Hvorfor vil folk ha gratis barnepass/ barnefri hele tiden? Hvorfor fikk man unger i utgangspunktet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er dessverre også typisk norsk å være dømmende og moraliserende. Dette var jo et godt eksempel på det. 👆🏻

Anonymkode: a462c...c29

Tipper at hver gang du ikke får viljen din så er motparten dømmende.  

Anonymkode: c0d51...f5d

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (Akkurat nå):

Du aner ikke hva du snakker om. Det å være en mor og en far er en heltidsgesjeft i mange år fremover. Mine foreldre sin generasjon tok vare på barna sine uten noe barnehage! Var det sunt for de? De skilte seg aldri, de fikk da vellykkede barn som har klart seg i livet. Sette barn til verden og så tro at det er alle andre som skal ta vare på de er vår tids tegn. Joda i dag jobber begge fulltid med inntektsarbeid. Men det gjorde mine foreldre også, men mor jobbet hjemme og det var en fulltidsjobb der hun sørget for at familien hadde det godt. Og vet du hva! Jeg tror at barna den gangen hadde det så mye bedre på mange måter en barna i dag. Vi aktiverte oss selv, lekte sammen uten at voksne måtte organisere det, og vi lærte oss konfliktløsning oss i mellom på den naturlige måten. Dette opplever ikke barna i dag. Mine foreldre har vært barnevakt ja, men bare et par ganger i året. Resten løste vi selv ved å la være å gå på byen og alt det andre som tar masse tid. Levd noe dårligere liv en deg ? Det tviler jeg på.

Det vanlige før i tiden var vel heller at nabojenter satt barnevakt. Selv satt jeg barnevakt for andres barn helt til tolv-ett-tiden på natten fra jeg var 12 år gammel. Sånn var det ihvertfall på sytti- og åttitallet. 

Anonymkode: a7d01...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det finnes mange måter å pleie parforhold på uten at barna slengt rundt til barnevakter. Har man blitt foreldre så er det klart at man prioriterer barna, alt annet er unaturlig.

Anonymkode: edb2c...212

Det er mange måter å prioritere barna på… en av dem er å ivareta forholdet til foreldrene deres, slik at de slipper å oppleve en skilsmisse, for eksempel. Det siste barn trenger er en martyr til forelder, som skal ofre hele seg for å føle seg som en god forelder. 

Anonymkode: c135b...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tipper at hver gang du ikke får viljen din så er motparten dømmende.  

Anonymkode: c0d51...f5d

Bare når motparten faktisk er dømmende😉 Men klassisk utsagn fra en dømmende person😆 

Anonymkode: a462c...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tipper at hver gang du ikke får viljen din så er motparten dømmende.  

Anonymkode: c0d51...f5d

Det er ikke en gang typisk norsk. Det er typisk hele menneskeheten 🤷‍♀️ når noen sier "Du er spesiell" så er det løgn, de vet ikke bedre - eller forsøk på skjult diss 🙄👍

Anonymkode: 2e5e6...b5b

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bare når motparten faktisk er dømmende😉 Men klassisk utsagn fra en dømmende person😆 

Anonymkode: a462c...c29

Så, så. Det går så bra, så. 

Anonymkode: c0d51...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes det som er trist her er at mange ser på det som helt utenkelig å passe på nevøer og nieser en gang i blant. Dessuten virker det som folk elsker å fordømme foreldre som ønsker å være annet enn mamma og pappa fra tid til annen. Typiske gjengangere i slike tråder 

"Sånn er det å ha barn!" 

"Det burde du tenkt på før du valgte å få barn." 

"Hva er vitsen med å få barn hvis man ikke vil være sammen med dem?" 

Nei. Det er ikke sånn det er å ha barn. Tradisjonelt sett har mange flere passet på barna som vokser opp (Ref. "It takes a village...") Familier har tidligere bodd nærmere hverandre og barna har fått bevege seg fritt mellom de voksne i mye større grad enn nå. Det kan også virke som det er mer enn bare geografiske avstander  som har økt. Nå er det hver kjernefamilie for seg - for dem som har det, og barna holdes tett tett på og alltid i fokus - for hvis ikke er du en egoistisk neglisjerende gjøk. 

