Hvorfor vil folk ha gratis barnepass/ barnefri hele tiden? Hvorfor fikk man unger i utgangspunktet?

[AnonymBruker]

Jeg får stadig forespørseler om å passe eller ta med meg tantebarna på ting. De siste 3 ukene har de spurt 5 ganger. Hver eneste forespørsel gjelder barnefri, slik at de kan spise ute/dra ut på byen/kjærestetur etc. Jeg har 4 tantebarn,  begge mine søstre har to barn hver. Jeg har egentlig aldri hatt noe interesse av å passe dem, og nå som jeg har blitt mor selv, har jeg hendene fulle med mitt eget.  Jeg kan ikke skjønne hva som er grunnen til at folk vil ha barnefri/gratis barnepass hele tiden?! 

Altså hvorfor fikk dere unger i utgangspunktet? Sene kvelder, fri helger og kjærestetid må man gi slipp på når man får barn. Jeg har en på 16 måneder selv,  og vi har ALDRI bedt om barnepass eller trengt det utover barnehage. 

Jeg kunne enda ha skjønt det hvis søstrene mine var alenemødre, men nei de er gift begge to. Jeg og mannen min greier fint å organisere oss slik at vi ikke trenger barnevakt. Legetime og slikt tar vi når barnet er i barnehagen. Kjærestetid er timene etter at barnet er lagt,  og dra ut på byen er vi ferdige med for lenge siden. Vi er inneforstått med at vi ikke kan prioritere oss selv, barnet er førsteprioritet. 

Min søster svarte "Nå er det 5 måneder siden jeg og mannen har spist middag ute" da jeg sa  nei til barnepass i kveld. Vel... det er nærmere 19 måneder siden jeg og mannen har spist ute ute barn, for meg er det ikke noe tap. 

 

Anonymkode: 7ac45...845

[AnonymBruker]

Du har 1 barn på 16 måneder... Kom tilbake til denne tråden når du har 2 eller flere barn, i en litt mer aktiv alder.  

Hilsen en som heller aldri har barnepass, men som forstår veldig godt at de fleste har behov for det. 

Anonymkode: d5fa4...bf2

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, skjønner ikke disse behovene selv. 

Egentid er når ungene er lagt. Eller kun meg og mannen handler i matbutikken. 
 

Anonymkode: 7b2f1...a6e

[AnonymBruker]

Skjønner du ikke orker …. De får betale en barnevakt .. jeg forstår også at de føler behovet for å gå ut og ta en middag sammen ..  dine søstere får alliere seg med hverandre 😊

Anonymkode: b9131...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig med deg, skjønner ikke disse behovene selv. 

Egentid er når ungene er lagt. Eller kun meg og mannen handler i matbutikken. 
 

Anonymkode: 7b2f1...a6e

«Egentid er når ungene er lagt» fungerer bare dersom man ikke har barn som krever å ligge oppå/inntil deg for å sove...

Anonymkode: d5fa4...bf2

[mammahjarte]

Vi har også hatt svært lite barnevakt på 2,5 år. Har «bare» eit barn og synest det er veldig koselig å bruka tid med ho. Føler det blir litt lite i kvardagen, etter barnehage er det middag, bading, lesing og legging. Når helga kjem vil eg finna på noko kjekt med familien. Men eg skjønner godt at folk med tre barn trenger litt pause innimellom, det er lov. 

[AnonymBruker]

Men det finnes vel en mellomting? Mellom å gå ut uteb barn hele tiden og det og aldri gjøre det? Kan vel hende du og mannen føler for å dra på kine/spise middag/konsert SAMMEN en gang eller to i året? Vi har også sjeldent barnevakt. Det valgte vi på en måte npr vi valgte 3 barn. Men innimellom gjør vi det. Og det er sååå deilig og bare være et par, og ikke kun mamma og pappa. 

Anonymkode: fb7c3...a6d

[AnonymBruker]

Du kan jo spørre folka i konfirmasjonstråden som gir småbarnsforeldre masse tyn for å enten ikke ville eller ha mulighet til å skaffe barnevakt i forbindelse med konfirmasjonsfester.

