vil potensielt bli utsatt for fare om jeg får anfall, resultatet blir heller sure kunder som ikke får det de skal ha, og arbeidsoppgaver som blir fucka opp, som noen andre må ordne opp i dagen etter...  

Jeg får kanskje 10 slike anfall i løpet av et år. De kan komme når som helst, men jeg har vært heldig og gjerne fått dem på kvelden/natta, når jeg har vært hjemme. 

Jeg har jobbet på nåværende arbeidsplass i to år, og bare en gang har det skjedd at jeg har fått anfall mens jeg har vært på jobb. Så det kan skje, men jeg anser sannsynligheten som svært liten. Den nye jobben er jo også bare på 10%, så sannsynligheten for å få et anfall mens jeg er der er jo enda mindre. 

Jeg luftet dette for en venninne, som mente at det ikke var så farlig. Hvem som helst kan jo potensielt bli akutt syk eller få et illebefinnende på jobb. Men jeg er usikker på om det er rett av meg å ikke si ifra, jeg er jo syk, og vet jeg kan få anfall. Men jeg gambler på at det ikke skjer mens jeg er på jobb... 

Alternativet er jo at jeg ikke får noen ekstra jobb, ingen vil ansette noen de vet er syke...

Hva ville du gjort? 

 

Anonymkode: 7ed01...260

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver har ingen rett til å vite om sykdommer eller tilstander hos deg. Men du må varsle din hovedarbeidsgiver at du har bijobb.

Om du jobber med flere på bijobben din så kan du jo bare si fra til denne personen når dere jobber sammen HVIS du får et anfall? 

Anonymkode: ce012...1ef

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver har ingen rett til å vite hva slags diagnose du har, men hvis du trenger tilrettelegging av noe slag er de nødt til å kjenne til funksjonsnivået ditt. 

Anonymkode: 4dbaf...360

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sagt noe før etter at du har signert kontrakt. Er helt enig med venninnen din i at hvem som helst kan bli akutt syke, og når du skal jobbe der såpass sjelden så er jo sannsynligheten for at du får et anfall når du er der såpass liten at jeg ville antagelig ikke sagt noenting.
Får du noe slags varsel i forkant av et anfall sånn at du har noen minutter eller sekunder til å si ifra om at du føler deg dårlig, eller kommer det helt plutselig? Hvis sistnevte, så bør du kanskje vurdere å nevne det for kollegaene dine og gi beskjed om hva de bør gjøre for å hjelpe deg, eller hvis det er noe de absolutt ikke må gjøre med deg. Men så lenge du ikke behover noen form for tilrettelegging på jobb hadde jeg ikke giddet å si noe til sjefen. 

Anonymkode: 74062...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Om du jobber med flere på bijobben din så kan du jo bare si fra til denne personen når dere jobber sammen HVIS du får et anfall? 

Anonymkode: ce012...1ef

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får du noe slags varsel i forkant av et anfall sånn at du har noen minutter eller sekunder til å si ifra om at du føler deg dårlig, eller kommer det helt plutselig? Hvis sistnevte, så bør du kanskje vurdere å nevne det for kollegaene dine og gi beskjed om hva de bør gjøre for å hjelpe deg 

Anonymkode: 74062...34c

Takk for svar.

Det er en jobb hvor man stort sett er alene. Eller, alene på morgenen, 3 timers overlapp midt på dagen, og kveldsvakten er alene på kvelden.

Jeg får 4-5 minutters forvarsel før et anfall, og kan forberede meg. Skjer det under overlapp og jeg er der sammen med en kollega, kan jeg jo si ifra til hen, det vil ikke være noe problem. Problemet kommer om jeg får anfall mens jeg er der alene. Da vil jeg ikke kunne ta meg av arbeidsoppgavene, kunder/besøkende, og jeg er ikke alltid i stand til å tilkalle hjelp (mister ikke bevisstheten, men det er vanskelig å snakke, gjøre rede for seg).

Skulle det skje, tenker jeg at konsekvensene for arbeidsgiver er såpass store at det egentlig er noe jeg burde varslet om på forhånd. Men jeg anser sannsynligheten for at det faktisk skjer, som såpass liten at det antagelig ikke vil bli noen sak. 

Men jeg er veldig i tvil om hva som egentlig er rett...

Anonymkode: 7ed01...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Takk for svar.

Det er en jobb hvor man stort sett er alene. Eller, alene på morgenen, 3 timers overlapp midt på dagen, og kveldsvakten er alene på kvelden.

Jeg får 4-5 minutters forvarsel før et anfall, og kan forberede meg. Skjer det under overlapp og jeg er der sammen med en kollega, kan jeg jo si ifra til hen, det vil ikke være noe problem. Problemet kommer om jeg får anfall mens jeg er der alene. Da vil jeg ikke kunne ta meg av arbeidsoppgavene, kunder/besøkende, og jeg er ikke alltid i stand til å tilkalle hjelp (mister ikke bevisstheten, men det er vanskelig å snakke, gjøre rede for seg).

Skulle det skje, tenker jeg at konsekvensene for arbeidsgiver er såpass store at det egentlig er noe jeg burde varslet om på forhånd. Men jeg anser sannsynligheten for at det faktisk skjer, som såpass liten at det antagelig ikke vil bli noen sak. 

Men jeg er veldig i tvil om hva som egentlig er rett...

Anonymkode: 7ed01...260

Når du har slike utfordringer synes jeg du burde se bort ifra hva som er krav og faktisk se på helheten. Kommer anfallene så raskt sier det seg selv at du ikke bør søke jobber hvor du er alene. Ikke bare pga deg selv, men også av henyn til kundene dine, bedriften og kollegene dine.

Vi har selv en på jobben med kronisk sykdom som plutselig gjør personen arbeidsufør resten av dagen. Det er til tider en enorm belastning på oss andre da vi aldri vet 100% sikkert om denne personen kommer på jobb eller kan yte maks. 

Så selv om du ikke har plikt til å opplyse om dette synes jeg du bør det. Får du jobben trenger du iallfall ikke ha dårlig samvittighet for begrensningene du måtte ha.

Anonymkode: 9ad82...a7d

[AnonymBruker]

Man er vel egentlig pliktig til å opplyse om funksjonnsnivå i den grad det kan gå utover jobben. Man trenger ikke dele selve diagnosen (Det har arb. giver ingen rett til å vite), men om det ikke er ubetydelig risiko for at funksjonsnivået kompromitteres, så mener jeg at arbeidsgiver har rett til å vite det. Så er det jo ikke alltid like enkelt å vite hvor grensa går for når arbeidsgiver har rett til å vite. 

Dette temaet kan jo bestå av vanskelige betraktninger, men ut fra det siste innlegget ditt, så mener jeg det trekker i retning av at du må si fra. At du store deler av tiden jobber alene og står i en viss risiko for et anfall i tiden du ikke jobber med andre, påvirker jo funksjonsevnen din i forhold til den jobben du gjør. Ut fra min forståelse, så er det dekning i paragraf 9-3 i AML, for å innhente opplysninger som vedrører ens evne til å utføre jobben, og den er jo kompromittert hvis det er risiko for anfall. 

Anonymkode: c4339...f95