Synes du synd på barn med overvektige foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg synes veldig synd på barn med overvektige foreldre. De har ikke foreldre som kan være aktive, lære de om sunt kosthold. De mister kanskje foreldrene sine tidlig. Tar helsestasjon eller fastlege tak i overvektige med barn? Får de veiledning eller fedmeoperasjon?

Anonymkode: 96829...ebf

[AnonymBruker]

Det kan være mange grunner til at en person er overvektig, så jeg tror ikke helsestasjonen tar tak i dette. Fastlegen snakker med alle sine pasienter ut fra helsesituasjon, så det er større sjanse for at det blir tatt opp der uavhengig av om de har barn eller ikke.

OG det er faktisk en del overvektige som klarer å være aktive, og de kan også lære barn om sunt kosthold. Så dette ble litt sort/hvitt syns jeg. 

Så nei, jeg syns ikke synd på barn som har overvektige foreldre, men jeg syns det er synd på barna som selv er overvektig. Det kan bli en usunn livsstil de tar med seg og som kan være vanskelig å endre på.

Anonymkode: f50cf...2e6

[AnonymBruker]

Nei. Synes synd på barn med dårlige foreldre.

Anonymkode: d01a3...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Synes synd på barn med dårlige foreldre.

Anonymkode: d01a3...dcf

Signerer den

Anonymkode: c4465...373

[AnonymBruker]

Så lei disse trådene. Hva får dere ut av det? 

Overvektige foreldre kan være aktive og engasjerte foreldre og slanke foreldre kan være uengasjerte foreldre. Ikke det som avgjør. 

Anonymkode: 41907...eb8

[AnonymBruker]

Nei. Syntes synd på barn som har foreldre som ruser seg eller driver annen type omsorgssvikt.

Anonymkode: b1539...195

[Nuith]

Ja, hvis foreldrene er så overvektige at de knapt klarer å komme seg opp fra sofaen - men det er omtrent ingen i Norge som er så overvektige. 

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på foreldre som har så dumme unger at de tror overvekt kun kommer av dårlig kosthold og lite trening. Folk som ikke er fullt så dumme,vet at det oftest er gener som gjør at mange er overvektige. Jeg ville heller hatt overvektig barn, enn et barn som er uintelligent.

Anonymkode: 2f3f5...e35

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig, og mannen min er ikke det. Jeg synes ikke synd på barna mine, men jeg er veldig glad for at pappaen er glad i å herje, leke, løpe fordi jeg ser barna har så godt av det og stor glede av det. 

Selv er jeg aktiv og liker å bevege meg med barna (gå, sykle, svømme), men på grunn av vekten så faller ikke den spontane, eksplosive hverdagsaktiviteten meg like naturlig som pappaen (løpe om kapp, klatre høyt, slippe meg løs på trampolina). 

Dette er min største motivasjon for å gå ned i vekt, men det er en daglig kamp til tross for gode motivatører. 

Anonymkode: 5bbc9...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes synd på foreldre som har så dumme unger at de tror overvekt kun kommer av dårlig kosthold og lite trening. Folk som ikke er fullt så dumme,vet at det oftest er gener som gjør at mange er overvektige. Jeg ville heller hatt overvektig barn, enn et barn som er uintelligent.

Anonymkode: 2f3f5...e35

Tipper dette kommer fra en overvektig person…

Anonymkode: fbb9e...8c5

[Gjest Rosendahl]

Sukk....enda en tråd. Snakk om noe annet for... Nok av andre mer alvorlige tema å ta av.

[AnonymBruker]

Ja; det gjør jeg. Men bare de som har foreldre som er sykelig overvektig og sliter med å være normalt aktiv, ekstremt dårlig kosthold og disponibel for livsstilssykdommer og tidlig død. 
 

På lik linje syns jeg synd på barn med «sykelige» sunne foreldre. De som aldri lager god mat, unner en is en varm sommerdagsdag, julesokk med godis i romjulen osv. 

heldigvis har jeg inntrykk av at de aller fleste har foreldre med normale sunne verdier og holdninger.

Anonymkode: 7a430...59b

[AnonymBruker]

Nei det gjør jeg ikke.

Moren min var veldig overvektig, men hun var verdens beste mamma. Hun var ikke noe særlig i aktivitet med oss, men det var heller aldri noe jeg savnet. Det klarte vi selv, og sammen med andre barn.