Anonymkode: 50205...c01

[AnonymBruker]

Enig med deg. Skjønner ikke dette behovet for barnefri. Her på KG ser det ut som om enkelte trenger/forventer det minst en gang i mnd. Skjønner at noen som er 100% aleneforelder kan trenge det hvis det oppstår noe spesielt. Men gjør som vi gjode tidligere - lei inn en tenåringsjente fra nabolaget når det er behov. Slutt å mase på besteforeldre, tanter og onkler hele tiden. Å være barnevakt er en "jobb", som man godt kan betale en ungdim for å gjøre. 

Anonymkode: 4a8f4...f93

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. «Barnefri»/barnevakt for å pleie forholdet, ut på byen, ut på date osv hadde aldri falt meg inn. Har selv to små og tenker at den tid kommer. Ut på byen er ikke noe jeg trakter etter uansett, men ser frem til om noen år når jeg og mannen kan ut å spise på restaurant alene igjen. Men det hører ikke småbarnslivet til.
Dog syns jeg burde stille opp og hjelpe hverandre i krisesituasjoner, dersom en er aleneforsørger eller av andre grunner ikke har hodet over vann. Akkurat der syns jeg vi er litt kalde, vi nordmenn. Da jeg var alene med kolikkbaby og 2 åring (pappaen var innlagt på sykehus) var jeg helt prisgitt all hjelp jeg kunne få. Men det måtte jeg desverre be om (min søster, mor og svingermor). Bare det å få servert middag, at noen kunne bysse/trille baby litt, slike ting. Det skal jeg huske på selv dersom noen nær meg står i en tøff situasjon! 
Kommer ikke til å stille som gratis barnepike for en kveld på byen da, haha!

Anonymkode: c9911...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg får stadig forespørseler om å passe eller ta med meg tantebarna på ting. De siste 3 ukene har de spurt 5 ganger. Hver eneste forespørsel gjelder barnefri, slik at de kan spise ute/dra ut på byen/kjærestetur etc. Jeg har 4 tantebarn,  begge mine søstre har to barn hver. Jeg har egentlig aldri hatt noe interesse av å passe dem, og nå som jeg har blitt mor selv, har jeg hendene fulle med mitt eget.  Jeg kan ikke skjønne hva som er grunnen til at folk vil ha barnefri/gratis barnepass hele tiden?! 

Altså hvorfor fikk dere unger i utgangspunktet? Sene kvelder, fri helger og kjærestetid må man gi slipp på når man får barn. Jeg har en på 16 måneder selv,  og vi har ALDRI bedt om barnepass eller trengt det utover barnehage. 

Jeg kunne enda ha skjønt det hvis søstrene mine var alenemødre, men nei de er gift begge to. Jeg og mannen min greier fint å organisere oss slik at vi ikke trenger barnevakt. Legetime og slikt tar vi når barnet er i barnehagen. Kjærestetid er timene etter at barnet er lagt,  og dra ut på byen er vi ferdige med for lenge siden. Vi er inneforstått med at vi ikke kan prioritere oss selv, barnet er førsteprioritet. 

Min søster svarte "Nå er det 5 måneder siden jeg og mannen har spist middag ute" da jeg sa  nei til barnepass i kveld. Vel... det er nærmere 19 måneder siden jeg og mannen har spist ute ute barn, for meg er det ikke noe tap. 

 

Anonymkode: 7ac45...845

Jeg og mannen prioriterer egentid. Ungene er jo der hele tiden i hverdagen mellom henting i barnehage og middagslaging og leggetid, så det er jo masse av tid hvor vi er sammen som familie. Henter rett før stengetid i barnehagen og legger barna i 19 tiden. Og så er det jo en time eller to før man endelig får levert dem i barnehagen igjen neste morgen. I helger og ferier prioriterer vi mest mulig barnevakt hos besteforeldre og tanter / onkler slik at de vokser opp med et godt forhold til familien sin. Dersom mor og far ikke får ha både kjærestetid og egentid blir det fort slitsomt med barna hele tiden.

Anonymkode: 0604e...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

«Egentid er når ungene er lagt» fungerer bare dersom man ikke har barn som krever å ligge oppå/inntil deg for å sove...

Anonymkode: d5fa4...bf2

Joda, men de krever ikke å ligge oppå/inntil for å sove til de er konfirmert? Har selv hatt en slik og måtte bare innfinne meg med at det ble slik en periode av livet. 
Er ikke ts forresten.

