Er dette vanlig i begynnelsen av et forhold?

[AnonymBruker]

Vi møttes for drøyt en måned siden, og det sa litt «klikk», dvs. vi kysset ikke før etter fire dater. Etter det har alt gått i ett, og jeg er stormforelsket!

Vi er begge i 40- årene, separert og har langvarige forhold baK oss og barn. Vi treffes når vi kan, som regel hver dag (med mindre en av oss har barna, men selv da sniker vi oss ut på en tur eller noe sånt). Når vi er sammen, snakker vi masse, koser, har sex osv osv. Når vi sover sammen, greier vi ikke sovne før langt ut på morgenkvisten, vi bare ligger sånn og småkliner og snakker. 

Nå har vi snakket om at vi er kjærester, han sier at han aldri har følt at alt har kjennes så riktig så tidlig i et forhold før, og vi har allerede vært litt inne på fremtiden sammen. Jeg føler meg som en tenåring, og ante ikke at jeg kunne føle så mye og bli så forelsket lenger! 

Er dette vanlig, er vi heldige, eller hva er det? Det føles som om jeg må holde igjen for ikke å si at jeg elsker han, selv om jeg vet jo at det er altfor tidlig for det! 

Ps: Barna er selvfølgelig ikke involvert ennå. 

Anonymkode: fae4b...3a0

[AnonymBruker]

Bare nyt! Så fint😊

Anonymkode: 84869...673

[AnonymBruker]

Det er jo sånn det skal være, og helt vanlig.🙂 Det er forelskelse. Bare husk å ikke ta noen avgjørende valg mens dere er i den rusen. Det roer seg ned etter en stund (rundt et år gjerne og det er først da dere ser om det kan bli noe varig. Jeg er på din alder og har opplevd det der 2 ganger på de siste 5 årene, men er singel nå. Første varte i 1 1/2 år, andre i bare 6 mnd. Så ha is i magen, men nyt! Det er deilig å være forelsket!🙂

Anonymkode: 1a987...290

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi møttes for drøyt en måned siden, og det sa litt «klikk», dvs. vi kysset ikke før etter fire dater. Etter det har alt gått i ett, og jeg er stormforelsket!

Vi er begge i 40- årene, separert og har langvarige forhold baK oss og barn. Vi treffes når vi kan, som regel hver dag (med mindre en av oss har barna, men selv da sniker vi oss ut på en tur eller noe sånt). Når vi er sammen, snakker vi masse, koser, har sex osv osv. Når vi sover sammen, greier vi ikke sovne før langt ut på morgenkvisten, vi bare ligger sånn og småkliner og snakker. 

Nå har vi snakket om at vi er kjærester, han sier at han aldri har følt at alt har kjennes så riktig så tidlig i et forhold før, og vi har allerede vært litt inne på fremtiden sammen. Jeg føler meg som en tenåring, og ante ikke at jeg kunne føle så mye og bli så forelsket lenger! 

Er dette vanlig, er vi heldige, eller hva er det? Det føles som om jeg må holde igjen for ikke å si at jeg elsker han, selv om jeg vet jo at det er altfor tidlig for det! 

Ps: Barna er selvfølgelig ikke involvert ennå. 

Anonymkode: fae4b...3a0

Dere ligger og snakker og småkliner til sola står opp ....og får ikke nok av hverandre,???

Hva var det du lurte på igjen??? Om det er " vanlig" ? 😂😂😂 Hva om dere begge googler opp " love of my life"!!!!🌹

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg hadde det slik, i alle fall. Vi har det ofte slik enda, etter 4 år. 🙈❤

Nyt forelskelsen! ❤

Anonymkode: 31d4d...279

[AnonymBruker]

Helt vanlig; dere er forelsket 😊

Jeg møtte en mann for fem måneder siden, og vi har det ganske likt som dere. Vi er i 30-årene, begge er separert/skilt og har barn fra før. Pga at mine er ganske små og at han har sine to uker om gangen, kan vi ikke møtes så ofte. Men det er helt magisk å være sammen! 
 

Jeg støtter likevel det de andre sier; gå sakte frem. Vi har ikke møtt hverandres barn enda, men planlegger introduksjon i løpet av de neste mnd. Prøv å la hodet også styre, ikke bare hjertet 😊

Anonymkode: 8ab97...b03

[AnonymBruker]

Det er jo fantastisk, men så «ille» at vi må kutte ut overnatting fordi vi ikke greier å sove noe og begge skal på jobb. 😅 I går kom jeg til han etter jobb, og vi greide ikke å komme oss til butikken før den stengte for å kjøpe middag en gang! 
 

Jeg bare synes det er så fantastisk og intenst, og kan ikke huske at det var sånn med eksen min (men det er 18 år siden…). 
 

Håper det varer! 
 

ts

Anonymkode: fae4b...3a0

[AnonymBruker]

Hadde det sånn med min ekskjæreste også. Vi var sammen i to år. Kunne ikke heller huske det var sånn med eksamenen. Nyt det, og håp det varer. Men man kjenner ingen ordentlig før man har møtt flere sider av livet til hverandre. Så gå litt varsomt fremt.

Anonymkode: 8a9e3...b29

[EmilieH]

Ja, helt vanlig. Vært sammen kjæresten 4 mnd nå og vi er helt oppslukt av hverandre. Ligger sammenfiltret i senga, kysser hele tiden, har lange dype samtaler ❤️. 

[Realverdien]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi møttes for drøyt en måned siden, og det sa litt «klikk», dvs. vi kysset ikke før etter fire dater. Etter det har alt gått i ett, og jeg er stormforelsket!

