Mamma kaller meg feit, selv om jeg er tynn å sliter med vekten

[AnonymBruker]

Hei. Hver gang jeg sier noe som mamma ikke liker, eller motsier henne, så kaller hun meg feit og feita. Det er så sårende. Jeg sliter mye angående vekt og har en spiseforstyrrelse men holder på å bli frisk. Når hun kaller meg det får jeg dårlige tanker angående mat igjen, og vil da ikke spise på flere dager. Skjønner ikke hvorfor hun gjør det. Ville bare få ut frustrasjonen  

Anonymkode: 98763...fac

[AnonymBruker]

Hadde bare sagt god bedring og bedt henne skaffe seg psykiatrisk hjelp. Normale folk sier ikke sånn til noen. 

Anonymkode: 87b55...f08

[starken]

Hadde nok eksplodert. Det er ikke greit, regner med hun kanskje vet om spiseforstyrrelsen din også. 

 

[AnonymBruker]

For ei hurpe…. Be henne om å klappe igjen brødboksen. Hun vet nøyaktig hvilke knapper hun skal trykke på for å trykke deg ned å det skal du ikke finne deg i! 

Anonymkode: ac456...7bd

[Outlander]

Som mor skjønner jeg ikke i det hele tatt å si noe så horribelt til mine egne barn!  Jeg vet hva jeg ville ha sagt tilbake, men da ville jeg ha ødelagt nok forholdet for alltid.  

Det best du kan gjøre er å ignorere henne og kanskje fryse henne ut og slutte å snakke med henne unntatt det er absolutt nødvendig.  Hva HUN synes og sier skal ikke definere deg som person til tross hvor sårende hun er.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For ei hurpe…. Be henne om å klappe igjen brødboksen. Hun vet nøyaktig hvilke knapper hun skal trykke på for å trykke deg ned å det skal du ikke finne deg i! 

Anonymkode: ac456...7bd

Ja det vet hun  Hun har kalt meg feit gjennom hele barndommen nesten, selv om jeg var undervektig som barn. Og så ble jeg overvektig, da ble jeg også kaldt det. Og til slutt fikk jeg en spiseforstyrrelse og ble undervektig. Når hun kaller meg feit så får jeg alle de dårlige minnene tilbake 

Anonymkode: 98763...fac

[AnonymBruker]

Outlander skrev (1 minutt siden):

Som mor skjønner jeg ikke i det hele tatt å si noe så horribelt til mine egne barn!  Jeg vet hva jeg ville ha sagt tilbake, men da ville jeg ha ødelagt nok forholdet for alltid.  

Det best du kan gjøre er å ignorere henne og kanskje fryse henne ut og slutte å snakke med henne unntatt det er absolutt nødvendig.  Hva HUN synes og sier skal ikke definere deg som person til tross hvor sårende hun er.  

Ja jeg har blokkert henne på telefon nå. 

Anonymkode: 98763...fac

[AnonymBruker]

Neste gang så stopper du henne og spør om hun faktisk mener at du er feit og hva hun får ut av å si sånn til deg.

Høres noe dysfunksjonelt ut hjemme hos deg.

Anonymkode: 876d6...158

[AnonymBruker]

Huff, det er vondt å høre at du har vært så uheldig med moren din. Det har jeg selv vært og vet den bunnløse sorgen det kan utløse. 

Mitt ønske for deg er at du klarer å forstå at moren din sine ord om deg ikke definerer din person. Vær god mot deg selv, ikke gi din mor definisjonsmakt.  

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg er 32 og sliter fortsatt med at jeg underbevisst ser på meg selv slik min mor gjorde. Det er et helvete å være fanget i, jeg ønsker det ikke for deg.

En manipulerende, fæl mor vil jeg si er det absolutt verste en kan utsettes for. Det river deg opp i sjel og kropp på en måte som er umulig å sette ord på.

Beskytt seg selv, stå opp for deg selv, finn mennesker du kan bli trygg på og glad i som bekrefter deg slik du er og slik du fortjener.

Alle gode ønsker til deg❤

Anonymkode: 71a32...9f2

[AnonymBruker]

Vokste opp med en mor som kalte meg tjukk hele tiden. Men jeg skjønner nå i ettertid at det var hennes egen frykt ovenfor seg selv (å bli overvektig) som hun tok over på meg - på en veldig feil og negativ måte. Tro meg, din mor er livredd for å bli tjukk selv eller kanskje tjukk fra før - så hun ''lever'' det på en måte gjennom deg. Ikke greit uansett. 

 

Anonymkode: a8133...550

[AnonymBruker]

Det er henne det er noe galt med, ikke deg. Jeg har en selv en mor som prosjekterer sitt destruktive forhold til kropp og mat over på meg. Jeg vet fremdeles ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne, men det er lurt å sette grenser for seg selv. Med det mener jeg at du med en gang avfeier henne med en kommentar som "jeg ønsker ikke å diskutere kroppen min med deg". Eventuelt, bare ha mindre kontakt med henne generelt i livet, altså holde henne på avstand. Min erfaring er at det går litt mindre inn på deg hvis hun ikke er en så stor del av hverdagen din. 

