Hvordan viste det at det var helt riktig å gå?

[AnonymBruker]

Heisann. 

Jeg har en svært god stund vært inne på tanken om at jeg vil skilles fra mannen min. Det eneste som hindrer meg er barna våre. 

Jeg tror jeg vil lide mer av å bare se barna mine annenhver uke, enn hva jeg "lider" i dette ekteskapet. 

Dere som valgte og gå. Hvordan viste dere at det var helt hundre prosent riktig og gå? Visste dere det før dere gikk, eller kom følelsen da alt var på plass og du var alene? 

Anonymkode: 4b48a...163

[AnonymBruker]

På ett tidspunkt får man bare nok🤷‍♀️ Eller ikke. 
 

Far min var i ett ekteskap uten kjærlighet på grunn av dårlig samvittighet i 30 år. Jeg skulle ønske de skilte seg når jeg var liten, så hadde begge to hatt en mulighet for å finne lykken på ny. 

Anonymkode: 8676b...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

På ett tidspunkt får man bare nok🤷‍♀️ Eller ikke. 
 

Far min var i ett ekteskap uten kjærlighet på grunn av dårlig samvittighet i 30 år. Jeg skulle ønske de skilte seg når jeg var liten, så hadde begge to hatt en mulighet for å finne lykken på ny. 

Anonymkode: 8676b...458

Uff, det er akkurat det. Jeg kjenner til det. Jeg skulle ønske min mor skilte seg fra min far da vi var små og, slik at hun hadde hatt all verdens muligheter i verden. 

Om jeg bestemmer meg for å gå, håper jeg barna mine klarer og se det på samme måte. 

Ts

Anonymkode: 4b48a...163

[AnonymBruker]

Da jeg var liten innså jeg hva jeg ikke ville utsette mine egne barn for.

Anonymkode: b20a6...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uff, det er akkurat det. Jeg kjenner til det. Jeg skulle ønske min mor skilte seg fra min far da vi var små og, slik at hun hadde hatt all verdens muligheter i verden. 

Om jeg bestemmer meg for å gå, håper jeg barna mine klarer og se det på samme måte. 

Ts

Anonymkode: 4b48a...163

💗 Din lykke er også viktig.

Anonymkode: 8676b...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

💗 Din lykke er også viktig.

Anonymkode: 8676b...458

Takk, det trengte jeg og høre 💗

jeg bare lurer så fælt på om jeg ikke blir mer ulykkelig av å ikke se barna mine hver dag!

Ts

Anonymkode: 4b48a...163

[AnonymBruker]

De blir ikke lykkelige hvis du ikke har det bra - når mine foreldre skilte seg så vi ganske fort hvor glade de faktisk ble hver for seg..

Anonymkode: cd2a3...bca

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig bestemt meg nå, men skal vente til etter ferien pga ungen. For meg blir det det riktige å gjøre, men har tatt for lang tid å vente på at hun skal bli enig. Har innsett at det aldri skjer.

Anonymkode: a5cc5...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2021 den 20.05):

Jeg har egentlig bestemt meg nå, men skal vente til etter ferien pga ungen. For meg blir det det riktige å gjøre, men har tatt for lang tid å vente på at hun skal bli enig. Har innsett at det aldri skjer.

Anonymkode: a5cc5...579

❤️
Sender deg varme tanker og en digital klem, det er en skikkelig vanskelig situasjon å stå i 💔

Slik jeg tenker så har dere begge mulighet til å bli lykkelige hvis det blir slutt nå, om ikke med en gang, så hvertfall en gang i fremtiden.   Dersom dere holder sammen uten kjærlighet så er det minst en som er ulykkelig, kanskje begge to, så jeg er sikker på at du gjør det rette❤️

Anonymkode: 8676b...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2021 den 20.05):

Jeg har egentlig bestemt meg nå, men skal vente til etter ferien pga ungen. For meg blir det det riktige å gjøre, men har tatt for lang tid å vente på at hun skal bli enig. Har innsett at det aldri skjer.

Anonymkode: a5cc5...579

Er feil innstiling å ville at den andre skal være "enig" i et brudd. 

Anonymkode: b2308...c6c

[AnonymBruker]

Anonymkode: 9183c...ff6

[PM75]

Et innspill fra meg:

Kjenn deg sikker på at du har forsøkt alt du kan for å få forholdet til å fungere. Da vil det kjennes riktig å gå, og du vil ikke ha fullt så dårlig samvittighet overfor barnet. For du vil få dårlig samvittighet. De færreste barn synes det er ok at foreldrene skilles, med alt det innebærer. 

[AnonymBruker]

Så lenge du har det bedre uten enn med mannen, er ikke valget så vanskelig. Barna er bare barn så lenge før de er voksne. Å selvutslette seg selv er kun en bjørnetjeneste overfor barna.

