Det kryr av tivoliforeldre på KG - sett grenser!

[AnonymBruker]

https://www.tv2.no/v/1236662/ - tivoliforeldre 

Det er så mange tråder der dere beskriver at dere er utslitt av barna deres, noen vurderer å adoptere bort det ene barnet, noen har ene barnet i BHG 8,5 time fordi det store barnet «krever oppmerksomhet og kjeder seg» hjemme med mor i permisjon noen timer, noen er utslitt på dag 1 av 14 med ferie med barnet, andre gruer seg til ferie overhodet, noen pusser opp og bygger gjerde og vil ha hjelp av barnevernet for å få avlastning, noen spør hvordan de kan underholde 3-åringen gjennom ferien, andre spør om bra ferier for 2-åringer. 

Dette er bare et utvalg av tråder som har vært på KG den siste tiden.

Hvorfor tror dere at dere skal underholde barna deres HELE TIDEN? Hvorfor tror dere at dere er helt utslitt? Hvorfor setter dere ikke grenser for dere selv og lærer barna at «mamma tar vare på seg selv»? Dere lærer jo barna barna selvutslettende oppførsel og gir etter med en gang barna maser?

Barn skal mase, de skal kjede seg, de skal plage deg. Men tror dere dette er unormalt? Gir dere etter med en gang barnet klager litt? Hva er det som skjer?

sier noen av dere bare «nå skal mamma sitte her i sofaen en liten stund og drikke kaffe/lese avisen, da må du finne på noe annet»? Når dere endelig får egentid sliter dere hjernen ut på mobilen? 
 

Hva skjer med dagens foreldre? «Bare vent til du får barn selv» er en hersketeknikk som brukes ekstremt mye i argumentasjon her. Men på 80/90-tallet satt jo aldri foreldrene våre og lekte på gulvet med oss?? Hva har skjedd? De satt og pratet med venner mens ungene hang rundt. 

Anonymkode: fae8b...123

[AnonymBruker]

Er så innmari enig med deg. Vårt barn henger over oss konstant hvis hen ikke sitter med ipad. Vi prøver å få hen til å leke selv/ med andre men det virker som om barnet ikke har fantasi til å finne på noe selv. Derfor sender vi barnet ut - nå får du gå ut å finne noen å leke med. Det er til å bli gal av.

Vi var ikke sånn når vi var barn, jeg brukte aldri å henge i stua sammen med foreldrene mine, det var kjedelig. Så vi sier nesten alltid nei når barnet vil leke, men det virker ikke som det hjelper.

Savner den gode gamle barndommen der alle var ute å lekte sammen! Hva gjør man🙄

Anonymkode: d7bcb...000

[AnonymBruker]

Veldig enig. Husker da ungen var 2 år og barnets tanter reagerte på at hun satt og lekte «alene» på stuegulvet, mens vi satt i sofaen eller gjorde husarbeid like ved. De synes det var så stusselig og mente vi ikke stimulerte barnet. For ordens skyld før mammapolitiet slår på sirene her så var vi til en hver tid tilgjengelig for barnet, leste bøker, sang, var med på teselskap og alt det der også, men barnet trivdes godt i egen lek også. Så hvorfor ta kreativiteten fra dem? Det har gått for langt når foreldre i dag har et så stort kontrollbehov at de skal ta over hele organiseringen av lek og jeg tror det tar noe viktig fra barna i det lange løp.

Anonymkode: 0fe55...8fc

[AnonymBruker]

Lekegrind er jo noe som dagens foreldre ser rart på meg om jeg nevner, for 20 år siden lekte datteren vår i lekegrinda hele tiden når vi vasket, ryddet, leste avis eller hva som helst, og det var helt normalt. Selvfølgelig lekte vi også med henne men ikke hvert minutt i våken tilstand.

Anonymkode: 46c27...067

[AnonymBruker]

«Hysj, de voksne snakker»-standarden fra tidligere generasjoner er absolutt ingen gullstandard. 
Tipper det føles bra for foreldre som ikke gidder å være sammen med barna sine, å rakke ned på oss som elsker dette. 

Anonymkode: 33b30...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

«Hysj, de voksne snakker»-standarden fra tidligere generasjoner er absolutt ingen gullstandard. 
Tipper det føles bra for foreldre som ikke gidder å være sammen med barna sine, å rakke ned på oss som elsker dette. 

Anonymkode: 33b30...252

Det må være alt eller ingenting?
Enten leker man sammen med barna 100 %, eller ikke i det hele tatt? 

 

TS, jeg er helt enig med deg i at barn trenger å lære å leke for seg selv, det er faktisk en veldig viktig del av utviklingen som mange foreldre, i beste mening, dessverre tar fra barna sine dersom de aldri får lov til å leke for seg selv, eller kjede seg litt.
 

