Til dere som vurderte abort.

[AnonymBruker]

Skrev dere en pros/cons liste? 

Hva endte dere opp med?

Var det overvekt på den ene siden, men du valgte noe annet? 

Jeg står i en helt umenneskelig situasjon føler jeg. Å velge abort, for det oppleves som det beste i min situasjon, og å beholde, for det har vært et ønske i så mange år. 

Jeg er ufør med barn fra før som trenger en del tilsyn. Jeg har god økonomi takket være uføreforsikring samt uføretrygd. Jeg vil få barnetillegg for et ekstra barn, samt en ekstra barnetrygd. Om vi beholder ordner vi privat avtale med bidrag som passer barnefaren og hans økonomi, vi er heldigvis gode venner selvom vi ikke er sammen. Han er helt tydelig på at dette er mitt, og bare mitt valg. En "makt" jeg føler fullstendig avsmak for nå. For hvordan i all verden velger man? 

På mot-siden er det jo det at jeg er alene, og blir fysisk alene med baby. Far ønsker ikke flere barn, men vi begge viste man kan bli gravid tross prevensjon (men man tenker jo ikke at det skjer likevel. Men så står vi her da). 

Barnet har et søsken som krever ekstra tilsyn. 

Jeg trenger mer plass, og må leie da jeg ikke får lån. 

Tilknytning til far, og andre søsken når man ikke bor sammen, og skal legge til rette for god tilknytning? 

Innerst inne er jeg 50/50, men det.føles mer og mer rett å beholde. Helt til jeg tenker over hva det innebærer. Da tenker jeg at abort er det beste. Men for hvem? Meg, eller barnet? 

Oppsummering; far ønsker ikke flere barn, men er likevel klar på at det er mitt valg og vil stille opp uansett hva jeg velger. Jeg ønsker barn, men syns situasjonen vi ble gravide i ikke er ideell. 

Amathea har sommerstengt og kunne ikke ha møte før om flere uker. Da er jeg for langt til å evt ta abort. 

Legen min har ferie. Har time på sykehuset for ultralyd og evt samtale om 3 uker. 

Jeg er så rådvill, og det er uansett vanskelig å diskutere med helsepersonell da de skal være så nøytrale som mulig. Og det skjønner jeg! Men noen ganger skulle jeg ønske noen sa rett ut "dette er et dårlig valg", eller "dette går fint! Dere klarer det om dere beholder!" 

Jeg tror jeg er ca 8 uker. Usikker da jeg ble gravid på p-sprøyte så ingen syklus å tracke, men ut i fra symptomer så virker 7-8 uker omtrentlig, samt at clearblue digital sa 3+ da jeg testet for 3 uker siden. 

Vær så snill å svar på en høflig måte. Jeg har ingen behov for å høre dritt nå. 

Anonymkode: cb040...ee4

[AnonymBruker]

Skjønner det er en tøff situasjon å stå i! Du virker reflektert over tilstanden og barnefar virker som en solid fyr. Har du noe som helst avlastning? Fra det offentlige eller familie? Tenker at du antagelig har noen begrensninger siden du er ufør, og barnet du har fra før har også en diagnose? Det er selvfølgelig et hav av variasjoner og grader på uførhet og diagnoser, så jeg aner jo ingenting om dine evner til å ta vare på 2 barn (hvorav et trenger ekstra oppfølging, hva  om nr. 2 også kommer til å trenge det?) Det er jo ikke kun det økonomiske som teller, du skal jo kunne følge opp begge to også. Jeg har dessverre ingen «svar» til deg, håper du finner beste løsning for dere, om det er ene eller andre veien ❤️ 

Anonymkode: e64b5...3a2

[AnonymBruker]