Anonymkode: 4c1c9...2f6

[AnonymBruker]

Jeg var ikke 100% sikker når jeg tok valget, det tror jeg man "aldri" kan bli. Men jeg var sikker nok til at jeg tok sjansen. Tenkte på det i 3 år før jeg tok steget. 40 år og 3 gutter, plutselig alene. Kjente det ga meg en slags panikkfølelse, men nå, 2 år senere "angrer" jeg på at jeg ikke gikk når tanken først slo meg. 42 år, 3 flotte gutter, og livet er bedre enn noen sinne. Var i et forhold hvor følelsene var borte, vi var ikke glad i hverandre på den måten vi burde, noen av oss. Vi er gode nok venner til at samarbeidet går fint og tiden uten guttene bruker jeg på meg selv. Så har jeg ekstra overskudd til fult fokus på guttene når de kommer hjem igjen. Det er rart i ferier og høytider og noen dager er det tungt å være uten barna, andre dager er det tungt å være alene med de. Men alt i alt smiler livet mer nå enn hva det gjorde i det dårlige forholdet jeg var i. Lykke til, uansett hva du måtte velge 🥰

Anonymkode: a46d2...d27

[Million]

Jeg visste det i mange år før jeg faktisk ba om skilsmisse. Ja, faktisk visste jeg det med skråsikkerhet den dagen jeg kom hjem fra sykehuset med vår nyfødte sønn i armene. 

Men jeg holdt ut i mange år nettopp pga barnet. Ville at han skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak.

I dag ønsker jeg at jeg hadde gått tidligere, men gjort er gjort.

Det var så mange ting ved eksen som gjorde at jeg mistet følelsene for han at jeg ikke orker å begynne og ramse opp alt her. Men en ting var f.eks. økonomien. Han skaffet hele tiden nye kredittkort og forbrukslån, og brukte alltid mer penger enn han hadde. Kunne aldri stole på at han hadde nok penger til sin halvdel av maten en måned. Han gikk nok tom for penger langt oftere enn han våget å innrømme for meg, for jeg har skjønt i ettertid at han lånte ekstremt mye penger av foreldrene sine i smug.

Jeg visste at det var 100% riktig å gå mange år før jeg gjorde det, fordi jeg egentlig aldri hadde elsket han, og følte stadig mindre "glad i han" også, og stadig mindre respekt for den vemmelige personen han ofte viste seg å være. Snakke dritt om andre og oppføre seg ubehøvlet ute blant folk, for eksempel, så jeg ble både flau og skamfull over å bli sett ved siden av han.

Nei, jeg er sjeleglad jeg gikk. Barnet vårt var 15 da jeg ba om skilsmisse, og da tenkte jeg at "Nå har jeg holdt ut lenge nok, barnet er gammelt nok nå til å takle skilte foreldre".

 

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Er feil innstiling å ville at den andre skal være "enig" i et brudd. 

Anonymkode: b2308...c6c

Det er fullt mulig, men jeg har aldri avsluttet et ekteskap før så jeg tillater meg å ikke være ekspert.

Anonymkode: a5cc5...579

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

❤️
Sender deg varme tanker og en digital klem, det er en skikkelig vanskelig situasjon å stå i 💔

Slik jeg tenker så har dere begge mulighet til å bli lykkelige hvis det blir slutt nå, om ikke med en gang, så hvertfall en gang i fremtiden.   Dersom dere holder sammen uten kjærlighet så er det minst en som er ulykkelig, kanskje begge to, så jeg er sikker på at du gjør det rette❤️

Anonymkode: 8676b...458

Takker 💐

 

Anonymkode: a5cc5...579

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å avslutte og mannen var borte en uke. Kjente at jeg var ikke klar. Her var det ikke manglende kjærlighet, bare mye annet viktig. 3 måneder senere var jeg klar. Mannen flyttet kjapt ut og jeg har aldri angret på valget mitt. Alt som skjedde etterpå bare bekreftet at jeg tok et riktig valg. Ble alene med 2 små. 

Anonymkode: f2d1f...46d

[Anjatapinjata]

Visste det den dagen han var utro når jeg var høygravid. Men frykten for å være alene og at barnet ikke skulle ha en farsfigur stanset meg. Prøvde å jobbe meg gjennom det. 

Da han i tillegg ikke klarte å stille opp da det virkelig trengtes (harde sykdomsperioder) og at det viktigste i verden er han, han og han bevist igjen og igjen da var det nok. Han bryr seg omtrent ikke om barnet sitt engang. 

Er mye mer jeg kunne skrevet, men i all hovedsak egoismen hans. 

[Gjest SomeDude32]

Altså jeg syns du bare skal ha en prat med mannen din

Si det som det er: du er ferdig i ekteskapet og at du vil at dere to skal bo sammen for barnas skyld. Foreslå å åpne ekteskapet sånn at dere kan få dekt andre behov utenfor hjemmet

Så tror jeg du hjelper deg selv og mannen din. Hvis mannen din har det fint så vil dere også trolig samarbeide bedre sammen også. Dette gir utslag i at barna får det bedre

Eller så kan du fortsette i samme bane. Aner ikke om du har pliktsex eller om det har tørket helt opp. Hvis det er slik at du fint kan leve uten intimitet til barna blir store, og mannen din har null problemer så ikke ta praten