Aldersforskjell i forhold og døden

[AnonymBruker]

Er i et forhold med mitt livs kjærlighet. Eneste som er negativt, er at han er 20 år eldre enn meg. Vi har det supert nå, men han er 60 og jeg innser at han nok kommer til å dø mange år før meg.

Forventet levealder for menn er 81.5 år, og 85 for kvinner. Det betyr at vi har rundt 20 år igjen, og kanskje noen år med sykdom før dette.

Noen i litt samme situasjon? Hvordan takle dette? Prøver ikke å tenke så mye på det i hverdagen, men iblant kommer tankene.

Hvordan lever man videre etter at den store kjærligheten er død? Hvordan finne mening og glede etter noe sånt?
 

Jeg føler jeg har lett etter akkurat han hele livet, og skulle ønske vi møttes for 20 år siden, men vi møttes kun for 2 år siden og jeg skulle ønske vi fikk flere år sammen. Hvordan godta det man ikke kan endre?

Anonymkode: 57148...d3b

[AnonymBruker]

Mamma og pappa var like gamle. Likevel døde mamma i fjor, og pappa har nok minst 20 år igjen å leve. Kanskje lever han aleine, kanskje finner han ei ny. Uansett er det tøff sorg å miste. 

Ikke kast bort årene dere faktisk har sammen med å gnage på hva som kanskje skjer om lang tid. 

Anonymkode: f576f...30b

[AnonymBruker]

Ingen kan skjerme seg for sykdom og ulykker, så sånn sett betyr det ikke at den eldste i forholdet kommer til å dø først. 

Anonymkode: fb21a...709

[AnonymBruker]

Ingen garantier i livet. Du kan bli syk og bli utsatt for en ulykke og være den som går først. 

Lev livet nå, og ikke tenk så mye på det med alder. Det hjelper ikke, du kommer ingen vei med det, og så lenge dere har det bra sammen NÅ er det det viktigste.

Anonymkode: 59b13...b8a

[AnonymBruker]

Min far, som var 15 år eldre enn min mor, var enkemann i 20 år. Så, ingen garantier på levetid

Anonymkode: 55f93...6a6

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. 
 

Ja, er klar over at utforutsette ting som ulykker og sykdom kan skje, slik at det kanskje blir jeg som dør først. Det er vel litt det jeg håper på. Men det er uansett trist for den som sitter igjen alene.

Min far var 16 år eldre enn min mor, men døde 30 år før henne pga en ulykke. Hun var veldig ensom i de 30 årene, og jeg tror jeg kommer til å takle enda dårligere å bli alene. Spesielt når jeg har følt meg alene hele livet inntil jeg møtte kjæresten min.

Jeg tenker iblant om det er noe spesielt jeg burde gjøre, som kanskje kan gjøre årene uten han lettere, om jeg blir den som sitter igjen. Ta ekstra mange bilder, filme han, ta opp fine samtaler? Noen spesielt fine turer vi burde dra på etc? Jeg elsker han så inderlig og kan ikke forestille meg livet uten han.

Anonymkode: 57148...d3b

[Brunello]

Jeg forstår ikke at noen vil dette. Selv om TS kan dø først, er det statistisk mest sannsynlig at han gjør det. Det vil si at han må tilpasse sin pensjonisttilværelse og ts må tilpasse seg en pensjonist og etter hvert livet som enke. Etter min mening er ikke 10 års? lykke verdt dette. 

[AnonymBruker]

Ikke like stor aldersforskjell, men min mann er 11 år eldre enn meg. Jeg tenker av og til på dette, men prøver å ikke bruke for mye energi på det jeg ikke kan styre.

Men, en helt konkret ting jeg gjør med tanke på fremtiden, er å spare til pensjon. Jeg har satt inn noen større enkeltsummer i fond, sammen med månedlig sparing. I tillegg er jeg veldig godt sikret i form av eiendom vi eier sammen. Formålet er å kanskje kunne gå av med pensjon tidligere, sånn at vi får flest mulig pensjonist-år sammen. 