Anonymkode: c9911...060

[AnonymBruker]

TS, hvordan har du selv vokste opp? 

vi har to barn, vi flyttet langt fra familiene våre og etablerte oss en annen plass. Vi får derfor veldig lite alenetid uten barna. Det er bare sånn det har blitt. Og ja, jeg skulle ønske jeg hadde NOE alenetid. Og det jeg husker fra min egen barndom, er at jeg var ofte hos besteforeldre i helgene, og absolutt hver eneste sommerferie. Så om jeg forventet det samme, så vet jeg nøyaktig hvor det kommer fra.

Anonymkode: 0a264...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg får stadig forespørseler om å passe eller ta med meg tantebarna på ting. De siste 3 ukene har de spurt 5 ganger. Hver eneste forespørsel gjelder barnefri, slik at de kan spise ute/dra ut på byen/kjærestetur etc. Jeg har 4 tantebarn,  begge mine søstre har to barn hver. Jeg har egentlig aldri hatt noe interesse av å passe dem, og nå som jeg har blitt mor selv, har jeg hendene fulle med mitt eget.  Jeg kan ikke skjønne hva som er grunnen til at folk vil ha barnefri/gratis barnepass hele tiden?! 

Altså hvorfor fikk dere unger i utgangspunktet? Sene kvelder, fri helger og kjærestetid må man gi slipp på når man får barn. Jeg har en på 16 måneder selv,  og vi har ALDRI bedt om barnepass eller trengt det utover barnehage. 

Jeg kunne enda ha skjønt det hvis søstrene mine var alenemødre, men nei de er gift begge to. Jeg og mannen min greier fint å organisere oss slik at vi ikke trenger barnevakt. Legetime og slikt tar vi når barnet er i barnehagen. Kjærestetid er timene etter at barnet er lagt,  og dra ut på byen er vi ferdige med for lenge siden. Vi er inneforstått med at vi ikke kan prioritere oss selv, barnet er førsteprioritet. 

Min søster svarte "Nå er det 5 måneder siden jeg og mannen har spist middag ute" da jeg sa  nei til barnepass i kveld. Vel... det er nærmere 19 måneder siden jeg og mannen har spist ute ute barn, for meg er det ikke noe tap. 

 

Anonymkode: 7ac45...845

Fordi det også er nødvendig å ta vare på relasjonen foreldrene i mellom hvis familien skal fungere i et langtidsperspektiv. Fordi det er umenneskelig å forvente at mennesker som har barn aldri skal ha andre ønsker eller behov enn å være med barna sine / hjemme, selv om det er det samfunnet legger opp til. Er det rart det blir mange skilsmisser når eneste mulighet for en pust i bakken med den du er glad i blir å gå fra partner? Først da blir det for mange mulig å være kjæreste en kveld utenfor eget hjem, men med ny partner som da ikke er barnas forelder. 
 

Jeg skjønner godt at du ikke ønsker å være barnevakt når du har barn selv på bare 16 mnd. Men det kan jo hende du selv kjenner på behovet hvis det går flere år uten å kunne være en kveld med partner utenfor eget hjem og uten barn. 

Anonymkode: c135b...856

[Tone83]

Er ikke fan av de som må på byen stadig vekk til tross for at de har barn. Men en og annen gang synes jeg ikke gjør noe.

Tror det er sunt med barnefri ute av huset et par ganger i året. Burde nok vert flinkere å ordne det til oss selv også, men vi er grodd fast i sofaen med hver vår telefon i hendene 😜

 

 

 

[AnonymBruker]

Helt greit å si nei. Men du høres også litt kjedelig og litt dømmende ut.. selv om det ikke er viktig for deg så kanskje det er viktig for andre. For å være litt dømmende tilbake, så høres du ut som en sånn mamma som med beste intensjon ofrer alt annet i livet for barnet sitt, men ender opp med å bli en veldig kjedelig person og gi veldig lite spennende opplevelser, perspektiv og input til barna. 

Hvis man har en kveld alene sammen hver 5. måned så tror jeg ikke barna lider noen nød av det, tror derimot det er fint å se at også foreldre har lyst til å gjøre noe sammen innimellom (når de er gamle nok til å forstå det). Jeg har et barn som er 3 år, og har inntil nå ikke hatt så mye barnevakt, men ser jo at også han setter stor pris på å være hos besteforeldre og tante og onkel på besøk alene.