Hun gjorde mye annet, lekte rolige leker med oss, leste for oss, spilte brettspill, ga oss uendelig med kos og kjærlighet og tok imot alle vennene våre (gjerne hele flokken samtidig) med åpne armer. Mange av de andre (slanke) mødrene sa ofte nei til besøk fordi de ikke orket. Husker jeg tenkte mange ganger at jeg var så heldig med min mamma som alltid satte oss barna først.

Anonymkode: d7a9d...640

[AnonymBruker]

Nei.

Men synes synd på barn av foreldre som prioriterer seg selv, fester, barnefrie ferier etc.

Anonymkode: 1ffe0...c36

[AnonymBruker]

Nei.

Men jeg synes synd på barn av foreldre med dårlig kosthold, eller som ikke trener og er aktive. Og barn av foreldre som røyker, og barn av foreldre som ser mye på TV.

Jeg kjenner tjukke folk som spiser sunt (bare veldig mye), og som trener, går på fjellet, går turer, og generelt lever aktivt.

Jeg kjenner normalvektige og også tynne folk som spiser veldig usunt, men fordi de spiser så lite blir de ikke overvektige. Som gir barna nugatti, saft, pølser, McDonalds og posemat. Som er sofagriser som sjeldent finner på noe fysisk med barna.

 

Anonymkode: 7107b...cba

[PetterKanin]

Nei, det ser jeg ingen grunn til. 

[AnonymBruker]

Gjelder det bare overvektige, eller gjelder det oss som har skader som gjør at vi har mye begrensinger i hverdagen? Jeg har en skade i rygg og nakke som gjør at å støvsuge er smertefullt, og hoppe på trampoline er uaktuelt, det samme med ski og aking. (skaden kom etter barn, så ikke jeg får tyn for å ha fått barn med skader 🙄) 

Det virker som dette kun er enda en tråd om fatshaming. 

Dessuten er det ikke sånn at overvektige foreldre nødvendigvis spiser usunt og gir barna dårlige matvaner. Jeg ble overvektig da jeg var i slutten av tenårene og det var ikke maten som var problemet, det var all sjokoladen, brusen og godteriet jeg spiste på kvelden. Men jeg startet på medisiner som gjør at jeg ble mer sulten, og dette var for en del år siden så lege informerte meg ikke om det og jeg var for ung til å tenke på bivirkninger. Så jeg var ikke klar over at jeg måtte passe på inntaket. Må legge til at jeg gikk ned i vekt da jeg sluttet med medisiner. 

Og jeg ser en del barn med overvektig foreldre og barna er sjeldent overvektig. Hjelper jo ikke at man spiser grovt brød med leverpostei eller fisk med potet og grønnsaker til middag hvis man smugspiser den sjokoladen før middag fordi man var sulten, eller halvlitere med cola til lunsjen på jobb eller potetgullposen til kvelds etter at ungene er lagt. Mens ungene spiste kun brødskivene og kun middagen så vil jo ikke de få et dårlig kosthold. 

Anonymkode: 1b7fe...435

[MapleSirup]

Så en tynn, lat og usunn foreldre er bedre fordi det ikke syns?

[Perleugla]

Nei. Jeg synes synd på barn som  vokser opp med vold, rus, alvorlig psykisk syke foreldre (så det går hardt utover omsorgsevne) og overgrep. Jeg synes synd på barn som har foreldre som ikke stiller opp fordi de er opptatt med egne liv og som letter på samvittigheten ved å kjøpe seg fri.

Jeg kjenner mange overvektige foreldre som er fantastiske foreldre.

HI, skammer du deg ikke litt for så åpenlys fat-shaming?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg synes veldig synd på barn med overvektige foreldre. De har ikke foreldre som kan være aktive, lære de om sunt kosthold. De mister kanskje foreldrene sine tidlig. Tar helsestasjon eller fastlege tak i overvektige med barn? Får de veiledning eller fedmeoperasjon?

Anonymkode: 96829...ebf

Jeg var overvektig da barna var små. Jeg lekte med de og ga de sunn mat. Årsaken til min fedme var pga en sykdom. Nå er jeg normalvektig og pga medisiner har jeg lite energi.

Så hva syns du høres verst ut? Overstig mor som leker med barna eller normalvektig som ikke orker å leke med barna?

Vi spiser samme mat idag som når jeg var overvektig.

Du har bare forsommer mot overvektige, men det kan like godt skje deg at kiloene raser på enda du ikke sitter og gafler i deg mat hele tiden.

Anonymkode: aedf8...443