Du kommer ikke til å angre hvis du beholder. Et barn vil alltid være en berikelse. Jeg er overhodet ikke noe motstander av abort og det velger hver kvinne selv hva de syns er best. Men jeg tror at hvis man har lyst på babyen kan man slite i ettertid hvis man fjerner. Du er ikke i noe dårlig situasjon. Vi bor i Norge og det finnes alltid hjelp. Jeg er student med to barn under 2. veldig dårlig råd, men barna mine har hverandre og vi koser oss sammen hver dag. De får et helt fint liv selv om det ikke er de dyreste feriene, de må kanskje arve og kjøpe brukt og ikke ha den største plassen. Men ting er ikke alt. Jeg kommer selv fra et hus med 4 barn og vi hadde dårlig råd, men jeg ville aldri byttet søsknene mine mot finere ting og større hus. 
 

det vil bli krevende og tøft i noen år mens de er små, men i det lange løp vil det bringe så mye glede. Ikke fjern et barn du ønsker deg fordi logistikken blir bedre da. Det tror jeg du angrer på når du er eldre. 
 

uansett, lykke til uansett hva du velger ❤️

Anonymkode: 57abd...f28

[AnonymBruker]

Så leit at du har havnet i en vanskelig situasjon!

Jeg vil ikke råde deg til det ene eller det andre, men kun komme med litt synspunkter.

Angående tilknytning til far, gitt at dere er gode venner og klarer å oppholde dere mye sammen, så kan han komme på besøk daglig/ofte og da ta baby mest mulig. Det hadde jo egentlig blitt litt som han jobbet, ikke sant?

Nå vet ikke jeg hva som feiler deg eller barnet ditt, men baby er strevsomt. Veldig strevsomt. Men igjen - babytiden er kort. Det er jævlig når det står på, men det blir bedre. Om barnet ditt er stort, så kanskje barnet også klarer å hjelpe til med små ting? Gi deg et glass vann etc.

Du er bare 8 uker på veg, du har god til til å finne nytt sted å bo, og tilvenne barnet du allerede har på qt dere skal flytte. Dette går fint! I begynnelsen så vil baby være inntil deg uansett, så her har du masse tid.

Å få baby passer aldri, og selvsagt passer det litt ekstra dårlig når dere ikke er sammen. Men det også går bra!

Så det kommer rett og slett ned til hva du vil, hva du ønsker og hva du kan leve med.

Ønsker du å dele oppmerksomheten til barnet ditt med et barn til? Orker du å være alene med innslag av far? Er lysten på et barn til større enn frykten for det ukjente?

Lykke til i beslutningen din!

Anonymkode: 4b0ee...dd2

[AnonymBruker]

Nei, skrev ingen liste. Visste hva som rett for meg i den gitte situasjonen. Den gang var det abort.
 

Om jeg blir gravid nå (ikke mulig med mindre det er jesus), hadde jeg også tatt abort pga min egen helse. Er også ufør, men har et barn uten spesielle behov (kom før sykdommene mine). Synes det er tøft nok allerede. 
 

Hva om du får enda et barn som trenger økt tilsyn? Du vet hva du har, men ikke hva du kan få. 

Anonymkode: c88ce...a07

[AnonymBruker]

Jeg har en bindevevssykdom samt leddgikt. Ble ufør for 5 år siden da jeg ikke klarte å stå i jobb med smertene og fatiguen. 

Dette er merkbart bedre de siste årene, mindre stress og gode medisiner, samt avstiving av ledd som var dårlig. Jeg vil på sikt, men foreløpig ikke før om 5-10 år, trenge ny hofte (er vel bytte av den kulen og skåla, da de er slitt). 

Barnet fra før har en mild CP, fungerer OK i hverdagen, men det er oppfølging til fysio, vannfysio, habiliteringstjenesten og BUP. Mye av dette kan jeg få hjelp til i form av assistent på skolen følger til fysio og basseng, vi har bare ikke trengt det siden jeg har fulgt. Han går selv, spiser selv og kler seg selv, men trenger hjelp til å utføre personlig hygiene, kle på ortoser. Jeg har avlastning og støttekontakt. 