Anonymkode: 2ee99...c32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke like stor aldersforskjell, men min mann er 11 år eldre enn meg. Jeg tenker av og til på dette, men prøver å ikke bruke for mye energi på det jeg ikke kan styre.

Men, en helt konkret ting jeg gjør med tanke på fremtiden, er å spare til pensjon. Jeg har satt inn noen større enkeltsummer i fond, sammen med månedlig sparing. I tillegg er jeg veldig godt sikret i form av eiendom vi eier sammen. Formålet er å kanskje kunne gå av med pensjon tidligere, sånn at vi får flest mulig pensjonist-år sammen. 

Anonymkode: 2ee99...c32

Ja, det høres veldig smart ut. Har tenkt tanken selv. Vi bor i en felles enebolig, med utleie i kjeller. I tillegg har han beholdt sin enebolig fra før vi møttes, hvor han leier ut 2.etasjen som hybler. Vi går i pluss med tanke på boliglån hver måned pga leieinntekter. Vi har begge høy utdanning og ok lønn, så har tenkt å i det minste jobbe redusert når han pensjonerer seg om noen år. Da kan vi ha det litt friere og reise litt sammen om vi ønsker etc.

Anonymkode: 57148...d3b

[AnonymBruker]

Du har laget en tråd om dette før? Hvis det plager deg så mye som du gir uttrykk for, så synes jeg du først og fremst må jobbe med dine egne tanker. Hvorfor gå og bekymre seg over noe du ikke får gjort noe med, og som du ikke aner hvordan vil utvikle seg? Lev livet ditt her og nå. Eller du får gjøre det slutt med han før problemene eventuelt oppstår.

Min far var eldre enn min mor, men var allikevel enkemann i nesten 20 år før han selv døde.

Anonymkode: 39278...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, det høres veldig smart ut. Har tenkt tanken selv. Vi bor i en felles enebolig, med utleie i kjeller. I tillegg har han beholdt sin enebolig fra før vi møttes, hvor han leier ut 2.etasjen som hybler. Vi går i pluss med tanke på boliglån hver måned pga leieinntekter. Vi har begge høy utdanning og ok lønn, så har tenkt å i det minste jobbe redusert når han pensjonerer seg om noen år. Da kan vi ha det litt friere og reise litt sammen om vi ønsker etc.

Anonymkode: 57148...d3b

Les litt om FIRE, går kort sagt ut på å kunne pensjonere seg tidlig ved å investere og bli kvitt lån fort, samt ha passiv inntekt. Da kan du jobbe veldig redusert eller faktisk pensjonere deg sammen med han, men det krever at dere gjør tiltak for det nå.

Jeg og mannen jobber mot det, investerer i aksjer og fond hver måned, og betaler mye ned på huslånet for å bli kvitt det før vi er 40 (er over 30 nå). Målet er å kunne jobbe redusert og gjøre mer i livet enn å bare jobbe.

Anonymkode: 59b13...b8a

[AnonymBruker]

I våte dager trenger man ikke bli så syk før døden om man lever sunt og fornuftig. Og blir han veldig syk så kommer han på sykehjem og du får en ny start 😘

Anonymkode: fdd1a...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

I våte dager trenger man ikke bli så syk før døden om man lever sunt og fornuftig. Og blir han veldig syk så kommer han på sykehjem og du får en ny start 😘

Anonymkode: fdd1a...158

Nei, vil ikke at han skal ende livet sitt på sykehjem. Elsker han for mye til det, vil at vi skal bo sammen helt til en av oss dør.

Anonymkode: 57148...d3b

[Million]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei, vil ikke at han skal ende livet sitt på sykehjem. Elsker han for mye til det, vil at vi skal bo sammen helt til en av oss dør.

