Når lære barnet å ikke «sladre»?

[AnonymBruker]

Sønnen min forteller alt til alle. Han er straks 8år. 
på mange måter er dette bra, spesielt om det skjer noe. 
Men nå gaper han ut i vildens sky om at jeg f.eks hadde hermorider 😂 for jeg og venninnen min snakket om det og hva jeg kan kjøpe mot det. Og han overhørte dette, selvsagt 🤦🏻‍♀️

Jeg fikk nylig påvist lavt stoffskifte og selvsagt skriker guttungen dette ut Til lærere, andre foreldre og familien til eksmannen 🥲 haha. jeg blir jo litt pinlig berørt. 
 

så når er det greit å be den slutte å sladre om sånne ting? Jeg trodde det stoppet når de ble 6år 😂

Anonymkode: 7b2c7...e1e

[AnonymBruker]

Du ber han om å slutte å snakke om slik NUH. Du må lære han hva som er greit å dele og ikke, for det er ikke nødvendigvis noe han lærer av seg selv før han har gjort seg til uvenn med mange unger. 

Anonymkode: cdb59...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du ber han om å slutte å snakke om slik NUH. Du må lære han hva som er greit å dele og ikke, for det er ikke nødvendigvis noe han lærer av seg selv før han har gjort seg til uvenn med mange unger. 

Anonymkode: cdb59...cce

Jaa, altså jeg forsøkte. Men så sier han til min mor «mamma har lavt stoffskifte, men hun sier at jeg egentlig ikke får lov til å si det til alle andre». 
 

altså da blir det jo så rart. Blir det ikke? Mulig jeg ikke setter foten stengt nok ned. Eller er redd for å fremstå for strengt. Må kanskje bare legge det fra meg. 
 

ts

Anonymkode: 7b2c7...e1e

[AnonymBruker]

Hva med å ikke dele pinlige helseopplysninger med barnet ditt?

Anonymkode: d5a1a...c36

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med å ikke dele pinlige helseopplysninger med barnet ditt?

Anonymkode: d5a1a...c36

Barn får med seg utrolig mye. De får også med seg en del og så fyller de opp resten med fantasi og vips har du en hel rar historie.

TS, det er utrolig godt at ungen sier ''alt'' i tilfelle noe negativt skjer. Da vet du at du får vite det. Samtidig er det på høy tid og ungen er gammel nok at dere setter dere sammen, helst flere ganger og så forklarer du at det er noen ting man ikke kan snakke om med andre. Litt som hemmeligheter. For eksempel ... så gir du noen eksempler. Det er ting som bare mamma, pappa, ungen og eventuelt søsken kan vite. Hvis ungen spør hvorfor det ikke er lov å si det, så sier du at alle har sine hemmeligheter som de ikke ønsker at andre skal vite om. Det vil ta litt tid, men forhåpentligvis skjønner ungen raskt greia. 

[AnonymBruker]

Har en kusine på 6 år som sladrer om alt mulig, utrolig slitsomt! Hun er i tillegg bortskjemt og skal ha all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden.

Anbefaler deg å ikke si noe til barnet om dine personlige problemer og i tillegg ta en alvorsprat med barnet om at man ikke skal si alt til alle

Anonymkode: bcef4...2a2

[AnonymBruker]

Jeg har heller lært mitt barn at ingen kan kreve at barn holder ting hemmelig og at han alltid kan fortelle alt til oss foreldre eller en annen voksen han stoler på. Jeg tenker det er viktigere enn om noen får vite at jeg har hemorider. Så er jeg heller litt forsiktig med hva jeg snakker om så han hører. 😛

 

Anonymkode: a070b...355

[AnonymBruker]

Ungen blir ikke populær om den går rundt og sladrer på alle på skolen heller. Dette bør du snakke med barnet om

Anonymkode: bcef4...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med å ikke dele pinlige helseopplysninger med barnet ditt?

Anonymkode: d5a1a...c36

Signerer denne. 

Vi snakket om navler, at alle har navler, og at jeg har en med masse hår rundt. Det fikk både de ansatte i bhg vite og svigers. 🙃 

Anonymkode: 572e8...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jaa, altså jeg forsøkte. Men så sier han til min mor «mamma har lavt stoffskifte, men hun sier at jeg egentlig ikke får lov til å si det til alle andre». 
 

altså da blir det jo så rart. Blir det ikke? Mulig jeg ikke setter foten stengt nok ned. Eller er redd for å fremstå for strengt. Må kanskje bare legge det fra meg. 
 

ts

Anonymkode: 7b2c7...e1e

Forklarer du hvorfor han ikke skal si ting videre da? 

Anonymkode: cdb59...cce

[AnonymBruker]

Han er nok sånn som person.

jeg var selv en av de som var en tett krukke når jeg fikk overhøre ting, men mitt barn er som farssiden og dermed stikk motsatt.

jeg har sagt ifra om at noen ting ikke er ok å dele og blir noe delt likevel så bare er det sånn. 
-jeg ble oppringt fra barnehagen fordi de ville høre om det gikk bra med meg. De hadde hørt at jeg måtte opereres fordi jeg ikke hadde kunne tisse i 5 år. 
Koselig at de ønsket å sjekke om jeg hadde det bra da, selv om jeg ikke hadde problemer med å tisse.

Anonymkode: b1e02...bbf

[AnonymBruker]

Ts her. 
Som nevnt over så får barn med seg utrolig mye. Jeg satt jo ikke og fortalte ungen om hermorider 🙄 Get a grip. 
Men nå er det ikke verdens undergang at dette har skjedd. Bare pinlig. 