 

Anonymkode: cb040...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, skrev ingen liste. Visste hva som rett for meg i den gitte situasjonen. Den gang var det abort.
 

Om jeg blir gravid nå (ikke mulig med mindre det er jesus), hadde jeg også tatt abort pga min egen helse. Er også ufør, men har et barn uten spesielle behov (kom før sykdommene mine). Synes det er tøft nok allerede. 
 

Hva om du får enda et barn som trenger økt tilsyn? Du vet hva du har, men ikke hva du kan få. 

Anonymkode: c88ce...a07

Dette er også en av tingene på "mot-lista". Tenk om jeg får enda et barn med CP. Eller autisme. Eller PU. Alt kan jo skje, det barnet jeg har kan jo bli utsatt for ulykke og enda mer trengende, og det barnet jeg evt får kan bli helt frisk. Men det er en stor...eh...avgjørelse å gamble på? Om dere skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: cb040...ee4

[AnonymBruker]

Synes det var smart med en mot/for liste, men jeg synes at hensyn til barnet skal komme først. Det skal trumfe alt.

 

Anonymkode: 99875...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er også en av tingene på "mot-lista". Tenk om jeg får enda et barn med CP. Eller autisme. Eller PU. Alt kan jo skje, det barnet jeg har kan jo bli utsatt for ulykke og enda mer trengende, og det barnet jeg evt får kan bli helt frisk. Men det er en stor...eh...avgjørelse å gamble på? Om dere skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: cb040...ee4

Du har helsen som taler mot deg. Smerter og fatigue er ille nok med ett barn. Du har avlastning og støttekontakt allerede. En baby er stressende.

Jeg synes ikke din situasjon er forenelig med å bringe fram en ny verdensborger. Du har funnet en balanse slik livet ble for deg med sykdom og enslig forsørger. Det er langt fra gitt at forstetter slik. Hva om barnet du allerede har får en kraftig reaksjon på grunn av endringene? At barnet du har kan bli utsatt for ulykke vil jo alltid være tilstedet, men det barnet er allerede her.

Anonymkode: c88ce...a07

[Fiffig]

Det dukker alltid opp en del tomme fraser à la "Et barn er alltid en berikelse" og "Du vil uansett angre hvis du ikke beholder". Det er ikke universelle sannheter. Det er noe disse mennesker tror er sant ut fra sine egne situasjoner. Jeg vet om folk som er så slitne at de angrer på at de fikk barna sine, selv om de elsker dem, og flere av dem er aleneforsørgere. Det kommer alltid med en risiko for sykdom og diagnoser, en risiko som kommer med et hvert barn og som man skal være klar over. Dessuten er det tyngre med to enn én, særlig når man er alene med omsorgen og også om man har en grei økonomi. Men alt dette må du ta med i beregningen og spørre deg selv om du klarer å leve med. Du vet bedre enn oss hva du klarer og ikke klarer. Du vet bedre hvilke begrensninger helsa di setter for deg enn det vi gjør. Du vet også hvor mye avlastning du kan få og hvor mye kan eller ikke kan gi dette eventuelle barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Skrev dere en pros/cons liste? 

Hva endte dere opp med?

Var det overvekt på den ene siden, men du valgte noe annet? 

Jeg står i en helt umenneskelig situasjon føler jeg. Å velge abort, for det oppleves som det beste i min situasjon, og å beholde, for det har vært et ønske i så mange år. 

Jeg er ufør med barn fra før som trenger en del tilsyn. Jeg har god økonomi takket være uføreforsikring samt uføretrygd. Jeg vil få barnetillegg for et ekstra barn, samt en ekstra barnetrygd. Om vi beholder ordner vi privat avtale med bidrag som passer barnefaren og hans økonomi, vi er heldigvis gode venner selvom vi ikke er sammen. Han er helt tydelig på at dette er mitt, og bare mitt valg. En "makt" jeg føler fullstendig avsmak for nå. For hvordan i all verden velger man? 