Anonymkode: 57148...d3b

Det lar seg jo ikke alltid gjøre, dessverre. Ikke for å svartmale fremtiden deres, men det er mange sykdommer som gjør at han ikke kan være hjemme alene mens du er på jobb. Demens for eksempel. Han kan brenne ned huset om han er alene bare noen minutter om han er sterkt dement. 

Man vet ikke hva livet bringer. Men for alt du vet, kan mannen din være skarp og klar og leve til han blir 99, som dronning Elizabeths ektemann gjorde! 

Prøv å leve i nuet og ikke grue deg så mye til fremtiden og tenke katastrofetanker hele tiden. Det ødelegger jo for lykken du kan føle NÅ. 

[Gjest Hvemsomhelst]

Mannen min og jeg var nesten jevngamle, han ble syk og døde like før jeg fylte 60.  Det var veldig tøft og jeg sliter med å komme videre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Nei, vil ikke at han skal ende livet sitt på sykehjem. Elsker han for mye til det, vil at vi skal bo sammen helt til en av oss dør.

Anonymkode: 57148...d3b

Alle vil jo det. Man får gjøre det beste ut av det, når den tid kommer. 

Anonymkode: f576f...30b

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (17 minutter siden):

Mannen min og jeg var nesten jevngamle, han ble syk og døde like før jeg fylte 60.  Det var veldig tøft og jeg sliter med å komme videre. 

Har du lest boka til Long Litt Woon? Den skal visst være bra. 

https://bokelskere.no/bok/stien-tilbake-til-livet-om-sorg-og-sopp/512543/

https://www.dn.no/smak/mat/sopp/oslo/sormarka/-det-er-lordagsgodt-for-soppkjennere/2-1-161947

Anonymkode: f576f...30b

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du lest boka til Long Litt Woon? Den skal visst være bra. 

https://bokelskere.no/bok/stien-tilbake-til-livet-om-sorg-og-sopp/512543/

https://www.dn.no/smak/mat/sopp/oslo/sormarka/-det-er-lordagsgodt-for-soppkjennere/2-1-161947

Anonymkode: f576f...30b

Takk. Utrolig nok har jeg vært inne på tanken, for å finne noe nytt å tenke på. Jeg er også veldig glad i sopp. Hmmm… kanskje det ja 😀 bedre enn å sitte hjemme. Har nok å gjøre, men det er jo bare de samme tingene. I dag har jeg holdt på hele ettermiddagen med å klippe en 3,5 meter høy hurtigvoksende hekk.  Jeg har en igjen til i morgen om jeg orker. Har utsatt det, for jeg sitter og glor og finner ikke gnisten til å gjøre ting.  Mannen var alltid med og vi jobbet så godt sammen.  Han ryddet og raket mens jeg klippet f.eks. Han skrudde og jeg holdt.  Nå må jeg lese om soppkurs i distriktet 😀

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (16 timer siden):

Mannen min og jeg var nesten jevngamle, han ble syk og døde like før jeg fylte 60.  Det var veldig tøft og jeg sliter med å komme videre. 

Kondolerer, det er trist å lese. Håper dere hadde mange fine år sammen før han døde. Men skjønner det er tøft, jeg gruer meg veldig til hvordan det blir om kjæresten dør før meg. Dere hadde kanskje barn? Er det en trøst?

Anonymkode: 57148...d3b

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kondolerer, det er trist å lese. Håper dere hadde mange fine år sammen før han døde. Men skjønner det er tøft, jeg gruer meg veldig til hvordan det blir om kjæresten dør før meg. Dere hadde kanskje barn? Er det en trøst?

Anonymkode: 57148...d3b

Takk ❤️, og vi fikk 18 gode år. De aller beste årene.  Barna våre var voksne da vi traff hverandre. Jeg har vært gjennom en skilsmisse da jeg var 40, helt greit, og det var meg som gikk.  Det er liksom veldig annerledes å bli enke i min alder, er 63 nå.  Man regner jo ikke med slikt, men ingen har noen garanti.  Og hvem vet?  Får tenke positivt og se hva som skjer rundt neste sving 😀