 

Anonymkode: 2e5e6...b5b

Å vil du ikke ha barnevakt så tar du ikke vare på forholdet , du lar ikke barnet bli kjent med familien , og du utsletter deg selv, vel vel kan ikke si det er sånn jeg opplever det

Anonymkode: c571a...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er mange måter å prioritere barna på… en av dem er å ivareta forholdet til foreldrene deres, slik at de slipper å oppleve en skilsmisse, for eksempel. Det siste barn trenger er en martyr til forelder, som skal ofre hele seg for å føle seg som en god forelder. 

Anonymkode: c135b...856

Martyr faktisk , dømmende du eller

Anonymkode: c571a...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er mange måter å prioritere barna på… en av dem er å ivareta forholdet til foreldrene deres, slik at de slipper å oppleve en skilsmisse, for eksempel. Det siste barn trenger er en martyr til forelder, som skal ofre hele seg for å føle seg som en god forelder. 

Anonymkode: c135b...856

Hvis ikke forholdet takler at man har noen barn, så har man fått flere barn enn man kan takle. Det er sannheten.

Anonymkode: edb2c...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har 1 barn på 16 måneder... Kom tilbake til denne tråden når du har 2 eller flere barn, i en litt mer aktiv alder.  

Hilsen en som heller aldri har barnepass, men som forstår veldig godt at de fleste har behov for det. 

Anonymkode: d5fa4...bf2

Du får barn til å høres ut som en sykdom som rammer helt tilfeldige.

Å få barn er et valg man tar helt selv, og da er det forventet at man forstår hva slags ansvar det innebærer. Dette ansvaret skal ikke gis til andre bare fordi «stakkars oss som har flere små barn, tenk på oss da!». Om man vet man ikke klarer det ansvaret på egen hånd er det kanskje et hint til at man bør revurdere valget sitt.

Anonymkode: 5dd08...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du får barn til å høres ut som en sykdom som rammer helt tilfeldige.

Å få barn er et valg man tar helt selv, og da er det forventet at man forstår hva slags ansvar det innebærer. Dette ansvaret skal ikke gis til andre bare fordi «stakkars oss som har flere små barn, tenk på oss da!». Om man vet man ikke klarer det ansvaret på egen hånd er det kanskje et hint til at man bør revurdere valget sitt.

Anonymkode: 5dd08...c17

👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: edb2c...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis ikke forholdet takler at man har noen barn, så har man fått flere barn enn man kan takle. Det er sannheten.

Anonymkode: edb2c...212

Eller man har ikke hatt noen støtte rundt seg.  Vi er ikke biologisk skapt for å få barn i isolasjon. 

Anonymkode: 773a3...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eller man har ikke hatt noen støtte rundt seg.  Vi er ikke biologisk skapt for å få barn i isolasjon. 

Anonymkode: 773a3...987

Da bør man ikke få barn i utgangspunktet. Sånne ting vet man som oftest før man planlegger å sette barn til verden.

 

Anonymkode: edb2c...212

[AnonymBruker]

Ser det er mange sterke meninger her. Selv synes jeg det kan være godt å ta noen kvelder ute av huset sammen med min kjære. Barnet vårt er nå 2 år og frem til nå har det hendt at besteforeldre har sittet barnevakt noen ganger mens vi er f. Eks. Ute å spiser. Da kommer gjerne barnevakten (besteforelderen) en times tid før legging, og vi er der alle frem til legging for så å dra etter at barnet er lagt. På denne måten er barnet klar over at det ikke er bare mamma og pappa som er hjemme, slik at vis barnet trenger trøst i løpet av kvelden (noe som ikke har skjedd), vet han at besteforeldrene også er der og de kan dermed komme å trøste. Det å pleie kjærligheten er viktig, og jeg synes det er godt å komme seg ut av huset kun med kjæresten noen ganger. Dette gir meg personlig mer energi og mer glede de neste dagene som kommer. På denne måten får vi pleiet kjærligheten og vært sammen med barnet vårt. Tid med barnet kommer alltid i første rekke, men man må ikke glemme kjærligheten man har for hverandre.

Anonymkode: e365e...80e

[AnonymBruker]

No må folk gi seg. Ja man velger å få barn, men det betyr ikke at man ikke kan ha barnevakt, hva er det for en trangsynthet? Og mene at folk burde revurdert det å få barn?? Dere er vel de foreldrene som sitter å klager på alt mulig drit som ikke gir noen mening. For ja, det finnes mange av de. 
 