På mot-siden er det jo det at jeg er alene, og blir fysisk alene med baby. Far ønsker ikke flere barn, men vi begge viste man kan bli gravid tross prevensjon (men man tenker jo ikke at det skjer likevel. Men så står vi her da). 

Barnet har et søsken som krever ekstra tilsyn. 

Jeg trenger mer plass, og må leie da jeg ikke får lån. 

Tilknytning til far, og andre søsken når man ikke bor sammen, og skal legge til rette for god tilknytning? 

Innerst inne er jeg 50/50, men det.føles mer og mer rett å beholde. Helt til jeg tenker over hva det innebærer. Da tenker jeg at abort er det beste. Men for hvem? Meg, eller barnet? 

Oppsummering; far ønsker ikke flere barn, men er likevel klar på at det er mitt valg og vil stille opp uansett hva jeg velger. Jeg ønsker barn, men syns situasjonen vi ble gravide i ikke er ideell. 

Amathea har sommerstengt og kunne ikke ha møte før om flere uker. Da er jeg for langt til å evt ta abort. 

Legen min har ferie. Har time på sykehuset for ultralyd og evt samtale om 3 uker. 

Jeg er så rådvill, og det er uansett vanskelig å diskutere med helsepersonell da de skal være så nøytrale som mulig. Og det skjønner jeg! Men noen ganger skulle jeg ønske noen sa rett ut "dette er et dårlig valg", eller "dette går fint! Dere klarer det om dere beholder!" 

Jeg tror jeg er ca 8 uker. Usikker da jeg ble gravid på p-sprøyte så ingen syklus å tracke, men ut i fra symptomer så virker 7-8 uker omtrentlig, samt at clearblue digital sa 3+ da jeg testet for 3 uker siden. 

Vær så snill å svar på en høflig måte. Jeg har ingen behov for å høre dritt nå. 

Anonymkode: cb040...ee4

Du skal oppgradere deg selv. Mange av verdensmesterne innenfor for eksempel sport ble oppdratt av fattige alenemødre som gjorde alt de kunne for barna sine, og kanskje ikke holdt helt mål på de materielle godene de kunne tilby sine barn, men kjærlighet hadde de uendelig av.

Og du virker som et godt menneske, i måten du formulerer deg på. Og det er først og fremst kjærlighet et barn trenger, det trumfer alt. Vi er også så heldige at vi bor i Norge. Tror ofte vi glemmer hvor utrolig heldige vi er. Vi er et stort spleiselag som sørger for de som av ulike og forståelige grunner trenger litt ekstra hjelp. I dag er det naboen din kanskje, i morgen vennen din og plutselig er det kanskje deg selv som trenger hjelp. Det skal man benytte seg av med god samvittighet, det er heldigvis sånn det er i dette landet. Vi bryr oss om hverandre.

Jeg synes definitivt du skal beholde barnet. Og så gjør du ditt beste og det er så absolutt godt nok. Det er alltid godt nok, når man gjør sitt beste. Og det offentlige er jo der, hvis man trenger litt hjelp. Du sier du har et barn med ekstra behov fra før, skjønner det kan være tøft, men du står i det og det er helt topp. Finnes mange barn som blir født inn i tilsynelatende "perfekte" familier med alt på stell og god økonomi, men enkelte av disse barna vokser opp i hjem uten kjærlighet og med foreldre som ikke har tid til dem.

Tenk at mangel på øyekontakt med mor eller far første året barnet lever kan endre hjernestrukturen deres. Allerede der kan man forårsake forstyrrelser i barnets evne til å danne sunne relasjoner og føle seg trygge.

Nei har du kjærlighet å gi til barnet og er innstilt på å gjøre så godt du kan, så er det vel ingen grunn til å ikke sette dette livet til verden. Jeg føler på meg at du vil angre dypt hvis du tar abort. Det tror jeg virkelig.

Håper du beholder. 

Anonymkode: 97e63...186