Abort i uke 15 - erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg var forberedt på å beholde barnet, og alt var fint på tidlig ultralyd, men så har jeg avdekket ting om barnefar i senere tid (uplanlagt gravid med rebounden) som er så urovekkende at jeg ikke ser noen annen utvei enn å ta aborten og fikk det innvilget hos abortnemda i dag. Det var ikke ledig sengepost før om ei uke, så jeg sliter veldig her, og kommer til å være 15 + 0. Jeg synes det er så lite informasjon å få, så kan noen vennligst bidra med egne erfaringer om selvbestemt senabort?

Takk for alt av konstruktive tilbakemeldinger.

Anonymkode: 9709d...75f

[AnonymBruker]

Abort i uke 15 pga. en ustabil barnefar? 😳 Nå har jeg hørt det også. 

Du må vel føde på vanlig måte. Altså bli satt igang og føde det døde fosteret. 

Anonymkode: d2896...18a

[Fiffig]

Jeg har ikke opplevd det selv, men vet at det på det tidspunktet vil være mer som en vanlig fødsel. Det er synd de ikke har gitt deg mer informasjon om dette, det burde de virkelig. Det er ikke greit å skulle sitte aleine med det nå mens du venter. All medfølelse til deg, det er nok ikke lett! Og jeg håper du får bedre oppfølging i forbindelse med selve aborten og etterpå, enn du får nå. 

[AnonymBruker]

behold barnet og drit i han fyren. 

Anonymkode: ea940...87e

[AnonymBruker]

Hva er det barnefaren har gjort som gjør at du vil avbryte svangerskapet.

Anonymkode: 7413c...613

[AnonymBruker]

Hadde en MA rundt uke 16 og abort et par uker etterpå.

Havnet på kvinneklinikken, vegg i vegg med fødende kvinner. Måtte «føde» fosteret, det tok over en dag før det endelig kom ut. Mannen fikk være med hele tiden.
 

Morkaken kom ikke ut, så måtte tilslutt i narkose slik at de kunne hente den ut. 

Ganske vondt, men fikk smertestillende som dempet. Har hatt en «vanlig» abort også, rundt uke 10 og smertene var ikke fullt så ille da. Da hjalp det med paralgin, i uke 18 dempet det bare det verste.

Tror jeg fikk dra hjem dagen etterpå, husker ikke helt. Måtte vel ligge over pga. narkosen.

Fikk ingen fysiske men.

Anonymkode: 385d9...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde en MA rundt uke 16 og abort et par uker etterpå.

Havnet på kvinneklinikken, vegg i vegg med fødende kvinner. Måtte «føde» fosteret, det tok over en dag før det endelig kom ut. Mannen fikk være med hele tiden.
 

Morkaken kom ikke ut, så måtte tilslutt i narkose slik at de kunne hente den ut. 

Ganske vondt, men fikk smertestillende som dempet. Har hatt en «vanlig» abort også, rundt uke 10 og smertene var ikke fullt så ille da. Da hjalp det med paralgin, i uke 18 dempet det bare det verste.

Tror jeg fikk dra hjem dagen etterpå, husker ikke helt. Måtte vel ligge over pga. narkosen.

Fikk ingen fysiske men.

Anonymkode: 385d9...5e0

T.A. her. Tusen takk for at du er så åpenhjertig. Det er den beste hjelpen jeg har fått hittil.

Anonymkode: 9709d...75f

[AnonymBruker]

Jeg måtte avbryte svangerskapet i uke 18/19. Måtte føde ut fosteret og morkaken. Gikk veldig fint. De på sykehuset var utrolig flinke. Fikk morfin og epidural. Dro hjem dagen etter og hadde ikke noe vondt nedentil etterpå. Det værste hos meg var melkesprengen jeg fikk dagene etterpå.. Vet ikke om det skjer hos deg siden du er i uke 15. 

Anonymkode: 7324c...ac9

[Amatariel]

Jeg måtte ha abort på 14+2. Om vi snakker kun fysisk så gikk dette veldig greit for seg. Innlagt kl.8. Rier kom ca kl.11 og disse var ganske vonde en times tid. Kastet litt opp. Fosteret kom ut kl.12 og det var ikke vondt overhodet, det bare skled ut. Utskrevet kl.16 og kunne egentlig ikke kjenne hva jeg hadde vært igjennom. Vanlig mensensmerter omtrent. 