Anonymkode: 6b2d8...584

[AnonymBruker]

Jeg sa ifra tidlig når mine søsken fikk barn at jeg ikke var noe barnevakt for dem. 

Så ingen har noensinne spurt meg. Og ingen kommer til å spørre meg. For dem kan ikke forvente noe annet enn et nei da. 

Moralen er: Man legger selv føringer for hva folk spør om. Si nei og si ifra, og du er kvitt problemet inn i evigheten! 

Anonymkode: 0eb73...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Helt greit å si nei. Men du høres også litt kjedelig og litt dømmende ut.. selv om det ikke er viktig for deg så kanskje det er viktig for andre. For å være litt dømmende tilbake, så høres du ut som en sånn mamma som med beste intensjon ofrer alt annet i livet for barnet sitt, men ender opp med å bli en veldig kjedelig person og gi veldig lite spennende opplevelser, perspektiv og input til barna. 

Hvis man har en kveld alene sammen hver 5. måned så tror jeg ikke barna lider noen nød av det, tror derimot det er fint å se at også foreldre har lyst til å gjøre noe sammen innimellom (når de er gamle nok til å forstå det). Jeg har et barn som er 3 år, og har inntil nå ikke hatt så mye barnevakt, men ser jo at også han setter stor pris på å være hos besteforeldre og tante og onkel på besøk alene.

Anonymkode: 6b2d8...584

Da skaffer man seg barnevakt. Enkelt og greit. 

Anonymkode: c0d51...f5d

[AnonymBruker]

Har dere ikke venner eller hobbyer? Eller handler all fritid om å være sammen med barna?  Jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig at noen ikke ønsker barnefri. Selvfølgelig har jeg trengt barnevakt, ellers ville jeg bare ha vært mor og ingenting annet. Det har vært viktig for meg å møte mine venner og være med i de organisasjonene jeg har vært med i hele mitt voksne liv. Hvorfor skulle jeg ønske å oppgi hele mitt voksenliv bare fordi jeg fikk barn? 

Anonymkode: a7d01...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Helt greit å si nei. Men du høres også litt kjedelig og litt dømmende ut.. selv om det ikke er viktig for deg så kanskje det er viktig for andre. For å være litt dømmende tilbake, så høres du ut som en sånn mamma som med beste intensjon ofrer alt annet i livet for barnet sitt, men ender opp med å bli en veldig kjedelig person og gi veldig lite spennende opplevelser, perspektiv og input til barna. 

Hvis man har en kveld alene sammen hver 5. måned så tror jeg ikke barna lider noen nød av det, tror derimot det er fint å se at også foreldre har lyst til å gjøre noe sammen innimellom (når de er gamle nok til å forstå det). Jeg har et barn som er 3 år, og har inntil nå ikke hatt så mye barnevakt, men ser jo at også han setter stor pris på å være hos besteforeldre og tante og onkel på besøk alene.

Anonymkode: 6b2d8...584

Jeg fikk barnet mitt når jeg var 30 år gammel,  til da hadde jeg og mannen rukket å dra på mange kjæresteturer, vi har begge reist mye, ut på byen orker vi ikke lenger uavhengig av barn. Når barnet først ble født, så ville vi nettopp være foreldre, vi var veldig klare for den rollen. 

Vi trives veldig godt hjemme og synes timene etter minsten er lagt holder som kjærestetid. I helgene vil vi helst finne på noe sammen med barnet vårt, synes vi er så mye borte fra han i hverdagen når han er i barnehagen.  Dette er noe vi ser frem til å gjøre, det er ikke ett ork eller slit.  

Når barnet blir eldre, dvs 5-6 år gammelt, kan vi kanskje tenke oss en kveld der vi spiser ute sammen. Men da vil vi leie inn en barnevakt som vi stoler på, og det vil være for noen timer. 

I normale ferier, vil vi prioritere å reise til steder som barnet har glede av i årene som kommer. Ferie er for meg familietid. Og jeg trives selv ikke på steder med mye fyll og bråk,  uavhengig av barn. 

Du må gjerne kalle meg kjedelig, men jeg er fornøyd med å være slik og har det bra på den måten her. 

Anonymkode: 7ac45...845