Det er utrolig vanskelig å godta foreldrene sine med de feilene de har. Selv har jeg alltid ønsket meg en mamma som er en støtte i livet mitt som jeg kan lene meg på når jeg har det vanskelig, men det har jeg bare ikke. Det er jeg som må være den ansvarlige og sette grenser i forholdet vårt når hun gang på gang overskrider de. 

Jeg føler virkelig med deg TS ❤️ Du bør være stolt av deg selv for å være på bedringens vei. Sett egen helse først! Du har kommet så lang og at moren din stikker kjepper i hjulene skal du ikke trene å tolerere.

Anonymkode: 158d0...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er henne det er noe galt med, ikke deg. Jeg har en selv en mor som prosjekterer sitt destruktive forhold til kropp og mat over på meg. Jeg vet fremdeles ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne, men det er lurt å sette grenser for seg selv. Med det mener jeg at du med en gang avfeier henne med en kommentar som "jeg ønsker ikke å diskutere kroppen min med deg". Eventuelt, bare ha mindre kontakt med henne generelt i livet, altså holde henne på avstand. Min erfaring er at det går litt mindre inn på deg hvis hun ikke er en så stor del av hverdagen din. 

Det er utrolig vanskelig å godta foreldrene sine med de feilene de har. Selv har jeg alltid ønsket meg en mamma som er en støtte i livet mitt som jeg kan lene meg på når jeg har det vanskelig, men det har jeg bare ikke. Det er jeg som må være den ansvarlige og sette grenser i forholdet vårt når hun gang på gang overskrider de. 

Jeg føler virkelig med deg TS ❤️ Du bør være stolt av deg selv for å være på bedringens vei. Sett egen helse først! Du har kommet så lang og at moren din stikker kjepper i hjulene skal du ikke trene å tolerere.

Anonymkode: 158d0...450

Tusen takk❤️ 

Anonymkode: 98763...fac

[MiominMio]

Kan jeg spørre hvor gammel du er TS? Det din mor driver med er psykisk mishandling og du kan ta dette videre med helsesykepleier om du er på skole evt. noen andre du stoler på. Det er ikke godt å gå slik.  

[AnonymBruker]

MiominMio skrev (2 minutter siden):

Kan jeg spørre hvor gammel du er TS? Det din mor driver med er psykisk mishandling og du kan ta dette videre med helsesykepleier om du er på skole evt. noen andre du stoler på. Det er ikke godt å gå slik.  

Jeg er i 20 årene og bor alene. Ts

Anonymkode: 98763...fac

[AnonymBruker]

Uff  Kan dessverre si at jeg kjenner meg igjen her. Har selv en mor som holdt på slik i tenårene mine og tidlig i 20-årene for å få det sånn hun vil. Helt sykt at noen mødre spiller på døtrene sine usikkerheter for å få viljen sin. Det hjalp da jeg flyttet ut for meg selv for å studere, men kontrollbehovet hennes var enda der. Ble til slutt rett og slett kuttet ut fra familien (altså moren min, men resten av familien gjør jo selvfølgelig det hun sier) med unntak av julefeiring 

Anonymkode: 81893...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er i 20 årene og bor alene. Ts

Anonymkode: 98763...fac

Da hadde jeg virkelig vurdert å kutte ned kontakten til det nødvendige. Det der er et giftig forhold. 

Anonymkode: ac456...7bd

[AnonymBruker]

Har dessverre vært vanlig at de voksne i familien kommenterer de unge negativt . Av en eller annen grunn forventer de at alle unge familiemedlemmer skal være SYLTYNNE!

Anonymkode: 4a8b0...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dessverre vært vanlig at de voksne i familien kommenterer de unge negativt . Av en eller annen grunn forventer de at alle unge familiemedlemmer skal være SYLTYNNE!

Anonymkode: 4a8b0...378

Dette har jo egentlig ikke noe med vekt å gjøre (i alle fall ikke etter min erfaring og jeg antar at TS sitt tilfelle er noenlunde likt).

Se f.eks. for deg at det er romjul og du har satt deg ned med en kopp kaffe og en liten asjett med et par julekaker på for å kose deg. Moren din kommer bort og vil spørre deg om fargevalg til et rom som skal males, hun vil gå for oransje. Du tror ikke at oransje vil gå spesielt godt sammen med resten av huset og ville kanskje heller gått for kalde farger (slik som resten av rommene i huset). Moren din blir sur fordi du ikke er enig med henne selv om hun spurte deg om meningen din. Hun går fra bordet og når hun går sier hun "er du sikker på at du bør spise de peppernøttene? Du begynner å ese litt utover". 

Slike mødre er manipulerende og tåler ikke at noen er uenige med dem, kritiserer dem, eller ikke gjør som de selv ønsker. Da spiller de heller på usikkerhetene dine.

Anonymkode: 81893...978

[AnonymBruker]

Moren din er en idiot. 

Anonymkode: 2d996...6bb

[AnonymBruker]

Mamma sa også før idag at hun ønsket jeg hadde hoppet ned fra ei bru og at hun ikke har brydd seg om at jeg har tatt livet av meg selv. Jeg lurer på om det beste har vært hvis jeg har gjort det? Det er jo det hun vil. Har en diagnose og sliter med selvmordstanker til vanlig så hun forsterker dem jo bare. Lurer på hvordan kan noen si noe sånt til sitt eget barn? Er hun hjerteløs? Ts

Anonymkode: 98763...fac