Kjedsomhet er fantasiens mor, det lærer barna å bruke kreativitet, de lærer seg å finne løsninger, de lærer seg impulskontroll, tålmodighet og selvdisiplin.
Alt dette er viktig lærdom å ta med seg gjennom barndomstid, ungdomstid, og inn i voksenverdenen.

Anonymkode: e9af2...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det må være alt eller ingenting?
Enten leker man sammen med barna 100 %, eller ikke i det hele tatt? 

 

TS, jeg er helt enig med deg i at barn trenger å lære å leke for seg selv, det er faktisk en veldig viktig del av utviklingen som mange foreldre, i beste mening, dessverre tar fra barna sine dersom de aldri får lov til å leke for seg selv, eller kjede seg litt.
 

Kjedsomhet er fantasiens mor, det lærer barna å bruke kreativitet, de lærer seg å finne løsninger, de lærer seg impulskontroll, tålmodighet og selvdisiplin.
Alt dette er viktig lærdom å ta med seg gjennom barndomstid, ungdomstid, og inn i voksenverdenen.

Anonymkode: e9af2...58e

Det som hylles i denne tråden er nærmere «ingenting» enn «alt».

Anonymkode: 33b30...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

«Hysj, de voksne snakker»-standarden fra tidligere generasjoner er absolutt ingen gullstandard. 
Tipper det føles bra for foreldre som ikke gidder å være sammen med barna sine, å rakke ned på oss som elsker dette. 

Anonymkode: 33b30...252

Det er mer enn en generasjon siden "hysj de voksne snakker" var standard, jeg vokste opp på 80-tallet da var det tildels sånn hos noen, men ikke mange, så blir litt feil å dra inn beste/oldeforeldrene sin oppdragelse, når generasjoner etter har hatt en annerledes tilnærming. Tivoli foreldre takler jo kritikk rimelig dårlig så tviler på at det hjelper å si noe. Man rakker ikke ned, men prøver å si at barn faktisk mister noe av kreativiteten ved å konstant bli underholdt, at de ikke trenger å tenke selv på hva de skal leke, med hvem osv, at det hele tiden skal skje noe.

Anonymkode: 46c27...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det som hylles i denne tråden er nærmere «ingenting» enn «alt».

Anonymkode: 33b30...252

Gi tråden 8 sider til først.

Anonymkode: 7a5ae...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det som hylles i denne tråden er nærmere «ingenting» enn «alt».

Anonymkode: 33b30...252

Da leser du svarene med andre briller enn jeg gjør.

Det var 3 stykker som svarte før du kom med din kommentar, og alle tre sa at de lekte med barna sine, men ikke så  mye som barna ønsket.

Anonymkode: e9af2...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da leser du svarene med andre briller enn jeg gjør.

Det var 3 stykker som svarte før du kom med din kommentar, og alle tre sa at de lekte med barna sine, men ikke så  mye som barna ønsket.

Anonymkode: e9af2...58e

Jeg korrigerer meg selv: 2 av 3 sa at de lekte med barna, men ikke så mye som barna ønsket, den tredje sa at barnet likte å leke for seg selv.

Anonymkode: e9af2...58e

[baldrian]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men på 80/90-tallet satt jo aldri foreldrene våre og lekte på gulvet med oss??

Hm - jeg hadde småbarn på 90-tallet og mener bestemt at jeg lekte med dem. Ikke på heltid riktignok, men milevis unna aldri. 

Den eldste var mest krevende og ville helst bli lest for konstant. Jeg leste masse for henne, men hun måtte gjøre andre ting også. Den yngste var litt enklere / mer selvstendig og generelt mer fornøyd. Og nei, det var ikke fordi jeg "hadde lært" og behandlet dem forskjellig. Det er forskjell på barn, og mine to hadde ulikt - eh - temperament fra dag 1. 

[Gjest Elder Millennial]

Virker for meg som mange lar barna bestemme for mye. Hva som skal lekes, når det skal lekes, hva som skal spises, hva som skal has på osv. Alt skal være så pedagogisk at man skal overtale med rundsnakking av barna, jeg tror ikke det er bra i det heletatt. 
 

De trenger rutine, klare grenser, mulighet til å være kreative og litt lek å tull, og i den rekkefølgen, selv om mange ser ut til å gjøre det motsatte 🤷‍♀️

[Firefine]

Veldig enig! 
Ser veldig mange flere barn i skolen nå som er selvsentrerte og oppmerksomshetskåte. 
Barn kan miste empati og i verste fall bli narsissister av at verden utelukkende dreier seg om dem. 

 

[Helgeline]

Er enig med ts. 
 

Bra at noen korrigerte den som sa at foreldre på 80-og nittitallet aldri lekte med barna. Lekte hvertfall kjempemye med min eldste som var født på nittitallet. Lå på gulvet og lekte med lego til jeg sovna… tegna osv. 

Husk vi hadde jo ikke skjerm å «sysselsette» dem med. 

