Dreit jeg meg ut på intervju?

[AnonymBruker]

Har søkt på en stilling hvor jeg vil ha lederansvar og ta beslutninger. 

 

- Fikk blant annet spørsmål om hva jeg vil gjøre hvis en mer erfaren "undersott" mente min beslutning var feil. Jeg sa at jeg må jo høre hva han har å si, men hvis jeg fremdeles mener at jeg har rett, så lar jeg meg ikke vippe av pinnen fordi han har eldre og har mer erfaring.

- Intervjueren så på hun andre, og så sa hun ene: det er jo ikke noe fasitsvar, men det kan jo være å prate med en mer erfaren som har samme rolle som deg...

Tror dere jeg dreit meg ut ved å gi uttrykk for at jeg stoler på meg selv, og ikke nevnte muligheten for å snakke med andre? Jeg er nok litt "skadet" fra den jobben jeg har nå, hvor det forventes at man stiller minimalt med spørsmål.  Er dette ødeleggende hvis alt annet ga et inntrykk? 

Anonymkode: 40769...52a

[Hengebuksvinet]

Høres klokt ut, svaret ditt. Kanskje fremsto du som uforventet trygg?  Hadde ikke stresset med dette, da drar du det bare med deg videre. Vi kvinner har en tendens til å oberanaøysere alt, av og til.

[AnonymBruker]

Dette var bare ett av mange spørsmål. Du fremstår iaf trygg på å ta egne beslutninger. Og du har jo også svart at du lytter til innspill.

Hvor mange, og hvor ofte, skal man spørre før det er greit å ta en beslutning..? Og hvis du hele tiden skal løpe til andre med mer erfaring vil du virke utrygg. Det er heller ikke gitt at andre med mer erfaring alltid tar de beste beslutningene. Så dette skal du ikke bekymre deg for. Som de sa "det finnes ingen fasit." De nevnte heller ikke at du hadde flere rundt deg på samme nivå. 

Anonymkode: 95930...df6

[Gjest Ringhalelemur]

Jeg tenker jo at det ikke er noe fasitsvar på et sånt spørsmål, og jeg synes at du svarte helt fint for deg.  

I en sånn situasjon må man jo skille på viktige ting og mindre viktige ting. Er det en veldig viktig beslutning som går ut over mennesker, eller har store økonomiske konsekvenser - så er det lurt å gå en runde med flere. Det kan være dårlig dømmekraft å ta avgjørelsen helt alene hvis det har store konsekvenser om man velger "feil".  Hvis det er mindre viktige ting... Ja, noen ganger må man bare velge noe og komme seg videre i livet. Man kan ikke bruke timer og dager på absolutt alle avgjørelser - man kan heller ikke involvere masse folk for hver minste lille ting.  

Det er en viktig sortering man må gjøre som leder: Hvilke beslutninger kan og bør jeg ta ut fra min erfaring og rolle, og hvilke beslutninger bør flere involveres i? 

[Whistler]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har søkt på en stilling hvor jeg vil ha lederansvar og ta beslutninger. 

 

............ Jeg sa at jeg må jo høre hva han har å si, men hvis jeg fremdeles mener at jeg har rett, så lar jeg meg ikke vippe av pinnen fordi han har eldre og har mer erfaring.

..............

Anonymkode: 40769...52a

Det kommer jo helt an på hvilken type beslutning som er tatt, og om den de facto allerede er tatt.  Er den reversibel?  Har den stor skadefølge om den er feil?
Dersom du brukte begrepene "mener jeg har rett" og "vippe av pinnen", vil jeg ikke si at det er udelt positivt da det finnes andre formuleringer som hadde stått seg bedre.

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldingene Er litt beroliget nå. Det er dette og et spørsmål til som gnager (lurer på om jeg burde svart annerledes), men håper uansett ikke at svar på to spørsmål kan ødelegge mine sjanser. Har de et godt totalinntrykk, er vel dette viktigst... Så spent. Får foreløpig tilbakemelding på fredag. 

Anonymkode: 40769...52a

[AnonymBruker]

Svaret ditt var helt greit. 

Men jeg mistenker at arbeidsplassen har mange "bedrevitere" som potensielt kan sette deg på prøve, og at det kanskje kan bli et problem for deg. Og at det eventuelt er en ukultur blant ansatte å overprøve ledelsen. 

Spesielt om arbeidsplassen har flere slike "undersotter" som har grodd fast i gulvet og mener mye om alt. Det er de verste folka å lede. Ofte er ikke noe du gjør godt nok med mindre du bruker tiden din på å smiske ræv med disse. 

Anonymkode: 7d343...0ec

[AnonymBruker]

Sånn som du svarer leder min leder. Hun er rævva og har med denne lederstilen nå gjort at det er satt inn arbeidsmiljøtiltak fra både nav, stami og øverste ledelse for å få ned sykefravære.t. 

