Broren min hater meg - hvordan redde oss?

[AnonymBruker]

Lillebroren min hater meg. Det skinner igjennom alt og i alle sammenhenger. Vi er begge voksne og har familier. Vi klarer ikke respektere hverandre, en skeiv kommentar blir tolket i absolutt verste mening og blir gjenstand for stor krangel og drama.

Nå har han akkurat reist i sinne fra hytta som storfamilien + besteforeldrene er på, fordi han tente på alle plugger av noe jeg sa. Jeg føler han overdramatiserer og leter etter feil, bare venter på en grunn for å eksplodere på meg. 

Mer konkret da: jeg og mannen min har sletta fb-appen fra mobilen vår. Vi er på hytta på en annen kant av landet sammen, og jeg og bestemor (min mamma) hadde planer om å besøke en butikk som ligger her i bygda. Jeg spurte broren min om han kunne sjekke på FB om butikkens åpningstider står der, siden det ikke er noe på nett. Det ville han ikke. Jeg sa "orker du ikke gjøre en liten ting for meg?", da klikka han helt, kalte meg masse stygt og ropte foran barna. Sitter igjen som et stort spørsmålstegn selv?!?! 

Jeg var veldig dominerende mot ham da vi var barn, jeg er jente og 3 år eldre enn ham. Jeg har forsøkt å be om unnskyldning for den tida, og snakke om det, men det vil han ikke. Likevel merker jeg en bitterhet mot meg som henger sånn igjen. Skulle virkelig ønske det var annerledes og håper vi kan klare å redde forholdet vårt som voksne.

Noen råd?? Innspill?? Anything?

Anonymkode: 273e2...704

[AnonymBruker]

Jeg har klart å redde et litt dårlig søskenforhold; vi blir nok aldri bestevenner, men det har hjulpet å sette seg ned og lytte til hverandre, slik at vi kan omgås i familiesammenhenger. Jeg var nok mer som broren din, jeg blei tråkka mye på, og som voksen begynte jeg å sette grenser og det gikk ikke helt friksjonsløst, men som sagt; det går bra nå. Jeg har mindre forventninger til det søskenet mitt som jeg har en komplisert relasjon med, jeg veit at det aldri blir et tett og nært søskenforhold, pga forhistoria, men jeg kjenner ikke lenger på noen bitterhet. En samtale, en lengre utgreiing, kanskje en uforbeholden unnskyldning som går inn i det mer konkrete? Men kanskje kan det ikke repareres... 

Anonymkode: 9dc80...24e

[AnonymBruker]

Jeg var den som alltid ble herset og tråkket på av min storesøster når jeg var liten, i dag er forholdet så ødelagt pga det at jeg kan ikke være i samme rom som hun uten å bli forbannet. 

Anonymkode: aa371...a23

[AnonymBruker]

Du er jo fortsatt dominerende 😅 Får du nei, så gir du han dårlig samvittighet. Kommer du med sånne stikk hver gang er det ikke rart din bror reagerer.

Anonymkode: 29813...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Lillebroren min hater meg. Det skinner igjennom alt og i alle sammenhenger. Vi er begge voksne og har familier. Vi klarer ikke respektere hverandre, en skeiv kommentar blir tolket i absolutt verste mening og blir gjenstand for stor krangel og drama.

Nå har han akkurat reist i sinne fra hytta som storfamilien + besteforeldrene er på, fordi han tente på alle plugger av noe jeg sa. Jeg føler han overdramatiserer og leter etter feil, bare venter på en grunn for å eksplodere på meg. 

Mer konkret da: jeg og mannen min har sletta fb-appen fra mobilen vår. Vi er på hytta på en annen kant av landet sammen, og jeg og bestemor (min mamma) hadde planer om å besøke en butikk som ligger her i bygda. Jeg spurte broren min om han kunne sjekke på FB om butikkens åpningstider står der, siden det ikke er noe på nett. Det ville han ikke. Jeg sa "orker du ikke gjøre en liten ting for meg?", da klikka han helt, kalte meg masse stygt og ropte foran barna. Sitter igjen som et stort spørsmålstegn selv?!?! 