Men oppfordrer deg på det sterkeste til å tenke deg om før du utfører dette. Hvis ustabil barnefar er eneste årsak til at du ønsker abort så er det stor sannsynlighet for at du vil angre valget. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Abort i uke 15 pga. en ustabil barnefar? 😳 Nå har jeg hørt det også. 

Du må vel føde på vanlig måte. Altså bli satt igang og føde det døde fosteret. 

Anonymkode: d2896...18a

T.s. her. "Ustabil" er kortversjonen. Jeg skriver her begrunnelsen jeg ga skriftlig til abortnemda:

"Hei!

 

Jeg var hos dere 19. mai for undersøkelse og samtale med sosionom etter uplanlagt graviditet med en mann jeg ikke hadde kjent i mer enn noen uker. Da fikk jeg vite at det bare var å ta kontakt med dere om jeg bestemte meg for abort (at jeg allerede lå i systemet deres). Da var jeg 7+1, og jeg er litt usikker på hva jeg er nå, men jeg er over 12 uker og befruktningsdag var 17. april. Jeg fikk da beskjed om at jeg kunne ta abort hos dere, altså på sykehuset, på grunn av tidligere vond erfaring med hjemmeabort. Grunnene til at jeg ønsker abort er:

1. Mannen som er barnefar er allerede i konflikt med meg om foreldreretten, og det vil ikke være for barnets beste eller noen av oss' beste å få dette barnet. Han har allerede truet meg, og jeg føler meg utrygg.

2. Jeg fikk en telefon fra politiet forrige uke om at mannen skulle ta sitt eget liv, noe som hadde blitt ringt inn som en bekymringsmelding av én av hans kompiser. Han har tidligere drevet med selvskading med suicidalt motiv i 20-årene (kutting med kniv).

3. Mannen lider av sexomnia, altså seksuelt relatert søvngåing. Jeg har blitt utsatt for det ved tre anledninger og fire ganger av ham. Jeg vil ikke at et barn skal måtte oppleve dette, og heller ikke være redd for dette.

4. Mannen har trakassert mitt privatliv ved å bl.a. ta kontakt med mine venninner, møte opp på døren min uanmeldt ved flere anledninger, ringe meg mange ganger og sende utallige meldinger, også når jeg har bedt ham om å la meg være i fred.

5. Mannen har løyet om å eie leilighet og ha fullført utdannelse (han har ikke bestått videregående opplæring), så han tjener omlag 22 000 kroner utbetalt i måneden, noe som ikke er ideelt å bringe et barn inn i.

6. Jeg har i det siste avdekket at mannen ikke kan essensiell allmennkunnskap, som rekkefølgen på månedene, antall uker og dager i året og hvilke land Norge grenser til (han trodde f.eks. Tyskland grenset til Norge). Jeg ser ham ikke skikket til å ta seg av et barn.

7. Jeg vil se det som svært belastende å fullføre svangerskapet med denne mannen og/eller i det hele tatt alene.

8. Jeg har tatt et veloverveid valg når jeg nå har tatt denne beslutningen. Jeg har skrevet pro-/con-liste (som anbefalt av deres sosionom), snakket med legen min, psykologen min, psykolog ved Amathea, psykolog ved familievernkontoret, barnevernet, hjelpetelefonen og mine venner/venninner og mamma.

 

Jeg håper dere kan se hvorfor jeg ikke kan sette et barn til verden med god samvittighet på grunn av det ovennevnte.

 

Mvh..."

Anonymkode: 9709d...75f

[AnonymBruker]

Wow, dette var et kreativt tulleinnlegg.

Anonymkode: 0aec4...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Wow, dette var et kreativt tulleinnlegg.

Anonymkode: 0aec4...f42

T.s. her - hva mener du med "tulleinnlegg"? Dette er min virkelighet p.d.d.

Anonymkode: 9709d...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Wow, dette var et kreativt tulleinnlegg.

Anonymkode: 0aec4...f42

Det er mange tulleinnlegg på kg om dagen, men jeg tror ikke dette en av de. Man skal være veldig ustabil om man synes det er underholdene å trolle andre om et så seriøst og sårt tema.

Anonymkode: 85ec2...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

T.s. her. "Ustabil" er kortversjonen. Jeg skriver her begrunnelsen jeg ga skriftlig til abortnemda:

"Hei!