Vi er begge i 40- årene, separert og har langvarige forhold baK oss og barn. Vi treffes når vi kan, som regel hver dag (med mindre en av oss har barna, men selv da sniker vi oss ut på en tur eller noe sånt). Når vi er sammen, snakker vi masse, koser, har sex osv osv. Når vi sover sammen, greier vi ikke sovne før langt ut på morgenkvisten, vi bare ligger sånn og småkliner og snakker. 

Nå har vi snakket om at vi er kjærester, han sier at han aldri har følt at alt har kjennes så riktig så tidlig i et forhold før, og vi har allerede vært litt inne på fremtiden sammen. Jeg føler meg som en tenåring, og ante ikke at jeg kunne føle så mye og bli så forelsket lenger! 

Er dette vanlig, er vi heldige, eller hva er det? Det føles som om jeg må holde igjen for ikke å si at jeg elsker han, selv om jeg vet jo at det er altfor tidlig for det! 

Ps: Barna er selvfølgelig ikke involvert ennå. 

Anonymkode: fae4b...3a0

Dette er helt vanlig. Dere har dessverre pådratt dere unger og exer, men det er såklart bare fryd og gammen så lenge dere bare møtes når dere skal ha det fint sammen. Problemet oppstår når man tror dette skal skje når man bor sammen hele tiden i en liten 70m2 leilighet på Vindern, eksempelvis. Da blirre ikke bare å skumme fløten av hverandre da. 

Hold dere som kjærester og nyt dette. Ikke gjør det til noe mer. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Realverdien said:

Dette er helt vanlig. Dere har dessverre pådratt dere unger og exer, men det er såklart bare fryd og gammen så lenge dere bare møtes når dere skal ha det fint sammen. Problemet oppstår når man tror dette skal skje når man bor sammen hele tiden i en liten 70m2 leilighet på Vindern, eksempelvis. Da blirre ikke bare å skumme fløten av hverandre da. 

Hold dere som kjærester og nyt dette. Ikke gjør det til noe mer. 

For en holdning. For det første, folk flest er ikke akkurat lei seg for at de «pådro seg» barna som de elsker mer enn alt. For det andre kjenner jeg til tilfeller der det har vært barn og skilsmisser i bagasjen og likevel lykke også etter de flyttet sammen. Bestevenninnen min blant annet, og nå har de giftet seg  

Anonymkode: 03d5f...375

[Realverdien]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

kjenner jeg til tilfeller der det har vært barn og skilsmisser i bagasjen og likevel lykke også etter de flyttet sammen. Bestevenninnen min blant annet, og nå har de giftet seg  

Anonymkode: 03d5f...375

Du er vel enig at det er på tross av tidl. barn, ikke på grunn av?

[AnonymBruker]

Dette er begjær. 

Anonymkode: e2dfd...fe0

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ingen planer om noen ny samboer, da jeg har «pådratt» meg (som en over her skrev) fire barn fra før og vil fokusere på at de kan etablere seg i en ny tilværelse. Jeg tenker også at med så mange barn (pluss hans to), er det greit å bo hver for oss en god stund fremover. 
 

men jeg skal nyte det! 
 

ts

Anonymkode: fae4b...3a0

[AnonymBruker]

Håper jeg ikke er for gammel for å få oppleve noe sånt her i livet.  Forhold og familieliv, minnet dessverre mer om en praktisk avtale.  M52

Anonymkode: 61d86...476

[AnonymBruker]

2 hours ago, Realverdien said:

Du er vel enig at det er på tross av tidl. barn, ikke på grunn av?

Ja, og så? Poenget er at det ikke er til hindring for å flytte sammen

Anonymkode: 03d5f...375

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Håper jeg ikke er for gammel for å få oppleve noe sånt her i livet.  Forhold og familieliv, minnet dessverre mer om en praktisk avtale.  M52

Anonymkode: 61d86...476

Viktig å følge hjertet og ikke bare rent praktisk når man velger partner. Selv er jeg heller singel enn å bli sammen en som er helt grei og bra på papiret, da har man det myyye bedre alene 

Anonymkode: 03d5f...375

[AnonymBruker]

Var sånn i begynnelsen på ett forhold jeg var i også. Av ulike grunner så ble vi ikke kjærester og etter 3 år med alt par gjør, så kom det frem at han ikke ville binde seg. Han ville finne ei ny.

Bli enige om hva dere ønsker for fremtiden begge to tidlig i forholdet, Samtidig kan det også bare være løgn fra begge parter.

Nå er jeg singel på 12 året og tar aldri sjansen igjen.

Anonymkode: 412e1...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Viktig å følge hjertet og ikke bare rent praktisk når man velger partner. Selv er jeg heller singel enn å bli sammen en som er helt grei og bra på papiret, da har man det myyye bedre alene 

Anonymkode: 03d5f...375

Ideelt sett, ja. En gjennomgangstone her, er jo ellers at alle kan finne seg en partner, hvis man bare har realistiske krav.  Jeg følte vel der og da, at jeg makset potensialet mitt, etter at alle tenårene og nesten alle tjueårene var gått, uten å få kontakt med noen som helst. Nå er det helt fint å være singel,  men jeg hadde neppe slappet like mye av i livet, uten i det minste å ha prøvd både forhold, og det å ha barn. 

Anonymkode: 61d86...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Håper jeg ikke er for gammel for å få oppleve noe sånt her i livet.  Forhold og familieliv, minnet dessverre mer om en praktisk avtale.  M52

Anonymkode: 61d86...476

 

Jeg trodde jeg var for gammel til å føle det sånn igjen, men vi er begge over 40 og føler oss som to tenåringer som ikke greier å styre seg! Håper du finner noen du kan dele dette med. ❤️
 

ts

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Anonymkode: fae4b...3a0