Jeg var veldig dominerende mot ham da vi var barn, jeg er jente og 3 år eldre enn ham. Jeg har forsøkt å be om unnskyldning for den tida, og snakke om det, men det vil han ikke. Likevel merker jeg en bitterhet mot meg som henger sånn igjen. Skulle virkelig ønske det var annerledes og håper vi kan klare å redde forholdet vårt som voksne.

Noen råd?? Innspill?? Anything?

Anonymkode: 273e2...704

Dersom du vil at noen skal like deg, ts, er det ofte greit å ikke gå helt psyko og kjøre hersketeknikker på dem, ts. 

Kanskje du bør vurdere om broren din bare ganske enkelt ikke liker deg nok til å tilgi åpenbare feil og mangler dine barn må holde ut og din mann liker deg nok til å takle i hverdagen?

Til neste gang:

Du:"kunne du ha sjekket åpningstider på fb for meg?"

Han: "orker ikke"

Du: "det er helt i orden" (for du gidder jo ikke ha fb på telefonen engang, så du slår han i latskap 100 ganger der) - og så går du på nett for å sjekke selv.

 

 

Anonymkode: e688c...878

[AnonymBruker]

Broren din er vant til å ta alt som kommer fra deg i verste mening fordi du mente alt i verste mening før. Hvorfor skal han tro at noe har forandret seg? Spesielt om du snakker til ham på den måten. Når du sier "orker du ikke engang å gjøre en liten ting for meg?", så prøver du absolutt å spille på samvittigheten hans. Du behandler ham som et barn.

Om mine søsken hadde sagt det, så hadde de sagt det med et glimt i øyet, og jeg hadde gitt de fingeren- med et glimt i øyet. Om mine søsken hadde sagt det seriøst, så hadde jeg hevet øyenbrynene og sagt "vel, nå gidder jeg i hvertfall ikke å gjøre noe for deg", og det til tross for at jeg har et godt forhold med søskenene mine. Sånn snakker man ikke til andre. Det du SKULLE sagt var "okey, jeg kan sjekke Google." eller "plis? Jeg har slettet facebooken min og får ikke sjekket det selv." også sier du selvfølgelig takk! Når han gjør det, eller spør noen andre om han fortsatt ikke gjør det. 

Anonymkode: 51908...3ac

[AnonymBruker]

Når ein sletter FB frå mobilen så setter ein jo seg i ein situasjon der FB er utelukka - eventuelt kan du jo gå inn via nettlesaren. Litt meir knotete, men direkte resultat av å ha sletta appen. Var planen at alle andre med FB skulle ordne opp for deg? 

Anonymkode: 8d362...995

[AnonymBruker]

Huff, fælt å lese alle svarene men jeg setter virkelig pris på det. Ja, jeg tror det vises i hva jeg sier og gjør at jeg fortsatt ikke respekterer broren min. Sånn ubevisst. Jeg prøver å jobbe med meg selv, men føler ikke akkurat at han hjelper så mye til. Jeg er glad i han, jeg er det. Men jeg suger nok på å vise det.

Vi er liksom forbi det punktet at vi kan slappe av rundt hverandre, fortelle hvordan vi egentlig har det, hva vi egentlig syns. Det er så fælt. Jeg føler jeg ødelegger alt uten å prøve en gang.

Dynamikken fra da vi var barn tror jeg var prega av hvordan foreldrene våre snakka til hverandre, og hvordan de snakka til oss. Det er i hvertfall slik jeg ser på det nå som voksen. At jeg "tok igjen" på lillebroren min, det de gjorde mot meg. Tror aldri han så det jeg så. Men nå lager jeg vel unnskyldninger for meg selv...

Anonymkode: 273e2...704

[AnonymBruker]

Litt drøyt å rope foran barn - men kan det være begeret hans er rent over?

Hva med at du betaler for et par familieterapeuttimer - og ber pent om at han blir med så dere kan snu litt på den dårlige stemningen.