Anonymkode: e4125...490

[AnonymBruker]

Det avhenger av området du jobber i. Hvis det er helsevesenet hadde det vært ganske så uheldig. Hvis man får en bastant mening fra en erfaren på teamet som strider mot din, ville jeg ha konferert med en annen erfaren person med lignende arbeidsoppgaver før jeg hadde tatt en endelig beslutning.

Siden du fikk denne tilbakemeldingen etter svaret ditt ville jeg kanskje ha sagt at du ikke ga det beste svaret på spørsmålet, men det trenger jo absolutt ikke å ha stor betydning. 

Lykke til. 

Anonymkode: ef904...ba3

[Gjest ti10]

Jeg synes ikke du svarte feil, men det kan hende at den som intervjuet hadde ønsket seg noe annet. Og med mindre man er synsk kan man jo ikke vite hva slags vinkling intervjueren er ute etter. For å si det sånn, hun mente at du burde konferere med en erfaren kollega på samme nivå. Det er jo minst to fallgruver i å svare det hun ville du skulle si: Hva om det faktisk ikke er noen erfarne kolleger å snakke med? Hva gjør du da? Og noen ville kanskje ha brukt det mot deg og betraktet deg som uselvstendig og usikker hvis du hadde sagt du ville konferere med noen andre.

Så jeg synes altså ikke du svarte feil, men det er jo mulig at hun tester deg fordi det er en del gamle stabukker i avdelingen det er snakk om å lede.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har søkt på en stilling hvor jeg vil ha lederansvar og ta beslutninger. 

 

- Fikk blant annet spørsmål om hva jeg vil gjøre hvis en mer erfaren "undersott" mente min beslutning var feil. Jeg sa at jeg må jo høre hva han har å si, men hvis jeg fremdeles mener at jeg har rett, så lar jeg meg ikke vippe av pinnen fordi han har eldre og har mer erfaring.

- Intervjueren så på hun andre, og så sa hun ene: det er jo ikke noe fasitsvar, men det kan jo være å prate med en mer erfaren som har samme rolle som deg...

Tror dere jeg dreit meg ut ved å gi uttrykk for at jeg stoler på meg selv, og ikke nevnte muligheten for å snakke med andre? Jeg er nok litt "skadet" fra den jobben jeg har nå, hvor det forventes at man stiller minimalt med spørsmål.  Er dette ødeleggende hvis alt annet ga et inntrykk? 

Anonymkode: 40769...52a

Hvilken jobb er dette her? Hvilken bransje?  

Anonymkode: 85084...242

[Summeer]

Da har du kanskje feil lederstil ifht det de ønsker seg? Har du lederansvar idag?

Jeg er leder for en avdeling på ca 20 dyktige fagfolk. Min jobb er å tilrettelegge for at vi som avdeling leverer, og at vi har de økonomiske rammene/bemanningen/kompetansen som trengs for å svare på de forventningene bedriften har til vårt ansvarsområde. Vi har uttalt policy om servant leadership, dvs vi er ydmyke på at vi ikke har den faglige spisskompetansen, så der skal vi tilrettelegge for enighet mellom teammedlemmer. Men vi må også skjære gjennom når diskusjonen går på villspor eller man ikke kan enes om konklusjon. På det spørsmålet ville jeg svart med et spørsmål, for svaret vil være ulikt om det er fag eller organisering av arbeidet. Er det fag ville jeg konsultert en annen for å sjekke om det er feil det som er blitt instruert. Er det organisering som jeg vil ha gjort på en viss måte så gjelder det å høre på hvorfor vedkommende ikke vil jobbe sånn og slik, og om jeg ikke ble overbevist ville jeg avtalt en prat om dette etter at vi har prøvd sånn i feks to uker. Da føler vedkommende seg hørt, og jeg kan komme h*n i møte med noen justeringer. 

Endret 7. juli 2021 av Summeer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har søkt på en stilling hvor jeg vil ha lederansvar og ta beslutninger. 

 

- Fikk blant annet spørsmål om hva jeg vil gjøre hvis en mer erfaren "undersott" mente min beslutning var feil. Jeg sa at jeg må jo høre hva han har å si, men hvis jeg fremdeles mener at jeg har rett, så lar jeg meg ikke vippe av pinnen fordi han har eldre og har mer erfaring.

- Intervjueren så på hun andre, og så sa hun ene: det er jo ikke noe fasitsvar, men det kan jo være å prate med en mer erfaren som har samme rolle som deg...

Tror dere jeg dreit meg ut ved å gi uttrykk for at jeg stoler på meg selv, og ikke nevnte muligheten for å snakke med andre? Jeg er nok litt "skadet" fra den jobben jeg har nå, hvor det forventes at man stiller minimalt med spørsmål.  Er dette ødeleggende hvis alt annet ga et inntrykk? 

Anonymkode: 40769...52a

Det virker ikke som du er skikket til noen leder-stilling ut fra det du skriver. Hadde du hatt et snev av (kritisk) refleksiv kapasitet ville du automatisk svart annerledes og mer reflektert på spørsmålet.

