Ulykkelig i pappapermisjonen

[dyptvann]

Jeg er ute i pappapermisjon med min første og skal ha totalt fem måneder med perm og kjenner på det jeg vil si er forbudte følelser. 

Nå har det gått drøye en måned og jeg holder på å gå på veggen! Det er dritkjedelig å gå hjemme og jeg kjeder meg hver eneste dag. Beste sammenligningen er nok å ha en jobb man hater som man gruer seg til å gå på og som man tenker på hele tiden. På ettermiddagen/kveld deles ansvaret med mor som kommer hjem fra jobb, men når det nærmer seg leggetid for oss, så begynner jeg å grue meg, både til natten som jeg vet blir slitsom, men også dagen etter der jeg må være alene med nurket i åtte timer. Når ny dag kommer, er jeg allerede tom og motløs. 

Jeg prøver å leve opp til mantraet mitt om at jeg skal ha en aktivitet per dag ( i tillegg til trilling), så det blir babysang, trilling på kjøpesenter og trilling med kompiser. Likevel opplever jeg at dagene vare gjentar seg selv, føler meg som Sisyfos. 

Ungen sover tre ganger 30 minutter i løpet av dagen og det er helt umulig å få noe egentid. To av turene må skje via vipping i vippestol eller trilling. Så det er aldri mulig å få noe hvile. Hvis hun legges i lekegrinda så skriker hun, ligger hun på gulvet er hun misfornøyd etter to minutter. 

Mating er et helvete, noen ganger bruker jeg opp mot en time for at ungen skal få i seg litt mat (halvparten av anbefalt porsjon). Vi har for the record prøvd haugevis av forskjellige rutiner og matretter uten suksess. Med minimum tre måltider om dagen, så kan jeg bruke opp mot tre timer pr dag på dette. 

Noen ganger sitter jeg og rett og slett tenker at jeg angrer på at jeg fikk barn og tenker på det deilige barnløse livet jeg hadde tidligere. Jeg angrer på at jeg lot meg overtale av samboeren, og burde bare ha stått på mitt om at jeg ikke ønsket meg barn. 

JEG ER SÅ LEI!!! 

Så jeg tar gjerne i mot tips for å gjøre dette bedre! 

Endret 7. juli 2021 av dyptvann

[AnonymBruker]

Jeg er mor, og har følt på mye av det samme. For meg ble det bedre når barnet ble eldre. De er heldigvis ikke babyer for alltid! 😂

Hva føler du for barnet ditt? Av innlegget ditt så får jeg en følelse av at du kanskje ikke har utviklet en veldig sterk tilknytning enda. Det kan komme etterhvert, og vil da kanskje føles enklere. Du skriver at du angrer litt på barnet. Håper du greier å snu disse tankene ❤️

Det som hjalp meg litt, var å endre tankegangen. Man er hjemme for barnets del, for å skape trygghet og rutiner og bli kjent. Ikke for å slappe av og ha egentid. Det ER tøft, særlig med første barnet som snur hele livet på hodet. Det blir mye mye bedre etterhvert. Tro meg! 

Anonymkode: 6d728...ab9

[Gjest Elder Millennial]

Kjipt, men det er litt sånn i småbarnsperioden  for mange, sikkert flere som ikke sier det høyt. 

Lite konkrete tips å gi, det er jo bare du som vet hva som hadde gjort hverdagen litt gøyere, men gjør noe DU liker å gjøre, babysynging blir liksom ikke mer morsomt av å bytte det fra mandag til torsdag. 
 

Det blir bedre etterhvert😃👍 de vokser fort😅

[AnonymBruker]

Så fantastisk bra at du tar opp dette! Jeg er farmor og VET 100% sikkert at du ikke er alene om å ha det slik, tvert imot tror jeg det er mange fedre og mødre som kjenner på akkurat det samme, selv om det kanskje i seg ikke er en trøst eller til hjelp på noen måte! 

Jeg har noen råd som fungerte for mine barn og for mine barnebarn, når det gjelder mating - la barnet selv spise det denne ønsker i den farten det ønsker - ikke at måltidet skal ta timevis, nen å tvinge i barnet mat er sjelden en god greie. Samtidig - gi barnet det barnet liker i denne fasen til dere har funnet rytmen! For mye ulike mat kan skape stress for barnet, det er ikke alle barn som tar lett til ny mat - da er det bedere å holde seg til noen få gode næringsrike retter - eller bare grøt og brødskive om nødvendig for en periode til dere får taket på dette sammen.. 