 

Anonymkode: d078e...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Huff, fælt å lese alle svarene men jeg setter virkelig pris på det. Ja, jeg tror det vises i hva jeg sier og gjør at jeg fortsatt ikke respekterer broren min. Sånn ubevisst. Jeg prøver å jobbe med meg selv, men føler ikke akkurat at han hjelper så mye til. Jeg er glad i han, jeg er det. Men jeg suger nok på å vise det.

Vi er liksom forbi det punktet at vi kan slappe av rundt hverandre, fortelle hvordan vi egentlig har det, hva vi egentlig syns. Det er så fælt. Jeg føler jeg ødelegger alt uten å prøve en gang.

Dynamikken fra da vi var barn tror jeg var prega av hvordan foreldrene våre snakka til hverandre, og hvordan de snakka til oss. Det er i hvertfall slik jeg ser på det nå som voksen. At jeg "tok igjen" på lillebroren min, det de gjorde mot meg. Tror aldri han så det jeg så. Men nå lager jeg vel unnskyldninger for meg selv...

Anonymkode: 273e2...704

Om du gjør en innsats i å forandre hvordan du snakker til ham, så kan han etterhvert begynne å stole på deg. Akkurat nå, så er det ikke opp til han å gjøre en innsats. Du er den som har oppført deg dårlig mot ham. 

1. Skriv en tekst til han. Annerkjenn hva du gjorde med ham som barn og si unnskyld for det. Ikke bortforklar. Ikke skyld på foreldrene deres. Si unnskyld. Fortell ham også at du ønsker å forandre måten du snakker til ham nå, men at du finner det vanskelig å legge fra deg vanen. Kanskje dere kan ha et kodeord? Han kan si "appelsin" når du sier noe han opplever som kritikk/herding etc. Da kan du stoppe opp, tenke over hva du nettopp sa og hvorfor det var galt, unnskylde deg og omformulere setning og tone. 

2. Les deg opp om hersketeknikker og vær ærlig med deg selv om hvilke du bruker mot ham.

3. Aldri forvent noe fra ham, som i eksempelet over. Spør på en vennlig måte. Lytt på hva han sier og respekter det

Anonymkode: 51908...3ac

[AnonymBruker]

Jeg har en dominerende storesøster. Hun snakker masse, tar generelt stor plass. Det som er mest slitsomt er at hun ikke hører meg helt ut. Hun tar over for meg. Hun spør feks hvordan det går og før jeg har rukket å snakke ferdig har hun begynt på neste spørsmål. Hvis jeg forteller om en hendelse, en krangel med venninne, så skal hun fortelle hva jeg skal gjøre. Det jeg egentlig ønsker er jo at hun skal si «uff så kjipt det må være for deg». Tror du dette gjelder deg også? Kan du jobbe med å lytte litt mer på ham?

Anonymkode: 565b4...969

[AnonymBruker]

Bare la han hate deg. Spesielt for de små tingene der. Søsken kan bare dra til helvete noen ganger. 

Anonymkode: aa568...221

[AnonymBruker]

Dere begge var et produkt av deres oppvekst på godt og vondt. Dere er begge voksne, men din bror reagerer som et bortskjemt barn.

Skal han holde mot deg noe du gjorde mot han som barn og nekte å snakke eller ta i mot en unnskyldning? Har han noen tanker om hvordan det påvirker deg? Dere har begge et ansvar for relasjonen mellom dere og alt ligger ikke på deg. Hvis du har bedt om unnskyldning og han ikke er interessert så er det hans sak. Rope og skrike for bagateller foran barn er ikke av det gode og vær opps på hvem som egentlig spiller på hvem sin skyld følelse her.

Anonymkode: 320d2...361

[AnonymBruker]

Ikke forvent mirakler, lillebroren min laget helvete med meg i hele barndommen. Jeg ignorerer han og familien hans glatt, han ringer fortsatt og det er årevis siden jeg tok telefonen. Kommer aldri til å ha noe forhold med idioten.

Din bror føler nok akkurat det samme

Anonymkode: 7846d...64f

[AnonymBruker]

Hvordan, eller hvorfor lot dine foreldre la deg få lov til å herse med broren din? 