En «leder» ville nok sagt noe ala «Dette er situasjoner jeg vet jeg kan komme opp i som leder. Ofte kan det være vanskelig å treffe rett avgjørelse, men i de situasjonene tenker jeg at det er hensiktsmessig å få flere sider av saken belyst før en avgjørelse tas. Er det en vanskelig avgjørelse må jeg som leder ta den avgjørelsen som jeg anser som den beste basert på egen og andres erfaring/innspill og stå for den avgjørelsen. Jeg synes det er vanskelig å si på forhånd, da ulike situasjoner kan kreve ulike avgjørelser, og uenigheter er jeg forberedt på, men som sagt må jeg som leder ta avgjørelsene, fortrinnsvis etter innspill og diskusjon med mine kolleger, men om de er uenige må jeg treffe den avgjørelsen jeg anser som den faglig/sosialt beste for firmaet og resten av arbeidsmiljøet.» Eller noe annet reflektert i den duren…
 

En «sjef» ville nok sagt at han ikke ville la seg vippe av pinnen av eldre og mer erfarne «undersotter» hvis han mente han hadde rett… Og dermed trumfe gjennom sin vilje, i kraft av å være «sjef»..

Så det blir jo spennende å se om de ønsker en «leder» eller en «sjef» til den stillingen. Du hadde ikke fått jobben av meg om du svarte slikt ihvertfall….

Lykke til.

Anonymkode: 7500e...2b4

[Gjest Ringhalelemur]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det virker ikke som du er skikket til noen leder-stilling ut fra det du skriver. Hadde du hatt et snev av (kritisk) refleksiv kapasitet ville du automatisk svart annerledes og mer reflektert på spørsmålet.

En «leder» ville nok sagt noe ala «Dette er situasjoner jeg vet jeg kan komme opp i som leder. Ofte kan det være vanskelig å treffe rett avgjørelse, men i de situasjonene tenker jeg at det er hensiktsmessig å få flere sider av saken belyst før en avgjørelse tas. Er det en vanskelig avgjørelse må jeg som leder ta den avgjørelsen som jeg anser som den beste basert på egen og andres erfaring/innspill og stå for den avgjørelsen. Jeg synes det er vanskelig å si på forhånd, da ulike situasjoner kan kreve ulike avgjørelser, og uenigheter er jeg forberedt på, men som sagt må jeg som leder ta avgjørelsene, fortrinnsvis etter innspill og diskusjon med mine kolleger, men om de er uenige må jeg treffe den avgjørelsen jeg anser som den faglig/sosialt beste for firmaet og resten av arbeidsmiljøet.» Eller noe annet reflektert i den duren…
 

En «sjef» ville nok sagt at han ikke ville la seg vippe av pinnen av eldre og mer erfarne «undersotter» hvis han mente han hadde rett… Og dermed trumfe gjennom sin vilje, i kraft av å være «sjef»..

Så det blir jo spennende å se om de ønsker en «leder» eller en «sjef» til den stillingen. Du hadde ikke fått jobben av meg om du svarte slikt ihvertfall….

Lykke til.

Anonymkode: 7500e...2b4

Jeg synes det er drøyt å konkludere med at TS ikke virker skikket til å være leder basert på ett svar på ett spørsmål under jobbintervjuet. Det kommer selvsagt an på helheten og alt det andre TS sa.

Dessuten, i alle seriøse intervju jeg har vært i har arbeidsgiver vært helt inneforstått med at et jobbintervju ikke er en normal situasjon, og man kan bli stresset. Det er lett å være etterpåklok og tenke ut er perfekt svar, men jeg tenker uansett at det er helhetsinntrykket som er viktig. Det er kanskje heller ikke noe mål i seg selv at den man ansetter skal være en ferdig perfekt leder heller - det må jo være rom for å lære og utvikle seg, også i en lederstilling. Man trenger ikke kunne alt for å få en lederstilling, og en lederstilling må være ens første. Det viktigste er  gode holdninger og innstilling. Om TS har det, synes jeg ikke ett svar gir noen konklusjon på. 

Hvor mye man skal involvere andre kommer jo forresten heeeelt an på om det er en stor eller liten avgjørelse. Noen arbeidsplasser har dessuten «småsjefer» som vil mene noe om hver minste lille ting. Man trenger selvsagt ikke ha en svær prosess og lytte til hele arbeidsplassen for å ta en liten avgjørelse. Er det en større og viktig avgjørelse er det fint å involvere andre. Men her kommer det jo an på hva slags arbeidsplass det er og, og hvilket fagfelt. Står det om liv og helse eller svære økonomiske konsekvenser ville jeg ikke svart på den måten TS gjør. Men det er mange tilfeller det er helt greit å håndtere det som TS sier hun vil gjøre. 

Endret 8. juli 2021 av Ringhalelemur