Når det gjelder søvn, dette er en greie jeg ikke har noe gode råd på, mine barn og nå mine barnebarn hadde perioder med kollikk som gjorde at det fucka med søvnrytmen, det tok lang tid å etablere gode rutiner der og alle barn er ulike - med mitt yngste barn gikk det så langt at det måtte får respet på innsovningsmedisiner til slutt, dere må kjenne på når dette problemet påvirker hele familien og snakke med helsestasjonen om råd, ikke la dere avspise med "normalt" for søvndepresjon som man får når man ikke sover nok er ikke normalt! 

Men jeg er også enig i at for de aller fleste blir det enklere og bedre etterhvert, selv om det er til liten trøst akkurat nå. 

Anonymkode: 5b3bc...c63

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt. Jeg kjedet vettet av meg i mammaperm, så med sistemann hadde jeg kun 4 mnd, så tok mannen resten. Han storkoste seg, så det var vinn-vinn for alle parter.
Har dessverre ingen råd til deg, bare trøst i at vi er flere som har kjent det slik, det er ikke noe galt med deg.

Anonymkode: 86116...672

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme i mamma permisjon selv, på femte måneden nå, og jeg kjeder meg i hjel.

Altså baby er fantastisk, elsker henne, men herreguuuuuud å kjedelig det er.

Babygym, oppmerksomhet, trilling, leking, lage mat, kveldstell, natta.

Samme dag inn, dag ut. Jeg gleder meg enormt til å komme mer ut av huset!

Prøver å ha en aktivitet for dagen jeg og, om det så er å dra på butikken. Bare ett eller annet som gjør at baby ikke krever hele meg hele tiden.

Anonymkode: 6a015...9c0

[AnonymBruker]

Jeg er mor og kjenner meg så igjen! Jeg gikk slik i 8 måneder. Gruet meg til nettene, kjedet meg på dagen og var ekstremt trøtt og sliten, alle dager var like og veldig lange, sov aldri mer enn 2 timer i strekk, fikk ikke lagt meg før etter 00:00 og sto opp mange timer før solen, gjerne i 4 tiden, hun sov 40 min x 2 om dagen og jeg visste aldri når. Og den tiden måtte jeg ligge der med henne hvis ikke så våknet hun.

Vi søkte barnehage og fikk plass fra hun var 10 mnd. Jeg begynte på jobb igjen. Jeg har aldri vært så glad for å være tilbake på jobb. 
 

Det begynte å bli gøy da hun rundet 1 år. Nå er hun 2 år og nå kunne jeg aldri tenkte meg å vært uten. Elsker henne over alt på jord og det er så gøy!

Anonymkode: de3a6...9c3

[AnonymBruker]

Høres ut som du er hjemme med min baby både når det gjelder mat og soving 😅

Hvor gammel er babyen?

Liker baby bæresele? Vår eldste sov veldig godt i bæresele og far gikk tur i skog/fjell flere dager i uken. Han kjøpte årskort på lekeland og akvarium og var der en gang i uken. Han trives dog veldig godt med å være hjemme. På kveldstid trente han lagidrett et par ganger i uken, på vinterstid gikk han skiturer med kompiser, pubtur innimellom for å se fotball, lønningspils med jobb m.v. så han fikk dekket det sosiale behovet.

Hvilke interesser hadde du før baby kom? Kan du ta baby med på noe av dette? 

Vi bor i en mindre by og her det for eksempel trillegruppe i regi av turistforeningen med turer til skogs/fjells, utendørs boot camp, barselbuldring i klatrehallen en morgen i uken, babysvømming m.v.

Dersom du tror du er i ferd med å utvikle fødselsdepresjon (menn kan også få dette) ta kontakt med helsestasjonen, de skal ha et lavterskel tilbud for slikt. 

I worst case kan dere gradere permisjonen slik at du feks kan jobbe en dag i uken og mor være hjemme den dagen? Det skal vel være mulig å endre på permisjonen underveis dersom dette aksepteres av arbeidsgiver.

Anonymkode: 310d3...985

[AnonymBruker]

Jeg har et tips til mating. Du skriver ikke hvor gammel datteren din er. Men det høres ut som hun spiser fast føde. Selv lot jeg datteren min spise og grise selv, hendene i maten, klinte mat i ansiktet og i håret og utover bordet. Da underholdt hun seg lenge og jeg slappet av med en kopp kaffe. 