Og som noen nevnte over her, jeg synes ikke at barn skal ha hemmeligheter, for det er jo ofte hemmeligheter de får om en annen voksen gjør noe ugreit mot dem. 

Men ser at det å sette grensen med hva som greit å dele og ikke bør forsterkes. 
F.eks at jeg har lavt stoffskifte er en ting jeg mener at familien må vite om, fordi det påvirker min helse. 
Men starte med å tydeliggjøre at noen ting trenger ikke de utenfor familien å vite om. Når vi har snakket om det så sier jeg at det er noen ting som jeg ikke synes at alle trenger å vite om, som altså ikke er nær familie.. Noe han ser ut til å forstå, helt til han tydeligvis ikke gjør likevel. 
 

mulig folk klarer å leve med å ikke snakke, men jeg må nesten snakke med andre om ting hvis jeg er i snakk med dem 🤷🏻‍♀️ Det betyr ikke at jeg på død og liv skal dele personlige helseopplysninger til barnet. Men man skal kunne snakke med en venninne om hermoridene sine (i god tro om at man er alene) uten at man skal ransake huset for barn.

 

Anonymkode: 7b2c7...e1e

[AnonymBruker]

Hva med å lære barnet om privatliv? Hvilke ting man ikke skal dele, og da spesielt andre sine personlige ting. Og selvfølgelig må du ta ham på fersken når han legger ut om noe han ikke skal. I tilfellet du nevnte sier du "husker du vi snakket om at enkelte ting skal man ikke dele? Dette er en slik ting." Barn glemmer seg, så man må minne på. Ellers lærer de ikke, annet enn ved sanksjoner fra andre barn som ikke vil være sammen med dem. 

Anonymkode: 0d3f5...984

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts her. 
Som nevnt over så får barn med seg utrolig mye. Jeg satt jo ikke og fortalte ungen om hermorider 🙄 Get a grip. 
Men nå er det ikke verdens undergang at dette har skjedd. Bare pinlig. 

Og som noen nevnte over her, jeg synes ikke at barn skal ha hemmeligheter, for det er jo ofte hemmeligheter de får om en annen voksen gjør noe ugreit mot dem. 

Men ser at det å sette grensen med hva som greit å dele og ikke bør forsterkes. 
F.eks at jeg har lavt stoffskifte er en ting jeg mener at familien må vite om, fordi det påvirker min helse. 
Men starte med å tydeliggjøre at noen ting trenger ikke de utenfor familien å vite om. Når vi har snakket om det så sier jeg at det er noen ting som jeg ikke synes at alle trenger å vite om, som altså ikke er nær familie.. Noe han ser ut til å forstå, helt til han tydeligvis ikke gjør likevel. 
 

mulig folk klarer å leve med å ikke snakke, men jeg må nesten snakke med andre om ting hvis jeg er i snakk med dem 🤷🏻‍♀️ Det betyr ikke at jeg på død og liv skal dele personlige helseopplysninger til barnet. Men man skal kunne snakke med en venninne om hermoridene sine (i god tro om at man er alene) uten at man skal ransake huset for barn.

 

Anonymkode: 7b2c7...e1e

Enig i dette. Nå er ikke mine så gamle ennå, men vi bruker begrepet 'privat' om kroppen allerede. Kanskje det er lurt å bruke 'privat' om dette også. I stedet for 'hemmeligheter'. 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 37dd7...dd7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) Det betyr ikke at jeg på død og liv skal dele personlige helseopplysninger til barnet. Men man skal kunne snakke med en venninne om hermoridene sine (i god tro om at man er alene) uten at man skal ransake huset for barn.

Anonymkode: 7b2c7...e1e

Enten må du ta deg bryet med å se deg over skulderen før du plaprer i vei om hemorider og annet, ellers må du lære ungen ikke å sladre. For øvrig tenker jeg det nok er en sammenheng mellom din trang til å snakke om alt, og hans... 

 

 

Anonymkode: 8eca4...b33

[-venter-]

Vi lærer ungene våre at ting som ikke gjør noen vondt eller at noen trenger hjelp trenger de ikke å fortelle noen. Om noe gjør vondt eller noen trenger hjelp må de si det selv om det er hemmelig. 

[AnonymBruker]

Små gryter har store ører. 

Du må rett og slett lære deg å ikke plapre i vei om pinlige sykdommer mens barnet er tilstede. 

Anonymkode: 96455...518

[AnonymBruker]

Viktig at det ikke heller blir slik at barn holder igjen om viktige ting de BURDE si videre (lovbrudd, overgrep osv), så det er litt av en balansegang, dette. Men det kommer jo med alderen uansett. 

Anonymkode: e4817...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jaa, altså jeg forsøkte. Men så sier han til min mor «mamma har lavt stoffskifte, men hun sier at jeg egentlig ikke får lov til å si det til alle andre». 
 

altså da blir det jo så rart. Blir det ikke? Mulig jeg ikke setter foten stengt nok ned. Eller er redd for å fremstå for strengt. Må kanskje bare legge det fra meg. 
 

ts

Anonymkode: 7b2c7...e1e

Du har en åtteåring uten sosiale antenner, og du er bekymret for å fremstå som streng?

Anonymkode: 7ae90...551

[AnonymBruker]

Da må du si når han sier «… men jeg får egentlig ikke lovt å si det til noen» at slik gjør man ikke og at det ikke er greit å fortelle «hemmeligheter». Snakk om det å kunne stole på andre, tillit osv. ingen som kommer til å ville dele noe med han om han fortsetter slik.

Anonymkode: 42eb7...b98