 

Anonymkode: 54552...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser det er mange sterke meninger her. Selv synes jeg det kan være godt å ta noen kvelder ute av huset sammen med min kjære. Barnet vårt er nå 2 år og frem til nå har det hendt at besteforeldre har sittet barnevakt noen ganger mens vi er f. Eks. Ute å spiser. Da kommer gjerne barnevakten (besteforelderen) en times tid før legging, og vi er der alle frem til legging for så å dra etter at barnet er lagt. På denne måten er barnet klar over at det ikke er bare mamma og pappa som er hjemme, slik at vis barnet trenger trøst i løpet av kvelden (noe som ikke har skjedd), vet han at besteforeldrene også er der og de kan dermed komme å trøste. Det å pleie kjærligheten er viktig, og jeg synes det er godt å komme seg ut av huset kun med kjæresten noen ganger. Dette gir meg personlig mer energi og mer glede de neste dagene som kommer. På denne måten får vi pleiet kjærligheten og vært sammen med barnet vårt. Tid med barnet kommer alltid i første rekke, men man må ikke glemme kjærligheten man har for hverandre.

Anonymkode: e365e...80e

Må man ut for å pleie kjærligheten?

Anonymkode: edb2c...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du får barn til å høres ut som en sykdom som rammer helt tilfeldige.

Å få barn er et valg man tar helt selv, og da er det forventet at man forstår hva slags ansvar det innebærer. Dette ansvaret skal ikke gis til andre bare fordi «stakkars oss som har flere små barn, tenk på oss da!». Om man vet man ikke klarer det ansvaret på egen hånd er det kanskje et hint til at man bør revurdere valget sitt.

Anonymkode: 5dd08...c17

I gamle dager levde folk i storfamilier der alle hjalp til med å passe barna. Og i riktig gamle dager levde vi i store grupper der alle hjalp hverandre.

Det er først de siste 100 årene eller færre at vi har begynt å leve i kjernefamilier. Det er ikke riktig overfor hverken en selv eller barna å nekte dem lengre samvær og overnatting med storfamilien. Barn trenger sterke bånd til en større familie enn mor og far. Og vi trenger alle sterkere bånd til hverandre. Vi er skapt til å leve sammen, ikke i små kjernefamilier på hver sin øde øy.

Anonymkode: a7d01...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I gamle dager levde folk i storfamilier der alle hjalp til med å passe barna. Og i riktig gamle dager levde vi i store grupper der alle hjalp hverandre.

Det er først de siste 100 årene eller færre at vi har begynt å leve i kjernefamilier. Det er ikke riktig overfor hverken en selv eller barna å nekte dem lengre samvær og overnatting med storfamilien. Barn trenger sterke bånd til en større familie enn mor og far. Og vi trenger alle sterkere bånd til hverandre. Vi er skapt til å leve sammen, ikke i små kjernefamilier på hver sin øde øy.

Anonymkode: a7d01...ccc

Dette er nyere tider og ikke gamle dager.

Anonymkode: edb2c...212

[AnonymBruker]

Hehe liker hun som har ett barn på 16 mnd, og er så skråsikker på alt. Håper hun har samme naivitet når mannen er utro og hun sitter igjen med den ene dulleungen sin. 

Eller de som mener man skal betale naboungene, slik man gjorde på 70-80 tallet. Tror at dagens 12 åringer har andre interesser og fritid enn for 40-50 pr siden. 

Til TS: Si til dine søstre at du ikke vil passe. Burde ikke være et problem. Da passer ikke du deres, og de passer ikke futt barn. Ikke noe galt ved det. Men du kan spare deg for å ha disse tankene om de. Folk er forskjellige. Noen har behov for mer barnefri enn andre. Noen barn krever mye, noen foreldre har mindre energi enn andre. De siste vi trenger i dagens samfunn er mer dømming. 

Anonymkode: 5a06e...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må man ut for å pleie kjærligheten?

Anonymkode: edb2c...212

Nei ikke nødvendigvis. Men for min del kjenner jeg at det er godt engang i blant. Hjemme faller vi fort i samme mønstre med tv titting og mobiler. Når vi er ute merker jeg vi snakker mer sammen, og dette gir meg mer enn en kveld hjemme. Dette er heller ikke snakk om ofte men en gang innimellom.

Anonymkode: e365e...80e