Anonymkode: de3a6...9c3

[AnonymBruker]

Høres kjent ut. Jeg er mamma og kjedet meg så innmari i permisjon at jeg trodde jeg skulle bli smårar. I tillegg var dette i verste koronanedstengning, så det var null vi kunne finne på. 

Det er nok mange i samme båt, og det er helt ok følelser å ha tenker jeg. Man gjør det man må gjøre og kommer gjennom det. Og for min del snudde alt da barnet ble ett år. Nå er det så gøy å være mamma.

Hold ut! Vi er mange som kjenner frustrasjonen din. Og heldigvis mange som har opplevd at det går over. 

Anonymkode: aa6f4...078

[AnonymBruker]

Fedre kan også få fødselsdepresjon. Kan det være det du sliter med? Med det sagt så er det slitsomt med baby for de fleste, spesielt når de sover lite og ikke spiser nok mat slik du beskriver, så ikke sikkert at det er hodet ditt det er noe "galt" med. Har ikke noen råd annet enn å prøve å gjøre ting du synes er lystbetont og å få i deg godt med (sunn) mat. Og unne deg litt sjokolade når det er nødvendig Får du sove ut én dag i uka?

Anonymkode: 21a60...76b

[Bokdamen]

Er hun mer enn seks mnd? I så fall kan du bære på rygg, og det ga i alle fall meg en skikkelig frihetsfølelse å ikke måtte ha vognen med alle steder. Og så støtter jeg den om å la baby spise selv.

Ville også hatt som mål å komme deg ut uten baby jevnlig. Gjøre noe for deg selv som du liker for å fylle på batteriene. Det er ikke bare rosenrødt å være i permisjon, men jeg lover at mye blir enklere når ungen blir eldre. Be om hjelp hvis du trenger det, du klarer dette 👏💪

[sicario]

Hadde samme her med mine unger. Dritkjedelig tid. 
 
 

[AnonymBruker]

Skal ikke si at jeg stortrives i permisjon selv, men forrige permisjon hadde jeg som mål å komme i god form - hadde en unge som sov godt i vogn, så jeg tok fort flere timers trilleturer om dagen, opp og ned bakker, jogget med vogna - har aldri hatt så god kondis i hele mitt liv. Og så gjenoppdaget jeg min kjærlighet til bøker (leste fort en bok om dagen mens jeg bysset baby, lot ham sove oppå meg, etc) og jeg så/hørte på mange spennende dokumentarer på TV mens jeg lekte med ham i senga eller på stuegulvet. Når han våknet om natta og ikke ville sove igjen, hadde jeg ham på fanget mens jeg gamet på PCen. Jeg er introvert, så savnet ikke å være "ute blant folk". (Og jada, babyen fikk mer enn nok kos, øyenkontakt og samtaler, selv om jeg kikket bort på TVen innimellom.)

Mannen min er i permisjon nå, og han storkoser seg nok ikke han heller, men han jobber med å lære seg nye teknikker på kjøkkenet , noe han her veldig interessert i - han  kan bruke masse tid på å prøve nye matretter mens ungen leker med gryter og vann på gulvet - og så har han 100% fri fra babyen fra 21:00 til midnatt, så da har han spillkveld med gutta (eller bare sitter og ser fotball med gutta) omtrent annenhver kveld, så får han slappet av litt og pratet med voksne. 

(Babyen er også så stor nå at han stort sett bare våkner 1-2 ganger om natta, og sovner igjen så fort han har fått flaska si.)

Anonymkode: 4ad9c...5f5

[Cer3s]

Tren sammen med baby! 🤩 Og bruk baby som vekt. Det er en bok som heter pappafit, sjekk ut den 😁

[AnonymBruker]

Det er sånn vi mødre føler det også. Jeg har en veldig lik baby og er helt utslitt og kjeder meg i tillegg masse. Hater egentlig permisjonslivet, selv om jeg elsker ungen. I tillegg er det ikke snakk om å fordele likt når mannen kommer hjem her, så der er du mer heldig, du kan tross alt ha litt egentid på ettermiddagen og i helger og ferier. Håper du var like flink til å avlaste da samboeren din var i permisjon.

Anonymkode: 41ef9...7ae