Enkelte ganger må man undres hva det er med foreldre som aldri regulerer og veileder barna sine

Anonymkode: 70824...7a3

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) Dynamikken fra da vi var barn tror jeg var prega av hvordan foreldrene våre snakka til hverandre, og hvordan de snakka til oss. Det er i hvertfall slik jeg ser på det nå som voksen. At jeg "tok igjen" på lillebroren min, det de gjorde mot meg. Tror aldri han så det jeg så. Men nå lager jeg vel unnskyldninger for meg selv...

Anonymkode: 273e2...704

Vet du TS, jeg kan ha forståelse med det du forteller her, for jeg kjenner det igjen fra min egen oppvekst. Jeg kommer fra en familie med dårlig familiekultur, og opplevde at eldre søsken tok igjen på meg som var yngre.

I voksen alder har jeg greid å skjønne dynamikken og kan unnskylde dem med at de bare var barn den gangen, men samtidig var jo jeg også bare et barn. De gjorde meg mye vondt, og det som gjør at jeg ikke klarer å ha et godt forhold til dem i dag er at de ikke erkjenner hva de faktisk gjorde mot meg da, og heller ikke erkjenner de at de holder på slik fremdeles med måten de snakker til meg på.

Du skriver at broren din hater deg, men virker ikke se at du selv snakker til ham på en nedlatende måte. Jeg kan tenke meg at det trigger noe hos broren din som får ham til å reagere som han gjør. Ja, han overreagerer, men det gjør jo du også når du sa "Orker du ikke å gjøre en liten ting for meg?" Sånn sett bidrar du til å holde i gang konflikten mellom dere.

Så dere begge trenger å jobbe litt hvis dere skal ha et greit forhold som voksne. Og siden du var "den slemme" i barndommen er det din egen oppførsel som er bra å begynne med; behandle ham som et voksent menneske i stedet for "den dumme lillebroren", så kan du også få mer voksne reaksjoner fra ham.

Anonymkode: cff5c...efb

[AnonymBruker]

Takk igjen for svar. Så klok "the hive mind" på KG kan være!! 

Det er kjemperar stemning på hytta nå. Broren min reiste bare. Jeg har sendt ham sms med "unnskyld", uten å få svar. 

Jeg er flau og skamfull, særlig overfor mannen og barna mine. Å se hvor dårlig jeg er på sosiale relasjoner, og at jeg er så dårlig likt. Endatil for min egen, eneste, bror.

 

Ts

Anonymkode: 273e2...704

[AnonymBruker]

Litt bakgrunnsinfo da, hvordan (jeg selv husker) jeg var mot ham i barndommen: jeg var fysisk overlegen ham pga alderen og kunne være voldelig mot ham, typ lugge og slå. Kunne få han til å grine. Mange ganger gjorde jeg det bare fordi jeg kunne. Jeg var hans største kritiker, fortalte ham alle hans feil og mangler, håna ham og gjorde narr av ham. Husker jeg lo av ham da han kom hjem med briller (han har dårlig syn). Som voksen er dette vonde minner og kjempeflaut. Jeg syns også det er rart at foreldrene våre tillot det.

 

Ts

Anonymkode: 273e2...704

[AnonymBruker]

Du kan Google og se slikt uten å ha fb. Mindre drama ved å aldri be han om noe igjen. Du vet hva han pleier å reagere på, så slutt med alle de tingene. 

Anonymkode: 26e5d...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Litt bakgrunnsinfo da, hvordan (jeg selv husker) jeg var mot ham i barndommen: jeg var fysisk overlegen ham pga alderen og kunne være voldelig mot ham, typ lugge og slå. Kunne få han til å grine. Mange ganger gjorde jeg det bare fordi jeg kunne. Jeg var hans største kritiker, fortalte ham alle hans feil og mangler, håna ham og gjorde narr av ham. Husker jeg lo av ham da han kom hjem med briller (han har dårlig syn). Som voksen er dette vonde minner og kjempeflaut. Jeg syns også det er rart at foreldrene våre tillot det.

 

Ts

Anonymkode: 273e2...704

Du virker som et skikkelig dårlig menneske. 

Anonymkode: 39691...e6f