[AnonymBruker]

En venninne er i forhold med en tivolipappa. Og der begynner barna å bli STORE (ungdommer). Alt skal planlegges, hvert minste lille minutt. Ungene ender med å bli lite kreative og får seg nok en stor overraskelse når voksenlivet kommer og de må underholde seg selv. Jeg ser det litt på barna til mine søsken også, men ikke like mye. De skal virkelig vartes opp i "hue og ræv" hele døgnet. 

Anonymkode: d37b7...d96

[AnonymBruker]

Helgeline skrev (1 minutt siden):

Er enig med ts. 
 

Bra at noen korrigerte den som sa at foreldre på 80-og nittitallet aldri lekte med barna. Lekte hvertfall kjempemye med min eldste som var født på nittitallet. Lå på gulvet og lekte med lego til jeg sovna… tegna osv. 

Husk vi hadde jo ikke skjerm å «sysselsette» dem med. 

Oppvokst på 70 og 80, mamma satte på plater/kassetter om jeg ikke ville være ute (uvær eller lignende). Da ble jeg underholdt av Knutsen og Ludvigsen, og Kardemommebyen. Mamma lekte nok aldri med meg, men jeg var nesten aldri hjemme. Å vokse opp med mange barn rundt seg i samme alder, med store lekeplasser hadde nok mye å si. Nå ser jeg folk på lekeplasser enda, men mor og far er med og barna leker knapt med andre barn. Hvorfor er man blitt så folkesky? 

Anonymkode: d37b7...d96

[Gjest parkeringsvakten]

Bare jeg som syntes det var jævlig å bli tvunget til på kjede meg som barn? Mine foreldre engasjerte meg aldri i noe. Jeg hadde angst på søndager fordi det skjedde ingenting og jeg ikke kunne gjøre noe. Alt var jo stengt. Kunne leke med venner, men var ikke alltid jeg følte for det. 

Som voksen sitter jeg og gamer hele bort hele fritiden (med litt trening innimellom). Hvor er denne kreativiteten jeg liksom skulle utvikle?

[tom1986]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

https://www.tv2.no/v/1236662/ - tivoliforeldre 

Det er så mange tråder der dere beskriver at dere er utslitt av barna deres, noen vurderer å adoptere bort det ene barnet, noen har ene barnet i BHG 8,5 time fordi det store barnet «krever oppmerksomhet og kjeder seg» hjemme med mor i permisjon noen timer, noen er utslitt på dag 1 av 14 med ferie med barnet, andre gruer seg til ferie overhodet, noen pusser opp og bygger gjerde og vil ha hjelp av barnevernet for å få avlastning, noen spør hvordan de kan underholde 3-åringen gjennom ferien, andre spør om bra ferier for 2-åringer. 

Dette er bare et utvalg av tråder som har vært på KG den siste tiden.

Hvorfor tror dere at dere skal underholde barna deres HELE TIDEN? Hvorfor tror dere at dere er helt utslitt? Hvorfor setter dere ikke grenser for dere selv og lærer barna at «mamma tar vare på seg selv»? Dere lærer jo barna barna selvutslettende oppførsel og gir etter med en gang barna maser?

Barn skal mase, de skal kjede seg, de skal plage deg. Men tror dere dette er unormalt? Gir dere etter med en gang barnet klager litt? Hva er det som skjer?

sier noen av dere bare «nå skal mamma sitte her i sofaen en liten stund og drikke kaffe/lese avisen, da må du finne på noe annet»? Når dere endelig får egentid sliter dere hjernen ut på mobilen? 
 

Hva skjer med dagens foreldre? «Bare vent til du får barn selv» er en hersketeknikk som brukes ekstremt mye i argumentasjon her. Men på 80/90-tallet satt jo aldri foreldrene våre og lekte på gulvet med oss?? Hva har skjedd? De satt og pratet med venner mens ungene hang rundt. 

Anonymkode: fae8b...123

Godt sagt. Det er enkelt å oppdra barn og langt fra det mest slitsomme enhver ambisiøs person har gjort i livet sitt.

[AnonymBruker]

parkeringsvakten skrev (Akkurat nå):

Bare jeg som syntes det var jævlig å bli tvunget til på kjede meg som barn? Mine foreldre engasjerte meg aldri i noe. Jeg hadde angst på søndager fordi det skjedde ingenting og jeg ikke kunne gjøre noe. Alt var jo stengt. Kunne leke med venner, men var ikke alltid jeg følte for det. 

Som voksen sitter jeg og gamer hele bort hele fritiden (med litt trening innimellom). Hvor er denne kreativiteten jeg liksom skulle utvikle?

Vel, kreativitet er en egenskap tror jeg. Som er der åkkesom. Men det er ikke farlig å kjede seg, jeg tror folk har godt av det. Å skulle ha hele døgnet planlagt av andre til enhver tid tar i alle fall bort mye selvstendighet. 

Og du, om du gamer har du jo noe kreativitet i deg, har du ikke? 

Anonymkode: d37b7...d96