 

Jeg var hos dere 19. mai for undersøkelse og samtale med sosionom etter uplanlagt graviditet med en mann jeg ikke hadde kjent i mer enn noen uker. Da fikk jeg vite at det bare var å ta kontakt med dere om jeg bestemte meg for abort (at jeg allerede lå i systemet deres). Da var jeg 7+1, og jeg er litt usikker på hva jeg er nå, men jeg er over 12 uker og befruktningsdag var 17. april. Jeg fikk da beskjed om at jeg kunne ta abort hos dere, altså på sykehuset, på grunn av tidligere vond erfaring med hjemmeabort. Grunnene til at jeg ønsker abort er:

1. Mannen som er barnefar er allerede i konflikt med meg om foreldreretten, og det vil ikke være for barnets beste eller noen av oss' beste å få dette barnet. Han har allerede truet meg, og jeg føler meg utrygg.

2. Jeg fikk en telefon fra politiet forrige uke om at mannen skulle ta sitt eget liv, noe som hadde blitt ringt inn som en bekymringsmelding av én av hans kompiser. Han har tidligere drevet med selvskading med suicidalt motiv i 20-årene (kutting med kniv).

3. Mannen lider av sexomnia, altså seksuelt relatert søvngåing. Jeg har blitt utsatt for det ved tre anledninger og fire ganger av ham. Jeg vil ikke at et barn skal måtte oppleve dette, og heller ikke være redd for dette.

4. Mannen har trakassert mitt privatliv ved å bl.a. ta kontakt med mine venninner, møte opp på døren min uanmeldt ved flere anledninger, ringe meg mange ganger og sende utallige meldinger, også når jeg har bedt ham om å la meg være i fred.

5. Mannen har løyet om å eie leilighet og ha fullført utdannelse (han har ikke bestått videregående opplæring), så han tjener omlag 22 000 kroner utbetalt i måneden, noe som ikke er ideelt å bringe et barn inn i.

6. Jeg har i det siste avdekket at mannen ikke kan essensiell allmennkunnskap, som rekkefølgen på månedene, antall uker og dager i året og hvilke land Norge grenser til (han trodde f.eks. Tyskland grenset til Norge). Jeg ser ham ikke skikket til å ta seg av et barn.

7. Jeg vil se det som svært belastende å fullføre svangerskapet med denne mannen og/eller i det hele tatt alene.

8. Jeg har tatt et veloverveid valg når jeg nå har tatt denne beslutningen. Jeg har skrevet pro-/con-liste (som anbefalt av deres sosionom), snakket med legen min, psykologen min, psykolog ved Amathea, psykolog ved familievernkontoret, barnevernet, hjelpetelefonen og mine venner/venninner og mamma.

 

Jeg håper dere kan se hvorfor jeg ikke kan sette et barn til verden med god samvittighet på grunn av det ovennevnte.

 

Mvh..."

Anonymkode: 9709d...75f

Punkt 1, 5 og 6 er jo bare piss.

De kunne du fint utelatt, for det har ingenting med noen ting å gjøre.

Anonymkode: b6347...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Punkt 1, 5 og 6 er jo bare piss.

De kunne du fint utelatt, for det har ingenting med noen ting å gjøre.

Anonymkode: b6347...74f

Det har det vel? 
Er jo vesentlig at en kan å telle og orientere seg litt om hvem, hva , hvor hvis en skal bære med å oppdra et barn. 
En bør også kunne forsørge et barn 

Anonymkode: e7c81...46a

[AnonymBruker]

Har du ikke lyst på et barn så bør du få slippe. Så enkelt burde det være.

Anonymkode: 8e7c3...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

T.s. her. "Ustabil" er kortversjonen. Jeg skriver her begrunnelsen jeg ga skriftlig til abortnemda:

"Hei!

 

Jeg var hos dere 19. mai for undersøkelse og samtale med sosionom etter uplanlagt graviditet med en mann jeg ikke hadde kjent i mer enn noen uker. Da fikk jeg vite at det bare var å ta kontakt med dere om jeg bestemte meg for abort (at jeg allerede lå i systemet deres). Da var jeg 7+1, og jeg er litt usikker på hva jeg er nå, men jeg er over 12 uker og befruktningsdag var 17. april. Jeg fikk da beskjed om at jeg kunne ta abort hos dere, altså på sykehuset, på grunn av tidligere vond erfaring med hjemmeabort. Grunnene til at jeg ønsker abort er:

1. Mannen som er barnefar er allerede i konflikt med meg om foreldreretten, og det vil ikke være for barnets beste eller noen av oss' beste å få dette barnet. Han har allerede truet meg, og jeg føler meg utrygg.

2. Jeg fikk en telefon fra politiet forrige uke om at mannen skulle ta sitt eget liv, noe som hadde blitt ringt inn som en bekymringsmelding av én av hans kompiser. Han har tidligere drevet med selvskading med suicidalt motiv i 20-årene (kutting med kniv).

3. Mannen lider av sexomnia, altså seksuelt relatert søvngåing. Jeg har blitt utsatt for det ved tre anledninger og fire ganger av ham. Jeg vil ikke at et barn skal måtte oppleve dette, og heller ikke være redd for dette.

4. Mannen har trakassert mitt privatliv ved å bl.a. ta kontakt med mine venninner, møte opp på døren min uanmeldt ved flere anledninger, ringe meg mange ganger og sende utallige meldinger, også når jeg har bedt ham om å la meg være i fred.

5. Mannen har løyet om å eie leilighet og ha fullført utdannelse (han har ikke bestått videregående opplæring), så han tjener omlag 22 000 kroner utbetalt i måneden, noe som ikke er ideelt å bringe et barn inn i.

6. Jeg har i det siste avdekket at mannen ikke kan essensiell allmennkunnskap, som rekkefølgen på månedene, antall uker og dager i året og hvilke land Norge grenser til (han trodde f.eks. Tyskland grenset til Norge). Jeg ser ham ikke skikket til å ta seg av et barn.

7. Jeg vil se det som svært belastende å fullføre svangerskapet med denne mannen og/eller i det hele tatt alene.

8. Jeg har tatt et veloverveid valg når jeg nå har tatt denne beslutningen. Jeg har skrevet pro-/con-liste (som anbefalt av deres sosionom), snakket med legen min, psykologen min, psykolog ved Amathea, psykolog ved familievernkontoret, barnevernet, hjelpetelefonen og mine venner/venninner og mamma.

 

Jeg håper dere kan se hvorfor jeg ikke kan sette et barn til verden med god samvittighet på grunn av det ovennevnte.

 

Mvh..."

Anonymkode: 9709d...75f

Du trenger virkelig ikke å forsvare valget ditt her inne, ingen har noe med ditt valg. Dette valget er riktig for deg. Lykke til❤️

Anonymkode: 9c12f...e0d

[AnonymBruker]

Jeg hadde selvbestemt abort i uke 15+x grunnet sykdom hos fosteret. Fikk time, og møtte opp på vanlig føde avdeling. Fikk ha med mann, så mulig du kan få ha med venninne/annen familie (grunnet omstendighetene rundt barnefar). Får piller opp i vagina med noen timers mellomrom, og man får rier og må føde et lite foster. Mine rier var ikke noe særlig vond, men fikk morfin (som gjorde meg ganske svimmel). Fosteret var ikke vondt å føde, men man kjenner jo at det kommer noe ut. Det har fingre, tær, en liten kropp og hode. Jeg synes det var utrolig trist når den kom ut. Vi valgte å se den og ha litt tid med den alene før vi ble skrevet ut. Jeg synes det var tungt å dra fra sykehuset og synes det var tungt å kjøre forbi der i ettertid. Men jeg har hele tiden fokusert på grunnen for at de tok valget vårt, og at vi mente det var til det beste for oss alle.

Jeg hadde småblødninger i 6 uker etterpå, hvor det deretter kom så mye blod at jeg nesten besvimte. Måtte så inn igjen for en utskrapning. 
 

Lykke til kjære deg. 

Anonymkode: 44597...7c2

[Lafamiglia]

Lykke til! ❣️Klem! 💕

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det har det vel? 
Er jo vesentlig at en kan å telle og orientere seg litt om hvem, hva , hvor hvis en skal bære med å oppdra et barn. 
En bør også kunne forsørge et barn 

Anonymkode: e7c81...46a

Jeg har heller ikke peiling på hvilke land Norge grenser til, og datteren min har det helt topp.

Samboer har utbetalt ca det samme som han, og det går helt fint. Ikke har han utdanning heller, ei eier han.

Så penger, om man eier eller ikke, utdanning og hvilke land Norge grenser til har null å si når det kommer til å få et barn med noen. Vårt barn har det helt topp hun.

Og om han krangler på foreldreretten, så gjør hun ting mye enklere for seg selv med å flytte langt bort før barnet kommer.

Anonymkode: b6347...74f